Gå til innhold
Hundesonen.no

Jotunheimen med hund


Midas

Recommended Posts

jeg vurderer å reise en helg til Jotunheimen med min kjære tobeinte, og firbeinte i høst. Har lyst til å bo på meurubu, og fiske og gå i fjellet. Er det lov med hunder på memurubu?

Hvordan er beseggen å gå med hund mtp at det er så bratt der?

Kom gjerne med tips og erfaringer hvis noen har vært der med hund. Også andre hytter som kanskje er mer hundevennlige enn memurubu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal selv på tur med 2 4-beinte og 3 2-beinte, vi skal då på hardangervidda, og innom 3 hytter, på to av dem må hundene sove i bur og på en har vi reservert hunderom:) Det er særlig de hyttene som ikke har innlagt vann som ofte legger hundene ute pga vanskelig renhold av rom.

Det jeg gjorde var at jeg sendte mail til de hyttene vi skulle til, event det turistforeningslaget som har ansvar for dem og spurte hvordan det var, og fikk svar dagen etter :).

Ellers vet jeg at hundeheidi har vert enn del på tur i fjellet med hund mulig hun har vert i jotunheimen og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har gått litt i Jotunheimen, men aldri vært på Memurubu med hund. Jeg ville ha ringt opp og prata med dem. De aller fleste betjente hyttene til turistforeningen har en ordning til hund. De fleste har flere hundebur i gangen eller i et uthus. Om hunden din er vandt med å sitte i bur så er det nok ikke noe problem :) Jeg ville ha ringt til hytta og forbredt dem på at det kommer en hund, og spurt dem om hvordan opplegg de har med tanke på hund. På noen av de største hyttene finnes det også egne rom der en kan ha med hunden inn. Disse er det smart å bestille på forhånd.

Besseggen med hund ja. Jeg har selv bare gått Besseggen uten hund, og da gikk jeg fra Memurubu, over eggen, og ned til Gjendesheim. Over selve eggen kan det fort bli litt klatring og jeg tenkte da at jeg var glad for at jeg ikke hadde med hunden over. For min hund tror jeg at enkelte partier kunne ha blitt utfordrende. På toppen så jeg en hund som var med eieren sin. Dette var en liten terrier, og eieren fortalte at han hadde måtte hjelpe hunden en del opp (gikk samme vei som meg). Ellers har jeg prata med ei dame som har gått over med berner sennen for flere år siden, og hun opplevde det ikke som så veldig problematisk. Hun fortalte at de også måtte ha løftet hunden noen partier, men det gikk fint.

Ellers kan jeg si deg at Gjendebu som ligger noen timers marsj unna Memurubu tar imot hunder, og du får hunden på rommet om du ringer på forhånd. Nydelig område å gå i!

Litt OT men: Rottisembla: hvor er det du skal gå hen? :) Akkurat kommet hjem fra 7 dager på Hardangervidda. Aldeles herlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :wub: Jeg har nettopp snakket med svigerfar, som er kompis med han som driver memurubu. Han sa at det i utgangspunktet ikke var lov med hund der, men han skulle snakke med eieren og prøve å fikse en ordning på det. Dina kan ligge i bur, men da må hun ligge på rommet vårt. Jeg klarer ikke å forlate henne i et bur et annet sted... Håper det ordner seg så sambo får en overraskelses bursdags fjelltur med meg og Dina :wub: Hvis det ikke går å ha henne med på memurubu, ligger vi på gjendesheim, hvis det er lov å ha hunder der.

Jeg har tenkt litt på det med å ha henne med over eggen, men hun er ganske lita og lett, så vi kan evt putte henne i sekken om det blir for vanskelig. Jeg kommer til å bruke ruffwear sela som gjør at hun ikke under noen omstendighet kommer seg løs, og at det gjør det enklere å løfte henne over vanskelige partier. Gleder meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...