Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av Rimadyl


Recommended Posts

Noen her som har behandlet hunden(e) med Rimadyl? Hvor lang tid har det gått før dere har sett virkningen, og kom det bivirkninger? Har snakket med vet'en om behandlingen, og lest i Veterinærkatalogen på nett, men vil høre andres erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår fikk ekstrem diare,oppkast og ble helt slapp. Skulle gi 1 morgen og 2 kveld..Gav første 3 dagene 1/2 tab og så en hel -ikke vellykket her i gården.Har nå kuttet de ut og vendt tilbake til Mobic.Skal snakke med vetrinær ang.metacam og prøve det.

Legger til at det er nå snart 3 uker siden han testa rimadyl og magen hans er fortsatt ikke bra.Aldri mer rimadyl her i gården-bivirkningene skremte vannet av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baghera går på det nå, og jeg har ikke merka noen forskjell i det hele tatt, verken av bivirkninger eller vanlige virkninger. :)

Edit: Jeg sier forresten ikke at IKKE det funker, for det gjør det nok, men vi vet ikke om Baghera har vondt, han skal bare gå på Rimadyl i ti dager for å se om det blir noen endringer i gangen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret her skal få det fordi hun mest sannsynlig har muskelspenninger i ryggen i kombinasjon/uten/eller med virvellåsninger, som gjør at hun blir veldig stiv i bakbeina etter tur.. Såå, håper ikke det tar lang tid før vi ser virkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ita har sponylose i nakken og korsryggen, samt forkalkninger i høyre kne.

Har brukt Rimadyl fast i snart 2 år. Bruker også Hill's J/D samtidig. Disse to fyller ut hverandre utmerket. Hun går på laveste mulig dose rimadyl. Om jeg slutter med enten foret eller rimadylen faller hun sammen raskt. Så jeg har testet det ut alle veier.

Ingen bivirkninger her i gården!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund gikk på det fast de siste 3 åra av hennes liv, pga. artrose i hoftene. Etter at hun begynte med det så ble hun forvandlet fra en tydelig gammel sliten hund til rene valpen. Skogsturer var plutselig kjempe gøy, og hun hoppa og spratt. Ja, jeg vil si at Rimadylen forlenga hennes liv m 3 år. Så for oss var det veldig vellykket. Ei som skulle passe henne (sykepleier av den gamle skolen) mens jeg var borte fant ut at hun skulle kutte ut medisinen pga. en bivirkning, men da jeg kom tilbake lå hunden bare og orket ikke å stå opp for å hilse på meg engang! Så da ble det på'n igjen øyeblikkelig.

Bivirkningen var forøvrig at hun sleit litt med å tisse, akkurat som om hadde blærekatarr, hun klynka litt. men dette var bare i perioder, ikke hele tida. Men nå var Mollie 12-13 år den gangen, så det kan ha vært mye rart som forårsaken det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min eldste hund var rundt 7 år, hadde hun allerede utviklet slitasjegikt pga beinbrudd som hadde grodd skjevt. Vi fikk da beskjed av vet at hun måtte gå på rimadyl hele livet. Men da vi begynte med rimadylen ble hun forvandlet fra verdens snilleste bissevovve, til et snerrende monster som ville ete oss til frokost :)

Så snart vi sluttet med rimadyl ble hun seg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera gikk på rimadyl til å begynne med, men siden hun måtte fortsette med dette, og prisen var så høy, byttet vi til metacam. Legen sa at det var så og si samme virkestoffet i det. Så brukte vi flytende istedet for tabeletter. Syns det var ok, så ingen stor forandring på noen av delene, men tror det lindret litt. Fikk ingen bivirkinger, selv etter mange måneder, men hun ble slappere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm,prisen på Rimadyl og Metacam var den samme(dyr) da forrige hunden min brukte den men,tydlig forandret seg på de 2 årene siden jeg har kjøpt den :)

Forrige hunden min fikk først rimadyl men,ble så dårlig i magen av den at byttet til Metacam pga dårlige hofter.Ble kjempe bra form og gikk da på den resten av livet(5 år) uten få noen bivirkninger.Syntes det var greiere med den pga er flytende til en hund som var så flink til spytte ut tablettene samme hvor godt den var gjemt i mat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke alle hunder som tåler det, veldig synd at din hund reagerte slik, Kathja. Håper det fungerer for tispa her.

Ja synd egentlig. Men hunder er like forskjellige som oss mennesker.OG jeg er klar over at han er sensitiv.

Lykke til med din vovve og ikke glem å fortelle hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henrikke:Mi startet på det da var 7 år(Metacam da) for sterk hd hun greide nesten ikke gå på ene bakfoten.Fungerte suverent her!Klart på gammle dagene ble hun jo litt ekstra stiv noen dager men,var stort sett bra form.Hun gikk på det resten av livet(gikk på det i 5 år) uten få noen bivirkninger.Hun ble litt over 12 år og det er ganske så bra med de hoftene hun hadde.

Håper går bra til hunden din også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, Cockweileren Sheeba, gikk periodevis på Rimadyl fra 2 års alder fram til hun måtte avlives 8 år gammel. Spondylose i rygg og hale faktisk. Hun kunne helt klart aldri blitt så "gammel" uten Rimadyl.

Min mor sin hund brukte Rimadyl i 2 år pga forkalkning i den ene hoften, hun haltet. Hun sluttet på tabletter for 1,5 år siden, bare for å teste, og den hunden er faktisk usedvanlig sprek for sine tretten år, og ikke halter hun lengre heller :lol:

Håper det ordner seg for hunden din i allefall ! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merket fort resultat når vi brukte Rimadyl, på Dina. Hun hadde gikt i bakbeina og i løpet av ca.2 uker, merket jeg en ganske så drastisk forbedring:) Hun ble som en valp igjen.... :lol: Så JA, jeg anbefaler Rimadyl. Merket ingen bivirkninger heller:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voffen har fått det siden mandags kveld og det ser ut som at det begynner å virke. Hun har ikke blitt dårlig i magen i det hele tatt, sluker pillene lett som bare det - praktisk med matvrak som spiser alt hun får :D Veldig fornøyd med å få leverpostei eller noe annet godt hver eneste morgen og kveld ihvertfall. Er ikke like stiv i bakbeina etter turer som hun har vært tidligere :lol: Håper bare det holder med denne tre-ukers kuren, har ikke lyst til å medisinere hunden i flere år fremover :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Henrikke:Mi startet på det da var 7 år(Metacam da) for sterk hd hun greide nesten ikke gå på ene bakfoten.Fungerte suverent her!Klart på gammle dagene ble hun jo litt ekstra stiv noen dager men,var stort sett bra form.Hun gikk på det resten av livet(gikk på det i 5 år) uten få noen bivirkninger.Hun ble litt over 12 år og det er ganske så bra med de hoftene hun hadde.

Håper går bra til hunden din også!

nå er det hjerteproblematikk også... så jeg krysser fingre..

Takk for omtanke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...