Gå til innhold
Hundesonen.no

Jotunheimen med hund


Midas

Recommended Posts

jeg vurderer å reise en helg til Jotunheimen med min kjære tobeinte, og firbeinte i høst. Har lyst til å bo på meurubu, og fiske og gå i fjellet. Er det lov med hunder på memurubu?

Hvordan er beseggen å gå med hund mtp at det er så bratt der?

Kom gjerne med tips og erfaringer hvis noen har vært der med hund. Også andre hytter som kanskje er mer hundevennlige enn memurubu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal selv på tur med 2 4-beinte og 3 2-beinte, vi skal då på hardangervidda, og innom 3 hytter, på to av dem må hundene sove i bur og på en har vi reservert hunderom:) Det er særlig de hyttene som ikke har innlagt vann som ofte legger hundene ute pga vanskelig renhold av rom.

Det jeg gjorde var at jeg sendte mail til de hyttene vi skulle til, event det turistforeningslaget som har ansvar for dem og spurte hvordan det var, og fikk svar dagen etter :).

Ellers vet jeg at hundeheidi har vert enn del på tur i fjellet med hund mulig hun har vert i jotunheimen og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har gått litt i Jotunheimen, men aldri vært på Memurubu med hund. Jeg ville ha ringt opp og prata med dem. De aller fleste betjente hyttene til turistforeningen har en ordning til hund. De fleste har flere hundebur i gangen eller i et uthus. Om hunden din er vandt med å sitte i bur så er det nok ikke noe problem :) Jeg ville ha ringt til hytta og forbredt dem på at det kommer en hund, og spurt dem om hvordan opplegg de har med tanke på hund. På noen av de største hyttene finnes det også egne rom der en kan ha med hunden inn. Disse er det smart å bestille på forhånd.

Besseggen med hund ja. Jeg har selv bare gått Besseggen uten hund, og da gikk jeg fra Memurubu, over eggen, og ned til Gjendesheim. Over selve eggen kan det fort bli litt klatring og jeg tenkte da at jeg var glad for at jeg ikke hadde med hunden over. For min hund tror jeg at enkelte partier kunne ha blitt utfordrende. På toppen så jeg en hund som var med eieren sin. Dette var en liten terrier, og eieren fortalte at han hadde måtte hjelpe hunden en del opp (gikk samme vei som meg). Ellers har jeg prata med ei dame som har gått over med berner sennen for flere år siden, og hun opplevde det ikke som så veldig problematisk. Hun fortalte at de også måtte ha løftet hunden noen partier, men det gikk fint.

Ellers kan jeg si deg at Gjendebu som ligger noen timers marsj unna Memurubu tar imot hunder, og du får hunden på rommet om du ringer på forhånd. Nydelig område å gå i!

Litt OT men: Rottisembla: hvor er det du skal gå hen? :) Akkurat kommet hjem fra 7 dager på Hardangervidda. Aldeles herlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :wub: Jeg har nettopp snakket med svigerfar, som er kompis med han som driver memurubu. Han sa at det i utgangspunktet ikke var lov med hund der, men han skulle snakke med eieren og prøve å fikse en ordning på det. Dina kan ligge i bur, men da må hun ligge på rommet vårt. Jeg klarer ikke å forlate henne i et bur et annet sted... Håper det ordner seg så sambo får en overraskelses bursdags fjelltur med meg og Dina :wub: Hvis det ikke går å ha henne med på memurubu, ligger vi på gjendesheim, hvis det er lov å ha hunder der.

Jeg har tenkt litt på det med å ha henne med over eggen, men hun er ganske lita og lett, så vi kan evt putte henne i sekken om det blir for vanskelig. Jeg kommer til å bruke ruffwear sela som gjør at hun ikke under noen omstendighet kommer seg løs, og at det gjør det enklere å løfte henne over vanskelige partier. Gleder meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...