Gå til innhold
Hundesonen.no

Drypp/Mellomørebetennelse


Recommended Posts

Hei,

Har en blanding av Labrador og Gordon Setter som nå nærmer seg 15 år, som jo er en anselig alder. Men han er stort sett i fin form og sprek for alderen.

I går morges begynte han å sjangle, og kastet opp. Tok en tur til veterinær om ettermiddagen som fant at trommehinnen bulet litt ut, noe som kan tyde på mellomørebetennelse. Han har også dårlige reflekser i bakbeina, når man setter potene «på tærne» skal han straks rette opp, men gjør ikke det.

Han er nå på bredspektret antibiotikakur i tilfelle mellomørebetennelse, og evt. drypp får han ikke noe behandling for (man har visst gått bort fra kortison), men det er muligheter for at han kan komme seg av det på egenhånd.

Nå er det snart ett døgn siden vet. besøket, og han er ikke blitt noe bedre. Spiser «godbiter», men kaster også opp. Fiskeboller/ris har han ikke lyst på.

Mitt spørsmål blir her hvor lenge det er rimelig å vente på tegn til bedring? Nå ligger han og dorsker under senga, slik han ofte pleier å gjøre, og jeg tror ikke han lider voldsomt, men kanskje han er svimmel og kvalm. Å sjangle ut på do er nok ikke noe morro, og nå som han trenger hvile går vi selvsagt ikke tur. Det er klart at å ha det slik han har nå går ikke særlig lenge. Dette med matlyst og å holde på maten er selvfølgelig avgjørende. Men på den annen side, hvis han har hatt et drypp, er ikke 3-4 dager litt i snaueste laget? Så vidt jeg har skjønt er hunder ganske mye flinkere enn mennesker til å komme seg, men jeg vil jo sånn umiddelbart tro at det kan gå rette veien selv om det ikke er tydelige tegn på bedring med en gang.

Jeg lurer litt på dette fordi denne veterinæren vi bruker ser ut til å besvare de fleste spørsmål om behandling og prognoser og slikt med å henvise til dyrevernloven. Jeg synes det er litt rart, for jeg vil jo ikke at hunden min skal lide unødig lenge, men det har absolutt ikke noe med loven å gjøre. Så jeg har en litt rar magefølelse, sikkert ubegrunnet, men jeg syns nå likevel det hadde vært fint å fått noen synspunkter på dette med plager og livskvalitet vs. tid til å bli frisk. 15 år er mye, og hvis han ikke begynner å spise går det jo bare en vei. På den annen side, dersom han begynner å spise, men fortsatt sjangler mot slutten av uka så er det vel ikke urimelig å gi han noen dager til? Det er klart ikke godt å være syk, men desto bedre å bli frisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Trist høre han er syk håper han kommer seg snart.Kanskje vært lurt hørt med en annen dyrlege om du ikke er helt fornøyd?Jeg har faktisk samme blandingen :) Hun er 3 år da og jeg har aldri møtt noen med samme blanding før.

Håper som sagt det går bra med gammlekaren din :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Trist høre han er syk håper han kommer seg snart.Kanskje vært lurt hørt med en annen dyrlege om du ikke er helt fornøyd?Jeg har faktisk samme blandingen :) Hun er 3 år da og jeg har aldri møtt noen med samme blanding før.

Håper som sagt det går bra med gammlekaren din :wub:

Virker som han er litt stødigere, og han har fått tilbake refleksene i bakbeina, så da går det vel riktige veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...