Vi kaster oss på hesten igjen

[Aya]

Jeg kjenner at jeg nok ville vært skeptisk til Aussie utifra dine kriterier. Jeg er forøvrig enig med Marie og Ellie; jeg har helt motsatt inntrykk av Berner Sennen enn det Marthe og Emilie skriver om - uten at jeg derfor vil trekke deres erfaringer i tvil. Alle individene jeg har møtt har vært überstødige, trivelige og herlige familiehunder, selv om noen av de har vært krevende som valp/unghund. Jeg ville også glatt valgt Papillon foran Phalene anytime.

[Nowisclee]

Ut ifra det jeg ser av leonbergere, og hører om dem, på pensjonatet, ville jeg iallefall vært VELDIG nøye med hvor jeg fikk valp fra. Virker på meg som om det er veldig mye stress og bråk hos dem, i forhold til andre raser. Forsåvidt ville jeg vært like nøye på valg av oppdretter med berner, selv om jeg tror de er enklere hunder å ha med å gjøre.

De bernerne vi har innom her, er bare englebarn og kjempesøte, og så er leonbergerne stikk motsatt, unntatt en valp på 7-8 mnd. Men, det er jo bare de vi har innom. Resten av hundene i Norge kjenner jo ikke jeg til.

Det jeg iallefall vil si med leonberger, og berner sennen, er at de må ha en veldig konsekvent oppdragelse. Spesielt leonbergerne virker på meg veldig sta og egne, og som om de fort finner måter å få ting slik de vil ha det, uavhengig av måte, bernerne virker på meg enklere slik sett.

Ser du nevner Basenji, det har jo jeg, og de vil jeg si er veldig fine hunder å ha. Jeg vil ikke si det er mye vokt i dem, men, de fleste vil jo reagere veldig fort hvis det kommer noen utenfor døren, noen vil også si ifra. De er veldig våkne og vare på lyder, og ekstremt nysgjerrige, må finne ut hva som skjer.

I forhold til barn, så pleier det å gå helt fint, så lenge barnet er vant til hunder og vet hva som er lov og ikke lov. En basenji er vel ikke den hunden du lar barnet ditt kaste seg over og kosemose på, man må heller vente til basenjien kommer for å få kos. Selv om Kee-Kee er flink med unger, de får lov å klappe på henne, og en liten gutt på 3-4 år har også fått lov til å gi henne klem, så vil hun trekke seg unna dersom de er for brå, da vil hun ikke hilse på dem. Men det gjelder jo stort sett de fleste fremmede, er de brå og tydelig uvant med hunder, så er hun ikke så interessert i å hilse på. Ville sikkert vært annerledes i en familie, jeg har jo vent Kee-Kee til det meste, og hun stoler på meg, så jeg kan gjøre så og si hva jeg vil med henne. Men hvis en basenji ikke vil koses på, så vil den ikke koses på, og blir den presset, så vil den si ifra.

Ellers er de jo fantastiske lekekamerater, raske, utholdende, fulle av jaktlyst, flotte å leke drakamp/jaktlek med, og lette å motivere med mat. De er utrolig flinke til å finne mat, uansett hvor den er, de er tyver uten like. De er ikke så glade i regn eller kulde, men stort sett er det bare å putte på dem et litt varmt dekken, så kan de til nød gå en tur. De er utrolig smarte, altfor smarte for oss eiere av og til, noe som både er innmari morsomt, og veldig frustrerende. Basenjier er noe som må oppleves, før man vet sikkert om man vil ha en, og man må ha humor.

Jaa.. Det var vel det jeg hadde å bidra med, så da skal jeg ikke si så mye mer, jeg.

Edit: Måtte forandre på noe som plutselig hørtes feil ut når jeg leste det.

Edit2: Man må selvsagt være veldig veldig konsekvent i oppdragelsen av en basenji også. De er eksperter på å finne smutthull i reglene.

[Papillon]

Går jo an å se på både og da! Er man heldig og leter bra, så finner man vel også en Phalene man liker. Jeg f.eks. hadde jo flaks, nå kan man jo spørre seg selv om faren hennes virkelig er Phalene og isåfall må begge være ganske store (moren er det ihvertfall). Men jeg har jo fått en herlig hund.

Men jeg vet jo ikke helt hvordan disse "vanlige" papillonene og phalenene er! I forhold til min liksom..

Jeg mente ikke å si at hun bare skulle se på papillon, men om hun kunne se på papillonrasen også, eller om hun bare ville ha phalene

[ida]

Jeg mener jo vi gjør det nå Ida.

Har funnet 5 raser som jeg tror dekker våre behov og i tillegg har utseendet som jeg liker.

Man kjøper ikke en Mops hvis man elsker hunder som ser ut som Salukier liksom.

Forstår ikke helt hva du vil frem til.

klippetiklipp

Det er jo fint at dere har funnet raser som faller i smak. Men jeg vil gjerne tilføye at jeg elsker salukien, fikk tårer i øyne av den vakre afhaneren på Bjerke i fjor (det var et magisk øyeblikk der den nærmest fløt gjennom ringen), fikk bakoversveis av leonbergeren som gikk ag på Flateby, mens altså saluki er en ren estetisk nytelse. Likevel vet jeg at jeg aldri vil ha noen av de rasene fordi deres behov ikke matcher det jeg kan tilby. Våre hunder har stort sett kommet i hus mer eller mindre tilfeldig og vi har kanskje vært heldige som har fått pene hunder. Men ærlig talt, ville jeg heller ha hatt en stødig hund som kanskje ikke ville vunnet miss dog konkurranser, enn å jobbet rævva av meg i fire år for å få en hund vi kan stå for at vi beholder, selvom hun ikke er helt riktig skrudd sammen.

Selvfølgelig har du jo rett i det men her kan jeg jo faktisk få både i pose og sekk og da sier jeg ikke nei takk til det

Dessuten så hadde jeg heller gått uten hund enn å velge en jeg ikke liker utseendet på.

Er det bare jeg som føler det slik?

Skjønner jo at du gjerne vil ha en pen hund, men jeg vet jo at dere har hatt en hund som kan minne litt om min Fibi atferdsmessig og jeg ble litt overrasket over at du vektlegger utseende så mye...

[Emilie]

Når det gjelder retrieverne er jeg til en viss grad enig med deg, men jeg tror bildet blir ganske skeivt om du baserer sånne uttalelser på hvor mange drittbikkjer du har inne av hver rase til omplassering.

Vil bare tilføye at svaret hennes baserer seg på ganske mange flere hunder enn kun de vi har inne til omplassering, i og med at vi faktisk ikke omplasserer så skrekkelig mange av dem. Jeg tror, eller jeg VET, at svaret til Marthe er basert på alle de hundrevis av golden retrieverne hun har håndtert i løpet av de åtte årene hun har vært ansatt på et relativt stort hundepensjonat, hvor det utenom sesong står gjennomsnittelig 25 hunder.

Holdningene hennes bygger vel også en del på hunder hun har trent, hunder deltagende på kurs og medlemmers hunder i lokale hundeklubber. Kunnskap bygget på slik erfaring er verdifull, mener jeg, og virkelig verdt å lytte til

[Toril]

Jeg har ikke så lang erfaring med Berner,men har da kjent noen gjennom årene.Har møtt noen få som har vært litt usikre,men flertallet har vært trygge,glade og trivelige hunder.

Egentlig er Berneren en stor allsidig potet som kan brukes til det meste synes jeg,ikke Finnmarksløpet...men flott trekkhund likevel,kanskje ikke elite lydighet heller men gjett om de kan trenes...

De er luringer som er flinke til å finne måter å få viljen sin på Den jeg har er ikke gladest i mat,men jeg har hørt at de kan være gode på å stjele.

Ikke synes jeg han var spesiellt krevende som valp heller, mye enklere enn schafervalpene jeg har hatt. Nå som voksen er han den som lettest kjeder seg og som gjerne vil ha litt "fart og spenning"....

Men det er nok Emma og Mona her inne som er de som har mest bernerkunnskap. Snakk med dem du,om en av verdens herligste raser

[Kristiin]

Hva med belger? (gron/terv)

[lucy]

Og; eurasier som er en salig blanding av diverse tyske spitzer, chow chow og samojed, ville jeg virkelig holdt meg langt, langt unna.

Har du mye personlig erfaring med Eurasier?

[Emilie]

Har du mye personlig erfaring med Eurasier?

Ja, jeg har det

[Wheaten terrier]

Jeg vil bare hive meg på Marthe sine tips. De fleste spisshunder, golden retriever og berner sennenhund er ikke raser jeg anbefaler noen, ikke fordi det ikke finnes trivelige individer av dem der ute, men fordi man skal ha litt flaks for å finne dem.

Og; eurasier som er en salig blanding av diverse tyske spitzer, chow chow og samojed, ville jeg virkelig holdt meg langt, langt unna.

Det vil jeg si er å ta hardt i. Det er ikke så ille at man må ha flaks for å finne en snill og balansert spisshund, det tror jeg ingen ting på.

[lucy]

Ja, jeg har det

Hadde vært interessant å høre om erfaringen dine, siden du har så dårlig inntrykk av de?

[LeneG]

Så flott at dere vurderer ny hund! Håper at dere får et uproblematisk hundehold denne gangen!

Av de nevnte rasene(phalene/papillon, leonberger og berner) så holder jeg en knapp på berneren Har ikke hatt dårlige erfaringer med berner eller leonberger, kun med papillon. Har riktignok aldri eid noen av rasene selv.

Lykke til med planlegging og valg av hund

Takk

Ut ifra det jeg ser av leonbergere, og hører om dem, på pensjonatet, ville jeg iallefall vært VELDIG nøye med hvor jeg fikk valp fra. Virker på meg som om det er veldig mye stress og bråk hos dem, i forhold til andre raser. Forsåvidt ville jeg vært like nøye på valg av oppdretter med berner, selv om jeg tror de er enklere hunder å ha med å gjøre.

De bernerne vi har innom her, er bare englebarn og kjempesøte, og så er leonbergerne stikk motsatt, unntatt en valp på 7-8 mnd. Men, det er jo bare de vi har innom. Resten av hundene i Norge kjenner jo ikke jeg til.

Det jeg iallefall vil si med leonberger, og berner sennen, er at de må ha en veldig konsekvent oppdragelse. Spesielt leonbergerne virker på meg veldig sta og egne, og som om de fort finner måter å få ting slik de vil ha det, uavhengig av måte, bernerne virker på meg enklere slik sett.

Ser du nevner Basenji, det har jo jeg, og de vil jeg si er veldig fine hunder å ha. Jeg vil ikke si det er mye vokt i dem, men, de fleste vil jo reagere veldig fort hvis det kommer noen utenfor døren, noen vil også si ifra. De er veldig våkne og vare på lyder, og ekstremt nysgjerrige, må finne ut hva som skjer.

I forhold til barn, så pleier det å gå helt fint, så lenge barnet er vant til hunder og vet hva som er lov og ikke lov. En basenji er vel ikke den hunden du lar barnet ditt kaste seg over og kosemose på, man må heller vente til basenjien kommer for å få kos. Selv om Kee-Kee er flink med unger, de får lov å klappe på henne, og en liten gutt på 3-4 år har også fått lov til å gi henne klem, så vil hun trekke seg unna dersom de er for brå, da vil hun ikke hilse på dem. Men det gjelder jo stort sett de fleste fremmede, er de brå og tydelig uvant med hunder, så er hun ikke så interessert i å hilse på. Ville sikkert vært annerledes i en familie, jeg har jo vent Kee-Kee til det meste, og hun stoler på meg, så jeg kan gjøre så og si hva jeg vil med henne. Men hvis en basenji ikke vil koses på, så vil den ikke koses på, og blir den presset, så vil den si ifra.

Ellers er de jo fantastiske lekekamerater, raske, utholdende, fulle av jaktlyst, flotte å leke drakamp/jaktlek med, og lette å motivere med mat. De er utrolig flinke til å finne mat, uansett hvor den er, de er tyver uten like. De er ikke så glade i regn eller kulde, men stort sett er det bare å putte på dem et litt varmt dekken, så kan de til nød gå en tur. De er utrolig smarte, altfor smarte for oss eiere av og til, noe som både er innmari morsomt, og veldig frustrerende. Basenjier er noe som må oppleves, før man vet sikkert om man vil ha en, og man må ha humor.

Jaa.. Det var vel det jeg hadde å bidra med, så da skal jeg ikke si så mye mer, jeg.

Edit: Måtte forandre på noe som plutselig hørtes feil ut når jeg leste det.

Edit2: Man må selvsagt være veldig veldig konsekvent i oppdragelsen av en basenji også. De er eksperter på å finne smutthull i reglene.

Basenji virker som en utrolig herlig rase. Den må jeg møte

Det er jo fint at dere har funnet raser som faller i smak. Men jeg vil gjerne tilføye at jeg elsker salukien, fikk tårer i øyne av den vakre afhaneren på Bjerke i fjor (det var et magisk øyeblikk der den nærmest fløt gjennom ringen), fikk bakoversveis av leonbergeren som gikk ag på Flateby, mens altså saluki er en ren estetisk nytelse. Likevel vet jeg at jeg aldri vil ha noen av de rasene fordi deres behov ikke matcher det jeg kan tilby. Våre hunder har stort sett kommet i hus mer eller mindre tilfeldig og vi har kanskje vært heldige som har fått pene hunder. Men ærlig talt, ville jeg heller ha hatt en stødig hund som kanskje ikke ville vunnet miss dog konkurranser, enn å jobbet rævva av meg i fire år for å få en hund vi kan stå for at vi beholder, selvom hun ikke er helt riktig skrudd sammen.

Skjønner jo at du gjerne vil ha en pen hund, men jeg vet jo at dere har hatt en hund som kan minne litt om min Fibi atferdsmessig og jeg ble litt overrasket over at du vektlegger utseende så mye...

Jeg også elsker en vakker Saluki men synes ikke den passer i vår familie.

Jeg er vel rar/slem/egoistisk/dum stryk det som passer fordi jeg vektlegger utseendet men sånn er jeg

Hadde forresten du tatt med Scilos hjem fra syden hvis han så slik ut? Kanskje litt satt på spissen men...

Hva med belger? (gron/terv)

Vakre hunder men tror jeg blir for mye hund for meg.

[Huldra]

Vakre hunder men tror jeg blir for mye hund for meg.

Hvis du tror en belger blir for mye hund for deg, hvorfor vurderer du aussie da? De er vel på temmelig lik linje, eller har jeg misforstått noe forferdelig nå?

[Bambi]

Ja. Sheltie har vel jeg litt lyst på men gubben vil ikke ha det så vi får se.

Hvordan "skaffer" jeg meg venner i Aussiemiljøet da?

Du kan jo gjerne bli med meg på tur med mine venner med aussie? er jo ikke så langt å reise akkurat

[ida]

Jeg også elsker en vakker Saluki men synes ikke den passer i vår familie.

Jeg er vel rar/slem/egoistisk/dum stryk det som passer fordi jeg vektlegger utseendet men sånn er jeg

Hadde forresten du tatt med Scilos hjem fra syden hvis han så slik ut? Kanskje litt satt på spissen men...

Slettet bildet, bla.

Hadde en hund med det utseendet fulgt etter oss i tre dager, ville jeg nok ha tatt en grundigere sjekk hos veterinæren med ham der nede, før vi koblet ham på, iallfall Siden du spør, så var det altså hunden som valgte oss, ikke omvent. Vi brukte de første tre dagene til å finne ut om han var eid av noen, hvordan han hadde hatt det så langt tilbake noen kunne svare på, slik at vi ikke stjal en hund eller tok til oss en hund som ble tatt vare på av andre. Da han etter tre dager fremdeles var en rævdilter og tydelig underernært og uten omsorg whatsoever fra noen og han hadde streifet rundt der hele sommeren, koblet vi på båndet og tok turen til vetten. Derfra gikk det slag i slag og jammen var han ikke pen i tillegg. Kan du ikke heller spørre meg om vi hadde tatt til oss Fibi om hun hadde vært stygg? Jo, det hadde vi nok, for det var ikke pga hennes vakre sorte nese, brune øyne, eller røde pels vi tok henne til oss. Men hadde jeg visst at det ikke alltid lar seg gjøre å skru sammen en feilskrudd bikkje helt riktig igjen, ville jeg aldri tatt på meg det ansvaret, enda så pen hun er og enda så mye vi har lært og enda så høyt vi elsker henne.

[LeneG]

Hvis du tror en belger blir for mye hund for deg, hvorfor vurderer du aussie da? De er vel på temmelig lik linje, eller har jeg misforstått noe forferdelig nå?

Eller har jeg misforstått Belgere? Trodde ihvertfall de hadde masse diller.

Du kan jo gjerne bli med meg på tur med mine venner med aussie? er jo ikke så langt å reise akkurat

Ja gjerne det Sender en pm

Hadde en hund med det utseendet fulgt etter oss i tre dager, ville jeg nok ha tatt en grundigere sjekk hos veterinæren med ham der nede, før vi koblet ham på, iallfall Siden du spør, så var det altså hunden som valgte oss, ikke omvent. Vi brukte de første tre dagene til å finne ut om han var eid av noen, hvordan han hadde hatt det så langt tilbake noen kunne svare på, slik at vi ikke stjal en hund eller tok til oss en hund som ble tatt vare på av andre. Da han etter tre dager fremdeles var en rævdilter og tydelig underernært og uten omsorg whatsoever fra noen og han hadde streifet rundt der hele sommeren, koblet vi på båndet og tok turen til vetten. Derfra gikk det slag i slag og jammen var han ikke pen i tillegg. Kan du ikke heller spørre meg om vi hadde tatt til oss Fibi om hun hadde vært stygg? Jo, det hadde vi nok, for det var ikke pga hennes vakre sorte nese, brune øyne, eller røde pels vi tok henne til oss. Men hadde jeg visst at det ikke alltid lar seg gjøre å skru sammen en feilskrudd bikkje helt riktig igjen, ville jeg aldri tatt på meg det ansvaret, enda så pen hun er og enda så mye vi har lært og enda så høyt vi elsker henne.

Ok Ida. Du er ett bedre menneske en meg. Sånn er det bare

[TonjeM]

Jeg synes ærlig talt at dere skal ligge langt unna basenjien (unnskyld Astrid, det kan hende Kee har et fantastisk gemytt men hun er nok ikke en gjengs mal for alle basenjier). Dere har nå hatt 2 hunder med "usikre" gemytt og en basenji kan lett bli slik også, så det synes jeg ikke er noe som helst å satse på.

Nå kjenner jeg en del som har barn&basenji ( ikke her i Norge men via de jeg har kontakt med på diverse lister). Noen har hatt problemer med basenji og egne barn (noe som primært skyldtes mangel på skjerming mellom barn/hund såvidt jeg kan forstå) men flere har hatt problemer med basenjier og andres barn. Har man barn så vil jo gjerne barna ha besøk av venner og det er et punkt hvor det lett skjærer seg med basenjier. Jeg vil ikke kalle basenjien en barnevennlig hund selv om man kan "få det til" med en stor porsjon paranoia, øyne i nakken og vilje til å låse basenjien inn på eget rom så snart det dukker opp andre barn. Selv da kan man lett få en "shit happens" situasjon som slets ikke er hyggelig, aller minst for basenjien som fortjener å bli tatt hensyn til faktisk er en basenji med sitt eget oppsett for å håndtere situasjoner den finner ubehagelig.

Også jeg må innrømme at jeg stusser litt over dette med en, i mine øyne, relativt stort fokus på utseende i forhold til gemytt. Dere har nå hatt kjipe opplevelser med 2 hunder på rad - de fleste hadde vel da blitt rimlig fokusert på dette med gemytt&stødighet? Spesielt når man har barn i familien??

Da mine barn var små, hadde vi flatcoated retrievere vi. Det har aldri vært min yndlingsrase, men med barn i hus ville jeg sikre meg en hunderase med stor sannsynlighet for et fantastisk godt og robust gemytt. Og det fikk vi i flatten. Det får man i labben (som nevnt tidligere) og til en hvis grad i golden retrieveren. Det får man også til en stor grad i en hund som storpuddel, i Cavalieren osv etc

Hva med å begynne grovsorteringen mhp gemytt og bruksområde, se hvilke raser som dukekr opp og så velge ut fra den? Jeg synes du begynner helt bakvendt jeg.

[La'grange]

Også jeg må innrømme at jeg stusser litt over dette med en, i mine øyne, relativt stort fokus på utseende i forhold til gemytt. Dere har nå hatt kjipe opplevelser med 2 hunder på rad - de fleste hadde vel da blitt rimlig fokusert på dette med gemytt&stødighet? Spesielt når man har barn i familien?

Dette er akkurat det jeg mente med min post tidligere.

[LeneG]

Jeg synes ærlig talt at dere skal ligge langt unna basenjien (unnskyld Astrid, det kan hende Kee har et fantastisk gemytt men hun er nok ikke en gjengs mal for alle basenjier). Dere har nå hatt 2 hunder med "usikre" gemytt og en basenji kan lett bli slik også, så det synes jeg ikke er noe som helst å satse på.

Nå kjenner jeg en del som har barn&basenji ( ikke her i Norge men via de jeg har kontakt med på diverse lister). Noen har hatt problemer med basenji og egne barn (noe som primært skyldtes mangel på skjerming mellom barn/hund såvidt jeg kan forstå) men flere har hatt problemer med basenjier og andres barn. Har man barn så vil jo gjerne barna ha besøk av venner og det er et punkt hvor det lett skjærer seg med basenjier. Jeg vil ikke kalle basenjien en barnevennlig hund selv om man kan "få det til" med en stor porsjon paranoia, øyne i nakken og vilje til å låse basenjien inn på eget rom så snart det dukker opp andre barn. Selv da kan man lett få en "shit happens" situasjon som slets ikke er hyggelig, aller minst for basenjien som fortjener å bli tatt hensyn til faktisk er en basenji med sitt eget oppsett for å håndtere situasjoner den finner ubehagelig.

Også jeg må innrømme at jeg stusser litt over dette med en, i mine øyne, relativt stort fokus på utseende i forhold til gemytt. Dere har nå hatt kjipe opplevelser med 2 hunder på rad - de fleste hadde vel da blitt rimlig fokusert på dette med gemytt&stødighet? Spesielt når man har barn i familien??

Da mine barn var små, hadde vi flatcoated retrievere vi. Det har aldri vært min yndlingsrase, men med barn i hus ville jeg sikre meg en hunderase med stor sannsynlighet for et fantastisk godt og robust gemytt. Og det fikk vi i flatten. Det får man i labben (som nevnt tidligere) og til en hvis grad i golden retrieveren. Det får man også til en stor grad i en hund som storpuddel, i Cavalieren osv etc

Hva med å begynne grovsorteringen mhp gemytt og bruksområde, se hvilke raser som dukekr opp og så velge ut fra den? Jeg synes du begynner helt bakvendt jeg.

Da bør jeg vel styre unna Basenjien.

Begynner vel ikke bakvendt når både Leonbergeren og Berneren er kjente for å være gode familiehunder.

Aussien kan også være en fin familiehund ettersom jeg har forstått men der er det jo så veldig usikkert i forhold til linjene.

Jeg forstår ikke dere heller jeg som velger hunder dere i utganspunktet ikke vil ha.

Det blir helt feil for meg ihvertfall.

[ida]

Ok Ida. Du er ett bedre menneske en meg. Sånn er det bare

Nei, men jeg har kanskje litt mer erfaring i å eie hunder med både slikt og sånt utseende. Husk jeg har hatt bedlington. Det er derfor jeg prøver å si litt om at smaken gjerne endrer seg med erfaring. Den mest elskelige og enkle hunden jeg noen gang har hatt, var altså han som hadde det snåleste utseende. Selvom Scilos er vakker, vil han jo aldri bli helt tam. Han får panikk av kloklipp og pelsstell, hvis han opplever at han mister kontrollen. Han har en lav "snappeterskel", men vil aldri bite. Det gjør han til en hund som ikke passer for alle, selvom han i det daglige er verdens snilleste koshund som gjerne lar seg klappe av alle. Hun som sitter ved siden av meg mens han blir kost på av gudoghverman, ser ut som hun er en engel, men det er jo fordi hun får sitte i fred uten at ekle fremmede mennesker klår på henne. Uttrykker jeg meg virkelig så klønete at du tror at jeg prøver å virke som et bedre menneske enn deg? Da har jeg jo ikke akkurat nådd fram med det jeg ønsket å si.

[PsychoLynx]

hmm, ang dette valget med tanke på utseende...

Hvorfor skal man velge en hund som kanskje passer perfekt i forhold til det man vil ha med tanke på gemytt osv, men man syns er stygg, OM man kan få i pose og sekk? Siden Lene er såpass åpen i ønskene sine som hun jo egentlig er, så burde det ikke være noe problem å finne en hund hun syns BÅDE er pen OG som passer til det de ønsker i en hund ellers...

Og for å være ærlig... Da jeg vurderer nye hunder (eller raser) så velger jeg alltid bort de jeg syns er stygge i bunn og grunn jeg også. Hvorfor skaffe meg en hund jeg ikke liker utseende på?

Men det er jo ikke dermed sagt at utseende er det som teller MEST.

Slik bare for å si at jeg forstår deg, Lene

[LeneG]

Nei, men jeg har kanskje litt mer erfaring i å eie hunder med både slikt og sånt utseende. Husk jeg har hatt bedlington. Det er derfor jeg prøver å si litt om at smaken gjerne endrer seg med erfaring. Den mest elskelige og enkle hunden jeg noen gang har hatt, var altså han som hadde det snåleste utseende. Selvom Scilos er vakker, vil han jo aldri bli helt tam. Han får panikk av kloklipp og pelsstell, hvis han opplever at han mister kontrollen. Han har en lav "snappeterskel", men vil aldri bite. Det gjør han til en hund som ikke passer for alle, selvom han i det daglige er verdens snilleste koshund som gjerne lar seg klappe av alle. Hun som sitter ved siden av meg mens han blir kost på av gudoghverman, ser ut som hun er en engel, men det er jo fordi hun får sitte i fred uten at ekle fremmede mennesker klår på henne. Uttrykker jeg meg virkelig så klønete at du tror at jeg prøver å virke som et bedre menneske enn deg? Da har jeg jo ikke akkurat nådd fram med det jeg ønsket å si.

Nei jeg tror vel ikke det Ida men kan dere ikke bare respektere at jeg føler det slik?

Det er tross alt jeg som skal ha denne hunden. Eller rettere sagt, familien.

Gubben har også litt å si i saken og da blir det enda mer innviklet.

hmm, ang dette valget med tanke på utseende...

Hvorfor skal man velge en hund som kanskje passer perfekt i forhold til det man vil ha med tanke på gemytt osv, men man syns er stygg, OM man kan få i pose og sekk? Siden Lene er såpass åpen i ønskene sine som hun jo egentlig er, så burde det ikke være noe problem å finne en hund hun syns BÅDE er pen OG som passer til det de ønsker i en hund ellers...

Og for å være ærlig... Da jeg vurderer nye hunder (eller raser) så velger jeg alltid bort de jeg syns er stygge i bunn og grunn jeg også. Hvorfor skaffe meg en hund jeg ikke liker utseende på?

Men det er jo ikke dermed sagt at utseende er det som teller MEST.

Slik bare for å si at jeg forstår deg, Lene

Takk Marit

[Aussieglis]

Da bør jeg vel styre unna Basenjien.

Begynner vel ikke bakvendt når både Leonbergeren og Berneren er kjente for å være gode familiehunder.

Aussien kan også være en fin familiehund ettersom jeg har forstått men der er det jo så veldig usikkert i forhold til linjene.

Jeg forstår ikke dere heller jeg som velger hunder dere i utganspunktet ikke vil ha.

Det blir helt feil for meg ihvertfall.

Nei? Aussien kan være en fin familiehund i tillegg til det den eventuelt vil bli brukt til. Aussien er ikke en familiehund, det er en brukshund, laget for å brukes og som lever og ånder for å brukes til et eller annet. Jeg ser lett for meg at de er supre familehunder å ha rundt barn som vokser opp - men da burde de bli brukt gjevnlig og riktig, ellers kan det fort bli mye vokting, gjeting av besøk og hopping for vanlige folk. Aussien er veldig intens i seg selv, men en understimulert aussie er ikke noe man vil utsette barn eller besøk for f.eks. Dette gjelder jo såklart alle hunder og raser, men aussien er en hund med meget høyt aktivitetsnivå og som kan være utrettelige - og dermed blir de også understimulerte lettere osv.

Og jeg snakker av egen erfaring når jeg sier at "freestyletrening i hagen" ikke er nok for en nogenlunde normal aussie. Jeg har perioder hvor jeg bare trener lydighet med min, og da merker jeg at hun er mye mer intens - som om hun har mer overskuddsenergi. Og da går jeg konstant med dårlig samvittighet for at jeg ikke kommer meg ut i skogen med henne hvor hun er i sitt absolutt rette element... Det som sliter henne ut er ordentlig arbeid, enten noe hun fokuserer veldig på som å stirre på dyr (gjeting) eller brukstrening (spor, feltsøk, rundering) hvor hun må bruke driftene og sansene sine. Det sies jo at 10min. spor kan sammenlignes med flere timers fjelltur. De blir liksom like slitne mentalt av det.

Og man kan trygt si at hvis belgerene er for mye hund for deg og din familie - så er helt klart aussien det også. Med mindre du går inn for å finne et UTYPISK eksemplar...

Klippet fra rasestandaren:

The Australian Shepherd is intelligent, primarily a working dog of strong herding and guardian instincts. He is an exceptional companion. He is versatile and easily trained, performing his assigned tasks with great style and enthusiasm. He is reserved with strangers but does not exhibit shyness. Although an aggressive, authoritative worker, viciousness toward people or animals is intolerable.

The Australian Shepherd was developed for versatile work on farms and ranches across the United States. This required a dog who could handle a variety of livestock in both the open range and in pens. It also required a dog who could protect his family and livestock when necessary. This breed's origin should always be kept in consideration. This is a breed meant to be a working stockdog.

The Australian Shepherd should be calm and confident but can be aloof in its initial meetings with strangers and reserved in new situations. A reserved dog might stand stoically, without expression or interaction during an initial meeting. This should not be mistaken for fear or shyness.

Også er DENNE fin å lese om aussien. Og denne. Og ikke minst denne. Og den her tar igrunnen det meste som er å si.

[ida]

Nei jeg tror vel ikke det Ida men kan dere ikke bare respektere at jeg føler det slik?

Det er tross alt jeg som skal ha denne hunden. Eller rettere sagt, familien.

Gubben har også litt å si i saken og da blir det enda mer innviklet.

Takk Marit

Respekterer det du føler, jeg. Har ikke problemer med å se det slik Marit sier det, heller. Men det er nå engang slik at når man lufter ting på et offentlig forum, får man ulike responser. Det jeg ønsket var bare å si at jeg syns det ble vel mye fokus på utseendet i forhold til andre kvaliteter som er vel så viktige. Selvfølgelig er det hyggelig å ha pene hunder som forbipasserende gir komplimenter for så en skulle tru jeg hadde født dem sjøl.

[La'grange]

Og for å være ærlig... Da jeg vurderer nye hunder (eller raser) så velger jeg alltid bort de jeg syns er stygge i bunn og grunn jeg også. Hvorfor skaffe meg en hund jeg ikke liker utseende på?

Men det er jo ikke dermed sagt at utseende er det som teller MEST.

Men for å være ærlig, hvorfor "gamble" på noe som var "litt av begge deler" hvis man har et par kandidater som med mye større sannsynlighet ville passet inn og ikke skapt problemer / smerte?

(Nei jeg mener ikke LeneG spesifikt her, men på et helt generelt grunnlag)

Jeg var en gang av den overbevisning om at utseende også telte, men når jeg i dag ser hvor sinnsykt glad jeg er i bikkja - så ser jeg at jeg driter langt i hvordan bikkja ser ut. Det er bikkja for alt den er, med sin spesifikke personlighet, quirks og atferd som gjør at jeg elsker den som min søster eller noe i den duren. Ikke at den har lang/kort pels, stå/hengeører eller blue merlefarge. For meg er det ting jeg vurderer som en sistesortering av funksjonelle ting - pels som er enklere å holde orden på, ører som ikke fryser...