Gå til innhold
Hundesonen.no

Passer den til meg?


Rocket

Recommended Posts

Jeg tror ikke du skal stole blindt på rasevelgeren på canis. Nå kjenner ikke jeg til Galgo annet enn de jeg ser på LC-trening,men kan ikke se for meg at whippet og galgo skal ligge så langt fra hverandre på aktivitetsskalaen. Hvis du er mer nysgjerrig på galgo kan jeg anbefale deg å ta kontakt med disse her, http://www.galgoespanol.info/nyside-1.htm :lol:

Også vil jeg råde deg til å tenke nøye gjennom hva du ønsker deg i en hund,for staffe (terriere) og mynder er nokså forskjellige saker :)

Hehe ja, tar alltid canis sin aktivitetinfo med en klype salt, men blir litt skeptisk alikevell da.

Ja, staffe er jeg ganske skeptisk til, tror ikke det er helt hunden for meg. Men, men like greit å sjekke dem ut ;) har jo møtt noen og kjenner en oppdretter så har jo litt intrykk av dem allerede, men magefølelsen sier mynde ja :)

Jeg ville tatt de beskrivelsene med en klype salt. Aktivitetsbehovet varierer til dels sterkt innen de enkelte rasene, og at galgoen skulle være så mye mer aktivitetskrevende enn whippeten (for ikke å snakke om italieneren) stiller jeg meg sterkt undrende til, det er ikke det inntrykket jeg har fått. Alle rasene du nevner tror jeg tilpasser seg eieren aktivitetsnivå ganske godt - innen rimelighetens grenser, selvsagt. Staffen er et mulig unntak, den kjenner jeg ikke så godt. Jeg har både lundehund og whippet, og synes vel de er ganske like i aktivitetsbehov. Forskjellen er at lundehunden mer er typen som gjerne går og stuller hele dagen - whippeten er mer enten/eller - full fart eller flatt ut.

Spørs litt hva du mener med langhår? Noen langhårspelser (ullpelser) røyter jo veldig lite, likeledes strihår. Dobbelpelsede røyter en del i perioder, og da kan det bli en del hår, ja, men de er greie nok å bli kvitt. Korthår som whippet røyter litt hele året, og hårene setter seg fast.

Jupp jeg gjør det, men blir alikevell bittelitt skeptisk må jeg si. Du som mynemenneske vet nok mer om det en meg så stoler på det ;) Jeg får ta kontakt med noen som har erfaring med begge rasene å se hva de syntes. ;)

Høres ut som en grei kombinasjon med lundehund og whippet da :)

Tenkte vel egentlig ikke så mye på hva jeg mente med langhår :D Det jeg egentlig mente er vell hva folk syntes er enklest å få opp/bli kvitt av langhårs og korthårs pels i røyteperioder. ;)

Ja jeg kan ikke annet enn å anbefale greyhound. Er helt forelsket selv :D Lettstelt, renslig, aktiv, ivrig, ukomplisert, glad og kan godt ta det veeeldig med ro også. Sjarmerer alle den møter på sin vei. Syns det er den ideelle hund for tur og selskap. Alt for få som har en slik syns jeg (kanskje noen myter ute å går som gjør folk skeptisk?). Men det er jo mitt syn da. hehe, tror nok de fleste tenker sånn som sine egne raser. :)

Av små raser, ville jeg sett på lundehund. Mest fordi de er fasinerende og har en spennende bakgrunn. Må jo være obs på at de kan bjeffe endel. Ellers er jo whippeten et alternativ til grey. Kanskje jeg blir å få whippet når jeg er gammel og ikke klarer med greyhound mer. hehe

Ja er nok myter som gjør folk skeptisk ja :D Jeg hadde ivertfall fått det for meg at greyen er veldig aktiv før du opplyste meg om at dne ikke var det :P

Bjeffing syntes jeg ikke er så stort problem egentlig, så lenge den ikke står og bjeffer i timesvis uten grunn. Det hadde jeg ikke orka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...