Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundefrisør kommer med råd om pels stell


Ross

Recommended Posts

Spørsmålet er asså;

hvis du er hos hunderisør med hunden din og frisøren kommer med råd om hva du burde gjøre.

Mener du hun er frekk som blander seg i ditt hunde/pels hold? eller vil du bare bli glad for å få litt gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mest på oppdretteren min når det gjelder pelsstell jeg, og andre flinke folk som har samme rase som meg.

Hundefrisør har jeg levert hunden hos en gang, og hun visste ikke hva hun gjorde i det hele tatt. Og hadde tydeligvis litt for mye stolthet eller noe til å si at hun ikke visste hvordan akkurat den rasen skal nappes. Så det gikk som det måtte gå, ikke særlig bra resultat. Etter det ordner jeg pelsen hans selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri hatt hund som trenger å friseres, men antar at det ville kommet an på om hundefrisøren visste hva hun/han snakket om eller ei. Gode tips er jo alltid kjekke å få! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være FREKT? Altså, om personen har feil er en annen sak, men ser jo for meg at en hundefrisør gir tips/råd i beste mening for hundens pels om det er tips til ting man kan gjøre hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være FREKT? Altså, om personen har feil er en annen sak, men ser jo for meg at en hundefrisør gir tips/råd i beste mening for hundens pels om det er tips til ting man kan gjøre hjemme.

Enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med IW, når man tar hunden med til hundefrisør så ansees det vel ikke som frekt om hundefrisøren kommer med tips? Det er jo jobben hans/hennes. Jeg var hos hundefrisøren i går og fikk tips om pelsstell- så frekkt! liksom. Nei det blir litt for dumt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde klippehund, kunne ingen av de aktuelle frisørene bedlingtonklipp. Jeg måtte tegne og forklare for dem. Grunnen til at jeg slutta å klippe selv, var at jeg klippa bittelitt i huden et par ganger og dermed ble det skummelt. Ikke at jeg ikke kunne det. Min skyld, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå går ikke jeg med mine hunder til hundefrisør. Jeg napper selv min parson, og pyrrene skal helst ikke gjøres noe med ang pels - de får, smak og behag, cadenetter hvis en ønsker det...

MEN, jeg tenker at HVIS en av pyrrene hadde dukket opp hos en hundefrisør full i cadenetter hadde sikkert vedkommede fått "bakoversveis" og funnet fram klippemaskin ;) Det er veldig få som kjenner pyrrens pels, nemlig, og i de fleste øyne ser de rett og slett ustelt ut! :)

Jeg har et godt eksempel ang den biten: en venn leverte sin pyrre inn til veterinær for HD røntging, når hun hentet hunden senere samme dag var han klippet og nybørstet. Veterinæren ville bare være "snill" og gjøre det mens hunden var i narkose - han var rett ustelt, tenk :) Alt var ment i beste tanke, men stakkar eieren visste ikke om hun skulle le eller gråte! ;)

Tilbake til TS: jeg tror en hundefrisør gir råd ang pels, ikke for å være "blærete", men for å hjelpe. Om h*n ikke kan noe om den rasenes pelsstell er noe annet. Selv har jeg lært om mine hunders pels via mine oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at det kan ha noe med hvordan frisøren legger det fram. "Herregud, gjør du det sånn?! Du må da gjøre sånn!" vs "Det er lurt å gjøre dette slik fordi da skjer det sånn og sånn." Det ene er latterliggjøring og man kommer i forsvarsposisjon, mens det andre oppleves som vennlig rettledning.

Det finnes like mange forskjellige personligheter som det finnes hundefrisører. Å tro at alle er hyggelige og taktfulle er jo som å tro på julenissen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.
    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...