Gå til innhold
Hundesonen.no

Er leiligheten for liten?


Ella8pv

Recommended Posts

Takk for massevis av svar! Men er det virkelig ingen som har erfaring med det å ha for lite plass?

Må legge til at jeg har en stor, fin og avskjerma bakgårdshage, så det er overhodet ingen mangel på utemuligheter,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for massevis av svar! Men er det virkelig ingen som har erfaring med det å ha for lite plass?

Må legge til at jeg har en stor, fin og avskjerma bakgårdshage, så det er overhodet ingen mangel på utemuligheter,

Med tanke på at en hund krever nesten null plass kan man vel ikke få for lite plass..

Jeg tipper det er få som bor med hund på mindre plass enn jeg gjør, og jeg har aldri følt at det er for trangt..

Faktisk er det såpass romslig at det blir en til neste år liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg hunder som rekker meg til ca rundt kneet og alle har vært glade i å følge med på hva som skjer og haer er det san at om vinteren så må jeg lukke dørene mellom rommene så når jeg skal lage mat og ha tre hunder av den størrelsen inne på kjøkkenet og meg og min sønn ja da syntes jeg det er trangt. Men å hatt tre jak russel hadde ikke vært noe problem i det heletatt tror jeg. Merket i hvertfall ikke så mye til hund nr tre da den var liten og mine to store (har passet liten hund). Så når det blir for trangt kommer ann på deg og plassen og hundestørrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ville ventet med å få hund til jeg hadde hatt plass til det. For meg er det viktig med litt plass så hunden kan være på, samt uteplass er flott! Bodde i stor leilighet før, men hadde ingen hage, men størrelsen på leiligheta gjorde at vi kunne leke litt inne og ha litt plass. Nå har jeg enebolig og stor hage, så det synes jeg er optimalt for å ha hund.

Men folk er forskjellig, som det skrives her så er det mange som syns det er okei med liten hybel og hund , så det går jo :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg er en av de som ville ventet med å få hund til jeg hadde hatt plass til det. For meg er det viktig med litt plass så hunden kan være på, samt uteplass er flott! Bodde i stor leilighet før, men hadde ingen hage, men størrelsen på leiligheta gjorde at vi kunne leke litt inne og ha litt plass. Nå har jeg enebolig og stor hage, så det synes jeg er optimalt for å ha hund.

Men folk er forskjellig, som det skrives her så er det mange som syns det er okei med liten hybel og hund , så det går jo :ahappy:

Jeg tror både folk og hundehold er forskjellig ;) . Hos meg er det ikke lov å leke inne uansett, så det er egentlig ikke noe problem. Selvfølgelig får han ligge på gulvet og gnage på en leke, men herjing inne er forbudt. Både når jeg bodde på liten hybel og nå som jeg bor i leilighet. Tilgjengjeld krever det selvfølgelig at hunden får nok aktivitet ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja turbo herjing inne er ikke ønsket her heller. For det meste ligger hunden iro inne, men noen ganger vil jeg selv leke med hunden, eller trene øvelser innendørs. Det kan være dager med dårlig vær feks. Og så er det kjekt å slippe å gå på hunden overalt og hunden blir iveien. Liker generellt ikke små rom :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trangeste jeg har bodd med hund er to personer og to temmelig store grønsky blandinger (husky/grønnlandshund) på 12kvm. Fungerer fint om man vil. Vi har ikke "verdens største" leilighet nå heller, nesten 70kvm og tre hunder samt til sammen to personer. Hundene er alle veldig aktive raser, men de finnes ikke inne, de ligger hengslengt en plass og sover og er ikke i veien. Valpen er jo litt mer aktiv, men roer seg jo med alderen. Vi har passet andres hunder og har hatt opp til 5 hunder her inne samtidig over flere dager, og det har ikke vært noe stort problem. Ingen herjing inne, kun trening/lek med meg om jeg inviterer med det, og i såfall med en og en hund. Det positive med å bo på liten plass uten hage er at man må mer ut å gå med hunden(e)! Selv om jeg drømmer om stor nok eiendom så vi kan ha hundegård en dag. Da tror jeg den eldste ville blitt veldig lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...