Gå til innhold
Hundesonen.no

Jotunheimen med hund


Midas

Recommended Posts

Skrevet

jeg vurderer å reise en helg til Jotunheimen med min kjære tobeinte, og firbeinte i høst. Har lyst til å bo på meurubu, og fiske og gå i fjellet. Er det lov med hunder på memurubu?

Hvordan er beseggen å gå med hund mtp at det er så bratt der?

Kom gjerne med tips og erfaringer hvis noen har vært der med hund. Også andre hytter som kanskje er mer hundevennlige enn memurubu.

Skrevet

Skal selv på tur med 2 4-beinte og 3 2-beinte, vi skal då på hardangervidda, og innom 3 hytter, på to av dem må hundene sove i bur og på en har vi reservert hunderom:) Det er særlig de hyttene som ikke har innlagt vann som ofte legger hundene ute pga vanskelig renhold av rom.

Det jeg gjorde var at jeg sendte mail til de hyttene vi skulle til, event det turistforeningslaget som har ansvar for dem og spurte hvordan det var, og fikk svar dagen etter :).

Ellers vet jeg at hundeheidi har vert enn del på tur i fjellet med hund mulig hun har vert i jotunheimen og?

Skrevet

Da jeg bodde på Beitostølen jobbet jeg med ei som tok med en lånt vorsteh opp på Besseggen, så det bør gå bra med tanke på hund. :) Synd jeg aldri kom meg opp dit selv..

Skrevet

Hei! Jeg har gått litt i Jotunheimen, men aldri vært på Memurubu med hund. Jeg ville ha ringt opp og prata med dem. De aller fleste betjente hyttene til turistforeningen har en ordning til hund. De fleste har flere hundebur i gangen eller i et uthus. Om hunden din er vandt med å sitte i bur så er det nok ikke noe problem :) Jeg ville ha ringt til hytta og forbredt dem på at det kommer en hund, og spurt dem om hvordan opplegg de har med tanke på hund. På noen av de største hyttene finnes det også egne rom der en kan ha med hunden inn. Disse er det smart å bestille på forhånd.

Besseggen med hund ja. Jeg har selv bare gått Besseggen uten hund, og da gikk jeg fra Memurubu, over eggen, og ned til Gjendesheim. Over selve eggen kan det fort bli litt klatring og jeg tenkte da at jeg var glad for at jeg ikke hadde med hunden over. For min hund tror jeg at enkelte partier kunne ha blitt utfordrende. På toppen så jeg en hund som var med eieren sin. Dette var en liten terrier, og eieren fortalte at han hadde måtte hjelpe hunden en del opp (gikk samme vei som meg). Ellers har jeg prata med ei dame som har gått over med berner sennen for flere år siden, og hun opplevde det ikke som så veldig problematisk. Hun fortalte at de også måtte ha løftet hunden noen partier, men det gikk fint.

Ellers kan jeg si deg at Gjendebu som ligger noen timers marsj unna Memurubu tar imot hunder, og du får hunden på rommet om du ringer på forhånd. Nydelig område å gå i!

Litt OT men: Rottisembla: hvor er det du skal gå hen? :) Akkurat kommet hjem fra 7 dager på Hardangervidda. Aldeles herlig!

Skrevet

Takk for tips :wub: Jeg har nettopp snakket med svigerfar, som er kompis med han som driver memurubu. Han sa at det i utgangspunktet ikke var lov med hund der, men han skulle snakke med eieren og prøve å fikse en ordning på det. Dina kan ligge i bur, men da må hun ligge på rommet vårt. Jeg klarer ikke å forlate henne i et bur et annet sted... Håper det ordner seg så sambo får en overraskelses bursdags fjelltur med meg og Dina :wub: Hvis det ikke går å ha henne med på memurubu, ligger vi på gjendesheim, hvis det er lov å ha hunder der.

Jeg har tenkt litt på det med å ha henne med over eggen, men hun er ganske lita og lett, så vi kan evt putte henne i sekken om det blir for vanskelig. Jeg kommer til å bruke ruffwear sela som gjør at hun ikke under noen omstendighet kommer seg løs, og at det gjør det enklere å løfte henne over vanskelige partier. Gleder meg :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...