Gå til innhold
Hundesonen.no

stille steril hanne? hva synes dere?


dorab01

Recommended Posts

Jeg og mannen min hadde en liten diskusjon her i går og jeg lurer på hva dere synes anngående temaet? Jeg mente at det burde være ulovlig å stille sterile hanner på utstilling da det er det samme som om at de er kastrert med tanke på å bruke utstilling som avlsverktøy. Han sa seg enig med meg men mente at det var en umulig oppgave å få til og at selv om det var umoralskt å stille en slik hanne så var det jo fullt lovlig. Så hva synes dere? diskuter gjerne:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er jeg enig, det er ikke så stort poeng i å stille hunder det ikke kan avles på.

Men når det gjelder eksteriør og gemytt så er det jo ikke bare den ene hunden det dreier seg om, men også linjene og de nærmeste leddene. Det er jo interessant for en oppdretter å kunne si at alle avkommene til denne tispa har fått championat? Jeg har selv en hannhund jeg ikke tenker å avle på, men stiller fordi oppdretter har ønsket å få en bedømmelse av hunden.

Utover det så er jeg ikke skrekkelig interessert i utstilling selv, så jeg tenker kanskje litt annerledes enn mange andre på dette området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo men akkurat i dette tilfelle handler det om en hund som blir stillt gjevnlig og vinner gjevnlig mye! har mange championater osv. selv om eieren med hvitende vilje vet at hunden er 100% steril og aldri kommer til å gi valper er det da rettferdig? det blir jo som om hunden er kjemisk kastrert og det er ikke lovlig det heller å stille da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke denne regelen laget for å unngå at hunder som er født med manglende testikler ikke skal få stille da?

Altså for å unngå avl på hunder med diskvalifiserende feil og evt. crypt.

Steriliserte tisper får jo lov å stille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med alt annet av avlsverktøy, så er det vel ikke først og fremst denne sterile hannen som vurderes som avlsdyr i en utstillingsring, men hans foreldre. At f.eks min tispe stadig vinner på utstilling, sier jo null og niks om hvordan hun er som avlshund - at hun har flere certvinnende avkom derimot, sier noe om henne som avlshund. En pen hund avler jo ikke automatisk pene avkom..

Nå er det jo lov å stille kastrerte hanner, om man har veterinærattest på at begge testiklene har vært der, og at de er fjernet pga sykdom (tror jeg det var). Jeg skjønner ikke helt hvordan man skal kunne forby sterile hanner (eller tisper, for den saks skyld) fra å stilles heller, hvordan skal man bevise det da? Skal man levere en sædprøve hver gang man melder på? Eller en gang i året? For hannhunder kan jo bli sterile etterhvert, de er jo sjeldent det fra fødselen av, og da blir jo ikke det at de har hatt kull noe bevis for at de er fertile heller.

Og jeg beklager, men jeg syns det er smålig å henge seg opp i at en steril hannhund blir stilt og vinner masse (det er vel der skoen trykker - kjipt å bli slått hver gang, kanskje?). Utstilling er et redskap til å bedømme eksteriør, og et bra eksteriør kan man ha selv om man er steril.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling og avl har ingenting med hverandre å gjøre, i den forstand at dommer ikke vurderer om hunden er en god avlshund. Dommer vurderer om hunden er et godt resultat av et avlsarbeid.

Hvis kun de hundene som skal avles på skulle vært i utstillingsringen, ville deltagertallet sunket drastisk!

Og da kan en heller ikke stoppe ved sterile hannhunder, da må en også fjerne hunder med E på hoftene og/eller albuene (deres valper får jo avlssperre i NKK, så de er det jo ingen vits i å avle på), i flere raser må en fjerne ALLe hunder med HD da kun frie hunder følger klubbens avlsregler.

En må fjerne hunder med øyesykdommer, PL og andre sykdommer en ikke ønsker å avle på.

En må fjerne hunder med et uønsket gemytt - de har jo i dag lov til å stille, inntil de har bitt tre forskjellige dommere i hvert fall...

En må fjerne hunder med eksteriøre feil som er diskvalifiserende for avl, for eksempel tannmangel på enkelte raser.

Også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser absolutt ingen problemer med at jeg selv ønsker å stille ut min lille Moses til han blir champion bare fordi jeg selv som oppdretter synes han er verdt det.

Han skal aldri avles på da han har grad C på den ene albuen sin - og jeg har absolutt ingen anelse om han er fertil eller ikke (har aldri sjekket).

Tispen min, Milla, ble nettopp Int Nord UCh - hun har heller aldri hatt valper (aldri parret) - hvorfor skal jeg ikke kunne få stille henne ferdig før jeg parrer henne?

I hvilken alder skal de bevise sin avlskvalitet for å få fortsette på utstilling?

Mange problemstillinger som gjør t.s. spørsmål et interessant utgangspunkt for en diskusjon.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skoen trykker nok ikke der folkens takk for spekulasjonene men jeg har aldri stillt mot denne hunden før i hele mitt liv så hordan han er i virkeligheten vet jeg faktisk ikke. Men jeg synes at etikken ikke blir riktig samme som jeg personlig aldri hadde vurdert å stille en sterilisert tispe. Og ja selvfølgelig vet man ikke noe om det og oppdager det etter vert så blir det noe annet enn i dette tilfelle hvor svensk opdretter solgte bikkja til norsk opdretter hvor hun svenske ikke fikk noe valper ut av den og så skulle den norske prøve og så ble det bevist at bikkja er potte steril. Jeg personlig skjønner bare ikke vitsen å gå rundt og hvise frem en hannhund for "parring" når halvparten av hundenorge er klar over at den aldri kommer til å gi valper. Jeg hadde ikke gjort det men smalen er jo som baken sikkert i denne sammenhengen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig skjønner bare ikke vitsen å gå rundt og hvise frem en hannhund for "parring" når halvparten av hundenorge er klar over at den aldri kommer til å gi valper. Jeg hadde ikke gjort det men smalen er jo som baken sikkert i denne sammenhengen også.

Det er mulig jeg er litt sen i sommervarmen, men jeg ser ikke helt poenget ditt? Det er jo ikke hvorvidt en hund er steril eller fertil som bedømmes på en utstilling, det er jo hvorvidt den følger rasestandarden eller ikke eksteriørt. Det er likegylidg om den skal brukes til avl eller ikke - i utstillingsringen - for det som bedømmes av avl går på foreldredyrene, ikke selve hunden som stilles - altså at foreldredyrene har produsert avkom som ser så og slik ut.

Hva mener du med at de viser frem en hannhund for parring? Reklamerer de med han som avlshund når de stiller han ut? I såfall er jeg enig med deg, det er teit å reklamere for en hund som avlshund om den er steril. Men jeg ser fortsatt ikke helt hva det har med selve utstillingskonseptet å gjøre - ikke alle hunder som stilles skal eller bør gå i avl? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er viktig å tenke på at det er noen som har denne "sporten" her kun som hobby også, som ikke bryr seg døyten om avl og oppdrett. Evt syntes det er MORRO å vise fram hunden sin om den vinner, og ikke minst er det god reklame for foreldre dyrene til den aktuelle hunden at den vinner mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må gjenta meg selv hele tiden dette er en kjent opdretter i norge ikke en som har en kose hund som for blå eller rød sløyfe en gang i blant. jeg vet at halvparten av rase miljøet har prøvd å parre med bikkja uten noe resultat selvfølgelig.

For meg blir det litt som i den bbc dokumentaren med den cavaljer hannen som selv var syk men eieren benektet det.

En annen ting hadde jeg avlet en såpass steril hanne (altså ikke steril pga ytre påvirkninger) er det ikke sikkert at jeg ville ha fortalt det i hele rase miljøet i skandinavia også med tanke på eventuell arvelighet . dette er jo også noe som går i arv kan jeg tenke meg en slags sykdom.

Men altså selvfølgelig er dette deres mening er det jo bare å diskutere det var jo det vi diskuterte med mannen min i går kveld en liten kvelds digresjon ikke noe mer så hvir det er det som er deres mening er det jo bare å si det som det er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er litt sen i sommervarmen, men jeg ser ikke helt poenget ditt? Det er jo ikke hvorvidt en hund er steril eller fertil som bedømmes på en utstilling, det er jo hvorvidt den følger rasestandarden eller ikke eksteriørt. Det er likegylidg om den skal brukes til avl eller ikke - i utstillingsringen - for det som bedømmes av avl går på foreldredyrene, ikke selve hunden som stilles - altså at foreldredyrene har produsert avkom som ser så og slik ut.

Hva mener du med at de viser frem en hannhund for parring? Reklamerer de med han som avlshund når de stiller han ut? I såfall er jeg enig med deg, det er teit å reklamere for en hund som avlshund om den er steril. Men jeg ser fortsatt ikke helt hva det har med selve utstillingskonseptet å gjøre - ikke alle hunder som stilles skal eller bør gå i avl? :P

Pluss at det er fint lite vits i å reklamere med avlshund med en hund som er steril - hva får de for det? :P I beste fall sprang-penger, men de største pengene ligger jo i valpene som blir født, og når ingen blir født, så er det fint lite penger å hente også. Ergo er det hele jo bare et gigantisk pengesluk - det er grisedyrt å vise frem en hund så masse som det høres ut som denne hunden blir, og eventuelle sprangpenger dekker nok fint lite. Lurer også på hvor lenge hunden får fortsette å prøve å parre før ryktene har spredd seg i hele rasemiljøet og alle vet at hunden er steril? Da blir det etterhvert fint lite sprangpenger å hente også.. Generelt er det jo også fint lite penger å hente i å stille ut, man vinner stort sett litt fôr (som man kanskje ikke bruker), og noen glass eller et teppe. :P

Ellers er jeg enig med 2ne (og flere) om at det er jo ikke alle hunder som stilles som skal avles på! Utstilling er som noen nevnte ikke en bedømmelse av hvor god en hund er som avlshund (bortsett fra muligens avlsklasse?), men det er en bedømmelse av hvor gode foreldrene til dyret er som avlsdyr.

Jeg ser ikke problemet med at de stiller han, på grunnlag av at han er steril. Dersom de vil det, hvorfor skulle de ikke få lov? Selv synes jeg også at kastrerte hannhunder skulle fått stilt, men selvsagt burde det fremkomme av kritikken at de mangler visse vesentlige deler, og de burde ha attest på at han er kastrert. Det ligger ingen penger i å stille en kastrert hund heller, så hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrerte hanner kan stilles ut så lenge de har vetrinærattest på at hunden hadde begge på plass før inngrepet ble utført.

Hvis oppdretter vet at hunden er steril og likevel lar andre bruke ham i avl så er jo det svindel, men det har ikke noe med utstilling og gjøre. Ser ikke noe problem i at sterile hunder kan stilles ut - som andre har nevnt hvis fertilitet og avl skal være kriteriene for å stille ut hunden så er det mye annet som må spille inn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluss at det er fint lite vits i å reklamere med avlshund med en hund som er steril - hva får de for det? :P I beste fall sprang-penger, men de største pengene ligger jo i valpene som blir født, og når ingen blir født, så er det fint lite penger å hente også. Ergo er det hele jo bare et gigantisk pengesluk - det er grisedyrt å vise frem en hund så masse som det høres ut som denne hunden blir, og eventuelle sprangpenger dekker nok fint lite. Lurer også på hvor lenge hunden får fortsette å prøve å parre før ryktene har spredd seg i hele rasemiljøet og alle vet at hunden er steril? Da blir det etterhvert fint lite sprangpenger å hente også.. Generelt er det jo også fint lite penger å hente i å stille ut, man vinner stort sett litt fôr (som man kanskje ikke bruker), og noen glass eller et teppe. :P

Ellers er jeg enig med 2ne (og flere) om at det er jo ikke alle hunder som stilles som skal avles på! Utstilling er som noen nevnte ikke en bedømmelse av hvor god en hund er som avlshund (bortsett fra muligens avlsklasse?), men det er en bedømmelse av hvor gode foreldrene til dyret er som avlsdyr.

Jeg ser ikke problemet med at de stiller han, på grunnlag av at han er steril. Dersom de vil det, hvorfor skulle de ikke få lov? Selv synes jeg også at kastrerte hannhunder skulle fått stilt, men selvsagt burde det fremkomme av kritikken at de mangler visse vesentlige deler, og de burde ha attest på at han er kastrert. Det ligger ingen penger i å stille en kastrert hund heller, så hvorfor ikke?

Vi har ikke sprang penger i vår rase vi har en en gangs avgift leave itt or take itt.

Eksempel jeg tar 7000 korner for parring av min bikkja det er mindre en halvparten av valpepris blir det født flere en to valper i kullet blir det 500 kroner ekstra per valp. Og som du ser er jo ikke det akkurat lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må gjenta meg selv hele tiden dette er en kjent opdretter i norge ikke en som har en kose hund som for blå eller rød sløyfe en gang i blant. jeg vet at halvparten av rase miljøet har prøvd å parre med bikkja uten noe resultat selvfølgelig.

For meg blir det litt som i den bbc dokumentaren med den cavaljer hannen som selv var syk men eieren benektet det.

En annen ting hadde jeg avlet en såpass steril hanne (altså ikke steril pga ytre påvirkninger) er det ikke sikkert at jeg ville ha fortalt det i hele rase miljøet i skandinavia også med tanke på eventuell arvelighet . dette er jo også noe som går i arv kan jeg tenke meg en slags sykdom.

Men altså selvfølgelig er dette deres mening er det jo bare å diskutere det var jo det vi diskuterte med mannen min i går kveld en liten kvelds digresjon ikke noe mer så hvir det er det som er deres mening er det jo bare å si det som det er :P

Joda, men jeg ser ikke helt sammenhengen med å stille ut og at hunden er steril? Om det bare er hunder som kan og skal brukes i avl som får stille ut, så blir det svært få påmeldte hunder på utstilling, for da må man kutte ut alle med HD/AA, øyesykdommer, allergier, epilepsi, dårlig mentalitet, you name it - og hvordan skal man få kontrollert det da? En hund kan jo være frisk som ung, og derfor kunne stilles, men kanskje få en sykdom etterhvert, og da kan den plutselig ikke stilles, om man skal ha regler som du etterlyser.. Da blir det vel bare veteraner som kan stilles til slutt, fordi de har vært friske nok til å bli så gamle - og da får man jo ikke brukt de i avl heller, for det har de jo blitt for gamle til? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre den var crypt eller problematisk som ukastrert og ble tappet og deretter kastrert da :P

Og hvilken oppdretter ville brukt en slik hund? :P At en hund er kastrert får jo folk vite temmelig kjapt, i alle fall hvis den stilles såpass ofte som i dette tilfellet. Og hvis den er kastrert, uansett grunn, så tror jeg seriøse oppdrettere ville tenkt seg om både en og to ganger før de valgte den hannen. Men så fins det jo sykt mange oppdrettere som kun parrer med de som vinner mest da.. :P Og som ikke tenker på helse, som faktisk er temaet her. :P

Til dorab01: Og når skal halve rasemiljøet fortelle den andre halvdelen av rasemiljøet at denne hunde ER steril og at det ikke er vits i å kaste bort penger på å parre med han? Går ikke slike rykter raskt i omløp??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvilken oppdretter ville brukt en slik hund? :P At en hund er kastrert får jo folk vite temmelig kjapt, i alle fall hvis den stilles såpass ofte som i dette tilfellet. Og hvis den er kastrert, uansett grunn, så tror jeg seriøse oppdrettere ville tenkt seg om både en og to ganger før de valgte den hannen. Men så fins det jo sykt mange oppdrettere som kun parrer med de som vinner mest da.. :P Og som ikke tenker på helse, som faktisk er temaet her. :P

Til dorab01: Og når skal halve rasemiljøet fortelle den andre halvdelen av rasemiljøet at denne hunde ER steril og at det ikke er vits i å kaste bort penger på å parre med han? Går ikke slike rykter raskt i omløp??

jo da ryktet begynnte å gå i høst og nå er alle klar over det men til nå så var han den nye importerte stjernen det hjalp ikke akkurat at han vant rasespesialen i sverige heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo da ryktet begynnte å gå i høst og nå er alle klar over det men til nå så var han den nye importerte stjernen det hjalp ikke akkurat at han vant rasespesialen i sverige heller.

Du skjønner vel at det å stille ut en steril hann ikke er det samme som å svindle tispeeiere ved å ta betaling for parring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare svare siden jeg vet hvilken hanne det er snakk om.. Hannen er RÅflott.... den er ikke 100% steril, det er tatt sædprøver, og det er levende spermier der.

Årsaken til at de har fortsatt å teste denne hunden for å prøve å finne ut hva som er årsaken til at den ikke ga valper på få tisper som den ble prøvd ut parret på er fordi linjene er interessante. Hannens mor fikk bare han i kullet og hun er dessverre død og man ønsker linjene videre. (så vidt jeg vet er hun det...)

Om man vet om det er arvelige eller ei vet man heller ikke. Det som har blitt funnet ut er at hannen harr hatt antagelig fra veldig ung alder en betennelse i testiklene. Dette er under behandling, om det er arvelig eller ei vet man faktisk ikke ennå. Så er det opp til hver enkelt oppdretter å bestemme seg for om man tørr å satse på denne hannen eller ikke. Jeg tror ikke eier uansett kommer til å låne han ut i "hytt og pine".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nå to forskjellige diskusjoner, egentlig..

Den ene er om det er noen "vits" å stille ut en steril hund pga t.s. påstand om "bruke utstilling som avlsverktøy".

Dette er jo bare tull, som nevnt av mange. De fleste hunder på hvilken som helst utstilling verken skal eller bør nødvendigvis avles på.

Den andre problemstillingen er om det er greit å låne ut en steril (i alle fall en med dårlig fertilitet) som avlshund. I normale tilfeller hadde jeg nok ikke giddet å la noen av mine tisper være prøveklut for en slik hannhund - men andre hadde sikkert syntes det var greit nok.

Men dette er såklart helt opp til tispeeieren - hva de er villige til å "risikere". Det forutsettes selvsagt at tispeeierne blir informert av hannhundeieren - IKKE "jungeltelegrafen".

Hannhunder kan utmerket godt være "sterile" visse perioder, også fertile som bare dèt et halvår etterpå.. Det behøver ikke være noe værre enn en liten infeksjon som setter ned sædproduksjonen til under minimum, og da har det selvsagt ikke noe med arv å gjøre heller.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fulgt denne diskusjonen med interesse. Og jeg må si at det nå er på tide og kommentere på et saklig grunnlag, noe visse andre ikke har gjort her.

For det første, diskusjonen startet med et spørsmål om vitsen med å stille en steril hanne og ender opp med påstander om at oppdretter i Norge med viten og vilje stiller ut en hann og tilbyr han til avl til uvitende tispe eiere når hun vet han er steril.

Jeg henvender meg særlig til deg, dorab01. ER du klar over at dine påstander er injurierende. Hvis oppdretter i Sverige og oppdretter i Norge virkelig ønsker det, kan de gå til sivilt søksmål mot deg for dine påstander. Du driver en svertekampanje mot de begge som du bør holde deg for god til som det seriøse hundemennesket som jeg velger å tro at du er.

La meg forklare. Hannen er ikke kjøpt inn til Norge som voksen hund. Han ble hentet som 8 ukers gammel valp hos sin svenske oppdretter og har vokst opp hos sin norske eier, som også er oppdretter av rasen.

Hannen ble brukt på et par tisper før den var 18 mnd. Den ene tispen som gikk tom, fikk gratis omparring hos en annen hannhund som hans norske eier har. Den andre tispen var hans norske eier sin egen tispe. PÅ dette tidspunktet var det ingen som visste at han hadde dårlig fruktbarhet. Etter to tomme tisper, begynner man jo å lure, men det er mange variabler for drektighet hos hund, så det var for tidlig å trekke noen konklusjon.

Deretter ble hannen lånt ut til sin svenske oppdretter for å stilles ut og få premiering, noe han klarte med glans. Hos sin svenske oppdretter ble han brukt på tre tisper, jeg gjentar, tre tisper. Alle tre tispene tilhørte hans svenske oppdretter. NÅR disse tre tispene ikke kom med valper, ble det startet infertilitets utredning på han i Sverige SAMTIDIG som han ble stillt ut. Han ble aldri brukt i avl på noen andre tisper i Sverige eller i utlandet for den sakens skyld, av den enkle grunn at han måtte utredes for sin ufruktbarhet.

Og han har faktisk levende sædceller, det er faktisk en infeksjon som gjør at sæden blir dårlig. NÅ venter videre utredning av han på norges veterinærhøyskole, og har man flaks, kan han være i orden igjen i løpet av høsten. Dette med infeksjon som gir nedsatt sædkvalitet ,er ikke bare et kjent problem hos hund, men også hos mennesker. Det har ikke noe med arv å gjøre i det hele tatt, det er ytre påvirkninger som er årsaken. Og når man finner ut hva slags bakterie som forårsaker problemet, er det lett å behandle. Det er bare det at det er mange ulike typer bakterier, og det tar tid å finne ut. Det er ikke gjort på en uke, men tar måneder da ulike medisiner skal prøves ut over tid etc etc.

Den aktuelle hannhund har altså ALDRI blitt tilbudt ut til avl i rasemiljøet hverken i Norge eller Sverige etter at man fikk bekreftet dårlig sædkvalitet på han i Sverige.

Derfor blir påstandene om at han stilles ut som en potensiell avlspartner til uvitende tispeeiere svært usaklig, og faktisk straffbar. Det er ille å fremstille disse oppdretterne som mennesker som kun lurer tispeeiere for sprangavgifter med viten og vilje når dette ikke er sant.

Det er også dermed totalt usaklig å påstå at halvparten av rasemiljøet har forsøkt å parre med han uten å lyktes. Det må kun være basert på rykter, og man bør holde seg for god til å videreføre slikt uten å vite om de er sanne.

NÅr det gjelder min mening om å stille en hannhund som har nedsatt fruktbarhet, så er den grei. Hver sin interesse. Det er jo moro å vise frem kanskje nordens vakreste hannhund av rasen. Han er en fryd for øyet. Og bærer på fantastiske linjer. Hans eier har halvbror og halvsøster av hannen som skal gå i avl, så eier ønsker å presentere frem denne hannen som en representant for de linjene eier og oppdretter i Sverige ønsker å avle videre på. HVEM vil la være å vise slik en vakker hund. Jeg hadde nok gjort det samme. Selvsagt hadde det vært ekstra stas hvis jeg visste at jeg kunne låne min hann ut til flotte tisper og dermed spre hans gode gener videre, men man får ikke alltid i pose og sekk desverre. Hvem har noe med om en slik hann stilles? Ikke vi andre som konkurrerer mot han iallefall. Det lukter dårlig taper langt vei når man drar igang en slik diskusjon som dette på et så usaklig grunnlag. La hans eier reise landet rundt hvis hun vil og vise frem en vakker representant for rasen. Det er da ikke våre penger som brukes til å stille han? Det er ikke vår fritid. Hva har vi da med å mene noe om at han stilles?

Og la oss endelig håpe at han får riktig behandling i løpet av høsten slik at han kan brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...