Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundefrisør kommer med råd om pels stell


Ross

Recommended Posts

Spørsmålet er asså;

hvis du er hos hunderisør med hunden din og frisøren kommer med råd om hva du burde gjøre.

Mener du hun er frekk som blander seg i ditt hunde/pels hold? eller vil du bare bli glad for å få litt gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mest på oppdretteren min når det gjelder pelsstell jeg, og andre flinke folk som har samme rase som meg.

Hundefrisør har jeg levert hunden hos en gang, og hun visste ikke hva hun gjorde i det hele tatt. Og hadde tydeligvis litt for mye stolthet eller noe til å si at hun ikke visste hvordan akkurat den rasen skal nappes. Så det gikk som det måtte gå, ikke særlig bra resultat. Etter det ordner jeg pelsen hans selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri hatt hund som trenger å friseres, men antar at det ville kommet an på om hundefrisøren visste hva hun/han snakket om eller ei. Gode tips er jo alltid kjekke å få! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være FREKT? Altså, om personen har feil er en annen sak, men ser jo for meg at en hundefrisør gir tips/råd i beste mening for hundens pels om det er tips til ting man kan gjøre hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være FREKT? Altså, om personen har feil er en annen sak, men ser jo for meg at en hundefrisør gir tips/råd i beste mening for hundens pels om det er tips til ting man kan gjøre hjemme.

Enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med IW, når man tar hunden med til hundefrisør så ansees det vel ikke som frekt om hundefrisøren kommer med tips? Det er jo jobben hans/hennes. Jeg var hos hundefrisøren i går og fikk tips om pelsstell- så frekkt! liksom. Nei det blir litt for dumt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde klippehund, kunne ingen av de aktuelle frisørene bedlingtonklipp. Jeg måtte tegne og forklare for dem. Grunnen til at jeg slutta å klippe selv, var at jeg klippa bittelitt i huden et par ganger og dermed ble det skummelt. Ikke at jeg ikke kunne det. Min skyld, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå går ikke jeg med mine hunder til hundefrisør. Jeg napper selv min parson, og pyrrene skal helst ikke gjøres noe med ang pels - de får, smak og behag, cadenetter hvis en ønsker det...

MEN, jeg tenker at HVIS en av pyrrene hadde dukket opp hos en hundefrisør full i cadenetter hadde sikkert vedkommede fått "bakoversveis" og funnet fram klippemaskin ;) Det er veldig få som kjenner pyrrens pels, nemlig, og i de fleste øyne ser de rett og slett ustelt ut! :)

Jeg har et godt eksempel ang den biten: en venn leverte sin pyrre inn til veterinær for HD røntging, når hun hentet hunden senere samme dag var han klippet og nybørstet. Veterinæren ville bare være "snill" og gjøre det mens hunden var i narkose - han var rett ustelt, tenk :) Alt var ment i beste tanke, men stakkar eieren visste ikke om hun skulle le eller gråte! ;)

Tilbake til TS: jeg tror en hundefrisør gir råd ang pels, ikke for å være "blærete", men for å hjelpe. Om h*n ikke kan noe om den rasenes pelsstell er noe annet. Selv har jeg lært om mine hunders pels via mine oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at det kan ha noe med hvordan frisøren legger det fram. "Herregud, gjør du det sånn?! Du må da gjøre sånn!" vs "Det er lurt å gjøre dette slik fordi da skjer det sånn og sånn." Det ene er latterliggjøring og man kommer i forsvarsposisjon, mens det andre oppleves som vennlig rettledning.

Det finnes like mange forskjellige personligheter som det finnes hundefrisører. Å tro at alle er hyggelige og taktfulle er jo som å tro på julenissen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...