Hvis hunden din ble angrepet

[Huldra]

Hvis hunden din ble angrepet/"føket på", hvordan ville du helst at den skulle reagert? Skulle den lagt seg på rygg og vendt hodet bort; "hatt godt språk", eller skulle den forsvart seg, sagt fra at dette var uakseptabelt (uten å begynne å slåss); "hatt overlevelsesinstinkt"? Mener du det er forskjell på raser; bør noen raser reagere annerledes enn andre, og i tilfelle hvilke raser/grupper gjelder dette? Er det av betydning om det er en eller flere hunder som går til angrep/fyker på hunden? Er det av betydning hvor dette skjer? Har kjønn noe å si?

[Benedicte]

Jeg vet ikke hva jeg ønsker - men jeg tror jeg foretrekker hunden som vender seg bort og demper. Cita gjør det til en viss grad, litt mindre nå enn når hun var yngre, men hun havner så og si aldri i bråk. Hun ble føket på av en ambull for et par uker siden, og hun knurret, men prøvde hele tiden å trekke seg unna.

Tia svarer med èn gang, og hun sloss til hun blir stoppet, og har havnet i ganske mange slosskamper og fått en del bitt. Det er slitsomt, så ja, jeg tror jeg foretrekker førstnevnte.

Det rare er at Cita ikke er noe glad i andre hunder, mens Tia elsker dem og blir venner med alle.

Jeg tror at dersom det er flere hunder som er ute etter å ta èn, så klarer ikke den ene hunden å forsvare seg uansett, og da tror jeg det er større sjanse for at en hund som viser underdanighet slipper unna enn en som går direkte i forsvar.

[Huldra]

Jeg vet ikke hva jeg ønsker - men jeg tror jeg foretrekker hunden som vender seg bort og demper. Cita gjør det til en viss grad, litt mindre nå enn når hun var yngre, men hun havner så og si aldri i bråk. Hun ble føket på av en ambull for et par uker siden, og hun knurret, men prøvde hele tiden å trekke seg unna.

Tia svarer med èn gang, og hun sloss til hun blir stoppet, og har havnet i ganske mange slosskamper og fått en del bitt. Det er slitsomt, så ja, jeg tror jeg foretrekker førstnevnte.

Det rare er at Cita ikke er noe glad i andre hunder, mens Tia elsker dem og blir venner med alle.

Jeg tror at dersom det er flere hunder som er ute etter å ta èn, så klarer ikke den ene hunden å forsvare seg uansett, og da tror jeg det er større sjanse for at en hund som viser underdanighet slipper unna enn en som går direkte i forsvar.

Eller så blir den "spist"?? Seriøst, det skjer, i alle fall kan den bli hardt skadet, og i noen tilfeller drept! Og hvis hundene av en eller annen grunn ikke er under oppsyn, så kan jo det skje. Men noen hunder gir seg jo med angrepet når den andre hunden demper nok/underkaster seg. Andre driter i det og fortsetter angrepet. Så det kommer jo nok litt an på hvordan den andre hunden angriper også..

[Benedicte]

Eller så blir den "spist"?? Seriøst, det skjer, i alle fall kan den bli hardt skadet, og i noen tilfeller drept! Og hvis hundene av en eller annen grunn ikke er under oppsyn, så kan jo det skje. Men noen hunder gir seg jo med angrepet når den andre hunden demper nok/underkaster seg. Andre driter i det og fortsetter angrepet. Så det kommer jo nok litt an på hvordan den andre hunden angriper også..

Men da blir den vel hvertfall spist om den prøver å forsvare seg ovenfor flere andre hunder?

Min erfaring med Tia er hvertfall at hun sloss til den andre gir seg. Nå har det aldri fått gå såpass langt såklart, jeg prøver alltid å skille hunden fort som f.

[Huldra]

Men da blir den vel hvertfall spist om den prøver å forsvare seg ovenfor flere andre hunder?

Min erfaring med Tia er hvertfall at hun sloss til den andre gir seg. Nå har det aldri fått gå såpass langt såklart, jeg prøver alltid å skille hunden fort som f.

Tja.. ikke hvis den klarer å forsvare seg? Si at det er en større hund som blir angrepet av en eller flere mindre; den sier at "nok er nok" og forsvarer seg uten å selv fortsette angrepet. Den får de(n) andre hunden(e) til å gi seg, til å underkaste seg, og så slutter den i utgangspunktet angrepne hunden å "si fra". Da blir den jo ikke spist.

[MarieR]

Jeg ville hatt en hund som klarer å hindre en kamp ved demping, evt. at den på andre måter sier fra om at dette er uakseptabelt, uten å begynne å sloss. Helt greit om den tydelig underkaster seg også. Jeg har det motsatte, for å si det slik.

Vi har spisshunder og terriere. To av dem føk sammen sist onsdag, og jeg trur ikke noen av dem ville gitt seg før det var gått galt. Både pga. alder, gemytt, situasjon og raser. Ingen av dem er aggresive, men buhunden er kranglete, og svarer på tiltale. Terrieren er 2 år og full av hormoner. Buhunden hadde en posisjon han skulle forsvare, terrieren en han ville ta over(?). Jeg tror at Ask ville gitt seg om Pondus hadde gitt seg, men det gjorde ikke pondus. Eller, det rakk han ikke å gjøre før vi fikk skilt dem, men Pondus er mer typen til å ikke gi seg enn Ask. Jeg trur også det ville gått veldig, veldig, veldig galt om vi ikke hadde fått skilt dem, for ingen ville gi seg uten at den andre ga seg først. Hvordan en av hundene reagerer i en slik situasjon vil være avgjørende for hva som skjer etterpå. Om Ask ikke hadde gått til motangrep, men dempet og trukket seg unna (vanskelig i hundegård - terrieren gikk etter), kan det hende en annen hund ville avbrutt angrepet, men det tviler jeg på at Pondus ville gjort.

Det er nok forskjell på raser, men hvordan en hund skal/vil reagere i en kamp kommer mer ann på situasjon og individ enn rase.

[Guest 2ne]

Jeg syns det er greit at de forsvarer seg jeg, ganske enkelt. Så får det være opp til menneskene å skille de om det blir noen "langvarig" greie ut av det, eller mer enn bare lyd og kjeksing..

[tulip]

Gubben forsvarer seg tvert, han søker etter et solid grep i halshuden og holder fast. Det kan bli bitt andre steder inntil han får tak i halshuden, men der stopper han. Valpis demper bjeffende hunder med å snu seg vekk, prøver så "lekebukking" og om det ikke fungerer flykter hun. Hun har ikke blitt angrepet "ennå" , bare kjeftet på, så hvordan hun reagerer på "ren" aggresjon vet jeg ikke, men jeg tipper at hun vil flykte.

[Rottisembla]

Nå har hun ikke blitt angrepet på alvor mer en en gang og da var det en kejnt dvergpuddel(dumme hunden) Hun prøvde å dempe og fjerne seg, men selvmordskandidaten for etter og beit og styrte på så da forsvarte hun seg. fikk skilt dem og ingen hadde noen skader å skryte av. Embla hadde ingen problemer med denne hunden etterpå. Så er tilbøyelig til å si demper/ sier ifra.

[Gjest]

Ellie har et fantastisk språk og demper alltid / legger seg flat.

Hun lever i troen på at de andre hundene følger reglene. Den gang hun møter en som ikke gjør det blir hun drept tror jeg

Og da ville nok heller ønske at hun skulle kjøpe seg litt tid ved å forsvare seg.

[Benedicte]

Ellie har et fantastisk språk og demper alltid / legger seg flat.

Hun lever i troen på at de andre hundene følger reglene. Den gang hun møter en som ikke gjør det blir hun drept tror jeg

Og da ville nok heller ønske at hun skulle kjøpe seg litt tid ved å forsvare seg.

Cita var slik før hun ble angrepet av en annen hund til tross for at hun viste signalene. Etter det gikk hun i forsvar med en gang, men begynner å komme tilbake til dempingen nå.

[pippin]

Hva legger folk i "angrepet" da? Virker som om mange her mener det er å kjefte på hverandre..? Altså ikke skikkelig slosskamp så busta fyker...

Jeg tenker med en gang på at ved å bli angrepet så er det fullt ut. At en hund går rett i tottene på den andre. Og at det da blir litt mer enn "kjeksing"..

Og da tror jeg ikke det hjelper så mye om den hunden som bli angrepet demper seg... Hvis den andre er skikkelig sint og bare vil gjøre alt for å skade den uansett kroppspråk..

Men til mildere "angrep" så tror jeg jeg hadde foretrukket demping ja.. Helt klart..

[Landy]

For Toiwo`s (lapphanne, 14mnd) del spiller det med kjønn inn.

Er det ei voksen tispe som mener alvor legger han seg flatt, er det hanner kommer det an på hvor seriøst kranglete den andre er.

Er det usikker hanne som kjegler forsøker Toiwo i det lengste å dempe ved å legge seg ned i lekestilling, er det en eplekjekk fysakk svarer han på tiltale.

Men, nå er han foreløbig bare 14 mnd så det kan helt sikkert forandre seg...

[Huldra]

Hva legger folk i "angrepet" da? Virker som om mange her mener det er å kjefte på hverandre..? Altså ikke skikkelig slosskamp så busta fyker...

Jeg tenker med en gang på at ved å bli angrepet så er det fullt ut. At en hund går rett i tottene på den andre. Og at det da blir litt mer enn "kjeksing"..

Og da tror jeg ikke det hjelper så mye om den hunden som bli angrepet demper seg... Hvis den andre er skikkelig sint og bare vil gjøre alt for å skade den uansett kroppspråk..

Men til mildere "angrep" så tror jeg jeg hadde foretrukket demping ja.. Helt klart..

For å forklare hva jeg tenker på, noen av de situasjonene hvor dette har skjedd: på Cairn Open Show var Tulla med, og da var hun selvsagt "feil rase". Noen raser er mer hissige og mer "rasistiske" enn andre, og noen individer tåler andre raser mindre enn andre. Kort fortalt var det noen som bjeffet hysterisk hver gang de så Tulla. Tulla brydde seg ikke. Men da en annen hund hang seg på, og klarte å slite seg og dermed kom fykende mot henne og skulle til å gå rett i strupen på henne, så sa Tulla klart fra: hun glefset etter den andre hunden (og traff i lufta med vilje) samtidig som hun truende "hoppet" frem mot hunden. Den gav seg kjapt da, og gikk tilbake til eieren sin. Tulla stod der en stund og stirret litt stygt på hunden, før hun snudde seg, ferdig med saken. Jeg gjorde ingenting, fordi det var over omtrent før det startet, og ingen av hundene hadde noe mer behov for å slåss. Jeg vet fra tidligere erfaringer som var veldig lik denne, at det er slik Tulla håndterer "slike" hunder. Hunder hun VET hun kommer til å klare å "ta" dersom hun må, saken er litt annerledes dersom det er snakk om en stor hund, da går hun mye mer på, og gir seg ikke så lett (slåss), men jeg kan stort sett stoppe henne verbalt. Jeg synes det er helt okei at hun løser det sånn, og jeg har ingen problemer med at hun er sånn, selv om hun er spaniel.

En annen sak var en springerhanne som ble angrepet av en annen springerhanne i utstillingsringen. Den angrepne la seg ned på rygg og snudde hodet unna. Eierne klarte kjapt å skille hundene. En lignende sak var en cairn hanne som ble angrepet av en annen cairn hanne hjemme. Den angrepne la seg på ryggen og snudde hodet unna, den som angrep ble stående og gav seg ikke, men stod og knurret og truet fremdeles (uten å slåss/bite). Eieren skilte de.

Jeg snakker altså om situasjoner som lett KUNNE BLITT en slåsskamp, men som IKKE blir det, pga håndteringen fra den angrepne hunden. Jeg kaller det ikke å "slåss" når man ikke trenger å skille hunder, da er det noe annet, kommer ikke på et godt ord i farten (kjeksing).

[ida]

Scilos løper sin vei og hyler, hvis han blir angrepet. Fibi gjør ikke det. Hun er faktisk rimelig rettferdig hun også, de få gangene hun virkelig er blitt flydd på. Dessuten har hun gått imellom en gang Scilos ble angrepet av en labrador, så tispa vendte seg mot henne i steden. Hadde ikke den andre dusteeieren tuppa sin egen hund og oppført seg som en tulling, hadde ikke tispene sloss i det hele tatt.

[Tapper]

Jeg tror jeg ville at han skulle lagt seg på rygg. Som liten hund er det vel ganske overmodig å skulle "gå på" tilbake?

[Djervekvinnen]

Hmm.. dobberen forsvarte seg tvert og gikk til "motangrep". Greyhounden har ikke blitt angrepet av noen, så jeg vet ikke. Inntrykket jeg har nå er at han er mer underkastende og ønsker ikke bråk, og har bra språk, men så er han jo enda valpen da.

[Gåsa]

lille pingle her demper og legger seg flat.Selv etter hun har blitt angrepet endel ganger gjør hun det fremdeles.Ganske så greit da hun ikke blir med på nå slåsskamp.Men,siden hun er litt engstelig av seg har hun jo blitt redd noen raser da.Begynner kommes seg litt nå da har møtt endel greie hunder av de rasene.

Frøken Engelsk Setter jeg hadde før lot seg ikke plukke på nesa nei!Men,hun var veldig rettferdig,startet aldri noe selv svarte bare tilbake om andre saartet.Skadet aldri noen da hun faktisk dyttet snuten hardt i siden på de

[Huldra]

Jeg vil bare påpeke at det IKKE er snakk om å starte noen slåsskamp! Men å "svare" uten å oppfordre til mer bråk - sette seg i respekt om du vil, eller "si fra" at dette ikke er okei, at hunden ikke "finner seg i" å bli angrepet. Det skal IKKE resultere i slåsskamp hvor man må bli nødt å skille hundene. Virker som om noen har misforstått det jeg har ment, for jeg vil selvsagt ikke at hunden min skal begynne å slåss bare noen egler seg innpå, eller angriper, eller fyker på, eller... Men at hun skal få lov å gi uttrykk for at dette syns hun ikke noe om, uten å underkaste seg, det syns jeg er helt i orden. Det er ikke i orden å slåss, det får hun ikke lov til. Og spørsmålet var altså om hunden skulle reagere på denne måten, altså å si fra, eller om den skulle underkaste seg. Spørsmålet var heller ikke "hva gjør hunden din", men "hva skulle du ønske den gjorde, og evt hvorfor". Kom også gjerne med tanker rundt om dette er/bør være rasebetinget.

[Toril]

Jeg foretrekker helt klart den stabile overlegne som bare står der å stopper eventuelle tilløp med holdningen sin.

Men blir det alvor vil jeg at de forsvarer seg som best de kan.

Hvor rasepreget det er vet jeg ikke,men av de som har bodd her et år eller mer har jeg hatt tre av den overlegne"jeg er sjef" typen. En collie og to schafer hann.En angrep er det beste forsvar.. schafer tispe,mot andre tisper.En jeg spiser alle uansett kjønn..schafer tispe.To schafer hann,...jeg spiser deg hvis du ypper.. to schafer hann,...jeg kan kjefte men legger meg rett på rygg hvis noen svarer.En berner sennen...jeg er stor og gutt,type dyp knurr men rusler med mitt så det så.

Individet eller rasen?

[Gåsa]

Masse beklager misforstod spørsmålet gitt...Hun reagerer nå sånn jeg skulle ønske hun gjorde selv om det sikkert ikke har skadet være litt "tøffere" med det mener jeg hun fort blir redd hunder som er litt ufine.

Er Blanding av Gordon Setter og Labrador med meste Setter i seg.

[Caligula]

Hvis hunden din ble angrepet/"føket på", hvordan ville du helst at den skulle reagert? Skulle den lagt seg på rygg og vendt hodet bort; "hatt godt språk", eller skulle den forsvart seg, sagt fra at dette var uakseptabelt (uten å begynne å slåss); "hatt overlevelsesinstinkt"? Mener du det er forskjell på raser; bør noen raser reagere annerledes enn andre, og i tilfelle hvilke raser/grupper gjelder dette? Er det av betydning om det er en eller flere hunder som går til angrep/fyker på hunden? Er det av betydning hvor dette skjer? Har kjønn noe å si?

Jeg er fornøyd med begge mine hunder på det punktet. De har et tydelig språk, erter sjelden på seg andre hunder, er ikke ute etter slåsskamp og løser det meste ved fredelige midler.

Hannhunden min ble angrepet av en schæfer for noen uker siden. Eier mistet båndet, og angripende hund hadde såpass aggresjonsproblemer at den ellers aldri fikk hilse på hunder. Det var et reelt angrep. Hunden min reagerte på et tiendels-sekund, krøp under buken på schæferen og bet seg fast i kinnet. Og holdt. Og holdt. Schæferen ristet ham rundt, men siden hunden min holdt bittet, la schæferen seg til slutt ned. Hunden vår løsnet da bittet ved øyekontakt med mannen min.

Av skader fikk angripende hund noe sår ved bittstedet, men ikke noe alvorlig. Hunden min fikk kink, men det gikk over etter et par uker. Det er lite skader tatt i betraktning størrelsesforhold og alvorlighetsgrad i angrepet. Ble egentlig ganske imponert over ham etter det, særlig at han ikke viser noe skrekk for hverken schæfere eller andre hannhunder etter episoden.

Den samme bukmetoden brukte tispa mi en gang da hannhunden min var valp. Det var ikke noe slåsskamp på den måten, men hun var beskyttende hvis andre hunder var for bråe i nærheten av ham. De gikk tur sammen, og en løshund hoppet plutselig frem fra sivet ved siden av veien. Golden retriever tror jeg. Sikkert ikke aggressiv, men altfor brå. Hun hoppet umiddelbart under ham, veltet (!) ham og stilte seg opp i en livvakt-posisjon foran valpen. Stakkars løshunden spurtet rett tilbake til eier. Ingen skader, bare et velt altså.

Såvidt jeg har skjønt er både kampmetoden (holde fast) og robustheten/motet rasebetinget. Kan se ut som "buk-metoden" også er bulldogsk? Veldig praktisk i hvert fall!

[Huldra]

Masse beklager misforstod spørsmålet gitt...Hun reagerer nå sånn jeg skulle ønske hun gjorde selv om det sikkert ikke har skadet være litt "tøffere" med det mener jeg hun fort blir redd hunder som er litt ufine.

Er Blanding av Gordon Setter og Labrador med meste Setter i seg.

Hehe, det var ikke bare deg jeg tenkte på med forrige innlegg. Generelt har folk svart hvordan hundene ER, ikke hvordan de skulle ØNSKE de var. Syns også at mange misforstod hva jeg mente med "å svare", og at det ikke betydde slåsskamp.

[Caligula]

Hehe, det var ikke bare deg jeg tenkte på med forrige innlegg. Generelt har folk svart hvordan hundene ER, ikke hvordan de skulle ØNSKE de var. Syns også at mange misforstod hva jeg mente med "å svare", og at det ikke betydde slåsskamp.

Jeg svarte utfra hvordan de er, fordi det er slik jeg ønsker de skal være.

Red: Det vil si: De lar seg ikke bli fullstendig bøllet med, men tåler en spøk. De innbyr ikke til slåsskamp, men forsvarer seg når de må. De tåler "grumpy" hunder, men finner seg ikke i å bli mølt ned i bakken.

Hannhunden min er døv, og det er derfor en ekstra lettelse å se at han ikke har noe problem med å bli forstått, og at han ikke har masse bråk med andre hunder. (Og nå har jeg sikkert ført svaret enda mer på viddene.)

[C.J]

Min hund er ganske tøff, og en smule dominant. Men hun har heldigvis evnen til å se når hun bør gi seg, eller enkelt å greit la være å "svare", men heller dempe. Det verste slåsskampen hun har vært i var med en dobermanntispe på rundt 3 år. Min er 4 år. Dobermannen gikk rett til angrep, tilsynelatende uprovosert. Jeg rakk og se at Chantana slikte seg rundt munnen, snudde hodet til siden og så i bakken. Men dobermannen er dårlig på språk, og fløy, til tross for dempingen, i halsen på henne. Da er det jo klart jenten min må forsvare seg, og det endte med at jeg måtte skille dem, for ikke sjans om de hadde funnet ut av det selv uten bittskader.

Det er slik jeg ønsker at min hund skal reagere også - først dempe, deretter forsvare seg hvis det blir nødvendig.

Når det kommer til innpåslitne hannhunder som bare skal jokke, eller unghunder som ikke skjønner at nok er nok, så skulle jeg ønske at min hund kunne gitt klarere beskjed om at dette ikke er akseptabel oppførsel fra den andre hunden. Hun forsøker å knurre, viser litt tenner og kommer med korte bjeff. Men som regel er ikke det nok og da mener jeg at hun "får lov" til å gå litt sterkere til verks og mer tydelig vise at hun ikke finner seg i jokkingen. Ikke starte slåsskamp (men det kommer jo selvsagt at på hvordan den andre hunden reagerer).