Gå til innhold
Hundesonen.no

importere hund


monica_n

Recommended Posts

Hvis man skal importere en hund fra et annet land(utenom skandinavia, kanskje utenom europa også hvis det er mulig), hvordan finner man bra oppdrettere? Oppdretteren svarer aldri på mail hvis jeg spør om noe seriøst, og jeg er IKKE flink til å formulere meg bra, hvertfall ikke når jeg ikke kan skrive norsk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter ikke svarer på seriøse spørsmål ville jeg kanskje brukt noen andre... spesielt hvis det er snakk om import. :D Men mattilsynet har all info du trenger om import av hund, hvis du tenker på papirarbeid, vaksiner osv. Og så må du betale toll, såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis språk er en barriere, kan du jo alliere deg med noen som er god i engelsk, og kan hjelpe deg å skrive? Det er da også en fordel at de kan hund, slik at de bruker riktig begrep og uttrykk.

Hvis du vet et konkret land du gjerne vil importere fra, anbefaler jeg deg å dra til det landet i forbindelse med noen store utstillinger, for å treffe folk og se hundene, komme i kontakt med folk og virkelig vise interesse. Har du fått litt kontakt med noen på forhånd via mail, kan du jo invitere deg selv hjem til dem for å se flere hunder.

Et annet tips er å melde seg inn i raseklubben i det landet, for å få medlemsbladet og på den måten få litt input om hva som skjer - hvis språket ikke er helt uforståelig. Jeg klarer for eksempel å stotre meg gjennom nederlandske sider og få essensen av innholdet, selv om jeg ikke kan nederlandsk. Mens finsk gir meg ingenting, men jeg har en finsk kollega som hjelper meg om jeg blir altfor nysgjerrig på noe som er skrevet. Sjekk ut nettverket ditt, brått kan noen fransk flytende! Er medlemsbladet godt, vil du i hvert fall få sett bilder av vinnere og resultatoversikter, osv.

Eventuelt kan du dra til en internasjonal utstilling det må komme mange hunder på, for å opprette kontakter der - for eksempel verdensvinneren i Budapest i oktober eller i København i juni neste år. Dit vil trolig de største oppdretterne komme.

Jeg tenker på å importere, og jeg bruker mye tid på nettet for å følge med på oppdretteres hjemmesider, jeg googler kennelnavnet for å finne hunder fra den oppdretteren hos andre eiere, osv. Mye research over nett, kombinert med en god porsjon skepsis og sunn fornuft. Alt er ikke sant bare fordi det står på internett :D

Så er det viktig å huske på at det er andre kulturer i andre land, det en tar som en selvfølge i Norge kan en kanskje ikke ta for gitt i andre land. En får seg noen overraskelser, og må derfor være ekstra kritisk. Jeg ville ikke eksportert valp til noen jeg ikke har møtt på annen måte enn over mail, og jeg ville heller ikke importert fra noen jeg ikke har møtt skikkelig. Jeg tror på at å møtes face to face styrker kontakt og informasjonen, og skal en importere må en være innstilt på å legge ned betydelig mer arbeid enn om du vil ha en norskfødt hund. Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar! :D

Jeg driver å leser og leser på sidene til oppdretterne jeg har tittet på, men har ikke turt å sende mail i tilfelle jeg høres klin dum ut på engelsk :P Det er oppdretteren "min" jeg ikke får svar fra, lurte på om de hadde noen anbefalinger osv. Men jeg får bare svar på mailene jeg sender med oppdateringer(dette spør de om også). Jeg har sendt flere mail tidligere om de kunne ha hjulpet meg litt med dette, de ville jo ha et kull på Enya også, men har ikke fått noe svar på det ene eller det andre..

Dette haster jo ikke, hvis jeg skulle ha importert så hadde det ikke blitt før om noen år i såfall. Absolutt ikke i nærmeste tiden, men liker å være forberedt på det aller meste.

Å melde seg inn i raseklubben der borte hadde vært noe ja! Jeg skjønner jo bedre engelsk enn jeg skriver det, så hadde mest sannsynlig lært endel :P Har tenkt på å melde meg inn i raseklubben som har kommet i norge også, den ble startet i midten av juli, så den er ganske fersk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...