Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasesuppe


Iago

Recommended Posts

Jeg har motsatt erfaring. De pudlene jeg har vært borti boffer mye på alt de blir litt redd for (og da spesielt når det kommer besøk). Det er stor forskjell på pudlene jeg har vært borti, men ganske mange av dem er pinglebikjer. De er heller ikke enkle å motivere på mat mange av dem, og det gjør at de kan være en utfordring å trene. På jobben har vi hentet hunder fra hele Norge og Sverige, men mange er som beskrevet.

Ingen av puddlene jeg hadde var pingler, rene utstilligslinjer... Nei, de var ikke enkle å motivere med mat "mine" eller, og en av dem var veldig spisevegrer men etter det jeg erfarte fra de- Og fra oppdretterne dem kom ifra og som vi reiste på utstillinger med så var det ingen pingler, noen var mer reserverte ja men ingen som boffet eller trakk seg unna, men tydeligvis stor forskjell på individ der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

De pudlene jeg har møtt, har ikke vært pingler. De har vært reserverte, og egentlig syns jeg de minner mer om mynder enn noe man finner i gruppe 8. De har virket stødige, ikke så ivrige på noe som helst, likegyldig til det meste, men slett ikke skvetne, og ikke boffete. Når man ikke kan motivere en hund med mat (eller lek - de pudlene jeg har møtt har ikke villet leke heller), da er de faktisk vanskelige å trene! Jeg har møtt èn hund som ikke er motivert av mat (men av gudene vet hva), og hun er lydig for bare en klapp og noen gode ord. (Ja, det var en mynde...) Pudlene jeg har møtt driter jo til og med i dèt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noe ekstremt møkkette hund etter stallen jeg. Så tror det fungerer fint hvis jeg skal ha en langhåret rase. Stalleier har 3 lapphunder, aldri skittne etter stallen og de har en del pels.

Hehe, kanskje jeg bare har møtt noen ekstremt møkkete bikkjer jeg da :blink: Eller kanskje det bare er rogaland som er ekstremt støvete?

Aussie har jeg kikket på, men lagt fra meg igjen. Tror jeg heller går for en collie hvis jeg skal ha en gjeterhund av den typen. Toller har jeg også sett på, men som skrevet, liker de 3 nevnte retrieverne best.

Hehe :)

Whippet er nok ikke akutelt for meg da det ikke er helt det jeg ser etter.

:)

Rasetester stoler jeg ikke på, derfor jeg spør om råd i denne tråden i steden.

:D

Hehe ikke jeg helder, men de kan gi en pekepinn og foreslå raser som man kan sjekke ut som man ellers ikke hadde tenkt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Goldene er ganske tunge og store utav de jeg har møtt. Late er de også, sikkert typisk show golden. Tror ikke de kan hoppe så mye i agility, og ikke tror jeg de er så raske heller, så jeg vet ikke med det. Samme med show labrador egentlig.

Jeg vil bare si at jeg har gått agility med min golden, og trent agility med andre golden fra show-linjer. De kan vare gode på ag-banen de, men det er det å finne en forsterker som er god og som de ikke blir lei av. Min golden er en raser når hun vil, men det er det at hun er så sta som stopper. Finner du en god forsterker skal jeg si deg du kan gå veldig fint på ag-banen :) Får du opp farten er min erfaring at det kan gå fort, men ikke så fort at det blir slurv om du skjønner. Fort og gæli er ikke det en goldene lever etter på ag-banen. Dette er selvfølgelig en treningssak, men jeg ser på golden som er grei ag-hund om forsterkeren og viljen er til stede :)

Ellers er show-golden noen late hunder ja. De oppdretterene som for det meste driver med utstillig kan gi noen skikkelig sofahunder som egner seg best i utstilligsringen (satt veldig på spissen! Dette varierer selvsakt). Det finnes oppdrettere som avler på show-linjer, men som også bruker hundene sine i lydighet. Disse er fine å trene, men kan jo fort bli late og giddalause om du ikke klarer å holde motivasjonen oppe.

Har hørt de har lett for å legge på seg, og hvis jeg skal ha retriever hadde jeg holdt den bare litt tynnere en for feit og tung. Er en lat hund typisk show-golden? Det har jeg litt vanskelig for å tro, alt kan vel endres på i valpetiden?

Alt kan ikke endres på i valpetiden nei. En show-golden kan være en tung og lat hund selv om du prøver å få den til en mer aktiv hund i valpetiden. Goldene er sta, og ser ikke vitsen med å løpe rundt på en bane med mindre det er en fordel for den, ei heller gå ett helt lydighetsprogram. Du kan være heldig å få en liten turbo av en golden fra valpetiden og i flere år framover, men du kan også få en lat og sta hund som ikke ser meningen med å gjøre alt det du vil den skal. Gode forsterkere blir også kjedeligde i lengden. Mye variasjon og leking fra den er liten kan forebygge endel, men det trenger ikke nødvendigvis gi en hund som er mer gira enn en vanslig show-golden. Ikke ta sjansen på at det kan endres i valpetiden om du vil ha en mindre lat hund som kan jobbe mer.

Når det gjelde vekt og mat vil jeg si at det ikke er så vanskelig å regulere. Noen linjer innen show-golden er også tyngre enn andre. Jeg har selv ei ganske slank og tynn tispe. Hun kommer fra linjer som er rimerlig slanke, men har igjen sett hunder fra andre linjer som minner meg mer en om show-labrador. Ikke særlig pent etter min mening..

Golden: mye lyd, uansett linjer nesten. De fleste har lett for å kjedebjeffe. Gjelder også jaktgolden. Mange utstillingsvarianter BLIR daffe med årene, sånn er det bare. Ville vært svært nøye ved valg av linjer. Selskapssjuke, sta, omgjengelige med andre hunder. Ikke alltid 100% matvrak.

Veldig, veldig enig i det du skriver! Det er mange som tror at golden er matvrak, men det er ikke min erfaring. De liker mat, men blir fort lei om du krever for mye for maten. Stahet er vel det jeg syns kjennetegner rasen. De fleste jeg har hatt med å gjøre har vært ekstremt sta! Inkludert min egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De goldene jeg har møtt har heller ikke vært matvrak faktisk, noe som overrasket meg, er faktisk litt vanskelig å få dem til å spise opp, ble lei med en gang. Min hund er et større matvrak... ellers er jeg litt misunnelig på lett-trentheten de jeg har vært borti har, det er liksom så enkelt virker det som.

Ang. det med puddler, så er inntrykket mitt at de er noe av det mest spretne og lekne som finnes, men så har jeg bare vært borti unghunder da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Dette som skrives her om pudler får meg til å lure på om vi tenker på samme rase... Har selv hatt 3 (stor tispe, stor hann og nå dvergtispe), og alle tre har vært førerorienterte, lettrente, lekne og veldig lette å jobbe med. Hannen var ikke særlig matmotivert, men likevel lettrent og jobbet godt med det å tilfredstille eier som motivasjon. Tispa jeg har nå er godt matmotivert, men kan lett trenes også uten godbit, og er veldig, og da mener jeg veldig, lettrent!

De to store jeg har hatt har heller ikke vært det minste reserverte. Tispa elsket alle, hannen var mer arogant i væremåte, var ikke så interessert i å hilse på alt og alle, men vennlig og kjærlig med alle jeg ba ham hilse på. Begge var trygge og stabile, kunne være med på absolutt alt. Tispa jeg har nå jobber jeg med, hun har hatt en vrien start, men kommer seg stadig (det er altså mangel på miljøtrening, ikke nervøsitet, som er årsak).

Det beste med pudlene er at de har en veldig god av/på-knapp. De er aktive og spreke ute, og avslappet og rolige inne. De kan med et lite signal skrus av og roe seg ned, og trenger ikke mengder av jobb daglig for å være rolige (du kan ha en sykedag uten at hunden tar av), selv når de er vant til en aktiv livsstil. De er lette å forme, blir hva du gjør det til. Pelsstellet kan være mye, om man har løveklipp for utstilling, eller nært sagt ikke noe, om man holder hunden kort med maskin (klippes 1gang per mnd). Og man slipper røytingen.

Dette med at pudler er som mynder skjønner jeg ikke, da jeg synes de er rake motsetningen!

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har motsatt erfaring. De pudlene jeg har vært borti boffer mye på alt de blir litt redd for (og da spesielt når det kommer besøk). Det er stor forskjell på pudlene jeg har vært borti, men ganske mange av dem er pinglebikjer. De er heller ikke enkle å motivere på mat mange av dem, og det gjør at de kan være en utfordring å trene. På jobben har vi hentet hunder fra hele Norge og Sverige, men mange er som beskrevet.

Det var akkurat dette jeg mente, men jeg klarer aldri å finne de rette ordene :wub: Signeres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Aysha (labbis/golden) da jeg var 11 år, og hun var først og fremst en familiehund som skulle brukes til tur og kos. Vi startet med agility da hun var 3 år, og skiftet treningsmetode (fra lokking til klikkertrening) i samme slengen. Aysha ble totalforandret, og gikk fra en ufokusert, halvlat hund til en hund som alltid var klar for trening. Hun jobber veldig bra på banen, og er ekstremt enkel å belønne.

Hvis du får en labbis etter linjer som ikke kun fokuserer på utstilling, men som har arbeidsegenskaper synes jeg du får en utrolig fin og lett formelig hund i fanget. De er matvrak dvs. utrolig lette å belønne, førerorienterte og aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble det veldig mye å quote og svare på, så sier tusen takk for innspill og at jeg har lest alt :wub:

Har du tittet på Pinscher da. Mange med den rasen som også har hest. De har en grei størrelse, lite pelsstell. Aktive hunder som er med på det meste.

Nei, har ikke lest veldig mye om Pinscher da jeg ikke er særlig interessert i dem. De er ikke helt på linje med det jeg søker etter.

Golden: mye lyd, uansett linjer nesten. De fleste har lett for å kjedebjeffe. Gjelder også jaktgolden. Mange utstillingsvarianter BLIR daffe med årene, sånn er det bare. Ville vært svært nøye ved valg av linjer. Selskapssjuke, sta, omgjengelige med andre hunder. Ikke alltid 100% matvrak.

Flat: stressbomber, mye lyd og lite ro i kroppen. Vimsete. Fungerer definitivt best med mye hodetrim. Ikke 100%matvrak alltid. Virker enkel å trene.

Labrador: lite lyd, ikke så stressa, men er temmelig hypre som unghunder. Definitivt mer aktiv enn golden, og den av retrieverne jeg ville valgt (tror jeg). Røyter mye, vanskelige å holde i fin form ser det ut til.. 99% er matvrak - positivt! Enkel å trene.

Takk for beskrivelse av de tre, gjør det litt klarere mellom rasene.

Ser at du på rasetesttråden skriver du ikke vil ha springer, men springere er stort sett matvrak, enkle å trene, og du får pelsstellet du liker. De er mer lik en retriever i gemytt, bare ikke så himla sta som retrieverne kan være noen ganger. Mindre lyd enn retrievere. Brukelig til det aller meste man får lyst å prøve seg på. Men hvis du ikke liker de, så liker du de ikke. :wub:

Har tenkt litt på de, men syns det er litt vanskelig. De er flotte hunder, men har ikke lyst på en.. tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på de, men syns det er litt vanskelig. De er flotte hunder, men har ikke lyst på en.. tror jeg.

Hvorfor ikke? :wub: (Jeg blir ikke fornærmet om du ikke vil ha en, jeg er bare nysgjerrig.)

Stella: jeg vil påpeke at når jeg skriver om puddel her, mener jeg storpuddel. De andre tre (to, jeg har ikke erfaring med mellompuddel) typene er noe HELT annet enn storpuddel, og de ligner mye mer på hverandre innbyrdes. De er aktive, gira, de har kontroll på lemmer og føtter haha, de kan være matvrak og de virker enkle å trene. Vet ikke hvordan de er på lek, og jeg er også usikker på hvor mye lyd det er i de sånn generelt sett (har vært borti noen individer med ganske mye lyd). Skulle jeg hatt puddel, ville jeg valgt en av de to minste, med mindre mellompuddel har lite lyd men samme kvaliteter som de to minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? :wub: (Jeg blir ikke fornærmet om du ikke vil ha en, jeg er bare nysgjerrig.)

Spaniel, nei er ikke helt sikker. Jeg tror nok de er kjempeflotte hunder, og de er pene.

Så vet egentlig ikke helt hvorfor jeg ikke føler på meg at jeg "liker (vil ha)" en. Tror

jeg skal lese og se litt mere, kanskje det er noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo foreslå noen raser som kanskje kan passe. (har ingen egenerfaring med disse)

Schapendoes

Kooikerhund

Gos d'Atura Catala

Briard

Australsk Kelpie

Pumi

Belger(Tervueren, Groenendael, Malinois, Laekenois)

Border Collie

Kan nok ikke hjelpe deg så mye ang de 3 retrieverne da jeg kun har erfaring med tollerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo fortelle litt om flat'en, siden jeg etter fire hunder i familien har begynt å forstå meg på dem! :wub:

Ja, de har lett for å stresse, derfor er hjernetrim utrolig viktig for å forebygge unødvendig stress. I noen situasjoner (f.eks større hundetreff og utstillinger) så vil terskelen være lavere, selv for en hund som får det den trenger av oppgaver i hverdagen. Men med nok mosjon og hjernetrim er de ganske tilpasningsdyktig og ikke stresset til vanlig, men heller energisk, sosial og ekstremt happy (noe som kanskje kan tolkes som stress av utenforstående).

De varsler gjerne, men de skal ikke være gneldrete. Min hund er det, men hun vil jeg si er et unntak. De tre andre flat'ene mine erfaringer er bygget på har kun varslet når vi har fått besøk.

En flat som ikke får det den trenger av mental stimuli vil lett kjede seg og finne på noe destruktivt. Derfor er det viktig å være klar over at man må gi hunden nok oppgaver for å trives. På den annen side synes jeg det virker som at det ikke er så mye som skal til for å slite dem ut. Spor er en kjempefin aktivitet for rasen. Nesen er særdeles god og dette er en øvelse hunden blir trøtt av. Ellers er det enkle, så vel som kompliserte, øvelser som gjelder i hverdagen - lydighet og agility f.eks. Klikketrening er supert! De er kjappe i bevegelsene og lange repetisjoner gjør dem ingenting så lenge forsterkeren er god nok - mange vil nok jobbe for tørrfòrkuler!

Jeg tror det jeg vil frem til er at dersom du gir hunden nok oppgaver, både fysisk og psykisk, så vil du ikke få en stresset og alt for vimsete hund (selv om sistnevnte er ganske naturlig for rasen i en viss grad), og hunden vil være i ro når det ikke skjer noe rundt den. Av/på-knapp har de fleste. De fire vi har hatt i familien har i alle fall alle vært veldig rolig innendørs.

Det er en flott allrounder som elsker mennesker høyere enn andre dyr, og gjør den derfor velegnet til f.eks rundering. De er veldig nysgjerrig av natur, noe jeg stort sett setter pris på, men ikke alltid. De kan lett miste konsentrasjonen på fellestreninger fordi de plutselig bestemmer seg for å utforske litt... Jobb med kontakt fra dag 1! :lol:

Jeg er så fornøyd med rasen at jeg godt kan ende opp med enda en om et par år :wub:

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et fyldig svar. Ga meg litt mer utgangspunkt og mere å tenke på :wub:

Sånn det ser ut nå, tror jeg at jeg skal legge fra meg puddel hvertfall. Ville heller gått fra en av de andre rasene.

Ang. de tre retrieverne, er alle kjekke hunder, men er ekstremt usikker på hvilken jeg vil ende opp med hvis jeg

kommer til å gå for dem, den gang jeg skal ha en hund.

Når det gjelder de to Colliene heller jeg litt mere for Collie langhåret. Men liker absolutt Beardisen.

Når jeg skal på Bjerke skal jeg ta en "raid" og snakke med forskjellige og høre litt rundt om kring. For dette valget

haster på ingen måte i det hele tatt. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo foreslå noen raser som kanskje kan passe. (har ingen egenerfaring med disse)

Schapendoes

Kooikerhund

Gos d'Atura Catala

Briard

Australsk Kelpie

Pumi

Belger(Tervueren, Groenendael, Malinois, Laekenois)

Border Collie

Kan nok ikke hjelpe deg så mye ang de 3 retrieverne da jeg kun har erfaring med tollerne.

Malle til en 13-14 åring? :wub:

Men trådstarter, kanskje du skal kikke på sheltien? Vurderer den som hund nr 2 selv :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malle til en 13-14 åring? :wub:

Men trådstarter, kanskje du skal kikke på sheltien? Vurderer den som hund nr 2 selv :wub:

Ikke at jeg vurderer en Malle, men hva er problemet? Er det mye ansvar med den rasen? Noe en 13 åring absolutt ikke burde ha/klare? Bare lurer av nysgjerrighet.

Kikket på Sheltie, men vil ha litt større hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malle til en 13-14 åring? :wub:

Men trådstarter, kanskje du skal kikke på sheltien? Vurderer den som hund nr 2 selv :wub:

Det kommer da vel helt and på tenåringen det? En Ung person kan være en mye bedre hundeier en en 50åring i noen tilfeller. Nå foreslo jeg bare raser som kunne passe som hun selv må se på og avslå/se videre på selv.

(som jeg også skrev i parantes har jeg ingen personlig erfaring med noen av rasene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg faktisk fått et lite øye for jaktgolden. Men den er jo ikke den ideelle utstillingshund, men til det andre bruket vil jeg tro den er kjekk.

Ellers har jeg tenkt svært mye Collie langhåret i det siste. Liker dem svært godt, men er usikker på om jeg liker dem bedre enn en retriever.

Heldigvis haster ikke dette valget på noen måte, puh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette sier Canis;

Bearded collie

Berner sennenhund

Bouvier des flandres

Briard

Collie langhåret

Engelsk springer spaniel

Flat coated retriever

Golden retriever

Gos d´Atura Catalá

Groenendael

Hovawart

Old english sheepdog

Russisk sort terrier

Tervueren

Og dette sier Animal Planet;

Aussie 99%

Terv 98%

Engelsk Springer Spnaiel 97%

Field Spaniel 97%

Golden 97%

Irsk Setter 97%

Toller 97%

En eller annen polsk rase 97%

Labrador 97%

+ maange

Collie 95%

Eukanuba

syns jeg skulle hatt en IW(!). Eller Beardis, Pointer, Shiba eller en eller annen harehund.

Stoler ikke på disse testene, får jo alt fra fuglehunder til jakthunder til pudler til gjeterhunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med MartineH her inne om jaktgolden, hun har to, og driver aktivt med agility ++ :)

Ellers synes jeg du burde titte nærmere på labbis og flat. Hvis du ser labbisen i utstillingsringen ser de jo ikke akkurat ut som en smidig og fin rase, mer tunge og tykke, så kanskje du (hvis du vil titte mer på labbisen da) burde se på noen linjer som er litt "lettere."

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere er jo avlet for å bli brukt til jakt. Og jeg har fått et inntrykk av at Flaten helst VIL drive med dette. At den retrieveren er mest avlet av den grunn enn å bli brukt på agility. Labrador og Golden blir vel for tiden mest avlet som show- og familiehunder. Jeg tror i hvertfall jeg skal legge Flaten på hyllen intill videre, men jeg er absolutt ikke sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant emne!

Jeg syns sheltie virker som en godt match for deg, allsidige, vakre, smarte og med mye men lettstelt pels, men hvis du syns de er litt for små og "lette" skjønner jeg det :)

Vi har golden selv, begge fra såkalte "show-linjer". Jeg kan love at det ikke er et gram latskap i dem! Med unntak av en eller to golden jeg har hatt til klipping, har jeg møtt få som er late. Selv på utstilling.

Vi skal ha et kull nå, og selv om både mor og far er fra showlinjer, har både far og mormor til kullet gitt "brukbare" golden! Disse valpene selger vi ikke til de som bare vil ha familiehund, dette blir ikke sofahunder. Så poenget er bare at hvis man vil ha en ordentlig (ikke jakt) golden som ikke er "daff", så må man (som andre har sagt) sjekke stamtavler og oppdrettere av hunder bakover i linjene, og se om det er noen TRIALER eller FTCH (field trial champions). Og sjekke om hannhunder har gitt avkom som blir brukt, til jakt, bruks eller LP. Vi har brukt vår ene golden i agility, de funker bra til det også, men ikke om du har ambisjoner om landslaget. Men det må vel sies at i andre land kan man se goldens konkurrere på landslagsnivå.

Jeg ville aldri kjøpt jakt-golden, syns det er tåpelig at folk skaffer seg det fordi man ikke vil ha en "lat" showgolden, som ikke kan brukes til noe. Jaktgolden kan brukes til jakt og lp, men er i 99% av tilfellene like stressa som flatcoat, og selv hundefolk som har trent hund i mange år har problemer med å få de "ned på jorda"! Dessuten kan man like gjerne kjøpe seg en blandingshund, for det første vet man nesten aldri hva en får, og man kan jo ikke stille den ut (hvis ikke du syns det helt greit med 3.premie).

Har ikke noe personlig imot de som har jaktgolden/labbis, men jeg syns altså det er litt dumt å ha en "type" av en rase, en rase er én rase og den bør ikke deles opp i typer.

Hvis ikke du skal ha hunden til et spesielt formål (agility, utstilling, lydighet, jakt, bruks?), er det litt vanskelig å anbefale raser. Springer spaniel kunne jo kanskje vært et forslag, den er allsidig og hengiven, men trenger å bruke hodet og få utløp for energi. Det er også en veldig vanlig rase, så hvis du er interessert i utstilling, er det vanskeligere å gjøre det bra :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kerenza

Takk for innholdsrikt innlegg. Skjønner poenget ditt. Men mitt inntrykk jeg har fått og sett, er at det florerer av de store, late. Og ikke er så mange showlinjer som har ordentlig driv.

Vilde

Store pyrren eller lille pyrren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...