Gå til innhold
Hundesonen.no

importere hund


monica_n

Recommended Posts

Hvis man skal importere en hund fra et annet land(utenom skandinavia, kanskje utenom europa også hvis det er mulig), hvordan finner man bra oppdrettere? Oppdretteren svarer aldri på mail hvis jeg spør om noe seriøst, og jeg er IKKE flink til å formulere meg bra, hvertfall ikke når jeg ikke kan skrive norsk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter ikke svarer på seriøse spørsmål ville jeg kanskje brukt noen andre... spesielt hvis det er snakk om import. :D Men mattilsynet har all info du trenger om import av hund, hvis du tenker på papirarbeid, vaksiner osv. Og så må du betale toll, såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis språk er en barriere, kan du jo alliere deg med noen som er god i engelsk, og kan hjelpe deg å skrive? Det er da også en fordel at de kan hund, slik at de bruker riktig begrep og uttrykk.

Hvis du vet et konkret land du gjerne vil importere fra, anbefaler jeg deg å dra til det landet i forbindelse med noen store utstillinger, for å treffe folk og se hundene, komme i kontakt med folk og virkelig vise interesse. Har du fått litt kontakt med noen på forhånd via mail, kan du jo invitere deg selv hjem til dem for å se flere hunder.

Et annet tips er å melde seg inn i raseklubben i det landet, for å få medlemsbladet og på den måten få litt input om hva som skjer - hvis språket ikke er helt uforståelig. Jeg klarer for eksempel å stotre meg gjennom nederlandske sider og få essensen av innholdet, selv om jeg ikke kan nederlandsk. Mens finsk gir meg ingenting, men jeg har en finsk kollega som hjelper meg om jeg blir altfor nysgjerrig på noe som er skrevet. Sjekk ut nettverket ditt, brått kan noen fransk flytende! Er medlemsbladet godt, vil du i hvert fall få sett bilder av vinnere og resultatoversikter, osv.

Eventuelt kan du dra til en internasjonal utstilling det må komme mange hunder på, for å opprette kontakter der - for eksempel verdensvinneren i Budapest i oktober eller i København i juni neste år. Dit vil trolig de største oppdretterne komme.

Jeg tenker på å importere, og jeg bruker mye tid på nettet for å følge med på oppdretteres hjemmesider, jeg googler kennelnavnet for å finne hunder fra den oppdretteren hos andre eiere, osv. Mye research over nett, kombinert med en god porsjon skepsis og sunn fornuft. Alt er ikke sant bare fordi det står på internett :D

Så er det viktig å huske på at det er andre kulturer i andre land, det en tar som en selvfølge i Norge kan en kanskje ikke ta for gitt i andre land. En får seg noen overraskelser, og må derfor være ekstra kritisk. Jeg ville ikke eksportert valp til noen jeg ikke har møtt på annen måte enn over mail, og jeg ville heller ikke importert fra noen jeg ikke har møtt skikkelig. Jeg tror på at å møtes face to face styrker kontakt og informasjonen, og skal en importere må en være innstilt på å legge ned betydelig mer arbeid enn om du vil ha en norskfødt hund. Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar! :D

Jeg driver å leser og leser på sidene til oppdretterne jeg har tittet på, men har ikke turt å sende mail i tilfelle jeg høres klin dum ut på engelsk :P Det er oppdretteren "min" jeg ikke får svar fra, lurte på om de hadde noen anbefalinger osv. Men jeg får bare svar på mailene jeg sender med oppdateringer(dette spør de om også). Jeg har sendt flere mail tidligere om de kunne ha hjulpet meg litt med dette, de ville jo ha et kull på Enya også, men har ikke fått noe svar på det ene eller det andre..

Dette haster jo ikke, hvis jeg skulle ha importert så hadde det ikke blitt før om noen år i såfall. Absolutt ikke i nærmeste tiden, men liker å være forberedt på det aller meste.

Å melde seg inn i raseklubben der borte hadde vært noe ja! Jeg skjønner jo bedre engelsk enn jeg skriver det, så hadde mest sannsynlig lært endel :P Har tenkt på å melde meg inn i raseklubben som har kommet i norge også, den ble startet i midten av juli, så den er ganske fersk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...