Gå til innhold
Hundesonen.no

Blondie har fått epilepsi :(


Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier så har Blondie fått epilepsi... Etter en tur på lørdag ettermiddag hvor hun virkelig løp og herjet i skogen med venninnen min sin valp, falt Blondie om i sterke kramper.. Jeg tok henne i armene mine da anfallet var over og løp hjem med henne og hev meg på tlf.. Hun greide på dette tidspungt ikke å stå på bena sine, og vi fikk time på Jeløya dyreklinikk... men 5 min etter at jeg la på, reise hun seg, ristet seg, drakk vann og var seg selv igjen, så vi utsatte timen.... Dagen etter fikk hun løpetiden sin.. På mandagen var min oppdretter på Borg dyreklinikk og snakket med veterinæren sin.. Han mente at vi ikke kunne utelukke hjernesvulst eller vannhode, og vi fikk en rekivisjon på MR på Jeløya... Hele uka har jeg gått skitnervøs for at det har vært svulst eller vannhode og googlet side opp og side ned.. Men i dag kom altså dommen:

Etter en to timer lang MR undersøkelse av hode og nakke, så fant de ingen mistenkelige funn, og Blondie fikk diagnosen Ideopatisk epilepsi i forbindelse med løpetid.. Det ble anbefalt å sterilisere henne (særlig fordi Blondie kjører 4 mnd intervaller og har 3 løpetider i året :S ) Veterinæren mente da at hun vil være helt kvitt anfallene da.. Hvertfall for endel år. .Hun vil kanskje få tilbake anfallene når hun blir gammel, men da kan vi medisinere henne..

Hun er selvfølgelig tatt ut av avl nå, så valpeplanene gikk rett vest.. men men.. Det viktigste er tross alt at hunden min kan leve et langt og lykkelig liv til tross for sykdommen...

Skrevet

Godt å høre hun kan få et godt og langt liv til tross for epilepsien.

Kan jeg spørre om hva slags tanker oppdretteren din og veterinæren som gjorde undersøkelsen har om søsken/halvsøsken til Blondie ang. avl?

Grunnen til at jeg spør er av ren personlig nysgerrighet da en en av mine hunders slektninger har epilepsi og innad i rasemiljøet er forrvirringen og meningener store og mange?! Kjekt å vite hva andre gjør.

Skrevet
Godt å høre hun kan få et godt og langt liv til tross for epilepsien.

Kan jeg spørre om hva slags tanker oppdretteren din og veterinæren som gjorde undersøkelsen har om søsken/halvsøsken til Blondie ang. avl?

Grunnen til at jeg spør er av ren personlig nysgerrighet da en en av mine hunders slektninger har epilepsi og innad i rasemiljøet er forrvirringen og meningener store og mange?! Kjekt å vite hva andre gjør.

Vi prøvde å få snakket med veterinæren om det i dag, men det var litt hektisk der nede, så hun skulle ringe sin faste veterinær på mandagen og snakke med han ang det... Så jeg vet ikke enda...

Skrevet

Usj.. Det var ikke noe morro å høre..!

Får håpe hun blir helt kvitt anfallene om hun blir sterilisert da :rolleyes2:

Skrevet
Usj.. Det var ikke noe morro å høre..!

Får håpe hun blir helt kvitt anfallene om hun blir sterilisert da :rolleyes2:

Sterilisering blir det helt sikkert :) Skal sende inn papirene til Agria å forhånd sjekke at steriliseringen blir dekket av forsikringen.. Ellers må jeg begynne å spare her ;)

Skrevet

Så utrolig trist, men godt hun alikevel trolig ikke vil få noen plager med det.

Det blir jo ekstra surt når man har planlagt valper også, ligger mye tid, energi og ønsker som bare forsvinner.

Skrevet

Så forferdelig for deg og Blondie! Jeg håper virkelig at Agria dekker dette, og alle labber x seg for at Blondie blir frisk og rask etter kastreringen.

Skrevet

Ånei, så utrolig leit, hun som skulle ha valper og alt! :rolleyes2:

Heldigvis høres det jo ut som dere har en løsning på anfallene iallefall, så hun slipper å ha disse ofte, det kunne jo vært mye verre.

Skrevet

Huff så kjip! Stor klem fra oss.

Hvordan er det med epilepsi på DS? Vet at Riesen, spesielt SP har endel problemer med det, og i siste spkullet til kahlos oppdretter ble alle valpene tatt ut av avlsplanenene da ene tispa fikk diagnosen nå nettopp. Er det like ille på DS?

Skrevet
Huff så kjip! Stor klem fra oss.

Hvordan er det med epilepsi på DS? Vet at Riesen, spesielt SP har endel problemer med det, og i siste spkullet til kahlos oppdretter ble alle valpene tatt ut av avlsplanenene da ene tispa fikk diagnosen nå nettopp. Er det like ille på DS?

Jeg VET faktisk ikke.. Jeg ser at enkelte oppdrettere skiver om det på sin hjemmeside, men om det er noe stort problem blandt DS'en kan jeg desverre ikke svare på :rolleyes2:

Skrevet

Blondie er i hvertfall helt "seg selv" igjen da etter anfallet.. Hun spiser med god apetititt, tigger like fælt, leker med lekene sine og med hundevennene sine og er fremdeles like happy når jeg nevner ordet "tur" Så det har i hvertfall ikke foringet noe livskvalitet på henne.. Og med en sterilesering, så håper jeg det foreblir sånn i mange, mange år.... :rolleyes2:

Det virker kanskje litt rart at jeg virker "glad" Men etter å ha gått i nesten en uke å tenkt på hjernesvulst, vannhode og evnt avlivning, så var en løpetidsrelatert epilepsi den beste nyheten jeg kunne få i dag :)

Skrevet

Huff så innmari trist, sånt er ikke noe gøy nei. Men veldig bra at de tror hun vil kunne få et langt og normalt liv etter sterilisering! Er i hvertfall bra at dere har funnet dette ut før dere hadde parret henne da!

Ønsker dere all lykke til med sterilisering osv, håper at alt går i skjønneste orden og at hun ikke får flere anfall!

:rolleyes2:

Skrevet

Godt å høre at det er bra med henne, og du er ved godt mot. :rolleyes2: Håper det fortsetter sånn i mange mange år!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...