Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt/working- golden, cocker, labrador, aussie m.fl.


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Har lurt på dette... Utseendemessig virker jo spesielt jaktgoldenen og jaktlabradoren slankere, mer atletiske enn den mer "show/utstillings"-typen. Men sånn i adferd, aktiviseringsbehov, helse, er det mye som skiller disse "utstillingstypene" fra jakt/working-typene. Er det (store) forskjeller i gemytt f.eks.?

Skrevet

Min erfaring så langt fra jaktlabbe vs show labbe er at det er ganske store forskjeller, ikke bare eksteriørmessig.

Jaktlabben har mer fokus på fører og jobben den blir satt til å gjøre. Utholdenheten i arbeid er også større.

Sowlabben blir lettere avledet, og virker i mine øyne vimsete og opptatt av "alt". Vanskeligere å holde fokus og arbeidsinteressen oppe over tid.

Mentalt er spranget stort innen jaktlabbene, alt fra myk og forsiktig - til heit og steinhard.

Min jaktlabbe er begge deler, mild og rolig hjemme, heit og tøff på trening.

Showlabben er ofte jevnere mentalt, midt på treet. Stort sett bare glad og overivrig, men med litt vansker for å porsjonere energien sin fornuftig i arbeidsoppgaver. Det blir lett kaotisk.

Skrevet

Forskjellen ligger i egenskapene og hodet på utstilling/jakt golden og labrador. Jeg synes de retrieverne som er utstillingsavlet er for horomonelle, fjortis og vimsete - de er liksom all over the place og jeg synes det er vanskelig å bygge dem systematisk i forhold til trening. Jaktavlet retriever er mer samlede hunder som har veldig sterk viltfinnerevne, som er effektive og førerorienterte. Helsemessig virker det på meg som at det er ganske likt, og aktiviseringsbehovet er nok også noe av det samme, dog er det kanskje vanskeligere å slite ut en jaktretriever. Gemyttmessig kan nok jaktvarianten virke noe reservert for mennesker og hunder men fortsatt en glad-retriever, uten å "voldta" noen når de hilser. Just my 50 cents, husk at jeg trener kun jakt og det er kun i den settingen jeg ser retrievere :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...