Gå til innhold
Hundesonen.no

Blondie har fått epilepsi :(


Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier så har Blondie fått epilepsi... Etter en tur på lørdag ettermiddag hvor hun virkelig løp og herjet i skogen med venninnen min sin valp, falt Blondie om i sterke kramper.. Jeg tok henne i armene mine da anfallet var over og løp hjem med henne og hev meg på tlf.. Hun greide på dette tidspungt ikke å stå på bena sine, og vi fikk time på Jeløya dyreklinikk... men 5 min etter at jeg la på, reise hun seg, ristet seg, drakk vann og var seg selv igjen, så vi utsatte timen.... Dagen etter fikk hun løpetiden sin.. På mandagen var min oppdretter på Borg dyreklinikk og snakket med veterinæren sin.. Han mente at vi ikke kunne utelukke hjernesvulst eller vannhode, og vi fikk en rekivisjon på MR på Jeløya... Hele uka har jeg gått skitnervøs for at det har vært svulst eller vannhode og googlet side opp og side ned.. Men i dag kom altså dommen:

Etter en to timer lang MR undersøkelse av hode og nakke, så fant de ingen mistenkelige funn, og Blondie fikk diagnosen Ideopatisk epilepsi i forbindelse med løpetid.. Det ble anbefalt å sterilisere henne (særlig fordi Blondie kjører 4 mnd intervaller og har 3 løpetider i året :S ) Veterinæren mente da at hun vil være helt kvitt anfallene da.. Hvertfall for endel år. .Hun vil kanskje få tilbake anfallene når hun blir gammel, men da kan vi medisinere henne..

Hun er selvfølgelig tatt ut av avl nå, så valpeplanene gikk rett vest.. men men.. Det viktigste er tross alt at hunden min kan leve et langt og lykkelig liv til tross for sykdommen...

Skrevet

Godt å høre hun kan få et godt og langt liv til tross for epilepsien.

Kan jeg spørre om hva slags tanker oppdretteren din og veterinæren som gjorde undersøkelsen har om søsken/halvsøsken til Blondie ang. avl?

Grunnen til at jeg spør er av ren personlig nysgerrighet da en en av mine hunders slektninger har epilepsi og innad i rasemiljøet er forrvirringen og meningener store og mange?! Kjekt å vite hva andre gjør.

Skrevet
Godt å høre hun kan få et godt og langt liv til tross for epilepsien.

Kan jeg spørre om hva slags tanker oppdretteren din og veterinæren som gjorde undersøkelsen har om søsken/halvsøsken til Blondie ang. avl?

Grunnen til at jeg spør er av ren personlig nysgerrighet da en en av mine hunders slektninger har epilepsi og innad i rasemiljøet er forrvirringen og meningener store og mange?! Kjekt å vite hva andre gjør.

Vi prøvde å få snakket med veterinæren om det i dag, men det var litt hektisk der nede, så hun skulle ringe sin faste veterinær på mandagen og snakke med han ang det... Så jeg vet ikke enda...

Skrevet

Usj.. Det var ikke noe morro å høre..!

Får håpe hun blir helt kvitt anfallene om hun blir sterilisert da :rolleyes2:

Skrevet
Usj.. Det var ikke noe morro å høre..!

Får håpe hun blir helt kvitt anfallene om hun blir sterilisert da :rolleyes2:

Sterilisering blir det helt sikkert :) Skal sende inn papirene til Agria å forhånd sjekke at steriliseringen blir dekket av forsikringen.. Ellers må jeg begynne å spare her ;)

Skrevet

Så utrolig trist, men godt hun alikevel trolig ikke vil få noen plager med det.

Det blir jo ekstra surt når man har planlagt valper også, ligger mye tid, energi og ønsker som bare forsvinner.

Skrevet

Så forferdelig for deg og Blondie! Jeg håper virkelig at Agria dekker dette, og alle labber x seg for at Blondie blir frisk og rask etter kastreringen.

Skrevet

Ånei, så utrolig leit, hun som skulle ha valper og alt! :rolleyes2:

Heldigvis høres det jo ut som dere har en løsning på anfallene iallefall, så hun slipper å ha disse ofte, det kunne jo vært mye verre.

Skrevet

Huff så kjip! Stor klem fra oss.

Hvordan er det med epilepsi på DS? Vet at Riesen, spesielt SP har endel problemer med det, og i siste spkullet til kahlos oppdretter ble alle valpene tatt ut av avlsplanenene da ene tispa fikk diagnosen nå nettopp. Er det like ille på DS?

Skrevet
Huff så kjip! Stor klem fra oss.

Hvordan er det med epilepsi på DS? Vet at Riesen, spesielt SP har endel problemer med det, og i siste spkullet til kahlos oppdretter ble alle valpene tatt ut av avlsplanenene da ene tispa fikk diagnosen nå nettopp. Er det like ille på DS?

Jeg VET faktisk ikke.. Jeg ser at enkelte oppdrettere skiver om det på sin hjemmeside, men om det er noe stort problem blandt DS'en kan jeg desverre ikke svare på :rolleyes2:

Skrevet

Blondie er i hvertfall helt "seg selv" igjen da etter anfallet.. Hun spiser med god apetititt, tigger like fælt, leker med lekene sine og med hundevennene sine og er fremdeles like happy når jeg nevner ordet "tur" Så det har i hvertfall ikke foringet noe livskvalitet på henne.. Og med en sterilesering, så håper jeg det foreblir sånn i mange, mange år.... :rolleyes2:

Det virker kanskje litt rart at jeg virker "glad" Men etter å ha gått i nesten en uke å tenkt på hjernesvulst, vannhode og evnt avlivning, så var en løpetidsrelatert epilepsi den beste nyheten jeg kunne få i dag :)

Skrevet

Huff så innmari trist, sånt er ikke noe gøy nei. Men veldig bra at de tror hun vil kunne få et langt og normalt liv etter sterilisering! Er i hvertfall bra at dere har funnet dette ut før dere hadde parret henne da!

Ønsker dere all lykke til med sterilisering osv, håper at alt går i skjønneste orden og at hun ikke får flere anfall!

:rolleyes2:

Skrevet

Godt å høre at det er bra med henne, og du er ved godt mot. :rolleyes2: Håper det fortsetter sånn i mange mange år!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...