Gå til innhold
Hundesonen.no

Jotunheimen med hund


Midas

Recommended Posts

Skrevet

jeg vurderer å reise en helg til Jotunheimen med min kjære tobeinte, og firbeinte i høst. Har lyst til å bo på meurubu, og fiske og gå i fjellet. Er det lov med hunder på memurubu?

Hvordan er beseggen å gå med hund mtp at det er så bratt der?

Kom gjerne med tips og erfaringer hvis noen har vært der med hund. Også andre hytter som kanskje er mer hundevennlige enn memurubu.

Skrevet

Skal selv på tur med 2 4-beinte og 3 2-beinte, vi skal då på hardangervidda, og innom 3 hytter, på to av dem må hundene sove i bur og på en har vi reservert hunderom:) Det er særlig de hyttene som ikke har innlagt vann som ofte legger hundene ute pga vanskelig renhold av rom.

Det jeg gjorde var at jeg sendte mail til de hyttene vi skulle til, event det turistforeningslaget som har ansvar for dem og spurte hvordan det var, og fikk svar dagen etter :).

Ellers vet jeg at hundeheidi har vert enn del på tur i fjellet med hund mulig hun har vert i jotunheimen og?

Skrevet

Da jeg bodde på Beitostølen jobbet jeg med ei som tok med en lånt vorsteh opp på Besseggen, så det bør gå bra med tanke på hund. :) Synd jeg aldri kom meg opp dit selv..

Skrevet

Hei! Jeg har gått litt i Jotunheimen, men aldri vært på Memurubu med hund. Jeg ville ha ringt opp og prata med dem. De aller fleste betjente hyttene til turistforeningen har en ordning til hund. De fleste har flere hundebur i gangen eller i et uthus. Om hunden din er vandt med å sitte i bur så er det nok ikke noe problem :) Jeg ville ha ringt til hytta og forbredt dem på at det kommer en hund, og spurt dem om hvordan opplegg de har med tanke på hund. På noen av de største hyttene finnes det også egne rom der en kan ha med hunden inn. Disse er det smart å bestille på forhånd.

Besseggen med hund ja. Jeg har selv bare gått Besseggen uten hund, og da gikk jeg fra Memurubu, over eggen, og ned til Gjendesheim. Over selve eggen kan det fort bli litt klatring og jeg tenkte da at jeg var glad for at jeg ikke hadde med hunden over. For min hund tror jeg at enkelte partier kunne ha blitt utfordrende. På toppen så jeg en hund som var med eieren sin. Dette var en liten terrier, og eieren fortalte at han hadde måtte hjelpe hunden en del opp (gikk samme vei som meg). Ellers har jeg prata med ei dame som har gått over med berner sennen for flere år siden, og hun opplevde det ikke som så veldig problematisk. Hun fortalte at de også måtte ha løftet hunden noen partier, men det gikk fint.

Ellers kan jeg si deg at Gjendebu som ligger noen timers marsj unna Memurubu tar imot hunder, og du får hunden på rommet om du ringer på forhånd. Nydelig område å gå i!

Litt OT men: Rottisembla: hvor er det du skal gå hen? :) Akkurat kommet hjem fra 7 dager på Hardangervidda. Aldeles herlig!

Skrevet

Takk for tips :wub: Jeg har nettopp snakket med svigerfar, som er kompis med han som driver memurubu. Han sa at det i utgangspunktet ikke var lov med hund der, men han skulle snakke med eieren og prøve å fikse en ordning på det. Dina kan ligge i bur, men da må hun ligge på rommet vårt. Jeg klarer ikke å forlate henne i et bur et annet sted... Håper det ordner seg så sambo får en overraskelses bursdags fjelltur med meg og Dina :wub: Hvis det ikke går å ha henne med på memurubu, ligger vi på gjendesheim, hvis det er lov å ha hunder der.

Jeg har tenkt litt på det med å ha henne med over eggen, men hun er ganske lita og lett, så vi kan evt putte henne i sekken om det blir for vanskelig. Jeg kommer til å bruke ruffwear sela som gjør at hun ikke under noen omstendighet kommer seg løs, og at det gjør det enklere å løfte henne over vanskelige partier. Gleder meg :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...