Gå til innhold
Hundesonen.no

Dansk/svensk gårdshund


Beauvoir

Recommended Posts

En god venninne av meg vurderer å skaffe seg en gårdshund. Dette vil være hennes andre hund og hun har brukt lang tid på å velge rase.

Det hun lurer på er om noen har tips til gode, seriøse oppdrettere? Det trenger ikke å være i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be henne ta en titt på www.rdsg.no :)

Om hun har mulighet, så er det årlige rasetreffet i helgen. Det er i Elverum, og det kommer til å kry av gårdshunder der + mange oppdrettere :)

Hun har vært der inne og jeg vet at hun har lyst til å dra til Elverum i helgen :wub:

Jeg selv er ikke "i hundemiljøet", men jeg kjenner oppdrettere og vet jo det snakkes. Noen avler på syke dyr, noen lar ikke valpene være lenge nok med mammaen osv., og slike ting er jo ikke så lett for sånne som meg å vite. Skjønner godt om folk ikke vil skrive: "Ikke kjøp av Ola Nordmann, han er useriøs", men kanskje noen kan skrive: "Kjøp av Kari Trestakk, jeg har kjøpt av henne og hun er veldig seriøs". Det er vel litt slike råd jeg fisker etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg om noen tilfeller av dette innenfor de som blir oppgitt på raseklubben sin side i så fall. Nå ser jeg det har kommet en del nye og de kjenner jeg ikke til. Men har ett inntrykk av seriøsitet.

Men nå har det kommet krav fra klubben om at HD statusen skal være kjent og de skal være fri (A eller B).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste Norske oppdretterne er rimelig seriøse.

Og de leverer valper som er riktig skrudd sammen og godt håndtert.

Bortsett fra de som avler uregistrerte DSG og lurer folk til å tro at de kan innmønstres og dermed stilles og avles som en renraset med papirer.

Og det er desverre noen av disse sistnevnte på markedet.

Noen går i fella, holdt på å gjøre det selv, noe som ville vært veldig kjipt siden jeg skulle ha en hund for utstilling den gangen jeg kjøpte min DSG.

Ellers er det jo mye større utvalg i Danmark og Sverige.

Det avles mange flere DSG der, og mye bra.

Var på rasetreffet i Tollarp ( Sverige ) første helga i august, da var det nesten 200 DSG samlet.

I alle farver og fasonger, og fra flere land.

Så det er verdt å ta en titt på sidene for Raseklubben i Sverige og Danmark også.

Spesielt med tanke på at det er lange ventelister på de fleste Norske kenneler.

En tur på helgas rasetreff er lurt ja.

Da får man se de forskjellige typene og gjort seg opp en mening om hvilken type DSG man liker.

Da er det lettere å finne den "perfekte" valpen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valpen min i våres, og gikk igjennom en lang prosess med å finne den rette oppdretteren for meg, og finne noen som jeg visste var seriøse. Pratet med et par stykker i sverige og danmark i tillegg, og som de andre sier over her, det er større utvalg der.

Endte derimot med å kjøpe valp her i Norge fra kennel Stallogaisa. Alle de kennelene som står på raseklubben sine sider følger avls kravene, og de er alle seriøse. Vil tro det er helt trygt å kjøpe fra disse, men som sagt er det lange ventelister særlig her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg(henne) og ta en titt på www.rdsg.no eller å ringe Mette Røsver som er valpeformidler i klubben. Hun har oversikt over planlagte og aktuelle kull.

Det er også mulig å ringe forskjellige oppdrettere for en gårdshund prat, de fleste oppdrettere setter pris på at det blir tatt en telefon før man overhodet bestemmer seg for hvem man skal kjøpe fra.

Ellers finnes det endel bra kenneler i Sverige og Dk som er værdt å titte på!

Om dere lurer på noe spesifikt, så er det bare å sende en PM så skal jeg forhøre meg rundt dersom jeg ikke selv kan svare!

Lykke til i jakten på den rette oppdretter! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...