Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du lært om på sonen?


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe du har lært på sonen, og begynt med selv? :lol:

Jeg har selv blitt opptatt av råfôring, og planlegger å bruke Vom og Hundemat på mine egne hunder. Jeg har også begynt å klikkertrene pga. sonen, og gått kurs. Jeg har sluttet med hest for å satse på hund, og er blitt mer interessert i agility, lydighet, spor, bruks osv. Jeg er også blitt imot bur i hverdagen, og har ellers også begynt å få egne meninger om ting, istedenfor å bestandig være full av fordommer og være enig med mamma hele tiden :)

Skrevet

Jeg har i løpet av de siste tre årene lært mye om praktisk hundehold av sonen, på en del områder mye mer enn av annen litteratur. Det mest konkrete jeg kan komme på er burdiskusjonen (den laaange), som virkelig var dråpen som fikk meg til å forkaste burbruk som oppbevaring for min egen del.

Skrevet

Har lært utrolig mye her inne, om mange forskjellige raser, hundesporter og masse annet rart :) Vom og hundemat kom også i hus her etter at jeg leste om det på sonen. Og, etter å ha lest hele den nevnte burdebatten, ble det slutt på burbruk om natta.

Skrevet

Hurra for all burkasting :) . Jeg har også lært masse her inne, selvom jeg har hatt hund "bestandig". Jeg har lært mye om usikre hunder, ikke minst fått masse støtte og oppmuntring de første årene med Fibi og da vi hentet hjem Scilos. Jeg har også lært alt jeg kan om spor her inne (eller det jeg trengte for å finne ut av ting selv). Vi har aldri gått kurs, men Fibi er kjempeflink. :lol: Vi har jo gått andre kurs, da. Ikke minst har både jeg og hundene fått mange gode venner og omgåes nå noen sonenvenner uavhengig av sonen, egentlig. :) Jane (Molly) som ikke har vært her på en stund er supervenn og var i fjortisen sin konfirmasjon og min femtiårsdag. Sonen har nok vært viktigere i enkelte perioder, enn i andre, men har absolutt betydd mye innimellom.

Skrevet

Jeg har lært mye om hund og hundehold gjennom mine 3 år på hundesonen (aah, en befrielse og kunne skrive hundesonen og ikke "doggis"!). Nå har jeg aldri brukt bur på mine hunder, men etter burdebatten så sitter jeg på mange argumenter MOT burbruk som er nyttig i diskusjoner med andre hundefolk :ahappy: Og alt jeg kan om ulike hundesporter har jeg lært her inne. Jeg har dessuten lært en del om hunderaser jeg fra før av ikke hadde noen, eller liten, kjennskap til.

Skrevet

Lærte vel egentlig mest på canis (men så var jeg der når en del sonenfolk var der å), men her inne har jeg lært en del om sykdom og avl. Og så har jeg lært meg å være mer selvstendig og stå for mine valg :ahappy:

Skrevet
Skulle ønske jeg bodde i Oslo eller noe, der er jo alle andre soniser! *Snurt*

Neida, det bare virker sånn fordi vi er så rappkjefta. :aww: Men det er klart at det er endel sonenfolk her og i omegn og da er det ofte naturlig at vi møtes litt innimellom når det passer sånn. Jeg har dessuten lært her inne at vennskap har ikke noe med alder og slikt å gjøre, men hvor godt hundene går sammen. :ahappy::blink:

Skrevet
Neida, det bare virker sånn fordi vi er så rappkjefta. :) Men det er klart at det er endel sonenfolk her og i omegn og da er det ofte naturlig at vi møtes litt innimellom når det passer sånn. Jeg har dessuten lært her inne at vennskap har ikke noe med alder og slikt å gjøre, men hvor godt hundene går sammen. :ahappy::blink:

*Pakke sakene og flytte sørover* :aww:

Skrevet

Lærer masse om adferd og hundesport :aww:

Også er jeg vennen til Ida :):blink:

Edit: Jeg har lært å svi mat også :ahappy:

Skrevet

Jeg har lært mye jeg ikke kunne ha lest meg til i bøker, fordi jeg har fått høre andres synspunkter med bakgrunn i deres erfaringer og kunnskaper. Jeg tror også jeg har blitt flinkere til å ordlegge meg og argumentere for min sak, selv om jeg kanskje ikke er den flittigste til å delta i heftige diskusjoner (som hund som eier - jeg er innmari konfliktsky).

Og sist, men ikke minst, har jeg blitt kjent med mennesker som jeg går turer og trener med - i tillegg til alle de jeg møter på utstillinger rundt om i landet. Å være på hundeforum er sosialt!

Skrevet

Det aller viktigste jeg har lært her på sonen er at hundene ikke skal ordne opp selv. Det er vi som skal lære hundene våre å oppføre seg og forvente det samme av andre. Derfor er Hundesletta i Frognerparken og andre steder der hunder samles plasser vi skjelden blir lenge. Det er nemlig utrolig mange som driter i hva bikkja si gjør, så lenge den ikke direkte sloss med fare for liv og helse.

Skrevet
Lærer masse om adferd og hundesport ;)

Også er jeg vennen til Ida :P:wub:

Edit: Jeg har lært å svi mat også :lol:

Det er ikke mulig å lage mat og sitte på sonen samtidig. ;) Jeg er vennen din også! Sånn går det når hundene klaffer, vet du. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...