Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi kaster oss på hesten igjen


LeneG

Recommended Posts

Hvis jeg skal forsøke å sette meg inn i din situasjon vet jeg hva jeg ikke ville hatt. Fordi jeg høyst sansynlig ville vært veldig preget av det som har skjedd. Jeg ville valgt en rase som er kjent for å være stødig i gemyttet, som var kjent for å være glad i barn og som ikke var for myk.

Selv hadde jeg da styrt unna alt som heter gjeterhunder. Ikke for at man ikke kan få eksemplarer som er slik jeg listet opp, men fordi mange av disse rasene gjerne er myke, de krever mye mosjon av ulikt slag og de kan være reservert overfor fremmede. Med gjeterhunder mener jeg border collier, belgere og shetland sheepdog.

Jeg vet at jeg ville gått og vært redd for at hunden min skulle bli slik den forrige, og det ville nok hengt i meg i flere år. Derfor ville jeg gjort gode undersøkelser på oppdrettere som kan vise til gode statistikker på resultater blant annet. Raser jeg tror selv jeg ville vurdert om jeg var i din livssituasjon var labrador, golden, boxer, staff + noenandre avhengig av hva jeg skulle brukt hunden til og hvor mye tid jeg hadde hatt å gi den.

Dette er de tankene jeg ville hatt vet jeg.

Jeg er veldig enig med det mange skriver om valg av rase. Selv gikk jeg for Whippet nettopp fordi vi er 5 i familien, har katt, varierende med tid til å drive aktiv trening (mentalt og fysisk) og Whippeten er en skikkelig alrounder som tilpasser seg sin familie sitt liv uten å bli krevende. Den er lettstelt, lettrent, hilser med iver og glede på alle besøkende. Den er stødig i gemyttet og glad i barn. Har du aldri hilst på en voksen Whippet før, anbefaler jeg deg å besøke en oppdretter da disse hundene ikke alltid er førstevalg når man kun ser de på bilder. Selv skulle jeg aldri ha Whippet fordi jeg mente at de ikke var 'hund' nok for meg, men sannelig har jeg måttet svelge mange kameler om hvordan jeg trodde denne rasen var før jeg ble kjent med den. Uansett hvilken rase dere velger er det alltid lurt å hilse på en voksen utgave av de dere tenker på, spør og grav til eiere av den rasen om alt dere kommer på, og ring gjerne flere for å få flere synspunkt om rasen. Lykke til med det endelige valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar
Dessuten så hadde jeg heller gått uten hund enn å velge en jeg ikke liker utseendet på.

Er det bare jeg som føler det slik?

Nei. :)

Når man kan få både egenskapene man vil ha, og utseende man liker, hvorfor engang gidde å lage en greie ut av det. :)

Man bruker øya først, og det kunne i hvert fall aldri fallt meg inn å skaffe meg en hund jeg ikke likte utseendet på. Jeg vikke ha en hund jeg må "venne meg til" eller "lære meg å like".

Jeg holder forøvrig en knapp på berner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan "skaffer" jeg meg venner i Aussiemiljøet da?

Jeg venter gjerne men hadde vært utrolig greit å ha normal kjøreavstand til oppdretter så jeg kan få en god oppfølging hvis jeg skulle trenge det. Er vel som regel lettest å få hjelp da. Husk på at jeg ikke er fullt så hundevant som dere.

Sånn sett er det fint med Leonbergeren. Der finnes det 6 oppdretter innen grei kjøreavstand.

Hva med å ta med gubben til en Sheltie oppdretter? Kanskje han ombestemmer seg :)

Å "skaffe" seg venner går på å ta kontakt med miljøet, sende mailer. Komme på utstillinger, treffe hunder både på utstilling og "hjemme". Ikke minst ha en "kontroll gruppe" altså ha andre utenforstående som kanskje kan dette med å lese mentaltester og rett og slett stille oppdretter dem vanskelige spørsmålene du kanskje alt vet spørsmålet på.

Selv gjor jeg dette i 4 år før jeg byttet rase, men jeg skjønner at noen ikke er fullt så tålmodig som meg :) (jeg forventer ikke at folk skal bruke så lang tid)

Men poenget er: er du ute etter en mer aktiv rase så krever det at du faktisk gjor mye mer undersøkelser. En bra start er jo her og faktisk høre med dem forsjellige her inne. Det fins flere med oversikt i Aussi miljøet her inne, feks sørge for at du faktisk hører med flere og hvilken svar dem gir "uavhengig"? Det fins også folk her inne med kompetanse på mentaltester så det er sikkert noen som kan gi deg ett lite hint om det er bra eller dårlig.

Dette er ting du kan gjøre for å unngå dem største fellene, men det tar tid. Iallefall om du ønsker en oppdretter som er rett rundt hjørnet. Men det er ikke alltid det er dem som hjelper deg mest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Visste ikke det. Skal titte nøyere på dem for de er vakre. Dog veldig hvite.

Ser for meg en kritthvit Samojed hoppe rundt i søla her :)

Kritthvite samjeder i søla blir fort møkkete ja, men de blir utrolig fort rene igjen! I går var det et regnvær av en annen verden her, alle sluser åpnet seg... og jeg var ute å kjørte med alle 4 hundene. som du kan tenke deg ble de veldig møkkete og våte! Spesielt de 2 bakerste som får spruten fra de fremste hundene ser helt j*** ut. Setter de på vaskerommet noen timer, så er de tørre og møkka ligger igjen på gulvet. Ikke blir de våte til skinnet heller. Den hvite pelsen er avla til å være praktisk, tross fargen. Nå kjenner jeg ikke utstillingsvarianten av samojed så godt, men en del av de virker til å ha mykere pels (=mindre praktis), noe som fører til at lort, og ikke minst snø, fester seg bedre. Mine får aldri snøballer i pelsen, de er utrolig praktiske. Og selv om mine er bruksavla, så kan de fint stilles! Den ene min på 14 mnd har 1x cert, 1x ck, så det at de er bruksavla utelukker de ikke fra utstilling, men noen dommere skjønner seg ikke på denne typen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt på Aussie men de er vel ganske like? Dessuten vet jeg ikke hvordan de er i gemytt.

Tror jeg styrer unna gjeterhunder.

Som Eva Kristine også nevner, så er det ofte en del vakt i aussien. Dette kan gi utløp i en del lyd, og også vokting av gjenstander, mennesker, hus osv. Men er dette noe man er obs på fra man velger hund (linjer) og ikke minst noe man har i bakhodet fra hunden kommer i huset, så bør det ikke være noe problem :)

Min erfaring med aussien er at de er klovner. Der en BC JOBBER, så leker aussien. Uansett. Der andre hunder ville løpt rundt, så løper aussien rett igjennom og sier "tada! Det gikk bra jo, så rart". Og de må ha en grunn til å jobbe.. Men er grunnen god nok, så gjør de ALT for deg. Grunnen kan gjerne være en pølsebit eller lek med ball, men det er jo opptil hver enkelt hund.

Jeg er super fornøyd med aussien. Og tror nok at det blir fler av dem her etterhvert. Nå lever ikke jeg akkurat det mest aktive hundelivet, og går hverken 2 timer tur hver dag, eller trener like mye med Bridie.

Bridie får 2 kvelder i uken på hundetrening (hovedsaklig), og ellers løpe løs turer når vi føler for det, og ofte lek med andre hunder. Eneste jeg merker på henne, er når hun har fått litt lite en periode, så kommer voktinga mer frem. MEN, så vet jeg at det ligger en del av dette i linjene til Bri også. Men siden vi er klar over det, så takler vi det deretter også :)

En aussie VALP vil jo selvfølgelig kreve sit i oppveksten, som så mange andre valper. Men vil nok uansett ikke tro det er noe som helst problem for deg som gjorde en så bra jobb med Bonnie som du virkelig gjorde!

MIN erfaring (merk, MIN) er at du får en stødigere hund i en aussie enn i en BC... litt mindre usikre diller på en aussie enn på en bc. Men husk også at du får en hund som er vandt med å gjete nærmere enn feks en BC, så om det "går galt" med disse hundene, så har du kanskje en BC som gjeter unger, sykler, whatever ved å løpe rundt dem og stirre på dem... Mens i en aussie så får du kanskje en hund som løper bort og snapper istedet for å stirre.

Men, ja... som sagt. Jeg tror ikke du ville hatt noe som helst problem med en aussie. Men undersøk linjer, kontakt oppdrettere og vær ærlig med det du er ute etter, og ikke minst... Be oppdretter være ærlig med deg :)

Vil du ha kontakter i miljøet, så send meg gjerne en pm eller mail. Også kan du jo absolutt få hilse på Bridie engang :) Og tipper du gjerne får komme på besøk til oppdrettern hennes og hilse på flokken der også om det er intr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund :)

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Jeg syns du beskriver bernern jeg. Jeg trente (og starta i konkurranse) lydighet med gamlebernern min og trente agility og triks og moro.Hu var ikke den kjappeste agilityhunden, men vi hadde det moro sammen. Ellers var hun en fantastisk familiehund, kunne gå løs over alt, veldig mentalt stabil, en god turhund, kunne fint bære kløv og hadde sikkert kunnet trekke om jeg ikke hadde lært henne å gå pent i bånd først. For meg er bernern for treig, men jeg vil litt mer med hund enn du skisserer her. Jeg vil gjerne konkurrere på høyere nivå, og da faller bernern gjennom. Det er selvfølgelig ikke umulig, men om du har planer om det ville jeg valgt en kjappere hund som er lettere å beløne med f.eks. lek. Men for litt lp trening og å starte å konkurrere passer bernern fint. Å spore kan alle hunderaser egne seg til. Jeg syns også det var litt slitsomt at jeg var kjappere enn henne f.eks. på ski, at jeg måtte ta hensyn ifht fart der. Men hu passa foreldrene mine ypperlig i tempo som turhund, så det kommer nok an på hvordan person du er og hvor mye du vil ha i en hund. Hu sa tydelig i fra når det kom noen på døra, men det var bare å si "takk, nå holder det" så var hu stille. Da var jobben gjort. Så ut i fra min beskjedne erfaring (to hunder, min gamle og familiens nye) så vil jeg si at bernern er perfekt som familiehund og til litt trening uansett hvilken gren, men den egner seg ikke hvis du vil nå langt i hundesport. Den er heller ikke rasen som har høyest tempo, men ihvertfall ikke noe treigere enn en leonberger (de leonbergerne jeg har møtt har nesten vært litt bedagelige).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Her er det mange som hjelper til. Tusen takk :)

Jeg tror...at LeneG mener at man ikke velger en hund man i utgangspunktet egentlig ikke liker.

Men klart, om man allikevel skulle få den i hus så elsker man den allikevel = Myrsnipa :D

Kort og godt forklart Tøfflus :)

Lykke til med det endelige valget ;)

Tusen takk :)

Nei. :(

Når man kan få både egenskapene man vil ha, og utseende man liker, hvorfor engang gidde å lage en greie ut av det. :P

Man bruker øya først, og det kunne i hvert fall aldri fallt meg inn å skaffe meg en hund jeg ikke likte utseendet på. Jeg vikke ha en hund jeg må "venne meg til" eller "lære meg å like".

Jeg holder forøvrig en knapp på berner.

Du forstår meg ja. Flotters ;)

Hva med å ta med gubben til en Sheltie oppdretter? Kanskje han ombestemmer seg ;)

Å "skaffe" seg venner går på å ta kontakt med miljøet, sende mailer. Komme på utstillinger, treffe hunder både på utstilling og "hjemme". Ikke minst ha en "kontroll gruppe" altså ha andre utenforstående som kanskje kan dette med å lese mentaltester og rett og slett stille oppdretter dem vanskelige spørsmålene du kanskje alt vet spørsmålet på.

Selv gjor jeg dette i 4 år før jeg byttet rase, men jeg skjønner at noen ikke er fullt så tålmodig som meg ;) (jeg forventer ikke at folk skal bruke så lang tid)

Men poenget er: er du ute etter en mer aktiv rase så krever det at du faktisk gjor mye mer undersøkelser. En bra start er jo her og faktisk høre med dem forsjellige her inne. Det fins flere med oversikt i Aussi miljøet her inne, feks sørge for at du faktisk hører med flere og hvilken svar dem gir "uavhengig"? Det fins også folk her inne med kompetanse på mentaltester så det er sikkert noen som kan gi deg ett lite hint om det er bra eller dårlig.

Dette er ting du kan gjøre for å unngå dem største fellene, men det tar tid. Iallefall om du ønsker en oppdretter som er rett rundt hjørnet. Men det er ikke alltid det er dem som hjelper deg mest...

Jeg har faktisk tatt med Sheltieoppdretteren ( Caroline ) og 4 hunder hjem til oss :)

Ellers takk for tips Jeanette :P

Jeg må svinge meg i sadelen snart.

Det er vel en stor Nkk utstilling i Lillestrøm før jul ikke sant?

Jeg får ikke opp utstillingslista på NKK sidene.

Kritthvite samjeder i søla blir fort møkkete ja, men de blir utrolig fort rene igjen!

Selvrensende med andre ord :)

Som Eva Kristine også nevner, så er det ofte en del vakt i aussien. Dette kan gi utløp i en del lyd, og også vokting av gjenstander, mennesker, hus osv. Men er dette noe man er obs på fra man velger hund (linjer) og ikke minst noe man har i bakhodet fra hunden kommer i huset, så bør det ikke være noe problem :P

Min erfaring med aussien er at de er klovner. Der en BC JOBBER, så leker aussien. Uansett. Der andre hunder ville løpt rundt, så løper aussien rett igjennom og sier "tada! Det gikk bra jo, så rart". Og de må ha en grunn til å jobbe.. Men er grunnen god nok, så gjør de ALT for deg. Grunnen kan gjerne være en pølsebit eller lek med ball, men det er jo opptil hver enkelt hund.

Jeg er super fornøyd med aussien. Og tror nok at det blir fler av dem her etterhvert. Nå lever ikke jeg akkurat det mest aktive hundelivet, og går hverken 2 timer tur hver dag, eller trener like mye med Bridie.

Bridie får 2 kvelder i uken på hundetrening (hovedsaklig), og ellers løpe løs turer når vi føler for det, og ofte lek med andre hunder. Eneste jeg merker på henne, er når hun har fått litt lite en periode, så kommer voktinga mer frem. MEN, så vet jeg at det ligger en del av dette i linjene til Bri også. Men siden vi er klar over det, så takler vi det deretter også ;)

En aussie VALP vil jo selvfølgelig kreve sit i oppveksten, som så mange andre valper. Men vil nok uansett ikke tro det er noe som helst problem for deg som gjorde en så bra jobb med Bonnie som du virkelig gjorde!

MIN erfaring (merk, MIN) er at du får en stødigere hund i en aussie enn i en BC... litt mindre usikre diller på en aussie enn på en bc. Men husk også at du får en hund som er vandt med å gjete nærmere enn feks en BC, så om det "går galt" med disse hundene, så har du kanskje en BC som gjeter unger, sykler, whatever ved å løpe rundt dem og stirre på dem... Mens i en aussie så får du kanskje en hund som løper bort og snapper istedet for å stirre.

Men, ja... som sagt. Jeg tror ikke du ville hatt noe som helst problem med en aussie. Men undersøk linjer, kontakt oppdrettere og vær ærlig med det du er ute etter, og ikke minst... Be oppdretter være ærlig med deg ;)

Vil du ha kontakter i miljøet, så send meg gjerne en pm eller mail. Også kan du jo absolutt få hilse på Bridie engang ;) Og tipper du gjerne får komme på besøk til oppdrettern hennes og hilse på flokken der også om det er intr :D

Tror jeg må prate litt nærmere med deg Marit ;)

Jeg syns du beskriver bernern jeg. Jeg trente (og starta i konkurranse) lydighet med gamlebernern min og trente agility og triks og moro.Hu var ikke den kjappeste agilityhunden, men vi hadde det moro sammen. Ellers var hun en fantastisk familiehund, kunne gå løs over alt, veldig mentalt stabil, en god turhund, kunne fint bære kløv og hadde sikkert kunnet trekke om jeg ikke hadde lært henne å gå pent i bånd først. For meg er bernern for treig, men jeg vil litt mer med hund enn du skisserer her. Jeg vil gjerne konkurrere på høyere nivå, og da faller bernern gjennom. Det er selvfølgelig ikke umulig, men om du har planer om det ville jeg valgt en kjappere hund som er lettere å beløne med f.eks. lek. Men for litt lp trening og å starte å konkurrere passer bernern fint. Å spore kan alle hunderaser egne seg til. Jeg syns også det var litt slitsomt at jeg var kjappere enn henne f.eks. på ski, at jeg måtte ta hensyn ifht fart der. Men hu passa foreldrene mine ypperlig i tempo som turhund, så det kommer nok an på hvordan person du er og hvor mye du vil ha i en hund. Hu sa tydelig i fra når det kom noen på døra, men det var bare å si "takk, nå holder det" så var hu stille. Da var jobben gjort. Så ut i fra min beskjedne erfaring (to hunder, min gamle og familiens nye) så vil jeg si at bernern er perfekt som familiehund og til litt trening uansett hvilken gren, men den egner seg ikke hvis du vil nå langt i hundesport. Den er heller ikke rasen som har høyest tempo, men ihvertfall ikke noe treigere enn en leonberger (de leonbergerne jeg har møtt har nesten vært litt bedagelige).

Mange som foreslår Berner her nå altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En annen rase du kan ta en titt på er Eurasiern. De er stort sett enkle greie hunder, kan brukes til alt, men må ikke. Jeg trener sammen med ei som er i lp kl 3 med en eurasier, så de er absolutt egna til trening, men det er ingen bc. Eurasiern jeg trener med er veldig lettlært og går veldig pent når hun vil, men er litt sær, og vil hu ikke så vil hu ikke :) Litt mindre og lettere i kroppen enn bernern, men jeg har inntrykk av at de har mange av de samme egenskapene (men helt forskjellig opprinnelse da). Eurasern ble vel utvikla nettopp for å være en god familiehund. De få jeg har kjent har alle vært rolige, trygge, greie hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommenterer samojed litt mere

Samojedpelsen er ganske selvrensende. Når "skitten" tørker faller den av og pelsen er like hvit. Har du blåser er det jo bare å blåse skiiten ut på noen få minutter etter tur. Fuktig klut over møkkete pels fungere også. Litt børsting 1 gang i uka.. bad 3-4 hver mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasieren var hunden jeg tenkte på også... Og uten å ha noen form for erfaring med disse rasene, så har eurasieren etter det jeg har lest mindre jaktinnstinkt enn samojeden, noe som kanskje ville være en fordel i forhold til å ha hunden løs.

Misforstå meg ikke, samojeden er sikkert et flott alternativ, men hvis jeg skulle vurdert ny hund hadde det vært viktig for meg å kunne ha hunden løs på tur i skogen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du erfaring med noen Leonbergere?

Noen som vet hvem av Leonbergeren og Berner Sennen hunden som har jevnt over best gemytt?

Vi har så få inne av de, at jeg har egentlig ikke så mye å komme med på den rasen.

Leonberger

Berner Sennen

Samojed

Golden

Phalene

Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige.

Når det gjelder golden, så ville jeg aldri hatt det om jeg så fikk kastet en etter meg. Det samme gjelder toller. Det er utrolig mange dårlige individer. Skal du ha retriever så få deg ei labradortispe. Ingen rase er "sikrere" å kjøpe som familiehund. Selvfølgelig så må du sjekke helsen mm.

Hos oss anbefaler vi labrador, cavalier og sheltie til familiehunder. Alle de rasene kan man jo også trene med i forskjellige grener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund da? Ikke den rasen det er enklest å komme langt med når det kommer til konkuranser, men det er en stødig, snill og lettlært rase som er utfordrende på helt andre måter enn Border collien. I Norge er vi alt for lite flinke til å faktisk bruke buhunden, men i sverige, danmark, finnland og USA deltar en god del med buhunder i både LP, AG, Rally, freestyle osv. Når det gjelder lyd og bjeffing vil jeg påstå at de ikke er værre en noen annen rase så lenge de får nok trim og hjernebry. Dette er en rase som til en viss grad trenger å bli brukt for å trives - og for å holde et akseptabelt lydnivå. En understimulert BC vil kanskje ødelegge og stresse mens en buhund blir gneldrete. De er med på alt, og takler helt fint roligere dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige.

Ser noen har anbefalt Eurasier, og jeg tenkte også at en Eurasier kan passe fint for dere! Ang det Marthe sier, så skjønner jeg poenget godt, men må bare få si at min første hund var en BC-mix (min. 75% BC) :) Og det virker jo som om du leter ganske bredt.

Hadde egentlig ikke sett for meg at jeg noen gang kom til å ha spisshund, men har ikke angret et sekund på valget mitt (enda i hvert fall :) ). Skal absolutt ikke se bort i fra at det kommer flere Eurasiere i huset her en dag også :) Berner var forøvrig en av rasene vi vurderte, men vi slo den fra oss hovedsaklig pga levealder og sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare hive meg på Marthe sine tips. De fleste spisshunder, golden retriever og berner sennenhund er ikke raser jeg anbefaler noen, ikke fordi det ikke finnes trivelige individer av dem der ute, men fordi man skal ha litt flaks for å finne dem.

Og; eurasier som er en salig blanding av diverse tyske spitzer, chow chow og samojed, ville jeg virkelig holdt meg langt, langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen rase du kan ta en titt på er Eurasiern. De er stort sett enkle greie hunder, kan brukes til alt, men må ikke. Jeg trener sammen med ei som er i lp kl 3 med en eurasier, så de er absolutt egna til trening, men det er ingen bc. Eurasiern jeg trener med er veldig lettlært og går veldig pent når hun vil, men er litt sær, og vil hu ikke så vil hu ikke :) Litt mindre og lettere i kroppen enn bernern, men jeg har inntrykk av at de har mange av de samme egenskapene (men helt forskjellig opprinnelse da). Eurasern ble vel utvikla nettopp for å være en god familiehund. De få jeg har kjent har alle vært rolige, trygge, greie hunder.

De er fine men det kan nok være noe i det Marthe beskriver under her.

Vi har så få inne av de, at jeg har egentlig ikke så mye å komme med på den rasen.

Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige.

Når det gjelder golden, så ville jeg aldri hatt det om jeg så fikk kastet en etter meg. Det samme gjelder toller. Det er utrolig mange dårlige individer. Skal du ha retriever så få deg ei labradortispe. Ingen rase er "sikrere" å kjøpe som familiehund. Selvfølgelig så må du sjekke helsen mm.

Hos oss anbefaler vi labrador, cavalier og sheltie til familiehunder. Alle de rasene kan man jo også trene med i forskjellige grener :)

At det er få Leonbergere til omplassering er vel en god ting, eller? Enten er det stort sett greie eller så er rasemiljøet flinke til å ta vare på og omplassere sine egne noe som også er bra.

Golden er av lista + spisshunder. Cavalier vil jeg ikke ha. Ikke labrador heller. Sheltie vil ikke gubben ha.

(Neida vi er ikke vanskelige :) )

Buhund da? Ikke den rasen det er enklest å komme langt med når det kommer til konkuranser, men det er en stødig, snill og lettlært rase som er utfordrende på helt andre måter enn Border collien. I Norge er vi alt for lite flinke til å faktisk bruke buhunden, men i sverige, danmark, finnland og USA deltar en god del med buhunder i både LP, AG, Rally, freestyle osv. Når det gjelder lyd og bjeffing vil jeg påstå at de ikke er værre en noen annen rase så lenge de får nok trim og hjernebry. Dette er en rase som til en viss grad trenger å bli brukt for å trives - og for å holde et akseptabelt lydnivå. En understimulert BC vil kanskje ødelegge og stresse mens en buhund blir gneldrete. De er med på alt, og takler helt fint roligere dager.

Er ikke så glad i buhunden dessverre.

Da står jeg igjen med:

Berner Sennen

Leonberger

Aussie

Phalene

Det er faktisk en korthåret hund jeg liker og det er Basenji. (Har ikke nevnt den rasen for gubben men )

Hvordan er de i forhold til vokt, barn, utholdenhet osv?

Vil ikke ha:

Pudler

Korthårede hunder

Spisshunder

Myndehunder

Toller

Golden

Sheltie

Miniatyrhunder ( utenom Phalene )

Har avtalt å dra til en Leonbergeroppdretter til uka. Hele familien skal ut og hilse på rundt 10 Leonbergere fra Kennel Løvlien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det er få Leonbergere til omplassering er vel en god ting, eller? Enten er det stort sett greie eller så er rasemiljøet flinke til å ta vare på og omplassere sine egne noe som også er bra.

Jo da, det er ikke så mange til omplassering, men det er vel heller få av dem som er inne i pensjon også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare hive meg på Marthe sine tips. De fleste spisshunder, golden retriever og berner sennenhund er ikke raser jeg anbefaler noen, ikke fordi det ikke finnes trivelige individer av dem der ute, men fordi man skal ha litt flaks for å finne dem.

Så trist å høre :)

Det er så rart å høre om rasen jeg har vokst opp med, og bare møtt stødige individer av.

Som også har vært eid for det meste av 'vanlige' familier uten kunnskap til å finne de rette individene?

Men det er ikke første gangen intrykket mitt av rasen har blitt snudd litt på hodet når jeg har lest her inne, og jeg har jo ikke noe å slå i bordet med. Men syntes det er rart og trist å høre likevel så tillater meg å si at jeg ikke kjenner meg igjen, uten at jeg mener å trekke dine erfaringer i tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei LeneG,

hadde ikke fått med meg før i dag jeg at du ble plutselig hundeløs, kondolerer så mye, men vær stolt av deg selv for å ta ansvar og være en ansvarsfull hundeeier!

Har ikke erfaring med de hunderasene du har på listen din, men må jo si at en berner eller st.bernard er jo noen store deilige kosebamser for deg som liker mye pels. Og du var jo så fornøyd med forrige hunden din, Leonbergeren. Uansett, lykke til med hundejakten, håper dere finner en til å fylle tomrommet, for en familie er ingen familie uten hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, det er ikke så mange til omplassering, men det er vel heller få av dem som er inne i pensjon også :)

Hva mener du med det. At de dør tidlig eller blir avlivet istedet for omplassert?

Hei LeneG,

hadde ikke fått med meg før i dag jeg at du ble plutselig hundeløs, kondolerer så mye, men vær stolt av deg selv for å ta ansvar og være en ansvarsfull hundeeier!

Har ikke erfaring med de hunderasene du har på listen din, men må jo si at en berner eller st.bernard er jo noen store deilige kosebamser for deg som liker mye pels. Og du var jo så fornøyd med forrige hunden din, Leonbergeren. Uansett, lykke til med hundejakten, håper dere finner en til å fylle tomrommet, for en familie er ingen familie uten hund :)

Tusen takk Jane :). St. Bernhard er jo helt skjønne men de har en tendens til å fylle veggene med sikkel når de rister på hodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige

Nå har jeg overhode ingen interesse i å prakke på Lene en spisshund, men jeg er ikke sikker på om jeg er enig i tankegangen din. Om du skal tenke sånn bør hun holde seg til kjappe gjeterhunder, for noe av samme greia finner du også hos bernern og leonbergern. De er treige i kroppen i tillegg liksom. De fleste hunder fra alle andre grupper blir en ganske stor overgang fra border collie. Men som jeg har forstått det trenger ikke Lene en kjapp gjeterhund å trene med. Hun vil ha en trivelig, stødig familiehund hun kan trene en del med. Har jeg forstått rett? Og isåfall kan jeg ikke se hvorfor enkelte av spisshundene skal være et dårligere alternativ enn berner og leonberger (bortsett fra bjeffinga på en del av dem da)?

Når det gjelder golden, så ville jeg aldri hatt det om jeg så fikk kastet en etter meg. Det samme gjelder toller. Det er utrolig mange dårlige individer. Skal du ha retriever så få deg ei labradortispe. Ingen rase er "sikrere" å kjøpe som familiehund. Selvfølgelig så må du sjekke helsen mm.

Hos oss anbefaler vi labrador, cavalier og sheltie til familiehunder. Alle de rasene kan man jo også trene med i forskjellige grener :)

Når det gjelder retrieverne er jeg til en viss grad enig med deg, men jeg tror bildet blir ganske skeivt om du baserer sånne uttalelser på hvor mange drittbikkjer du har inne av hver rase til omplassering. Hvor mange golden finnes det i norge i forhold til de fleste andre raser? Jeg ville vært veldig nøye på hvor jeg kjøpte sheltie fra også, for der er det mange veike og overdrevet myke individer. Men om de ikke er det er det herlige hunder.

Mitt inntrykk av bernern er ikke det samme som deres, men jeg tviler ikke at det finnes drittbikkjer av den rasen også. Det gjør det helt sikkert. Men jeg har møtt ganske mange og kan vel egentlig bare huske en som jeg ikke vil definere som trygg. Det var en vi gikk på valpekurs med i bernerklubben for ti år sida. Hun var usikker på folk og miljøet på valpekurset. *kremt* men jeg har møtt ganske mange trygge, greie bernere som kunne trengt litt oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fine men det kan nok være noe i det Marthe beskriver under her.

At det er få Leonbergere til omplassering er vel en god ting, eller? Enten er det stort sett greie eller så er rasemiljøet flinke til å ta vare på og omplassere sine egne noe som også er bra.

Golden er av lista + spisshunder. Cavalier vil jeg ikke ha. Ikke labrador heller. Sheltie vil ikke gubben ha.

(Neida vi er ikke vanskelige :) )

Er ikke så glad i buhunden dessverre.

Da står jeg igjen med:

Berner Sennen

Leonberger

Aussie

Phalene

Det er faktisk en korthåret hund jeg liker og det er Basenji. (Har ikke nevnt den rasen for gubben men )

Hvordan er de i forhold til vokt, barn, utholdenhet osv?

Vil ikke ha:

Pudler

Korthårede hunder

Spisshunder

Myndehunder

Toller

Golden

Sheltie

Miniatyrhunder ( utenom Phalene )

Har avtalt å dra til en Leonbergeroppdretter til uka. Hele familien skal ut og hilse på rundt 10 Leonbergere fra Kennel Løvlien :)

Kan du ta en Papillon istedenfor Phalene da? Da får du et mye bredere utvalg ifh til opdrettere/linjer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at dere vurderer ny hund! Håper at dere får et uproblematisk hundehold denne gangen! :)

Av de nevnte rasene(phalene/papillon, leonberger og berner) så holder jeg en knapp på berneren :) Har ikke hatt dårlige erfaringer med berner eller leonberger, kun med papillon. Har riktignok aldri eid noen av rasene selv.

Lykke til med planlegging og valg av hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ta en Papillon istedenfor Phalene da? Da får du et mye bredere utvalg ifh til opdrettere/linjer osv.

Går jo an å se på både og da! Er man heldig og leter bra, så finner man vel også en Phalene man liker. Jeg f.eks. hadde jo flaks, nå kan man jo spørre seg selv om faren hennes virkelig er Phalene og isåfall må begge være ganske store (moren er det ihvertfall). Men jeg har jo fått en herlig hund.

Men jeg vet jo ikke helt hvordan disse "vanlige" papillonene og phalenene er! I forhold til min liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...