Gå til innhold
Hundesonen.no

Uff å uff (12 åring sparker hund)


KarpeSkrotum

Recommended Posts

Første gang: jeg forsvarer slettes ikke handlingen til barnet, jeg hadde nok fortalt henne ett par ting om hvordan ting fungerer, før jeg hadde ringt barnevern og politi.

Tok meg bryet med å quote for deg jeg SusanneL, og jeg må innrømme at jeg hadde ventet bedre fra deg...

Og DER kom det: "stakkars barnet"? Var det noen som sa "politisk korrekt"?

Ja, jeg tenkte på det selv før jeg svarte... Men kjære vene, kutt ut, slutt, og ta deg sammen, IW!

Met er INGEN her som har truet med å slå. plage eller torturere barnet her!

Skremme, si ifra, true, og forklare: ja jøss!

Man må absolutt ALDRI bli så politisk korrekt at man godtar mishandel, tortur eller drap - UANSETT hvilke forutsetninger de som utfører ugjerningen har!

Dette må for all del IKKE bli en "stakkars barn"- tråd. Om barnet ble mobbet, ertet, plaget eller mishandlet selv har selvsagt INGEN TING med dette å gjøre.

Dessverre finnes det alltids folk i nærmiljøet som vil finne en "årsak" (eller unnskyldning?) for dyremishandel - DETTE er IKKE stedet å finne dette.

Å piske, slå og sparke en hund (barn eller kona') vil ALLTID være mishandel - ikke prøv å forringe det, er du snill IW.

Susanne

Her

Den filmen orket jeg faktisk ikke se ferdig. Men ennå en fryktelig god grunn til at INGEN noen gang har fått "gå tur" med noen av mine hunder uten at jeg har vært med eller meget godt kjente voksne.

I mine øyne finnes det ikke en eneste unnskyldning for den ungen,ikke alder,ikke oppvekst vilkår,ingenting. Ikke engang at hun helt klart er syk unnskylder noe sånt.

Det jeg kan si,er at hvis jeg hadde kommet over noe sånt så hadde hun kanskje vært hinsides hjelp og jeg lenge i fengsel.

Her, Klikke for meg er det samme som at ungen får juling...

Jeg tenker at den jenta må være forstyrret. Det ser jo rett og slett ut som hun "nytter" det etter hva filmen viser. Og jeg tenker, det må jo være noe rart med henne- hun blir beskrevet som en "dyreelsker" og hun har ett katt som hun elsker.

Og hun lufter andres hunder, tenk hva de måte ha fått gjennomgått? Hun tar jo seg friheten til og begynne og slå og sparke dyrene når hun tror ingen ser på.

Hadde jeg sett noe slikt, ja da vet jeg ikke hva jeg ville gjordt.. Hadde blitt så sur at jeg hadde blitt rådvill og klikka på ungen.

og her

Det må være noe virkelig alvorlig gale med den jenta. Jeg får lyst til å ... grabbe tak i henne å filleriste henne.

Dette bare på 2 små korte sider...

andre gang: jeg forsvarer slettes ikke handlingen til barnet, jeg hadde nok fortalt henne ett par ting om hvordan ting fungerer, før jeg hadde ringt barnevern og politi.

Man må absolutt ALDRI bli så politisk korrekt at man godtar mishandel, tortur eller drap - UANSETT hvilke forutsetninger de som utfører ugjerningen har!

Neivel? Men godta mishandel av barn kan vi voksne gjøre?

---slutt på svar til quoten---

IW forsvarer ikke barnet i det hele tatt, men hun stusser på at noen av dere ville dengt ungen! Noe jeg å stusser på, og de fleste driver faktisk med positiv trening. Men det gjelder kanskje bare på hund det? Ingen som har tenkt på at barn funker likedan? :icon_confused:

Det er en eller flere grunn(er) til at ett barn på 12 år gjør slikt, ingen barn i hele verden er født ondt (selv om av og til kan lure). Nei, ingenting kan forsvare slik handling, men det kan være med å forklare det. Barnet trenger åpenbart hjelp av barnevern og psykiater!

Ingen er bedre enn barnet om man velger å slå/denge dette. Du er like ille, du går løs på noen som er mindre enn deg du å, det er feigt!

Dette handler ikke om å være politisk korrekt, det handler om ett barn som ikke aner konsekvensen av den grusomme handlingen, trenger sårt hjelp og bør fratas rett til å holde dyr frem til psykiater sier frisk og klar til å ta ansvar for dyr på en skikkelig måte! (måtte det ta lang tid)

Siste gang: jeg forsvarer slettes ikke handlingen til barnet, jeg hadde nok fortalt henne ett par ting om hvordan ting fungerer, før jeg hadde ringt barnevern og politi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her, Klikke for meg er det samme som at ungen får juling...

Veldig enig i det du skriv, men ville berre gjere deg oppmerksam på at "klikke" for MEG betyr noko anna enn juling. For meg betyr det å bli verbal og rive hunden vekk frå jenta, medan eg ropar ein par skjelsord - ikkje noko fysisk juling. Å klikke betyr sjeldan noko fysisk i mi ordbok, men det kan igjen berre vere meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel den som filmet dette anonym etter hva jeg har lest, det eneste vi veit er at vedkommende eier en mobil med kamera, og sett henne før? Det finnes ganske mange årsaker til at folk ikke gjør noe i situasjoner som går inn på oss. Så hvorfor vedkommende ikke grep inn, aner vi ikke en dritt om, og burde vel holde oss for gode til å fordømme.

Det har vært oppe flere tråder på forskjellige forum der folk kommer over mennesker som ikke akkurat behandler dyrene pent, og de blir "paffe, og aner ikke hva de skal gjøre", eller noe i den duren de aller fleste gangene.

Og så kommer påfølgende svar om "bare jeg hadde vært der, så hadde det blitt andre boller". Eller som i den tråden vi hadde for en tid tilbake siden, om hvem vi ville reddet, barnet eller hunden. Ufattelig mange hverdagshelter der som hadde "kastet seg inn i flammene for å redde alle sammen". Men sannheten mest sannsynelig hadde vært noe andreledes.

Men uansett om man liker det eller ikke, så er faktisk fåtallet av oss i stand til å gripe inn i situasjoner som går inn på oss veldig. Nå husker jeg ikke prosentene, men det er snakk om mindretallet. Fleste parten ligger i grenseland mellom panikk og å kunne gjøre noe fornuftig OM det er andre til stede som klarer å holde hodet kaldt (setter man de personene i en gruppe som får panikk, får de panikk selv...). Og hvordan vi reagerer veit vi faktisk ikke før vi har vært i en situasjon som har testet våre evner der. Jo mer kunnskap og utdannelse vi har til å takle eks en bilulykke, jo bedre er vi til å klare å takle nettopp det. Ikke bare pga kunnskapen, men faktisk også at man er psykisk forberedt på forskjellige situasjoner.

Vi har også forskjellige terskler på hva vi tåler. Noen hadde tatt for seg denne jenta på en fornuftig måte, andre hadde oppført seg ikke helt i vater, noen hadde ikke gjort en dritt mens andre hadde faktisk ikke brydd seg.

Det er vel ingenting som hadde løst at noen hadde gått inn og gitt denne jenta samme behandling, annet enn at hu kanskje hadde kommet over en løsbikkje neste gang, og tatt den med et sted hun ikke ble sett. Det er ingenting som forsvarer vold mot dyr, men det er heller ingenting som forsvarer vold mot et barn heller. Og det handler ikke om å være politisk korrekt, men vi kan faktisk ikke forsvare et lovbrudd med et annet et heller. Vold mot barn er faktisk ikke tillatt det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dessverre finnes det slike unger også i Norge - det er ikke et ukjent fenomen akkurat. Noen barn er syke i hodet sitt av ulike årsaker, og bør så absolutt ikke få omgås dyr. Det samme gjelder selvsagt voksne! En kan jo lure på hvem som bør få skylden når en slik ting skjer... Jeg har selv hørt personlige erfaringer med et barn som sparket ihjel en hund.

Forøvrig orket jeg ikke se feridig videoen. Er det en ting jeg virkelig fyrer opp av er det dyremishandling - spesielt hensynsløs behandling av dyr som helt tydelig lider. Folk som behandler bikkjene sine dårlig som jeg passerer får fakstik høre det fra meg - jeg klarer ikke klappe igjen selv om det ofte er lite jeg kan gjøre. Selv min "kjære" nabo har fått gjennomgå en del ganger. Takk og pris har jeg aldri sett han sparke bikkja etter en heftig skyllebøtte fra meg for et par år siden. Så det kan hjelpe å gripe inn og å ytre negative reaksjoner. Å filleriste jentungen er kanskje det mest fristende, men jeg ville vel heller tatt et bestemt, hardt tak i armen på henne og brukt kjeften for alt den var verdt. Det er ingen lov som sier at unger ikke kan tåle å få høre det når de gjør noe galt.

Jeg mener ikke at det er gud og hvermanns oppgave å preke moraliserende ovenfor ethvert barn som oppfører seg dårlig, men jeg synes virkelig man er pliktig å gripe inn i en situasjon som denne og å faktisk fortelle denne jenta, før man eventuelt tar henne med til politi/foreldre, at slik adferd overhode ikke aksepteres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff - jeg håper virkelig at jenta får hjelp - slik at dette ikke skjer flere ganger.

og jeg syns det er flott at det blir så stor sak ut av dette, for da tenker kanskje foreldre på at man må lære barna sine at dyr er levende vesner og har følelser de og! For det er faktisk ikke alle barn som vet dette. Og de tenker at - jaja det er jo bare en hund- eller katt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at når folk gjør ting mot min hund, selv om det aldri er i nærheten av dette (det verste var en gutt som prøvde å løfte henne etter selen) så skriker jeg ut at dem skal slutte med en gang! Jeg hadde nok gjort noe slikt i dette tilfelle også og tatt hunden i fra henne. Det er automatisk reaksjon for meg å høyne volumet kjempe masse og skrike ut at de skal slutte.

Jeg klarte knapt nok å se begynnelsen av filmen. Ingen vet om foreldrene til jenten kanskje slo henne i barndommen og hun trodde det var slikt ting foregikk. Men jeg vil mest sannsynlig tro at det er noe gale i hodet på denne jenten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte knapt nok å se begynnelsen av filmen. Ingen vet om foreldrene til jenten kanskje slo henne i barndommen og hun trodde det var slikt ting foregikk. Men jeg vil mest sannsynlig tro at det er noe gale i hodet på denne jenten.

Slo henne i barndommen? En 12 år gammel jente er et barn ... hun har ikke en gang rukket å bli en ungdom. Jeg har ikke sett denne filmen, den går på flere tråder, og beskrivelsene i trådene er mer enn nok til at man forstår innholdet ... og det er klart at noe er galt med et så stort barn som gjør noe slikt. og uansett hvor sint man vil bli i en slik situasjon, er hverken å filleriste eller kjefte noe i nærheten av veien å gå. Det mest korrekte må vel væreå gå bort , være voksen og myndig og rett og slett ta fra jenta hunden, samt prøve å få med seg jenta til hjemmet eller politi. Og selv være rolig , men bestemt. Vanskelig, og ja. Er det umulig og få jenta med seg, så må man iallfall ta hunden, og heller ta den med til politi , så de finner eier og kan forklare eier situasjonen, da finner man også gjerne ungens foreldre og kan ta det den veien.

NOe er fryktelig fryktelig galt med denne jenta, unger på den alderen VET bedre. mest sannsynlig er en bekymringsmelding til barnevern på sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte, uten at jeg skal leke atferdsspesialist på barn, er at dette gjerne er en jente som har blitt mye plaget og mobbet. Jeg har hørt om mange barn som føler seg små og svake, som mishandler dyr, fordi dyr er det eneste som er enda svakere enn dem igjen. Det er skremmende å se hvordan jenten sparker enda mer uansett hvor liten hunden gjør seg.

Helt enig. Jenta kan umulig ha det godt med seg selv og tvilsomt en god oppvekst. Man blir jo usannsynelig sint på henne av å se på filmen, men det må være en grunn til at hun gjør det... Hun gjør det med overleg. Bevisst - som tortur.

Jeg håper hun blir lagt inn eller får MASSE psykologisk hjelp og blir fratatt retten til å ha dyr resten av livet...

Og dere som KAN trene litt hund; er det ikke ganske grunnleggende å finne årsaken til hundens handling, før man får en god løsning? Det er det i hvertfall for meg, og det samme gjelder så absolutt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at når folk gjør ting mot min hund, selv om det aldri er i nærheten av dette (det verste var en gutt som prøvde å løfte henne etter selen) så skriker jeg ut at dem skal slutte med en gang! Jeg hadde nok gjort noe slikt i dette tilfelle også og tatt hunden i fra henne. Det er automatisk reaksjon for meg å høyne volumet kjempe masse og skrike ut at de skal slutte.

Fullstendig OT: Kan være at jeg misforstår deg her, men dersom du tar sånn på vei (altså hever stemmen og skriker) hvis noen forsøker å løfte hunden din etter selen så tror jeg at jeg ville ha dempet meg litt hvis jeg var deg. Ikke pga den du skriker til, men mer for å ta hensyn til hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...