Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av Rimadyl


Recommended Posts

Noen her som har behandlet hunden(e) med Rimadyl? Hvor lang tid har det gått før dere har sett virkningen, og kom det bivirkninger? Har snakket med vet'en om behandlingen, og lest i Veterinærkatalogen på nett, men vil høre andres erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår fikk ekstrem diare,oppkast og ble helt slapp. Skulle gi 1 morgen og 2 kveld..Gav første 3 dagene 1/2 tab og så en hel -ikke vellykket her i gården.Har nå kuttet de ut og vendt tilbake til Mobic.Skal snakke med vetrinær ang.metacam og prøve det.

Legger til at det er nå snart 3 uker siden han testa rimadyl og magen hans er fortsatt ikke bra.Aldri mer rimadyl her i gården-bivirkningene skremte vannet av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baghera går på det nå, og jeg har ikke merka noen forskjell i det hele tatt, verken av bivirkninger eller vanlige virkninger. :)

Edit: Jeg sier forresten ikke at IKKE det funker, for det gjør det nok, men vi vet ikke om Baghera har vondt, han skal bare gå på Rimadyl i ti dager for å se om det blir noen endringer i gangen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret her skal få det fordi hun mest sannsynlig har muskelspenninger i ryggen i kombinasjon/uten/eller med virvellåsninger, som gjør at hun blir veldig stiv i bakbeina etter tur.. Såå, håper ikke det tar lang tid før vi ser virkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ita har sponylose i nakken og korsryggen, samt forkalkninger i høyre kne.

Har brukt Rimadyl fast i snart 2 år. Bruker også Hill's J/D samtidig. Disse to fyller ut hverandre utmerket. Hun går på laveste mulig dose rimadyl. Om jeg slutter med enten foret eller rimadylen faller hun sammen raskt. Så jeg har testet det ut alle veier.

Ingen bivirkninger her i gården!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund gikk på det fast de siste 3 åra av hennes liv, pga. artrose i hoftene. Etter at hun begynte med det så ble hun forvandlet fra en tydelig gammel sliten hund til rene valpen. Skogsturer var plutselig kjempe gøy, og hun hoppa og spratt. Ja, jeg vil si at Rimadylen forlenga hennes liv m 3 år. Så for oss var det veldig vellykket. Ei som skulle passe henne (sykepleier av den gamle skolen) mens jeg var borte fant ut at hun skulle kutte ut medisinen pga. en bivirkning, men da jeg kom tilbake lå hunden bare og orket ikke å stå opp for å hilse på meg engang! Så da ble det på'n igjen øyeblikkelig.

Bivirkningen var forøvrig at hun sleit litt med å tisse, akkurat som om hadde blærekatarr, hun klynka litt. men dette var bare i perioder, ikke hele tida. Men nå var Mollie 12-13 år den gangen, så det kan ha vært mye rart som forårsaken det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min eldste hund var rundt 7 år, hadde hun allerede utviklet slitasjegikt pga beinbrudd som hadde grodd skjevt. Vi fikk da beskjed av vet at hun måtte gå på rimadyl hele livet. Men da vi begynte med rimadylen ble hun forvandlet fra verdens snilleste bissevovve, til et snerrende monster som ville ete oss til frokost :)

Så snart vi sluttet med rimadyl ble hun seg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera gikk på rimadyl til å begynne med, men siden hun måtte fortsette med dette, og prisen var så høy, byttet vi til metacam. Legen sa at det var så og si samme virkestoffet i det. Så brukte vi flytende istedet for tabeletter. Syns det var ok, så ingen stor forandring på noen av delene, men tror det lindret litt. Fikk ingen bivirkinger, selv etter mange måneder, men hun ble slappere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm,prisen på Rimadyl og Metacam var den samme(dyr) da forrige hunden min brukte den men,tydlig forandret seg på de 2 årene siden jeg har kjøpt den :)

Forrige hunden min fikk først rimadyl men,ble så dårlig i magen av den at byttet til Metacam pga dårlige hofter.Ble kjempe bra form og gikk da på den resten av livet(5 år) uten få noen bivirkninger.Syntes det var greiere med den pga er flytende til en hund som var så flink til spytte ut tablettene samme hvor godt den var gjemt i mat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke alle hunder som tåler det, veldig synd at din hund reagerte slik, Kathja. Håper det fungerer for tispa her.

Ja synd egentlig. Men hunder er like forskjellige som oss mennesker.OG jeg er klar over at han er sensitiv.

Lykke til med din vovve og ikke glem å fortelle hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henrikke:Mi startet på det da var 7 år(Metacam da) for sterk hd hun greide nesten ikke gå på ene bakfoten.Fungerte suverent her!Klart på gammle dagene ble hun jo litt ekstra stiv noen dager men,var stort sett bra form.Hun gikk på det resten av livet(gikk på det i 5 år) uten få noen bivirkninger.Hun ble litt over 12 år og det er ganske så bra med de hoftene hun hadde.

Håper går bra til hunden din også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, Cockweileren Sheeba, gikk periodevis på Rimadyl fra 2 års alder fram til hun måtte avlives 8 år gammel. Spondylose i rygg og hale faktisk. Hun kunne helt klart aldri blitt så "gammel" uten Rimadyl.

Min mor sin hund brukte Rimadyl i 2 år pga forkalkning i den ene hoften, hun haltet. Hun sluttet på tabletter for 1,5 år siden, bare for å teste, og den hunden er faktisk usedvanlig sprek for sine tretten år, og ikke halter hun lengre heller :lol:

Håper det ordner seg for hunden din i allefall ! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merket fort resultat når vi brukte Rimadyl, på Dina. Hun hadde gikt i bakbeina og i løpet av ca.2 uker, merket jeg en ganske så drastisk forbedring:) Hun ble som en valp igjen.... :lol: Så JA, jeg anbefaler Rimadyl. Merket ingen bivirkninger heller:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voffen har fått det siden mandags kveld og det ser ut som at det begynner å virke. Hun har ikke blitt dårlig i magen i det hele tatt, sluker pillene lett som bare det - praktisk med matvrak som spiser alt hun får :D Veldig fornøyd med å få leverpostei eller noe annet godt hver eneste morgen og kveld ihvertfall. Er ikke like stiv i bakbeina etter turer som hun har vært tidligere :lol: Håper bare det holder med denne tre-ukers kuren, har ikke lyst til å medisinere hunden i flere år fremover :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Henrikke:Mi startet på det da var 7 år(Metacam da) for sterk hd hun greide nesten ikke gå på ene bakfoten.Fungerte suverent her!Klart på gammle dagene ble hun jo litt ekstra stiv noen dager men,var stort sett bra form.Hun gikk på det resten av livet(gikk på det i 5 år) uten få noen bivirkninger.Hun ble litt over 12 år og det er ganske så bra med de hoftene hun hadde.

Håper går bra til hunden din også!

nå er det hjerteproblematikk også... så jeg krysser fingre..

Takk for omtanke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...