Gå til innhold
Hundesonen.no

slapp hund


Debbie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tispe som er 20 mnd, har hatt to løpetider, den siste for en mnd siden(den var ferdig). Men under og nå etter løpetid, så er det en helt annen hund. Hun er slapp, hun går i båndet bak meg( må av og til dra henne med meg), hun er ikke så leken med andre hunder, eller med(virker som hun ikke gidder). Hun er vant til gode turer hver dag, og er i god fysisk form. Men hun virker så giddalaus..

Hun får vogh, olje som tillegg. Har prøvd å gi ølgjær med druesukker, men har hatt null innvirkning.

Noen som har tips eller råd- jeg vil ha min gamle gale hund tilbake...

Skrevet

Det kan være at hun merkes av innbilt svangerskap og hormonelle endringer i kroppen i forbindelse med løpetid og den påfølgende tiden? Jeg forsto det riktig som at daffheten kun er knyttet til løpetid?

Du kan selvfølgelig få sjekket henne for livmorbetennelse, da det gjerne oppstår i forbindelse med løpetid (altså: Når det oppstår, er det gjerne i forbindelse med løpetid - men det må ikke oppstå bare fordi en hund har løpetid, de fleste løpetider kommer og går uten at det blir livmorbetennelse. Så du ikke misforstår meg), og slapphet kan være et sykdomstegn.

Men om du ikke ser andre endringer - utflod, endring i matlyst og drikkeinntak - vil jeg tro hun føler seg ille drektig og uggen. Mitt beste tips er i utgangspunktet å ignorere det, sørge for at hun opprettholder samme aktivitetsnivå som før, ikke dulle og dikke, ikke synes synd på eller "lage" valper til henne, late som ingenting og fortsette som før. Vi har hatt over ti tisper, og aldri hatt problem med innbilt svangerskap - mens andre har grande problemer, og tyr til diverse homeopatiske medisiner, galastopp og fjerning av livmor. Jeg synes det enkleste til å begynne med er å ignorere og ture på tur som vanlig, for å se om hun rister det av seg. Hvis endringen i oppførsel ikke er problematisk for deg og noe du kan leve med, så lever du med det, jeg ville ikke lagd noe fuss - men det er selvfølgelig annerledes om det er en aktiv konkurransehund, hunden plages, etc. Har hun ofte løpetid?

Skrevet

Husker hun var litt daff sist løpetid også, men ikke så lenge etterpå. OG hun får løpetid ca hver 7mnd.

Hun har mer pupper, men ingen melk ennå, men er jo ikke gått to mnd heller.

Men hun er rar- mindre jobbelyst, virker som hun har en spøkelsalder igjen, og hun virker så daff..

Men får håpe det er som du skriver.. at hun tror hun er drektig.. Og håpe at gamle gale Zebra kommer igjen

Skrevet

Løpetid hver syvende måned er jo ikke så mye - det er jo de som får hver tredje måned, og plages. Hunden din er heller ikke voksen, det skjer fremdeles ting og tang i hode og kropp, og hormonendringer som skjer under og etter løpetid kan godt påvirke hvordan hun har det - for eksempel både i forhold til slapphet og spøkelser.

Jeg ville foreløpig holdt et halvt øye med henne, men latt ting være som før, og se hvordan hun er på neste løpetid når hun er godt over to år.-

Skrevet

Tusen takk for svar..

Er bare uvant og litt kjedelig å ha en slik hund, når en er vant til Hyper ADHD hund

Skrevet

Om det er løpetidene eller annet som gjør henne daff, kan jeg ikke uttale meg om, men hun begynner jo å bli voksen og en del voksne tisper leker ikke lenger like mye med andre hunder som da de var unghunder. Det betyr ikke at de ikke kan sprudle under trening, bading :rolleyes2: :rolleyes2: , leking med mennesker eller innimellom, når de gidder, med en og annen kompis :rolleyes2:

Skrevet

Jeg synes det høres ut som klassisk innbilt drektighet. Noen tisper blir mer påvirket enn andre, noen merker man ingenting på. Noen får bare melk, noen forandrer personlighet totalt (som din), noen finner seg valper, noen blir bare en tanke tregere, osv.

Jeg støtter det Emma skriver om å "ikke dille" med det. Ta henne med på turer som vanlig. Det er viktig å opprettholde aktivitetsnivået, selv om det kan være trasig til tider.

Om det er noen trøst, så var Tulla også sånn før, nå etter siste løpetid har hun vært helt normal. Om det er alderen som gjør det, eller homeopatimidlet vi har brukt før (men ikke denne gangen) som gjør det, er ikke godt å si, men det er deilig med en hund som ikke går i depressiv dvale etter løpetid i alle fall! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...