Gå til innhold
Hundesonen.no

Lillegutt ble påkjørt


Recommended Posts

Skrevet

I går klarte lillegutt å gå under et gjerde på lufteturen, sette seg fast, og på nulltid hadde han kommet seg ut av selen sin. Samboeren min rakk ikke få tak i han igjen, og han skulle så klart vise seg og leke "får ikke tak i meg" leken. Ved blokkene våres er det en kjempestor plen, men etter noen runder der, var det desverre veien han fant ut at han skulle løpe på :wub:

Jeg var like ved å finne han, da jeg hørte smellet. Det er bare 50-sone her, men med en så liten og rask hund var det umulig å se han for vedkommende.

Av alle mulige mirakler i hele verden, så overlevde skatten vår dette med "kun" en kollapset lunge, brukket hale og skrubbsår. Vi er så heldige å ha dyreklinikk 50 m oppi gata, så han kom rett inn mens han fortsatt var i sjokk.

I dag fant vi ut at halen er brukket, og at nervene har sluttet å virke. Heldigvis såpass langt bak at han kan gå og løfte benene helt uten problemer, men halen har han altså ingen følelse i.

Dyrlegen sa at om det ikke blir bedre, så må kanskje halen amputeres for at han ikke skal få slått den hele tiden.

Jeg er bare sjeleglad for at han overlevde dette, men lurer allikevel på om det er noen som har erfaring med at nervesystemet der bak slutter å virke? Har dere fått operert sånn at det virker igjen, eller er det en tapt sak?

Dette lurer jeg så klart ikke på av utseendemessige grunner, men jeg synes synd på han som ikke klarer å løfte den for å gå på do, eller logre med den, enda han prøver så godt han kan.

Håper noen har erfaringer å dele.

Skrevet

Har ingen erfaring der som jeg kan dele.Men måtte kommentere.. Stakkars vovven og dere.Godt han ikke fikk værre skader slik at han måtte avlives.Masse god bedring til vovven!

Skrevet

Stakkars dere, det der er virkelig marerittet!

Så snart han er pigg nok i almenntilstanden ville jeg startet med akupunkturbehandlinger.

Kan ikke love noe, men har erfaring med en annen hund som var delvis lammet i ansiktet, også etter påkjørsel. Hun ble mye bedre etter noen behandlinger :wub:

Skrevet

Var virkelig et mareritt ja! Tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv.

Han puster bedre og bedre nå, og har begynt å fylle lungen sin. Spiser mat og tisser som før. Sliter litt med det andre fordi det gjør vondt da han skrapet opp der bak/evt. mangler litt følelse.

Han er en sterk liten gutt, så han blir nok fort frisk igjen - heldigvis :) Vil ligge på fanget og få trøst hele tiden, bare det er et godt tegn synes nå jeg, at han ikke gjemmer seg bort og er sky. Blotter til og med magen med alle skrubbsårene sine og vil ha kos der.

Marie og Ellie: Tusen takk! Det var et kjempegodt råd! Det skal jeg virkelig sjekke ut! :wub: Håper det kan funke.

Skrevet

Har selv erfaring med 3 hunder som har måtte amputere halen pga skade.

1 av dem pga påkjørsel. Der ble halen amputert straks da den alt var "død" når vi kom til veterinær.

Halen er jo en forlengelse av ryggraden hos hundene og det er en av grunnnen, tror jeg, til at mange hunder med skade i halen viser smerte i bena/hoften o.l.

To av dem hundene jeg har kjent med haleskader har først vært mistanke om hofte/bekken skader.

Det vanskelige med amputasjon av halen er å få det til å gro. Alle 3 hundene jeg har kjent har hatt problemer med det, mye pga hundene klarer ikke holde den i ro og det er veldig stram hud på halen. Men når det har grodd har ingen av dem hatt komplikasjoner i ettertid verken med språk, balanse e.l. :wub:

Den som ble påkjørt amupterte helt inn og hadde bare 2/3 ledd igjen av halen. Dem to andre tok bare dem 2-3 ytterste leddene.

Skrevet

Jeg kjenner en hund som ble påkjørt; halen hans ble nesten revet av og skaden gikk litt videre i ryggen. Han måtte amputere absolutt hele halen, samt fikse litt i ryggen. Per i dag sliter han litt med balansen, men er ellers velfungerende og fin.

Skrevet
I går klarte lillegutt å gå under et gjerde på lufteturen, sette seg fast, og på nulltid hadde han kommet seg ut av selen sin. Samboeren min rakk ikke få tak i han igjen, og han skulle så klart vise seg og leke "får ikke tak i meg" leken. Ved blokkene våres er det en kjempestor plen, men etter noen runder der, var det desverre veien han fant ut at han skulle løpe på :lol:

Jeg var like ved å finne han, da jeg hørte smellet. Det er bare 50-sone her, men med en så liten og rask hund var det umulig å se han for vedkommende.

Av alle mulige mirakler i hele verden, så overlevde skatten vår dette med "kun" en kollapset lunge, brukket hale og skrubbsår. Vi er så heldige å ha dyreklinikk 50 m oppi gata, så han kom rett inn mens han fortsatt var i sjokk.

I dag fant vi ut at halen er brukket, og at nervene har sluttet å virke. Heldigvis såpass langt bak at han kan gå og løfte benene helt uten problemer, men halen har han altså ingen følelse i.

Dyrlegen sa at om det ikke blir bedre, så må kanskje halen amputeres for at han ikke skal få slått den hele tiden.

Jeg er bare sjeleglad for at han overlevde dette, men lurer allikevel på om det er noen som har erfaring med at nervesystemet der bak slutter å virke? Har dere fått operert sånn at det virker igjen, eller er det en tapt sak?

Dette lurer jeg så klart ikke på av utseendemessige grunner, men jeg synes synd på han som ikke klarer å løfte den for å gå på do, eller logre med den, enda han prøver så godt han kan.

Håper noen har erfaringer å dele.

Håper dere får de rådene dere trenger av vetrinæren med oppfølging osv.

Men som tidligere nevnt her, akkupunktur, det er bare helt supert i veldig mange tilfeller. I tillegg kan du prøve hundemasasje for å få opp blodsirkulasjonen, som kan påvirke nervesystemet. Uansett vil det virke avslappende for hunden.Noen direkte operasjon på nervesystemet kan være vanskelig, men det avhenger jo av om nervene er døde eller om de ligger i klem etc... Masse lykke til med bedringen på hunden :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Håper dere får de rådene dere trenger av vetrinæren med oppfølging osv.

Men som tidligere nevnt her, akkupunktur, det er bare helt supert i veldig mange tilfeller. I tillegg kan du prøve hundemasasje for å få opp blodsirkulasjonen, som kan påvirke nervesystemet. Uansett vil det virke avslappende for hunden.Noen direkte operasjon på nervesystemet kan være vanskelig, men det avhenger jo av om nervene er døde eller om de ligger i klem etc... Masse lykke til med bedringen på hunden :P

Bare så det er sakt, så er det ikke alltid all form for massage er en god ide i forbindelse med skader og operasjoner. Men hør med veterinæren, eller en som er god på rehabilitering, hva h*n mener om saken og få noen tips på hva du kan gjøre :lol:

Håper det går bra med han!

Skrevet

Hei hei :P

Veterinæren vi brukte hadde ikke noe erfaring med akupunktur, men sa at vi godt kunne sjekke det ut. Han hadde ikke noe for eller imot liksom.

I samme byen driver de i allefall med akupunktur mot forskjellige nerveskader/lammelser, så skal sjekke ut der. Mest sannsynlig har nok nervene rett og slett blitt rever tvers av, og da blir det verre. De kunne visst kanskje gro sammen igjen. Ellers merker han ikke halen sin, og har ikke vondt, så det blir nok uansett ikke noe amputering - da blir den heller hengende der, dette virker ikke inn på balansen hans i det hele tatt.

Lillegutt er i storform allerede :lol: Virker ikke som han har vondt, og er seg selv mer eller mindre - sett bortifra konstant logring og hyperaktivitet :lol: I går ville han til og med gnage og leke med bein! Hadde en rolig hund innom her en tur også, og det virket som om bare det hjalp litt på formen hans.

Vi har vært utrolig heldige! :wub:

EDIT: Bare så det ikke misforståes; han får roen sin altså, det er han selv som har tatt initiativ til å gnage litt bein og sånn, og legger seg ned om han blir sliten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...