Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility bane


elindm

Recommended Posts

Hei

Jeg har ansvaret for og finne en agility bane som vi skal bruke på vår familiedag. Dette gjør vi bare for moro skyld,

men jeg trenger en agility klasse 1 bane som har en standartid i fra før.

Er det noen som kan hjelpe meg?????

På forhånd takk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gauldal sin bane på Fremo, ler

Nidaros sin bane på Stavsøra, Jonsvatne

Sportshundene sin bane bak Ekra Gartneri

-Det er de banene jeg vet om :whistle:

Vet du hvor jeg finner tegningene på de banene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://bcsky.files.wordpress.com/2009/02/ag1_tvers1.gif

Standardtiden burde ikke fastsettes før banen er målt, da det meter på banen ofte ikke stemmer overens med banetegning. Meter per sekund på en klasse 1 bane pleier å ligge mellom 3,0 og 3,5 meter per sekund. Regnestykket blir:

Antall meter på banen/meter per sekund=standardtid

Standardtid på denne banen på Moelv var 50 sekunder(banen ble målt til 150 meter), raskeste hund gikk på 31 sekunder.

Det skal være lik standardtid i alle størrelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det var banetegning

Men jeg trodde det var forskjelige tider på liten, medium og stor jeg. Klarer de små og gå like fort som de store?

Snittmessig på en agilitybane gjør de det ja. Det ser man bevist gang på gang der de samme banene blir brukt i liten, mellom og stor.

Grunnen er at mindre hunder kan få mindre svinger og i tillegg har de oftere bena i bakken og dermed klarer å øke farten rasker enn store hunder. Det er på bakken man lager fart, ikke i lufta.

Da Kenya var mindre og gikk fremadsending gikk hun like raskt som Kokos. Kokos hadde 1-2 steg mellom hinderene og Kenya kunne ha 5-7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var interesant.

Vi har ei i klubben som startet og konkurere likt med meg (med liten hund) og hun drev på og maste så innmari fordi ho ikke skjønte hvorfor det var samme tid. Men nå kan jeg forklare det til henne :whistle:

Er det sånn på de fleste konkuranser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var interesant.

Vi har ei i klubben som startet og konkurere likt med meg (med liten hund) og hun drev på og maste så innmari fordi ho ikke skjønte hvorfor det var samme tid. Men nå kan jeg forklare det til henne :whistle:

Er det sånn på de fleste konkuranser?

Det var ulik standardtid tidligere, men de har nå endret dette i regelverket(av de grunnene jeg beskriver) - så det er ikke lov å sette ulik standardtid, annet enn i ulike klasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...