Gå til innhold
Hundesonen.no

slapp hund


Debbie

Recommended Posts

Jeg har en tispe som er 20 mnd, har hatt to løpetider, den siste for en mnd siden(den var ferdig). Men under og nå etter løpetid, så er det en helt annen hund. Hun er slapp, hun går i båndet bak meg( må av og til dra henne med meg), hun er ikke så leken med andre hunder, eller med(virker som hun ikke gidder). Hun er vant til gode turer hver dag, og er i god fysisk form. Men hun virker så giddalaus..

Hun får vogh, olje som tillegg. Har prøvd å gi ølgjær med druesukker, men har hatt null innvirkning.

Noen som har tips eller råd- jeg vil ha min gamle gale hund tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at hun merkes av innbilt svangerskap og hormonelle endringer i kroppen i forbindelse med løpetid og den påfølgende tiden? Jeg forsto det riktig som at daffheten kun er knyttet til løpetid?

Du kan selvfølgelig få sjekket henne for livmorbetennelse, da det gjerne oppstår i forbindelse med løpetid (altså: Når det oppstår, er det gjerne i forbindelse med løpetid - men det må ikke oppstå bare fordi en hund har løpetid, de fleste løpetider kommer og går uten at det blir livmorbetennelse. Så du ikke misforstår meg), og slapphet kan være et sykdomstegn.

Men om du ikke ser andre endringer - utflod, endring i matlyst og drikkeinntak - vil jeg tro hun føler seg ille drektig og uggen. Mitt beste tips er i utgangspunktet å ignorere det, sørge for at hun opprettholder samme aktivitetsnivå som før, ikke dulle og dikke, ikke synes synd på eller "lage" valper til henne, late som ingenting og fortsette som før. Vi har hatt over ti tisper, og aldri hatt problem med innbilt svangerskap - mens andre har grande problemer, og tyr til diverse homeopatiske medisiner, galastopp og fjerning av livmor. Jeg synes det enkleste til å begynne med er å ignorere og ture på tur som vanlig, for å se om hun rister det av seg. Hvis endringen i oppførsel ikke er problematisk for deg og noe du kan leve med, så lever du med det, jeg ville ikke lagd noe fuss - men det er selvfølgelig annerledes om det er en aktiv konkurransehund, hunden plages, etc. Har hun ofte løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker hun var litt daff sist løpetid også, men ikke så lenge etterpå. OG hun får løpetid ca hver 7mnd.

Hun har mer pupper, men ingen melk ennå, men er jo ikke gått to mnd heller.

Men hun er rar- mindre jobbelyst, virker som hun har en spøkelsalder igjen, og hun virker så daff..

Men får håpe det er som du skriver.. at hun tror hun er drektig.. Og håpe at gamle gale Zebra kommer igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid hver syvende måned er jo ikke så mye - det er jo de som får hver tredje måned, og plages. Hunden din er heller ikke voksen, det skjer fremdeles ting og tang i hode og kropp, og hormonendringer som skjer under og etter løpetid kan godt påvirke hvordan hun har det - for eksempel både i forhold til slapphet og spøkelser.

Jeg ville foreløpig holdt et halvt øye med henne, men latt ting være som før, og se hvordan hun er på neste løpetid når hun er godt over to år.-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er løpetidene eller annet som gjør henne daff, kan jeg ikke uttale meg om, men hun begynner jo å bli voksen og en del voksne tisper leker ikke lenger like mye med andre hunder som da de var unghunder. Det betyr ikke at de ikke kan sprudle under trening, bading :rolleyes2: :rolleyes2: , leking med mennesker eller innimellom, når de gidder, med en og annen kompis :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som klassisk innbilt drektighet. Noen tisper blir mer påvirket enn andre, noen merker man ingenting på. Noen får bare melk, noen forandrer personlighet totalt (som din), noen finner seg valper, noen blir bare en tanke tregere, osv.

Jeg støtter det Emma skriver om å "ikke dille" med det. Ta henne med på turer som vanlig. Det er viktig å opprettholde aktivitetsnivået, selv om det kan være trasig til tider.

Om det er noen trøst, så var Tulla også sånn før, nå etter siste løpetid har hun vært helt normal. Om det er alderen som gjør det, eller homeopatimidlet vi har brukt før (men ikke denne gangen) som gjør det, er ikke godt å si, men det er deilig med en hund som ikke går i depressiv dvale etter løpetid i alle fall! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...