Gå til innhold
Hundesonen.no

Klynking og hjemme alene-trening


ringblomst

Recommended Posts

Vi har en 3 1/2 mnd gammel border terrier-valp som er en skikkelig sosial gutt med mye mot og stahet (som jo ikke er ukjent for terriere :)).

Vi er godt i gang med miljøtrening, sosialisering og tar valpekurs. Det eneste jeg er ordentlig usikker på er det med piping/klynking/bjeffing. Vi har ikke inntrykk av at lillegutten vår har separasjonsangst, han spiser fint på struper el.l når vi driver på med hjemme alene-trening. Han henger ikke i bena våre, så lenge han vet hvor vi er. Vi kan fint lukke dører og skille han vekk fra oss uten klynking.

Det som derimot er problemet er når vi ønsker at han skal være hjemme alene i feks 1 time, så har vi filmet han og da klynker han i intervaller inkl et par bjeff og kortvarig uling. Når vi har kommet hjem igjen, så har han riktignok vært stille hver gang, så hadde det ikke vært for at vi filmet han så hadde vi trodd at alt var bra. Ikke har han gjort fra seg heller.

Føler egentlig ikke at vi har gått for fort frem, har fulgt alle rådene om at man øker veldig forsiktig på tid. Men hva med klynkingen? Hvor mye klynking skal man akseptere? Fått rådet om at klynking skal man ignorere, men hvor lenge skal man ignorere? Han holder jo på i intervaller med korte stille perioder, så vi går aldri inn når han klynker. Men forstår han at vi kommer når han ikke klynker selv i bare 5-10 sekunder uten lyd? Og det er jo virkelig hjerteskjærende å høre på han, selv om jeg vet at han egentlig ikke har det vondt.

Ble veldig langt dette her, men håper på råd og innspill på hvordan dere har gått frem :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han er såpass rolig som han er når dere kommer tilbake, ville jeg ikke brydd meg mye, spesielt siden det ikke er snakk om evigvarende klynking/hyling/uling. Litt klynking må man sikkert bare regne med, tror jeg. Høres ut som om dere gjør en nøye og god jobb! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Hm, her å virker alt i skjønneste orden når han er hjemme alene.

Har en valp på 14 uker.

Kanskje vi skal filme å, bare for å se...

Lurt!

Eller kanskje la være? For som Huldra sier hvis han er rolig når en kommer hjem, så er det vel det som er viktigst? Jeg syntes det var hjerteskjærende å se at han klynket og bjeffet, men så er jeg en "softie" :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er forskjell på om hunden er rolig når man kommer hjem fordi den er helt utslitt av all hylingen/klynkingen, i forhold til om den har gitt fra seg noen klynk for så å finne på noe annet å gjøre, som å tygge på bein eller legge seg for å sove. Hvis valpen kaver seg helt ut før den faller om og sovner, ville jeg vært mer bekymret (ja, faktisk direkte bekymret), enn om den piper litt, spiser litt på et bein, begynner å vandre rundt mens den klynker litt for så å drikke litt, spise litt mer bein, leke med en ball, og så sovne. Måten dette blir gjort på, ville sagt meg om det var et problem eller ikke, hvis noen skjønner hva jeg mener da? :D

Jeg tror at hvis sistnevnte er tilfelle, så vil pipingen avta med alderen (bare vill gjetning), men jeg innbiller meg at valpen vil bli mer trygg på situasjonen, og skjønne at eier kommer tilbake. Jeg har aldri filmet mine hunder, så for alt jeg vet kan det hende de piper når jeg er borte. Men så lenge jeg vet at de er rolige og sover etterpå, så bryr jeg meg ikke så mye (har spionert på de). Hjemme-alene-trening handler vel egentlig om å finne ut at det går greit å være alene hjemme, og å venne seg til å roe seg ned og sove selv om man er alene i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...