Gå til innhold
Hundesonen.no

Er leiligheten for liten?


Ella8pv

Recommended Posts

Takk for massevis av svar! Men er det virkelig ingen som har erfaring med det å ha for lite plass?

Må legge til at jeg har en stor, fin og avskjerma bakgårdshage, så det er overhodet ingen mangel på utemuligheter,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for massevis av svar! Men er det virkelig ingen som har erfaring med det å ha for lite plass?

Må legge til at jeg har en stor, fin og avskjerma bakgårdshage, så det er overhodet ingen mangel på utemuligheter,

Med tanke på at en hund krever nesten null plass kan man vel ikke få for lite plass..

Jeg tipper det er få som bor med hund på mindre plass enn jeg gjør, og jeg har aldri følt at det er for trangt..

Faktisk er det såpass romslig at det blir en til neste år liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg hunder som rekker meg til ca rundt kneet og alle har vært glade i å følge med på hva som skjer og haer er det san at om vinteren så må jeg lukke dørene mellom rommene så når jeg skal lage mat og ha tre hunder av den størrelsen inne på kjøkkenet og meg og min sønn ja da syntes jeg det er trangt. Men å hatt tre jak russel hadde ikke vært noe problem i det heletatt tror jeg. Merket i hvertfall ikke så mye til hund nr tre da den var liten og mine to store (har passet liten hund). Så når det blir for trangt kommer ann på deg og plassen og hundestørrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ville ventet med å få hund til jeg hadde hatt plass til det. For meg er det viktig med litt plass så hunden kan være på, samt uteplass er flott! Bodde i stor leilighet før, men hadde ingen hage, men størrelsen på leiligheta gjorde at vi kunne leke litt inne og ha litt plass. Nå har jeg enebolig og stor hage, så det synes jeg er optimalt for å ha hund.

Men folk er forskjellig, som det skrives her så er det mange som syns det er okei med liten hybel og hund , så det går jo :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg er en av de som ville ventet med å få hund til jeg hadde hatt plass til det. For meg er det viktig med litt plass så hunden kan være på, samt uteplass er flott! Bodde i stor leilighet før, men hadde ingen hage, men størrelsen på leiligheta gjorde at vi kunne leke litt inne og ha litt plass. Nå har jeg enebolig og stor hage, så det synes jeg er optimalt for å ha hund.

Men folk er forskjellig, som det skrives her så er det mange som syns det er okei med liten hybel og hund , så det går jo :ahappy:

Jeg tror både folk og hundehold er forskjellig ;) . Hos meg er det ikke lov å leke inne uansett, så det er egentlig ikke noe problem. Selvfølgelig får han ligge på gulvet og gnage på en leke, men herjing inne er forbudt. Både når jeg bodde på liten hybel og nå som jeg bor i leilighet. Tilgjengjeld krever det selvfølgelig at hunden får nok aktivitet ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja turbo herjing inne er ikke ønsket her heller. For det meste ligger hunden iro inne, men noen ganger vil jeg selv leke med hunden, eller trene øvelser innendørs. Det kan være dager med dårlig vær feks. Og så er det kjekt å slippe å gå på hunden overalt og hunden blir iveien. Liker generellt ikke små rom :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trangeste jeg har bodd med hund er to personer og to temmelig store grønsky blandinger (husky/grønnlandshund) på 12kvm. Fungerer fint om man vil. Vi har ikke "verdens største" leilighet nå heller, nesten 70kvm og tre hunder samt til sammen to personer. Hundene er alle veldig aktive raser, men de finnes ikke inne, de ligger hengslengt en plass og sover og er ikke i veien. Valpen er jo litt mer aktiv, men roer seg jo med alderen. Vi har passet andres hunder og har hatt opp til 5 hunder her inne samtidig over flere dager, og det har ikke vært noe stort problem. Ingen herjing inne, kun trening/lek med meg om jeg inviterer med det, og i såfall med en og en hund. Det positive med å bo på liten plass uten hage er at man må mer ut å gå med hunden(e)! Selv om jeg drømmer om stor nok eiendom så vi kan ha hundegård en dag. Da tror jeg den eldste ville blitt veldig lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...