Gå til innhold
Hundesonen.no

Uff å uff (12 åring sparker hund)


KarpeSkrotum

Recommended Posts

Første gang: jeg forsvarer slettes ikke handlingen til barnet, jeg hadde nok fortalt henne ett par ting om hvordan ting fungerer, før jeg hadde ringt barnevern og politi.

Tok meg bryet med å quote for deg jeg SusanneL, og jeg må innrømme at jeg hadde ventet bedre fra deg...

Og DER kom det: "stakkars barnet"? Var det noen som sa "politisk korrekt"?

Ja, jeg tenkte på det selv før jeg svarte... Men kjære vene, kutt ut, slutt, og ta deg sammen, IW!

Met er INGEN her som har truet med å slå. plage eller torturere barnet her!

Skremme, si ifra, true, og forklare: ja jøss!

Man må absolutt ALDRI bli så politisk korrekt at man godtar mishandel, tortur eller drap - UANSETT hvilke forutsetninger de som utfører ugjerningen har!

Dette må for all del IKKE bli en "stakkars barn"- tråd. Om barnet ble mobbet, ertet, plaget eller mishandlet selv har selvsagt INGEN TING med dette å gjøre.

Dessverre finnes det alltids folk i nærmiljøet som vil finne en "årsak" (eller unnskyldning?) for dyremishandel - DETTE er IKKE stedet å finne dette.

Å piske, slå og sparke en hund (barn eller kona') vil ALLTID være mishandel - ikke prøv å forringe det, er du snill IW.

Susanne

Her

Den filmen orket jeg faktisk ikke se ferdig. Men ennå en fryktelig god grunn til at INGEN noen gang har fått "gå tur" med noen av mine hunder uten at jeg har vært med eller meget godt kjente voksne.

I mine øyne finnes det ikke en eneste unnskyldning for den ungen,ikke alder,ikke oppvekst vilkår,ingenting. Ikke engang at hun helt klart er syk unnskylder noe sånt.

Det jeg kan si,er at hvis jeg hadde kommet over noe sånt så hadde hun kanskje vært hinsides hjelp og jeg lenge i fengsel.

Her, Klikke for meg er det samme som at ungen får juling...

Jeg tenker at den jenta må være forstyrret. Det ser jo rett og slett ut som hun "nytter" det etter hva filmen viser. Og jeg tenker, det må jo være noe rart med henne- hun blir beskrevet som en "dyreelsker" og hun har ett katt som hun elsker.

Og hun lufter andres hunder, tenk hva de måte ha fått gjennomgått? Hun tar jo seg friheten til og begynne og slå og sparke dyrene når hun tror ingen ser på.

Hadde jeg sett noe slikt, ja da vet jeg ikke hva jeg ville gjordt.. Hadde blitt så sur at jeg hadde blitt rådvill og klikka på ungen.

og her

Det må være noe virkelig alvorlig gale med den jenta. Jeg får lyst til å ... grabbe tak i henne å filleriste henne.

Dette bare på 2 små korte sider...

andre gang: jeg forsvarer slettes ikke handlingen til barnet, jeg hadde nok fortalt henne ett par ting om hvordan ting fungerer, før jeg hadde ringt barnevern og politi.

Man må absolutt ALDRI bli så politisk korrekt at man godtar mishandel, tortur eller drap - UANSETT hvilke forutsetninger de som utfører ugjerningen har!

Neivel? Men godta mishandel av barn kan vi voksne gjøre?

---slutt på svar til quoten---

IW forsvarer ikke barnet i det hele tatt, men hun stusser på at noen av dere ville dengt ungen! Noe jeg å stusser på, og de fleste driver faktisk med positiv trening. Men det gjelder kanskje bare på hund det? Ingen som har tenkt på at barn funker likedan? :icon_confused:

Det er en eller flere grunn(er) til at ett barn på 12 år gjør slikt, ingen barn i hele verden er født ondt (selv om av og til kan lure). Nei, ingenting kan forsvare slik handling, men det kan være med å forklare det. Barnet trenger åpenbart hjelp av barnevern og psykiater!

Ingen er bedre enn barnet om man velger å slå/denge dette. Du er like ille, du går løs på noen som er mindre enn deg du å, det er feigt!

Dette handler ikke om å være politisk korrekt, det handler om ett barn som ikke aner konsekvensen av den grusomme handlingen, trenger sårt hjelp og bør fratas rett til å holde dyr frem til psykiater sier frisk og klar til å ta ansvar for dyr på en skikkelig måte! (måtte det ta lang tid)

Siste gang: jeg forsvarer slettes ikke handlingen til barnet, jeg hadde nok fortalt henne ett par ting om hvordan ting fungerer, før jeg hadde ringt barnevern og politi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her, Klikke for meg er det samme som at ungen får juling...

Veldig enig i det du skriv, men ville berre gjere deg oppmerksam på at "klikke" for MEG betyr noko anna enn juling. For meg betyr det å bli verbal og rive hunden vekk frå jenta, medan eg ropar ein par skjelsord - ikkje noko fysisk juling. Å klikke betyr sjeldan noko fysisk i mi ordbok, men det kan igjen berre vere meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel den som filmet dette anonym etter hva jeg har lest, det eneste vi veit er at vedkommende eier en mobil med kamera, og sett henne før? Det finnes ganske mange årsaker til at folk ikke gjør noe i situasjoner som går inn på oss. Så hvorfor vedkommende ikke grep inn, aner vi ikke en dritt om, og burde vel holde oss for gode til å fordømme.

Det har vært oppe flere tråder på forskjellige forum der folk kommer over mennesker som ikke akkurat behandler dyrene pent, og de blir "paffe, og aner ikke hva de skal gjøre", eller noe i den duren de aller fleste gangene.

Og så kommer påfølgende svar om "bare jeg hadde vært der, så hadde det blitt andre boller". Eller som i den tråden vi hadde for en tid tilbake siden, om hvem vi ville reddet, barnet eller hunden. Ufattelig mange hverdagshelter der som hadde "kastet seg inn i flammene for å redde alle sammen". Men sannheten mest sannsynelig hadde vært noe andreledes.

Men uansett om man liker det eller ikke, så er faktisk fåtallet av oss i stand til å gripe inn i situasjoner som går inn på oss veldig. Nå husker jeg ikke prosentene, men det er snakk om mindretallet. Fleste parten ligger i grenseland mellom panikk og å kunne gjøre noe fornuftig OM det er andre til stede som klarer å holde hodet kaldt (setter man de personene i en gruppe som får panikk, får de panikk selv...). Og hvordan vi reagerer veit vi faktisk ikke før vi har vært i en situasjon som har testet våre evner der. Jo mer kunnskap og utdannelse vi har til å takle eks en bilulykke, jo bedre er vi til å klare å takle nettopp det. Ikke bare pga kunnskapen, men faktisk også at man er psykisk forberedt på forskjellige situasjoner.

Vi har også forskjellige terskler på hva vi tåler. Noen hadde tatt for seg denne jenta på en fornuftig måte, andre hadde oppført seg ikke helt i vater, noen hadde ikke gjort en dritt mens andre hadde faktisk ikke brydd seg.

Det er vel ingenting som hadde løst at noen hadde gått inn og gitt denne jenta samme behandling, annet enn at hu kanskje hadde kommet over en løsbikkje neste gang, og tatt den med et sted hun ikke ble sett. Det er ingenting som forsvarer vold mot dyr, men det er heller ingenting som forsvarer vold mot et barn heller. Og det handler ikke om å være politisk korrekt, men vi kan faktisk ikke forsvare et lovbrudd med et annet et heller. Vold mot barn er faktisk ikke tillatt det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dessverre finnes det slike unger også i Norge - det er ikke et ukjent fenomen akkurat. Noen barn er syke i hodet sitt av ulike årsaker, og bør så absolutt ikke få omgås dyr. Det samme gjelder selvsagt voksne! En kan jo lure på hvem som bør få skylden når en slik ting skjer... Jeg har selv hørt personlige erfaringer med et barn som sparket ihjel en hund.

Forøvrig orket jeg ikke se feridig videoen. Er det en ting jeg virkelig fyrer opp av er det dyremishandling - spesielt hensynsløs behandling av dyr som helt tydelig lider. Folk som behandler bikkjene sine dårlig som jeg passerer får fakstik høre det fra meg - jeg klarer ikke klappe igjen selv om det ofte er lite jeg kan gjøre. Selv min "kjære" nabo har fått gjennomgå en del ganger. Takk og pris har jeg aldri sett han sparke bikkja etter en heftig skyllebøtte fra meg for et par år siden. Så det kan hjelpe å gripe inn og å ytre negative reaksjoner. Å filleriste jentungen er kanskje det mest fristende, men jeg ville vel heller tatt et bestemt, hardt tak i armen på henne og brukt kjeften for alt den var verdt. Det er ingen lov som sier at unger ikke kan tåle å få høre det når de gjør noe galt.

Jeg mener ikke at det er gud og hvermanns oppgave å preke moraliserende ovenfor ethvert barn som oppfører seg dårlig, men jeg synes virkelig man er pliktig å gripe inn i en situasjon som denne og å faktisk fortelle denne jenta, før man eventuelt tar henne med til politi/foreldre, at slik adferd overhode ikke aksepteres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff - jeg håper virkelig at jenta får hjelp - slik at dette ikke skjer flere ganger.

og jeg syns det er flott at det blir så stor sak ut av dette, for da tenker kanskje foreldre på at man må lære barna sine at dyr er levende vesner og har følelser de og! For det er faktisk ikke alle barn som vet dette. Og de tenker at - jaja det er jo bare en hund- eller katt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at når folk gjør ting mot min hund, selv om det aldri er i nærheten av dette (det verste var en gutt som prøvde å løfte henne etter selen) så skriker jeg ut at dem skal slutte med en gang! Jeg hadde nok gjort noe slikt i dette tilfelle også og tatt hunden i fra henne. Det er automatisk reaksjon for meg å høyne volumet kjempe masse og skrike ut at de skal slutte.

Jeg klarte knapt nok å se begynnelsen av filmen. Ingen vet om foreldrene til jenten kanskje slo henne i barndommen og hun trodde det var slikt ting foregikk. Men jeg vil mest sannsynlig tro at det er noe gale i hodet på denne jenten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte knapt nok å se begynnelsen av filmen. Ingen vet om foreldrene til jenten kanskje slo henne i barndommen og hun trodde det var slikt ting foregikk. Men jeg vil mest sannsynlig tro at det er noe gale i hodet på denne jenten.

Slo henne i barndommen? En 12 år gammel jente er et barn ... hun har ikke en gang rukket å bli en ungdom. Jeg har ikke sett denne filmen, den går på flere tråder, og beskrivelsene i trådene er mer enn nok til at man forstår innholdet ... og det er klart at noe er galt med et så stort barn som gjør noe slikt. og uansett hvor sint man vil bli i en slik situasjon, er hverken å filleriste eller kjefte noe i nærheten av veien å gå. Det mest korrekte må vel væreå gå bort , være voksen og myndig og rett og slett ta fra jenta hunden, samt prøve å få med seg jenta til hjemmet eller politi. Og selv være rolig , men bestemt. Vanskelig, og ja. Er det umulig og få jenta med seg, så må man iallfall ta hunden, og heller ta den med til politi , så de finner eier og kan forklare eier situasjonen, da finner man også gjerne ungens foreldre og kan ta det den veien.

NOe er fryktelig fryktelig galt med denne jenta, unger på den alderen VET bedre. mest sannsynlig er en bekymringsmelding til barnevern på sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte, uten at jeg skal leke atferdsspesialist på barn, er at dette gjerne er en jente som har blitt mye plaget og mobbet. Jeg har hørt om mange barn som føler seg små og svake, som mishandler dyr, fordi dyr er det eneste som er enda svakere enn dem igjen. Det er skremmende å se hvordan jenten sparker enda mer uansett hvor liten hunden gjør seg.

Helt enig. Jenta kan umulig ha det godt med seg selv og tvilsomt en god oppvekst. Man blir jo usannsynelig sint på henne av å se på filmen, men det må være en grunn til at hun gjør det... Hun gjør det med overleg. Bevisst - som tortur.

Jeg håper hun blir lagt inn eller får MASSE psykologisk hjelp og blir fratatt retten til å ha dyr resten av livet...

Og dere som KAN trene litt hund; er det ikke ganske grunnleggende å finne årsaken til hundens handling, før man får en god løsning? Det er det i hvertfall for meg, og det samme gjelder så absolutt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at når folk gjør ting mot min hund, selv om det aldri er i nærheten av dette (det verste var en gutt som prøvde å løfte henne etter selen) så skriker jeg ut at dem skal slutte med en gang! Jeg hadde nok gjort noe slikt i dette tilfelle også og tatt hunden i fra henne. Det er automatisk reaksjon for meg å høyne volumet kjempe masse og skrike ut at de skal slutte.

Fullstendig OT: Kan være at jeg misforstår deg her, men dersom du tar sånn på vei (altså hever stemmen og skriker) hvis noen forsøker å løfte hunden din etter selen så tror jeg at jeg ville ha dempet meg litt hvis jeg var deg. Ikke pga den du skriker til, men mer for å ta hensyn til hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...