Gå til innhold
Hundesonen.no

hannhund eller tispe?


vitany

Recommended Posts

Skrevet

mamma lure på å få seg hund. Hu har mest lyst på golden eller labrador. Først ville hu egentleg mest ha tispa, men nå begynner hu å bli usikker. Eg har tispe sjølv, og synst det er eit styr med løpetid og humørsvingingar. Men nå er eg litt usikker sjølv på kva som er best. hu har aldri hatt hund heilt sjølv, men vokste opp med hund som liten, og eg har budd heima med tispa mi, så det er ikkje heilt ukjent heller:)

men kva vil dåken anbefala? tispa eller hannhund? kva er fordeler og ulemper med begge kjønn?

på forhand takk for svar;)

Skrevet

Vanligvis er det lite forskjell, men iallefall på labrador er hannhundene vanskelige. De er lettstressa hormonbomber noen av dem tror jeg, og de er store og sterke. Jeg anbefaler tispe :angry:

Skrevet

Anbefaler tispe jeg å :icon_confused:

De er lettere å ha med å gjøre, spesielt i ungdomstida. Som eva&embla sier så er de ofte noen stressa hormonbomber i oppveksten :)

Og det at du har tispe gjør vel at moren din er mer vandt med tisper enn med hannhunder?

Skrevet

Kommer veldig an på rasen synes jeg da... :icon_confused:

Selv foretrekker jeg hannhund, synes de er "lettere møblert i toppen", og jevnere i humøret. Slipper unna løpetider og innbildt svangerskap. Når ungdomstiden er over synes jeg hannene er jevnere og mer stabile enn tispene.

På raser med høy kjønnsdrift ville jeg nok ha holdt meg til tispe.

Guest LeenaM
Skrevet

Jeg vet ikke hvor masse erfaring moren din har med hund, men vi ble anbefalt tispe som førstegangseiere :icon_confused: .. og det er det vi har.

Skrevet

Vi har begge deler, og jeg for min del kommer nok ikke til å ha noe annet en tispe i hus.

Som tidligere nevnt i tråden her er ofte hannhundene mer vanskelige i oppveksten en tisper.... det er hverfall min erfaring!

Skrevet

Vi har både hannhund og tispe sammen. Her i huset liker jeg hannhundene best. De er lettere å ha med å gjøre, de er mer stabile i humøret, jeg får følelsen av at hannene våre hører mer etter. Men dette tror jeg er VELDIG individuelt og at vi er heldige med våre hanner. Vi har også opplevd at gutta våre har vært lettere å få husren.

Mens tispene våre er mer kosete, men de tar seg gjerne en tur på egenhånd om de finner en mulighet til det. Tispene våre er også litt særere i matveien, men når vi først finner en godbit de virkelig liker så er de lettere å trene. Men jeg får følelsen av at også dette er veldig individuelt.

Men siden du allerede har tispe, og dere gjerne er endel sammen så er det vel lettere for henne å ha en tispe enn hanne med tanke på løpetid osv? Noen hanner stresser jo veldig hvis det kommer en tispe med løpetid i nærheten eller i hus. Dette er jo noe som er kjekt å unngå hvis mulig. Nå kjenner jeg jo ikke til rasene hun har lyst på noe særlig, men hannene blir da som oftest en smule større enn tispene, og da en smule sterkere tenker jeg meg. Dette er bare noe jeg hadde tenkt på :icon_confused:

Skrevet

Jeg foretrekker tisper egentlig. Ihvertfall vil jeg kun ha tispe på raser som har høyere kjønnsdrift og får lettere kjønns aggresjon.

Jeg gikk med på å få hannhund på rasen jeg har nå, pga de ikke er kjent for å være så hormonell og bøllete. Så det går bare bra det. Vanskelig å si om hvordan det er å ha hannhund for min del pga han er såpass ung, det eneste er at jeg egentlig ikke syns så mye om tisseluren som titt og ofte og upassende kommer frem og dingler :icon_confused: hehe.

Jeg opplevde ikke det som veldig problematisk med løpetid. Litt værre med innbildten pga adferdsendring, men dette er utrolig variende på tispene. Noen har værre perioder enn andre.

+ og - med begge, men jeg anbefaler alltid tisper til førstegangs eiere, for de er generellt sett lettere.

Skrevet

jeg liker også tisper best og kommer alltid til ha det :rolleyes2: Synes ikke det er så særlig styr med løpetiden eller egentlig.Til hann hunder merker man jo det hele tiden pga tisper har jo løpetid forskjellig tid.

Lykke til med valget da :)

Skrevet

Vi har også både og.

Det er veldig individuelt om man har sansen for hannhund eller tisper.

Hannhunder er gjevnere i humøret. Du slipper løpetid, men hannhund har på en måte løpetid året rundt som noen sier, den er alltid klar. Den ligger og syter og ynker seg om en av nabohundene er løpsk. Hannhunder har mer dette og ta seg en tur. Hannhunder også "alltid" på letting etter tisper.

Tisper kan ka litt humør-svingninger kan man si ja. Løpetid er noe hersj, og tispe er ganske "ille" under tida si som er to ganger i året. Noen tisper sliter også med inbilt svangerskap, og det er verken morro for hund eller eier. Men på den andre siden er tisper mer jordnær og har ikke så lett for og ta se en "rand", holder seg helst i nærheten.

Skrevet

takk for mange gode svar=)

Hu endte opp med tispa, golden retriever... eg trur hu vil bli fornøyd med valget sitt:)

tispe er nok det luraste som førstegangshund:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...