Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi kaster oss på hesten igjen


LeneG

Recommended Posts

Hvis jeg skal forsøke å sette meg inn i din situasjon vet jeg hva jeg ikke ville hatt. Fordi jeg høyst sansynlig ville vært veldig preget av det som har skjedd. Jeg ville valgt en rase som er kjent for å være stødig i gemyttet, som var kjent for å være glad i barn og som ikke var for myk.

Selv hadde jeg da styrt unna alt som heter gjeterhunder. Ikke for at man ikke kan få eksemplarer som er slik jeg listet opp, men fordi mange av disse rasene gjerne er myke, de krever mye mosjon av ulikt slag og de kan være reservert overfor fremmede. Med gjeterhunder mener jeg border collier, belgere og shetland sheepdog.

Jeg vet at jeg ville gått og vært redd for at hunden min skulle bli slik den forrige, og det ville nok hengt i meg i flere år. Derfor ville jeg gjort gode undersøkelser på oppdrettere som kan vise til gode statistikker på resultater blant annet. Raser jeg tror selv jeg ville vurdert om jeg var i din livssituasjon var labrador, golden, boxer, staff + noenandre avhengig av hva jeg skulle brukt hunden til og hvor mye tid jeg hadde hatt å gi den.

Dette er de tankene jeg ville hatt vet jeg.

Jeg er veldig enig med det mange skriver om valg av rase. Selv gikk jeg for Whippet nettopp fordi vi er 5 i familien, har katt, varierende med tid til å drive aktiv trening (mentalt og fysisk) og Whippeten er en skikkelig alrounder som tilpasser seg sin familie sitt liv uten å bli krevende. Den er lettstelt, lettrent, hilser med iver og glede på alle besøkende. Den er stødig i gemyttet og glad i barn. Har du aldri hilst på en voksen Whippet før, anbefaler jeg deg å besøke en oppdretter da disse hundene ikke alltid er førstevalg når man kun ser de på bilder. Selv skulle jeg aldri ha Whippet fordi jeg mente at de ikke var 'hund' nok for meg, men sannelig har jeg måttet svelge mange kameler om hvordan jeg trodde denne rasen var før jeg ble kjent med den. Uansett hvilken rase dere velger er det alltid lurt å hilse på en voksen utgave av de dere tenker på, spør og grav til eiere av den rasen om alt dere kommer på, og ring gjerne flere for å få flere synspunkt om rasen. Lykke til med det endelige valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar
Dessuten så hadde jeg heller gått uten hund enn å velge en jeg ikke liker utseendet på.

Er det bare jeg som føler det slik?

Nei. :)

Når man kan få både egenskapene man vil ha, og utseende man liker, hvorfor engang gidde å lage en greie ut av det. :)

Man bruker øya først, og det kunne i hvert fall aldri fallt meg inn å skaffe meg en hund jeg ikke likte utseendet på. Jeg vikke ha en hund jeg må "venne meg til" eller "lære meg å like".

Jeg holder forøvrig en knapp på berner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan "skaffer" jeg meg venner i Aussiemiljøet da?

Jeg venter gjerne men hadde vært utrolig greit å ha normal kjøreavstand til oppdretter så jeg kan få en god oppfølging hvis jeg skulle trenge det. Er vel som regel lettest å få hjelp da. Husk på at jeg ikke er fullt så hundevant som dere.

Sånn sett er det fint med Leonbergeren. Der finnes det 6 oppdretter innen grei kjøreavstand.

Hva med å ta med gubben til en Sheltie oppdretter? Kanskje han ombestemmer seg :)

Å "skaffe" seg venner går på å ta kontakt med miljøet, sende mailer. Komme på utstillinger, treffe hunder både på utstilling og "hjemme". Ikke minst ha en "kontroll gruppe" altså ha andre utenforstående som kanskje kan dette med å lese mentaltester og rett og slett stille oppdretter dem vanskelige spørsmålene du kanskje alt vet spørsmålet på.

Selv gjor jeg dette i 4 år før jeg byttet rase, men jeg skjønner at noen ikke er fullt så tålmodig som meg :) (jeg forventer ikke at folk skal bruke så lang tid)

Men poenget er: er du ute etter en mer aktiv rase så krever det at du faktisk gjor mye mer undersøkelser. En bra start er jo her og faktisk høre med dem forsjellige her inne. Det fins flere med oversikt i Aussi miljøet her inne, feks sørge for at du faktisk hører med flere og hvilken svar dem gir "uavhengig"? Det fins også folk her inne med kompetanse på mentaltester så det er sikkert noen som kan gi deg ett lite hint om det er bra eller dårlig.

Dette er ting du kan gjøre for å unngå dem største fellene, men det tar tid. Iallefall om du ønsker en oppdretter som er rett rundt hjørnet. Men det er ikke alltid det er dem som hjelper deg mest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Visste ikke det. Skal titte nøyere på dem for de er vakre. Dog veldig hvite.

Ser for meg en kritthvit Samojed hoppe rundt i søla her :)

Kritthvite samjeder i søla blir fort møkkete ja, men de blir utrolig fort rene igjen! I går var det et regnvær av en annen verden her, alle sluser åpnet seg... og jeg var ute å kjørte med alle 4 hundene. som du kan tenke deg ble de veldig møkkete og våte! Spesielt de 2 bakerste som får spruten fra de fremste hundene ser helt j*** ut. Setter de på vaskerommet noen timer, så er de tørre og møkka ligger igjen på gulvet. Ikke blir de våte til skinnet heller. Den hvite pelsen er avla til å være praktisk, tross fargen. Nå kjenner jeg ikke utstillingsvarianten av samojed så godt, men en del av de virker til å ha mykere pels (=mindre praktis), noe som fører til at lort, og ikke minst snø, fester seg bedre. Mine får aldri snøballer i pelsen, de er utrolig praktiske. Og selv om mine er bruksavla, så kan de fint stilles! Den ene min på 14 mnd har 1x cert, 1x ck, så det at de er bruksavla utelukker de ikke fra utstilling, men noen dommere skjønner seg ikke på denne typen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt på Aussie men de er vel ganske like? Dessuten vet jeg ikke hvordan de er i gemytt.

Tror jeg styrer unna gjeterhunder.

Som Eva Kristine også nevner, så er det ofte en del vakt i aussien. Dette kan gi utløp i en del lyd, og også vokting av gjenstander, mennesker, hus osv. Men er dette noe man er obs på fra man velger hund (linjer) og ikke minst noe man har i bakhodet fra hunden kommer i huset, så bør det ikke være noe problem :)

Min erfaring med aussien er at de er klovner. Der en BC JOBBER, så leker aussien. Uansett. Der andre hunder ville løpt rundt, så løper aussien rett igjennom og sier "tada! Det gikk bra jo, så rart". Og de må ha en grunn til å jobbe.. Men er grunnen god nok, så gjør de ALT for deg. Grunnen kan gjerne være en pølsebit eller lek med ball, men det er jo opptil hver enkelt hund.

Jeg er super fornøyd med aussien. Og tror nok at det blir fler av dem her etterhvert. Nå lever ikke jeg akkurat det mest aktive hundelivet, og går hverken 2 timer tur hver dag, eller trener like mye med Bridie.

Bridie får 2 kvelder i uken på hundetrening (hovedsaklig), og ellers løpe løs turer når vi føler for det, og ofte lek med andre hunder. Eneste jeg merker på henne, er når hun har fått litt lite en periode, så kommer voktinga mer frem. MEN, så vet jeg at det ligger en del av dette i linjene til Bri også. Men siden vi er klar over det, så takler vi det deretter også :)

En aussie VALP vil jo selvfølgelig kreve sit i oppveksten, som så mange andre valper. Men vil nok uansett ikke tro det er noe som helst problem for deg som gjorde en så bra jobb med Bonnie som du virkelig gjorde!

MIN erfaring (merk, MIN) er at du får en stødigere hund i en aussie enn i en BC... litt mindre usikre diller på en aussie enn på en bc. Men husk også at du får en hund som er vandt med å gjete nærmere enn feks en BC, så om det "går galt" med disse hundene, så har du kanskje en BC som gjeter unger, sykler, whatever ved å løpe rundt dem og stirre på dem... Mens i en aussie så får du kanskje en hund som løper bort og snapper istedet for å stirre.

Men, ja... som sagt. Jeg tror ikke du ville hatt noe som helst problem med en aussie. Men undersøk linjer, kontakt oppdrettere og vær ærlig med det du er ute etter, og ikke minst... Be oppdretter være ærlig med deg :)

Vil du ha kontakter i miljøet, så send meg gjerne en pm eller mail. Også kan du jo absolutt få hilse på Bridie engang :) Og tipper du gjerne får komme på besøk til oppdrettern hennes og hilse på flokken der også om det er intr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund :)

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Jeg syns du beskriver bernern jeg. Jeg trente (og starta i konkurranse) lydighet med gamlebernern min og trente agility og triks og moro.Hu var ikke den kjappeste agilityhunden, men vi hadde det moro sammen. Ellers var hun en fantastisk familiehund, kunne gå løs over alt, veldig mentalt stabil, en god turhund, kunne fint bære kløv og hadde sikkert kunnet trekke om jeg ikke hadde lært henne å gå pent i bånd først. For meg er bernern for treig, men jeg vil litt mer med hund enn du skisserer her. Jeg vil gjerne konkurrere på høyere nivå, og da faller bernern gjennom. Det er selvfølgelig ikke umulig, men om du har planer om det ville jeg valgt en kjappere hund som er lettere å beløne med f.eks. lek. Men for litt lp trening og å starte å konkurrere passer bernern fint. Å spore kan alle hunderaser egne seg til. Jeg syns også det var litt slitsomt at jeg var kjappere enn henne f.eks. på ski, at jeg måtte ta hensyn ifht fart der. Men hu passa foreldrene mine ypperlig i tempo som turhund, så det kommer nok an på hvordan person du er og hvor mye du vil ha i en hund. Hu sa tydelig i fra når det kom noen på døra, men det var bare å si "takk, nå holder det" så var hu stille. Da var jobben gjort. Så ut i fra min beskjedne erfaring (to hunder, min gamle og familiens nye) så vil jeg si at bernern er perfekt som familiehund og til litt trening uansett hvilken gren, men den egner seg ikke hvis du vil nå langt i hundesport. Den er heller ikke rasen som har høyest tempo, men ihvertfall ikke noe treigere enn en leonberger (de leonbergerne jeg har møtt har nesten vært litt bedagelige).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Her er det mange som hjelper til. Tusen takk :)

Jeg tror...at LeneG mener at man ikke velger en hund man i utgangspunktet egentlig ikke liker.

Men klart, om man allikevel skulle få den i hus så elsker man den allikevel = Myrsnipa :D

Kort og godt forklart Tøfflus :)

Lykke til med det endelige valget ;)

Tusen takk :)

Nei. :(

Når man kan få både egenskapene man vil ha, og utseende man liker, hvorfor engang gidde å lage en greie ut av det. :P

Man bruker øya først, og det kunne i hvert fall aldri fallt meg inn å skaffe meg en hund jeg ikke likte utseendet på. Jeg vikke ha en hund jeg må "venne meg til" eller "lære meg å like".

Jeg holder forøvrig en knapp på berner.

Du forstår meg ja. Flotters ;)

Hva med å ta med gubben til en Sheltie oppdretter? Kanskje han ombestemmer seg ;)

Å "skaffe" seg venner går på å ta kontakt med miljøet, sende mailer. Komme på utstillinger, treffe hunder både på utstilling og "hjemme". Ikke minst ha en "kontroll gruppe" altså ha andre utenforstående som kanskje kan dette med å lese mentaltester og rett og slett stille oppdretter dem vanskelige spørsmålene du kanskje alt vet spørsmålet på.

Selv gjor jeg dette i 4 år før jeg byttet rase, men jeg skjønner at noen ikke er fullt så tålmodig som meg ;) (jeg forventer ikke at folk skal bruke så lang tid)

Men poenget er: er du ute etter en mer aktiv rase så krever det at du faktisk gjor mye mer undersøkelser. En bra start er jo her og faktisk høre med dem forsjellige her inne. Det fins flere med oversikt i Aussi miljøet her inne, feks sørge for at du faktisk hører med flere og hvilken svar dem gir "uavhengig"? Det fins også folk her inne med kompetanse på mentaltester så det er sikkert noen som kan gi deg ett lite hint om det er bra eller dårlig.

Dette er ting du kan gjøre for å unngå dem største fellene, men det tar tid. Iallefall om du ønsker en oppdretter som er rett rundt hjørnet. Men det er ikke alltid det er dem som hjelper deg mest...

Jeg har faktisk tatt med Sheltieoppdretteren ( Caroline ) og 4 hunder hjem til oss :)

Ellers takk for tips Jeanette :P

Jeg må svinge meg i sadelen snart.

Det er vel en stor Nkk utstilling i Lillestrøm før jul ikke sant?

Jeg får ikke opp utstillingslista på NKK sidene.

Kritthvite samjeder i søla blir fort møkkete ja, men de blir utrolig fort rene igjen!

Selvrensende med andre ord :)

Som Eva Kristine også nevner, så er det ofte en del vakt i aussien. Dette kan gi utløp i en del lyd, og også vokting av gjenstander, mennesker, hus osv. Men er dette noe man er obs på fra man velger hund (linjer) og ikke minst noe man har i bakhodet fra hunden kommer i huset, så bør det ikke være noe problem :P

Min erfaring med aussien er at de er klovner. Der en BC JOBBER, så leker aussien. Uansett. Der andre hunder ville løpt rundt, så løper aussien rett igjennom og sier "tada! Det gikk bra jo, så rart". Og de må ha en grunn til å jobbe.. Men er grunnen god nok, så gjør de ALT for deg. Grunnen kan gjerne være en pølsebit eller lek med ball, men det er jo opptil hver enkelt hund.

Jeg er super fornøyd med aussien. Og tror nok at det blir fler av dem her etterhvert. Nå lever ikke jeg akkurat det mest aktive hundelivet, og går hverken 2 timer tur hver dag, eller trener like mye med Bridie.

Bridie får 2 kvelder i uken på hundetrening (hovedsaklig), og ellers løpe løs turer når vi føler for det, og ofte lek med andre hunder. Eneste jeg merker på henne, er når hun har fått litt lite en periode, så kommer voktinga mer frem. MEN, så vet jeg at det ligger en del av dette i linjene til Bri også. Men siden vi er klar over det, så takler vi det deretter også ;)

En aussie VALP vil jo selvfølgelig kreve sit i oppveksten, som så mange andre valper. Men vil nok uansett ikke tro det er noe som helst problem for deg som gjorde en så bra jobb med Bonnie som du virkelig gjorde!

MIN erfaring (merk, MIN) er at du får en stødigere hund i en aussie enn i en BC... litt mindre usikre diller på en aussie enn på en bc. Men husk også at du får en hund som er vandt med å gjete nærmere enn feks en BC, så om det "går galt" med disse hundene, så har du kanskje en BC som gjeter unger, sykler, whatever ved å løpe rundt dem og stirre på dem... Mens i en aussie så får du kanskje en hund som løper bort og snapper istedet for å stirre.

Men, ja... som sagt. Jeg tror ikke du ville hatt noe som helst problem med en aussie. Men undersøk linjer, kontakt oppdrettere og vær ærlig med det du er ute etter, og ikke minst... Be oppdretter være ærlig med deg ;)

Vil du ha kontakter i miljøet, så send meg gjerne en pm eller mail. Også kan du jo absolutt få hilse på Bridie engang ;) Og tipper du gjerne får komme på besøk til oppdrettern hennes og hilse på flokken der også om det er intr :D

Tror jeg må prate litt nærmere med deg Marit ;)

Jeg syns du beskriver bernern jeg. Jeg trente (og starta i konkurranse) lydighet med gamlebernern min og trente agility og triks og moro.Hu var ikke den kjappeste agilityhunden, men vi hadde det moro sammen. Ellers var hun en fantastisk familiehund, kunne gå løs over alt, veldig mentalt stabil, en god turhund, kunne fint bære kløv og hadde sikkert kunnet trekke om jeg ikke hadde lært henne å gå pent i bånd først. For meg er bernern for treig, men jeg vil litt mer med hund enn du skisserer her. Jeg vil gjerne konkurrere på høyere nivå, og da faller bernern gjennom. Det er selvfølgelig ikke umulig, men om du har planer om det ville jeg valgt en kjappere hund som er lettere å beløne med f.eks. lek. Men for litt lp trening og å starte å konkurrere passer bernern fint. Å spore kan alle hunderaser egne seg til. Jeg syns også det var litt slitsomt at jeg var kjappere enn henne f.eks. på ski, at jeg måtte ta hensyn ifht fart der. Men hu passa foreldrene mine ypperlig i tempo som turhund, så det kommer nok an på hvordan person du er og hvor mye du vil ha i en hund. Hu sa tydelig i fra når det kom noen på døra, men det var bare å si "takk, nå holder det" så var hu stille. Da var jobben gjort. Så ut i fra min beskjedne erfaring (to hunder, min gamle og familiens nye) så vil jeg si at bernern er perfekt som familiehund og til litt trening uansett hvilken gren, men den egner seg ikke hvis du vil nå langt i hundesport. Den er heller ikke rasen som har høyest tempo, men ihvertfall ikke noe treigere enn en leonberger (de leonbergerne jeg har møtt har nesten vært litt bedagelige).

Mange som foreslår Berner her nå altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En annen rase du kan ta en titt på er Eurasiern. De er stort sett enkle greie hunder, kan brukes til alt, men må ikke. Jeg trener sammen med ei som er i lp kl 3 med en eurasier, så de er absolutt egna til trening, men det er ingen bc. Eurasiern jeg trener med er veldig lettlært og går veldig pent når hun vil, men er litt sær, og vil hu ikke så vil hu ikke :) Litt mindre og lettere i kroppen enn bernern, men jeg har inntrykk av at de har mange av de samme egenskapene (men helt forskjellig opprinnelse da). Eurasern ble vel utvikla nettopp for å være en god familiehund. De få jeg har kjent har alle vært rolige, trygge, greie hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommenterer samojed litt mere

Samojedpelsen er ganske selvrensende. Når "skitten" tørker faller den av og pelsen er like hvit. Har du blåser er det jo bare å blåse skiiten ut på noen få minutter etter tur. Fuktig klut over møkkete pels fungere også. Litt børsting 1 gang i uka.. bad 3-4 hver mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasieren var hunden jeg tenkte på også... Og uten å ha noen form for erfaring med disse rasene, så har eurasieren etter det jeg har lest mindre jaktinnstinkt enn samojeden, noe som kanskje ville være en fordel i forhold til å ha hunden løs.

Misforstå meg ikke, samojeden er sikkert et flott alternativ, men hvis jeg skulle vurdert ny hund hadde det vært viktig for meg å kunne ha hunden løs på tur i skogen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du erfaring med noen Leonbergere?

Noen som vet hvem av Leonbergeren og Berner Sennen hunden som har jevnt over best gemytt?

Vi har så få inne av de, at jeg har egentlig ikke så mye å komme med på den rasen.

Leonberger

Berner Sennen

Samojed

Golden

Phalene

Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige.

Når det gjelder golden, så ville jeg aldri hatt det om jeg så fikk kastet en etter meg. Det samme gjelder toller. Det er utrolig mange dårlige individer. Skal du ha retriever så få deg ei labradortispe. Ingen rase er "sikrere" å kjøpe som familiehund. Selvfølgelig så må du sjekke helsen mm.

Hos oss anbefaler vi labrador, cavalier og sheltie til familiehunder. Alle de rasene kan man jo også trene med i forskjellige grener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund da? Ikke den rasen det er enklest å komme langt med når det kommer til konkuranser, men det er en stødig, snill og lettlært rase som er utfordrende på helt andre måter enn Border collien. I Norge er vi alt for lite flinke til å faktisk bruke buhunden, men i sverige, danmark, finnland og USA deltar en god del med buhunder i både LP, AG, Rally, freestyle osv. Når det gjelder lyd og bjeffing vil jeg påstå at de ikke er værre en noen annen rase så lenge de får nok trim og hjernebry. Dette er en rase som til en viss grad trenger å bli brukt for å trives - og for å holde et akseptabelt lydnivå. En understimulert BC vil kanskje ødelegge og stresse mens en buhund blir gneldrete. De er med på alt, og takler helt fint roligere dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige.

Ser noen har anbefalt Eurasier, og jeg tenkte også at en Eurasier kan passe fint for dere! Ang det Marthe sier, så skjønner jeg poenget godt, men må bare få si at min første hund var en BC-mix (min. 75% BC) :) Og det virker jo som om du leter ganske bredt.

Hadde egentlig ikke sett for meg at jeg noen gang kom til å ha spisshund, men har ikke angret et sekund på valget mitt (enda i hvert fall :) ). Skal absolutt ikke se bort i fra at det kommer flere Eurasiere i huset her en dag også :) Berner var forøvrig en av rasene vi vurderte, men vi slo den fra oss hovedsaklig pga levealder og sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare hive meg på Marthe sine tips. De fleste spisshunder, golden retriever og berner sennenhund er ikke raser jeg anbefaler noen, ikke fordi det ikke finnes trivelige individer av dem der ute, men fordi man skal ha litt flaks for å finne dem.

Og; eurasier som er en salig blanding av diverse tyske spitzer, chow chow og samojed, ville jeg virkelig holdt meg langt, langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen rase du kan ta en titt på er Eurasiern. De er stort sett enkle greie hunder, kan brukes til alt, men må ikke. Jeg trener sammen med ei som er i lp kl 3 med en eurasier, så de er absolutt egna til trening, men det er ingen bc. Eurasiern jeg trener med er veldig lettlært og går veldig pent når hun vil, men er litt sær, og vil hu ikke så vil hu ikke :) Litt mindre og lettere i kroppen enn bernern, men jeg har inntrykk av at de har mange av de samme egenskapene (men helt forskjellig opprinnelse da). Eurasern ble vel utvikla nettopp for å være en god familiehund. De få jeg har kjent har alle vært rolige, trygge, greie hunder.

De er fine men det kan nok være noe i det Marthe beskriver under her.

Vi har så få inne av de, at jeg har egentlig ikke så mye å komme med på den rasen.

Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige.

Når det gjelder golden, så ville jeg aldri hatt det om jeg så fikk kastet en etter meg. Det samme gjelder toller. Det er utrolig mange dårlige individer. Skal du ha retriever så få deg ei labradortispe. Ingen rase er "sikrere" å kjøpe som familiehund. Selvfølgelig så må du sjekke helsen mm.

Hos oss anbefaler vi labrador, cavalier og sheltie til familiehunder. Alle de rasene kan man jo også trene med i forskjellige grener :)

At det er få Leonbergere til omplassering er vel en god ting, eller? Enten er det stort sett greie eller så er rasemiljøet flinke til å ta vare på og omplassere sine egne noe som også er bra.

Golden er av lista + spisshunder. Cavalier vil jeg ikke ha. Ikke labrador heller. Sheltie vil ikke gubben ha.

(Neida vi er ikke vanskelige :) )

Buhund da? Ikke den rasen det er enklest å komme langt med når det kommer til konkuranser, men det er en stødig, snill og lettlært rase som er utfordrende på helt andre måter enn Border collien. I Norge er vi alt for lite flinke til å faktisk bruke buhunden, men i sverige, danmark, finnland og USA deltar en god del med buhunder i både LP, AG, Rally, freestyle osv. Når det gjelder lyd og bjeffing vil jeg påstå at de ikke er værre en noen annen rase så lenge de får nok trim og hjernebry. Dette er en rase som til en viss grad trenger å bli brukt for å trives - og for å holde et akseptabelt lydnivå. En understimulert BC vil kanskje ødelegge og stresse mens en buhund blir gneldrete. De er med på alt, og takler helt fint roligere dager.

Er ikke så glad i buhunden dessverre.

Da står jeg igjen med:

Berner Sennen

Leonberger

Aussie

Phalene

Det er faktisk en korthåret hund jeg liker og det er Basenji. (Har ikke nevnt den rasen for gubben men )

Hvordan er de i forhold til vokt, barn, utholdenhet osv?

Vil ikke ha:

Pudler

Korthårede hunder

Spisshunder

Myndehunder

Toller

Golden

Sheltie

Miniatyrhunder ( utenom Phalene )

Har avtalt å dra til en Leonbergeroppdretter til uka. Hele familien skal ut og hilse på rundt 10 Leonbergere fra Kennel Løvlien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det er få Leonbergere til omplassering er vel en god ting, eller? Enten er det stort sett greie eller så er rasemiljøet flinke til å ta vare på og omplassere sine egne noe som også er bra.

Jo da, det er ikke så mange til omplassering, men det er vel heller få av dem som er inne i pensjon også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare hive meg på Marthe sine tips. De fleste spisshunder, golden retriever og berner sennenhund er ikke raser jeg anbefaler noen, ikke fordi det ikke finnes trivelige individer av dem der ute, men fordi man skal ha litt flaks for å finne dem.

Så trist å høre :)

Det er så rart å høre om rasen jeg har vokst opp med, og bare møtt stødige individer av.

Som også har vært eid for det meste av 'vanlige' familier uten kunnskap til å finne de rette individene?

Men det er ikke første gangen intrykket mitt av rasen har blitt snudd litt på hodet når jeg har lest her inne, og jeg har jo ikke noe å slå i bordet med. Men syntes det er rart og trist å høre likevel så tillater meg å si at jeg ikke kjenner meg igjen, uten at jeg mener å trekke dine erfaringer i tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei LeneG,

hadde ikke fått med meg før i dag jeg at du ble plutselig hundeløs, kondolerer så mye, men vær stolt av deg selv for å ta ansvar og være en ansvarsfull hundeeier!

Har ikke erfaring med de hunderasene du har på listen din, men må jo si at en berner eller st.bernard er jo noen store deilige kosebamser for deg som liker mye pels. Og du var jo så fornøyd med forrige hunden din, Leonbergeren. Uansett, lykke til med hundejakten, håper dere finner en til å fylle tomrommet, for en familie er ingen familie uten hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, det er ikke så mange til omplassering, men det er vel heller få av dem som er inne i pensjon også :)

Hva mener du med det. At de dør tidlig eller blir avlivet istedet for omplassert?

Hei LeneG,

hadde ikke fått med meg før i dag jeg at du ble plutselig hundeløs, kondolerer så mye, men vær stolt av deg selv for å ta ansvar og være en ansvarsfull hundeeier!

Har ikke erfaring med de hunderasene du har på listen din, men må jo si at en berner eller st.bernard er jo noen store deilige kosebamser for deg som liker mye pels. Og du var jo så fornøyd med forrige hunden din, Leonbergeren. Uansett, lykke til med hundejakten, håper dere finner en til å fylle tomrommet, for en familie er ingen familie uten hund :)

Tusen takk Jane :). St. Bernhard er jo helt skjønne men de har en tendens til å fylle veggene med sikkel når de rister på hodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Selv så ville jeg aldri hatt en spisshund når man har hatt en border collie (gjeterhund). Du må være innstilt på at det er noe helt annet. De er mer selvstendige, ofte hardere, og ikke så sammarbeidsvillige

Nå har jeg overhode ingen interesse i å prakke på Lene en spisshund, men jeg er ikke sikker på om jeg er enig i tankegangen din. Om du skal tenke sånn bør hun holde seg til kjappe gjeterhunder, for noe av samme greia finner du også hos bernern og leonbergern. De er treige i kroppen i tillegg liksom. De fleste hunder fra alle andre grupper blir en ganske stor overgang fra border collie. Men som jeg har forstått det trenger ikke Lene en kjapp gjeterhund å trene med. Hun vil ha en trivelig, stødig familiehund hun kan trene en del med. Har jeg forstått rett? Og isåfall kan jeg ikke se hvorfor enkelte av spisshundene skal være et dårligere alternativ enn berner og leonberger (bortsett fra bjeffinga på en del av dem da)?

Når det gjelder golden, så ville jeg aldri hatt det om jeg så fikk kastet en etter meg. Det samme gjelder toller. Det er utrolig mange dårlige individer. Skal du ha retriever så få deg ei labradortispe. Ingen rase er "sikrere" å kjøpe som familiehund. Selvfølgelig så må du sjekke helsen mm.

Hos oss anbefaler vi labrador, cavalier og sheltie til familiehunder. Alle de rasene kan man jo også trene med i forskjellige grener :)

Når det gjelder retrieverne er jeg til en viss grad enig med deg, men jeg tror bildet blir ganske skeivt om du baserer sånne uttalelser på hvor mange drittbikkjer du har inne av hver rase til omplassering. Hvor mange golden finnes det i norge i forhold til de fleste andre raser? Jeg ville vært veldig nøye på hvor jeg kjøpte sheltie fra også, for der er det mange veike og overdrevet myke individer. Men om de ikke er det er det herlige hunder.

Mitt inntrykk av bernern er ikke det samme som deres, men jeg tviler ikke at det finnes drittbikkjer av den rasen også. Det gjør det helt sikkert. Men jeg har møtt ganske mange og kan vel egentlig bare huske en som jeg ikke vil definere som trygg. Det var en vi gikk på valpekurs med i bernerklubben for ti år sida. Hun var usikker på folk og miljøet på valpekurset. *kremt* men jeg har møtt ganske mange trygge, greie bernere som kunne trengt litt oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fine men det kan nok være noe i det Marthe beskriver under her.

At det er få Leonbergere til omplassering er vel en god ting, eller? Enten er det stort sett greie eller så er rasemiljøet flinke til å ta vare på og omplassere sine egne noe som også er bra.

Golden er av lista + spisshunder. Cavalier vil jeg ikke ha. Ikke labrador heller. Sheltie vil ikke gubben ha.

(Neida vi er ikke vanskelige :) )

Er ikke så glad i buhunden dessverre.

Da står jeg igjen med:

Berner Sennen

Leonberger

Aussie

Phalene

Det er faktisk en korthåret hund jeg liker og det er Basenji. (Har ikke nevnt den rasen for gubben men )

Hvordan er de i forhold til vokt, barn, utholdenhet osv?

Vil ikke ha:

Pudler

Korthårede hunder

Spisshunder

Myndehunder

Toller

Golden

Sheltie

Miniatyrhunder ( utenom Phalene )

Har avtalt å dra til en Leonbergeroppdretter til uka. Hele familien skal ut og hilse på rundt 10 Leonbergere fra Kennel Løvlien :)

Kan du ta en Papillon istedenfor Phalene da? Da får du et mye bredere utvalg ifh til opdrettere/linjer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at dere vurderer ny hund! Håper at dere får et uproblematisk hundehold denne gangen! :)

Av de nevnte rasene(phalene/papillon, leonberger og berner) så holder jeg en knapp på berneren :) Har ikke hatt dårlige erfaringer med berner eller leonberger, kun med papillon. Har riktignok aldri eid noen av rasene selv.

Lykke til med planlegging og valg av hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ta en Papillon istedenfor Phalene da? Da får du et mye bredere utvalg ifh til opdrettere/linjer osv.

Går jo an å se på både og da! Er man heldig og leter bra, så finner man vel også en Phalene man liker. Jeg f.eks. hadde jo flaks, nå kan man jo spørre seg selv om faren hennes virkelig er Phalene og isåfall må begge være ganske store (moren er det ihvertfall). Men jeg har jo fått en herlig hund.

Men jeg vet jo ikke helt hvordan disse "vanlige" papillonene og phalenene er! I forhold til min liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...