Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du lært om på sonen?


tm100001

Recommended Posts

Er det noe du har lært på sonen, og begynt med selv? :lol:

Jeg har selv blitt opptatt av råfôring, og planlegger å bruke Vom og Hundemat på mine egne hunder. Jeg har også begynt å klikkertrene pga. sonen, og gått kurs. Jeg har sluttet med hest for å satse på hund, og er blitt mer interessert i agility, lydighet, spor, bruks osv. Jeg er også blitt imot bur i hverdagen, og har ellers også begynt å få egne meninger om ting, istedenfor å bestandig være full av fordommer og være enig med mamma hele tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i løpet av de siste tre årene lært mye om praktisk hundehold av sonen, på en del områder mye mer enn av annen litteratur. Det mest konkrete jeg kan komme på er burdiskusjonen (den laaange), som virkelig var dråpen som fikk meg til å forkaste burbruk som oppbevaring for min egen del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for all burkasting :) . Jeg har også lært masse her inne, selvom jeg har hatt hund "bestandig". Jeg har lært mye om usikre hunder, ikke minst fått masse støtte og oppmuntring de første årene med Fibi og da vi hentet hjem Scilos. Jeg har også lært alt jeg kan om spor her inne (eller det jeg trengte for å finne ut av ting selv). Vi har aldri gått kurs, men Fibi er kjempeflink. :lol: Vi har jo gått andre kurs, da. Ikke minst har både jeg og hundene fått mange gode venner og omgåes nå noen sonenvenner uavhengig av sonen, egentlig. :) Jane (Molly) som ikke har vært her på en stund er supervenn og var i fjortisen sin konfirmasjon og min femtiårsdag. Sonen har nok vært viktigere i enkelte perioder, enn i andre, men har absolutt betydd mye innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært mye om hund og hundehold gjennom mine 3 år på hundesonen (aah, en befrielse og kunne skrive hundesonen og ikke "doggis"!). Nå har jeg aldri brukt bur på mine hunder, men etter burdebatten så sitter jeg på mange argumenter MOT burbruk som er nyttig i diskusjoner med andre hundefolk :ahappy: Og alt jeg kan om ulike hundesporter har jeg lært her inne. Jeg har dessuten lært en del om hunderaser jeg fra før av ikke hadde noen, eller liten, kjennskap til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg bodde i Oslo eller noe, der er jo alle andre soniser! *Snurt*

Neida, det bare virker sånn fordi vi er så rappkjefta. :aww: Men det er klart at det er endel sonenfolk her og i omegn og da er det ofte naturlig at vi møtes litt innimellom når det passer sånn. Jeg har dessuten lært her inne at vennskap har ikke noe med alder og slikt å gjøre, men hvor godt hundene går sammen. :ahappy::blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det bare virker sånn fordi vi er så rappkjefta. :) Men det er klart at det er endel sonenfolk her og i omegn og da er det ofte naturlig at vi møtes litt innimellom når det passer sånn. Jeg har dessuten lært her inne at vennskap har ikke noe med alder og slikt å gjøre, men hvor godt hundene går sammen. :ahappy::blink:

*Pakke sakene og flytte sørover* :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært mye jeg ikke kunne ha lest meg til i bøker, fordi jeg har fått høre andres synspunkter med bakgrunn i deres erfaringer og kunnskaper. Jeg tror også jeg har blitt flinkere til å ordlegge meg og argumentere for min sak, selv om jeg kanskje ikke er den flittigste til å delta i heftige diskusjoner (som hund som eier - jeg er innmari konfliktsky).

Og sist, men ikke minst, har jeg blitt kjent med mennesker som jeg går turer og trener med - i tillegg til alle de jeg møter på utstillinger rundt om i landet. Å være på hundeforum er sosialt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller viktigste jeg har lært her på sonen er at hundene ikke skal ordne opp selv. Det er vi som skal lære hundene våre å oppføre seg og forvente det samme av andre. Derfor er Hundesletta i Frognerparken og andre steder der hunder samles plasser vi skjelden blir lenge. Det er nemlig utrolig mange som driter i hva bikkja si gjør, så lenge den ikke direkte sloss med fare for liv og helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lærer masse om adferd og hundesport ;)

Også er jeg vennen til Ida :P:wub:

Edit: Jeg har lært å svi mat også :lol:

Det er ikke mulig å lage mat og sitte på sonen samtidig. ;) Jeg er vennen din også! Sånn går det når hundene klaffer, vet du. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...