Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois


Tonje

Recommended Posts

noen her som har erfaring med rasen? har hørt at de ikke blir så gamle,og at man nesten "må regne med" at de får trøbbel med beina pga størrelsen.stemmer det? er det andre sykdommer rasen er kjent for å ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke, men kjenner en.

De regnes å bli rundt 8-9 år men det er jo de som blir eldre...

De bærer på utrolig mye vekt og har en tendens til å bli litt sjøre!

Vet om en del som har vært plaget med hofteskader men om dette er en vanlig sykdom, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei!jeg har en grand danois tispe på 1 år og 10 mnd. det er som det ble sagt før meg her, en del plager som ligger ved det at hunden er stor som bl.a problemer med hoftene. magedreining er og noe som denne rasen er spesielt utsatt for,desverre døde moren til min hund av dette for ikke så lenge siden. men jeg tror at hvis en finner en hund fra et bra oppdrett og den får regelmessig mosjon er det gode muligheter for å ha en frisk og rask hund i mange flotte år :P Olivia har nå kommet over den verste høydeveksten og begynner endelig å kunne stable beina..hehe..det er ikke så lett å få motorikken til å stemme når en plutselig er "en halvmeter" høyere enn en var forrige uke :? :? så det har resultert i litt knall og fall...en sjarmerende alder spør du meg :P Olivia er min første hund og sånn sett kunne jeg kanskje valgt en "enklere" rase, men er vanvittig fasinert av dette "krapylet" mitt og ser fram til fortsatt mange bra stunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare størrelsen på hunden gjør at en må være veldig bevisst. alt blir så mye større og mer voldsomt!har du en hund på 15 kg som hopper på folk er det noe helt annet enn en på 70 kg..samme med hund som trekker i bånd..bare små eksempler på at ting kan bli ekstremt med stor hund.det er og det at andre hunder til tider har problemer med å forholde seg til henne fordi hun er så stor og litt klumsete...men det var ikke meningen å fremstille henne som spesielt vanskelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Ja skjønner hva du mener. :P Ja forstår det godt at det kan by på utfordringer med en så stor hund. Trodde du mente at hunden var krevende sånn gemytt messig da, men det har jeg ikke hørt at de er. Kanjse litt bedre å gå fra en mindre hund til en stor, enn rett på en kjempe, eller.. vet ikke helt da. men ser jo min hund er jo stor, men i mine øyne er hun en middels hund fordi jeg er så vant til henne. (bortsett fra sammen med andre dyr) Er det sånn med deg og, eller legger du merke til størrelsen til hunden hele tiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes ikke at hun er så stor, det blir heller sånn at jeg synes alle andre hunder er blitt så fryktelig små..rart det der.. :P de gangene jeg ser at hun er stor er som du sier, når de er sammen med andre hunder. oki forresten, jeg merker at hun er stor når jeg skal dusje henne i dusjkabinettet.det er litt av en prosess..alle på lydighetstreningen ler av meg for jeg har den største hunden og den minste bilen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes ikke at hun er så stor' date=' det blir heller sånn at jeg synes alle andre hunder er blitt så fryktelig små..rart det der.. :P de gangene jeg ser at hun er stor er som du sier, når de er sammen med andre hunder. oki forresten, jeg merker at hun er stor når jeg skal dusje henne i dusjkabinettet.det er litt av en prosess..alle på lydighetstreningen ler av meg for jeg har den største hunden og den minste bilen :P[/quote']

Sånn har jeg det også.. Syns liksom ikke hun er så stor, før jeg ser noen å sammenligne med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Det er ganske mye som blir sagt om GD. Det beste blir vel å sjekke om fakta i raseklubben og oppdrettere :P

En GD kan godt bli 11 år. Gjennomsnittet ligger på 8 år...

Den har sine lidelser den som alle andre raser! og mye er avlen sin feil... Men den har ikkje meir sykdommer den enn mange andre :P Mann må ta hensyn til endel,ja. Men med tanke på den enorme og eksplossive veksten fra valp/voksen, så trenger den riktig fôr og hensyn til ka som kan skje om mann ikkje følger valpen riktig opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...