Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger tips for å motivere for bikkjedyret..


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært sløv med treningen det siste.. hum.. halveåret egentlig og har bare latt humla suse.. noe som nå har resultert i en durabelig ulydig hund, som gjør akkurat det som passer henne utendørs, og som kommer på komando når hun selv føler for det.. Hun er også blitt generelt lite interesert i noe som helst.. leke er kjipt etter et minutt, gobit er kjipt, mutter er kjip, og det eneste som duger er å snuse i grøftekanten, svinse rundt, løpe fort, og ellers bare ligge å sove..

Jeg tenkte nå at nok er nok, har tatt meg selv i nakken, og har begynt å trene med henne litt igjen.. Vi gjør bare små ting, som kontakt, fvf, dekk, bli osv, MEN hun er heller uinteresert, og gidder ingen ting.. Får ikke hausa henne opp med leking, godbiten spytter hun ut igjen, og hun bare smunser rundt i sin egen verden...

Hun har alltid vært litt vanskelig å belønne, men nå er hun rett og slett ikke interesert i å gjøre en shit av det jeg ber henne om..

Og jeg blir SÅÅÅÅ demotivert! Har mest lyst til å pakke bort hele bikkja, og inse at jeg har en skjødehund, som ikke duger til en dritt, men jeg VET det ikke er sant, for hun var knallfin i fjor sommer!

Så hvor skal jeg begynne! Og hva skal jeg gjøre nåe hun bare gir meg finger'n og går?

Jeg har prøvd alle verdens godbiter, og har leke, og meg selv, men når det kommer til stykket er det IKKENO som er mer spennende enn grøftekanten på andre siden av kontinentet, katta til nabo'n eller andre ting som kan ta bort oppmerksomheten..

I tilegg blir hun veldig "langt nede" virker nesten "deppa" og "spak" når hun blokker ut.. vil ikke ha godbit, og bare demper, luter seg og går bort, vil ikke ha kos engang.. :icon_confused:

Det er litt sutreinlegg, men jeg er litt frustrert nå.. Vil jo prøve å sammarbeide med henne. Nå føler jeg vi bare motarbeider hverandre..

What to dooo...?!?

Skrevet
Og jeg blir SÅÅÅÅ demotivert! Har mest lyst til å pakke bort hele bikkja, og inse at jeg har en skjødehund, som ikke duger til en dritt, men jeg VET det ikke er sant, for hun var knallfin i fjor sommer!

Nå synes jeg du er veldig urettferdig. Det er vel ikke hennes skyld at hun har blitt en voksen mynde? Nå vet jeg ikke hva du forventer at hun skal "duge til", men man må ikke glemme bort at en whippet i første rekke skal duge til å fange harer og kaniner, subsidiært være en hyggelig, vakker, atletisk og uproblematisk følgesvenn. Det er jeg sikker på at hun duger i massevis til. Sett pris på den hunden du har du, i stedet for å fortvile over at hun ikke er en annen.

Klart en whippet kan lære masse, men det krever tålmodighet til å bygge opp forsterkere over tid, bevisst unngå konkurrerende forsterkere (lenge), jobbe i kort-korte økter til å begynne med, vente på at hunden skal tilby atferd i stedet for å mase på henne. Jeg har ikke tålmodighet eller interesse nok til å få noen knallydig whippet, men ikke f... om noen skal få kalle henne udugelig for det. Hun får meg ut på tur, hun holder meg og lundehunden med selskap, hun underholder meg, venner og familie, hun holder sofaen varm og hun er vakker som en dag (og av og til skal hun være glad for det...). Hun holder hagen fri for katter og andre uønskede elementer, og hun har satt meg i kontakt med masse hyggelige hunder og mennesker. Snakker om allsidig hund!

Skrevet

Jeg skjønner frustrasjonen din,men jeg er litt enig med Bardman. Det er en whippet du har, og de er ikke alltid like interesserte i å trene lydighet de. Hva med å prøve noe annet en stund? AG eller LC f.eks? Og tren bare korte økter bare for moro,og prøv å ikke bli så oppgitt hvis hun ikke vil trene. De merker det så godt vettu :icon_confused:

Og du,hvis grøftekanten er det beste hun vet for tiden,så kan du jo prøve å bruke det som belønning :whistle:

Skrevet
Nå synes jeg du er veldig urettferdig. Det er vel ikke hennes skyld at hun har blitt en voksen mynde? Nå vet jeg ikke hva du forventer at hun skal "duge til", men man må ikke glemme bort at en whippet i første rekke skal duge til å fange harer og kaniner, subsidiært være en hyggelig, vakker, atletisk og uproblematisk følgesvenn. Det er jeg sikker på at hun duger i massevis til. Sett pris på den hunden du har du, i stedet for å fortvile over at hun ikke er en annen.

Hehe.. Tror du missforsto meg litt, jeg mener ikke at hun er udugelig, er du gal, jeg har vært bevist på rasevalget jeg har tatt, og er veldig klar over at mynder kan være vanskelige å trene til tider, og jeg er også veldig fornøyd med henne på alle mulige andre måter, og ville ikke byttet henne for alt i verden! Jeg er også fryktelig klar over at det bare er min skyld at hun "ikke fungerer" fordi jeg ikke har holdt lydigheten ved like, og har latt henne få lov til å skli ut..! Jeg ønsker ikke hun skal "duge" til konkuranselydighet eller noe, men gå noen lette øvelser, og komme når jeg roper, gå pent i bånd, og andre hverdagslige ting synes jeg jammen ikke er mye forlangt, selv om hun er mynde..! Jeg vet hun ikke er udugelig, fordi jeg VET hun kan, bare hun vil! Saken er mer den at det å plukke opp igjen det som har fått lov å skli ut var en værre jobb enn det jeg trodde det var:P Og det er ekstra frustrerende når jeg vet at hun både kan og forstår hva jeg ber om, bare at forsterkerne ikke er gode nok lenger..

Mulig jeg er naiv asså, men jeg er nå av den oppfatning at whippeter kan trenes jeg da.. selv om jeg nå er i en vrien periode, og har mest lyst til å lene meg tilbake å si "jammen det er en mynde skjønner du... går ikke ann å trene de.."

så kommer jeg ikke til å gjøre det! Var vel mest det jeg ymtet til..At jeg hadde lyst til å inse at det er en for "vanskelig" jobb å trene henne nå som hun har blitt voksen, og at jeg ikke kom til å klare/orke/gidde det..

Men jeg synes fremdeles det er en dårlig undskyldning, for jeg har sett mynder som både er lydige, og oppmerksomme, og jeg mener faktisk at hun kan gidde å i det minste snu seg i den retningen jeg står når jeg roper :icon_confused:

Jeg skjønner frustrasjonen din,men jeg er litt enig med Bardman. Det er en whippet du har, og de er ikke alltid like interesserte i å trene lydighet de. Hva med å prøve noe annet en stund? AG eller LC f.eks? Og tren bare korte økter bare for moro,og prøv å ikke bli så oppgitt hvis hun ikke vil trene. De merker det så godt vettu

Og du,hvis grøftekanten er det beste hun vet for tiden,så kan du jo prøve å bruke det som belønning

Jodda, jeg vet de ikke alltid er det, men er forskjell på å ikke være interesert, og på å være totalt likegyldig.. hehe.. LC har vi skullet prøve lenge, men har bare ikke fått somla meg til det, så det står på lista vår;) AG trente vi en del tidligere, men nå er det fryktlig smått med penger i kassa mi, så har ikke råd til kurs, og føler ikke jeg ererfaren nok til å trene noe på egen hånd.. Men vi hopper litt greiner og sånn i skauen da, når det faller seg sånn.. :whistle:

Du sier nok noe lurt i at hun merker når jeg blir oppgitt.. hun leser meg bedre enn jeg leser meg selv til tider, så det ligger nok mye der.. Jeg får trene mindre og leke mer i en periode, og se om hun kvikner til litt:)

Skrevet
Hehe.. Tror du missforsto meg litt, jeg mener ikke at hun er udugelig, er du gal

Synes det er vanskelig å tolke "ikke duger til en dritt" som noe annet enn "udugelig", jeg. Dersom det gjør meg gal - so be it.

Mulig jeg er naiv asså, men jeg er nå av den oppfatning at whippeter kan trenes jeg da.. selv om jeg nå er i en vrien periode, og har mest lyst til å lene meg tilbake å si "jammen det er en mynde skjønner du... går ikke ann å trene de.."

så kommer jeg ikke til å gjøre det!

Det er det da heller ingen som har sagt du skal gjøre. Det er stor forskjell på å si "jeg har ikke tilstrekkelig tid, talent, interesse eller tålmodighet til å sette meg ambisiøse treningsmål med mynden min" og å si at det ikke går an å nå slike mål for de som har alle disse ressursene. Jeg faller i den første kategorien, hvor du ender opp vet du bare selv.

Skrevet
Synes det er vanskelig å tolke "ikke duger til en dritt" som noe annet enn "udugelig", jeg. Dersom det gjør meg gal - so be it.

Vel, for det første, så jeg jeg vel ikke at hun var det, jeg skrev: "Jeg hadde lyst til å inse at hun var"

Jeg ser nå at "udugelig" muligens er et for sterkt ord å bruke, men jeg har litt tett for å "strø" rundt meg med "store" ord uten egentlig å tenke over betydningen. Men da i utrykket "udugelig" i denne sammenheng tenker jeg ubrukelig lydighetsmessig, og "bare" være min kosehund.. Hvis det gjør det litt lettere å forstå :lol:

For det andre er "er du gal" tatt litt ut av sammenheng i quoten din, "er du gal" er et utrykk jeg bruker mye, og bunner ikke i at jeg synes du er sprø.. hehe.. :)

Det er det da heller ingen som har sagt du skal gjøre. Det er stor forskjell på å si "jeg har ikke tilstrekkelig tid, talent, interesse eller tålmodighet til å sette meg ambisiøse treningsmål med mynden min" og å si at det ikke går an å nå slike mål for de som har alle disse ressursene. Jeg faller i den første kategorien, hvor du ender opp vet du bare selv

Det er vel ikke snakk om ambisiøse treningsmål, men å hygge seg ved å trene litt forskjellige hundesporter..

Jeg har vele egentlig ingen av de ressursene du nevner over, men velger å prøve alikevell, og synes det er morro å sammarbeide med bikkja. Derfor denne tråden, fordi jeg sliter med motivasjonen nå, og kunne trengt tips på hvordan motivere henne bedre, ikke bare å få høre at hun er blitt en voksen mynde, og at jeg må respektere at hun ikke vil trene :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...