Gå til innhold
Hundesonen.no

Jotunheimen med hund


Midas

Recommended Posts

jeg vurderer å reise en helg til Jotunheimen med min kjære tobeinte, og firbeinte i høst. Har lyst til å bo på meurubu, og fiske og gå i fjellet. Er det lov med hunder på memurubu?

Hvordan er beseggen å gå med hund mtp at det er så bratt der?

Kom gjerne med tips og erfaringer hvis noen har vært der med hund. Også andre hytter som kanskje er mer hundevennlige enn memurubu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal selv på tur med 2 4-beinte og 3 2-beinte, vi skal då på hardangervidda, og innom 3 hytter, på to av dem må hundene sove i bur og på en har vi reservert hunderom:) Det er særlig de hyttene som ikke har innlagt vann som ofte legger hundene ute pga vanskelig renhold av rom.

Det jeg gjorde var at jeg sendte mail til de hyttene vi skulle til, event det turistforeningslaget som har ansvar for dem og spurte hvordan det var, og fikk svar dagen etter :).

Ellers vet jeg at hundeheidi har vert enn del på tur i fjellet med hund mulig hun har vert i jotunheimen og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har gått litt i Jotunheimen, men aldri vært på Memurubu med hund. Jeg ville ha ringt opp og prata med dem. De aller fleste betjente hyttene til turistforeningen har en ordning til hund. De fleste har flere hundebur i gangen eller i et uthus. Om hunden din er vandt med å sitte i bur så er det nok ikke noe problem :) Jeg ville ha ringt til hytta og forbredt dem på at det kommer en hund, og spurt dem om hvordan opplegg de har med tanke på hund. På noen av de største hyttene finnes det også egne rom der en kan ha med hunden inn. Disse er det smart å bestille på forhånd.

Besseggen med hund ja. Jeg har selv bare gått Besseggen uten hund, og da gikk jeg fra Memurubu, over eggen, og ned til Gjendesheim. Over selve eggen kan det fort bli litt klatring og jeg tenkte da at jeg var glad for at jeg ikke hadde med hunden over. For min hund tror jeg at enkelte partier kunne ha blitt utfordrende. På toppen så jeg en hund som var med eieren sin. Dette var en liten terrier, og eieren fortalte at han hadde måtte hjelpe hunden en del opp (gikk samme vei som meg). Ellers har jeg prata med ei dame som har gått over med berner sennen for flere år siden, og hun opplevde det ikke som så veldig problematisk. Hun fortalte at de også måtte ha løftet hunden noen partier, men det gikk fint.

Ellers kan jeg si deg at Gjendebu som ligger noen timers marsj unna Memurubu tar imot hunder, og du får hunden på rommet om du ringer på forhånd. Nydelig område å gå i!

Litt OT men: Rottisembla: hvor er det du skal gå hen? :) Akkurat kommet hjem fra 7 dager på Hardangervidda. Aldeles herlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :wub: Jeg har nettopp snakket med svigerfar, som er kompis med han som driver memurubu. Han sa at det i utgangspunktet ikke var lov med hund der, men han skulle snakke med eieren og prøve å fikse en ordning på det. Dina kan ligge i bur, men da må hun ligge på rommet vårt. Jeg klarer ikke å forlate henne i et bur et annet sted... Håper det ordner seg så sambo får en overraskelses bursdags fjelltur med meg og Dina :wub: Hvis det ikke går å ha henne med på memurubu, ligger vi på gjendesheim, hvis det er lov å ha hunder der.

Jeg har tenkt litt på det med å ha henne med over eggen, men hun er ganske lita og lett, så vi kan evt putte henne i sekken om det blir for vanskelig. Jeg kommer til å bruke ruffwear sela som gjør at hun ikke under noen omstendighet kommer seg løs, og at det gjør det enklere å løfte henne over vanskelige partier. Gleder meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...