Gå til innhold
Hundesonen.no

den perfekte hund for oss?


morwen

Recommended Posts

vi er en familie på 4 som har lenge ønsket oss en hund, dette er diskutert mye og vi har sånn smått begynt å lete etter hunden som passer til oss, men det er jo så mange raser der ute samt blandinger.

så tenkte kanskje noen her hadde tips til raser som ville passe oss

jeg er erfaren hundeeier (ikke hatt hund de siste årene da) mannen er uerfaren med hunder og vi har 2 små barn

så vi er på jakt etter en god familiehund med ett rolig lynne, og kan lett tilpasses i en familiesituasjon

skal ikkje brukes som arbeidshund eller utstilling

kanskje ikke de værste røytere men pelstell er bare koselig

kanskje en middels stor hund siden jeg bor i ett lite tettsted, men har stor hage og er ofte på landsbygda

nå stod det hlst stille her hos meg men håper noen kan komme med gode tips

for meg er det ikke nøye med at det er renraset for det skal være ett tilskudd til familien og ikke brukes til oppdrett eller utstilling.

tenker og på kanskje omplassering

vil ikke bruke så alt for store summer på å kjøpe hunden, vil heller bruke pengene på veterinær, forsikring og slike ting til hunden. (høres kanskje litt gnien ut men pengeboken er ikke så dyp)

håper på fornutige svar, tusen takk på forhånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er ute etter blandingshund så er det jo ikke så lett å gi deg råd om hvilken rase som passer dere best...

Men kan du fortelle litt mer om hva dere kan tilby av aktivitet, trening og tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :| Hva slags hunder har du hatt før da? Hvorfor hadde du dem, hva likte du med dem, og hva likte du ikke? Det kan jo kanskje hjelpe folk litt for å finne noe som passer til deg :| Er det noen spesielle raser dere kanskje har sett litt på eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om dere ikke er interessert i utstilling eller avl så ville jeg gått for en raseren hund med registreringspapirer. Da har dere mulighet til å sjekke bakover for sykdom og gemytt.

Hvile raser er, etter din mening, de værste røyterene? Hva er ille røytung? De fleste hunder røyter to ganger pr. år. Men man har selvsagt de røytefrie rasene da: bichon frisé, portugisisk vannhund, spansk vannhund, div. terriere, schnauzere, kinesiske, mexicanske og amerikaske nakenhunder - da i nakenvarianten, puddel i alle størrelser, lagottoen ryter vel heller ikke tror jeg.

Dersom dere ikke vil bruke penger på å anskaffe hunden hadde jeg tatt kontakt med oppdrettere og hørt om noen har hund de skal sette ut på foravtale. Selv ville jeg lagt meg i selen og spart til å kjøpe en hund fra gode sunne og friske linjer fremfor å tatt 2den første og billigste".

Som nevnt er det vanskelig å anbefale hund når dere også vil ha blanding. Da må du gi oss mer kjøtt på bena.

På finn.no står det masse blandinger, diverse omplasseringssteder har mange flotte hunder. Marthe og (husker ikke navnet i farta) driver omplassering og har nå inne mange hunder som trenger nytt hjem. Siden dere tenker på omplasseringshud og disse gjerne er fra 1 år og oppover og ikke valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe nei kanskje ikke så lett

ang blandingshunder så tenker jeg på at om man fikk litt info ang de rene rasene slik at man viste lynne deres og i blandingen (om det gav noen mening)

det kan ikke være en hund som krever for mye trening men vi år turer flere ganger for dagen og til tider i skog og mark.

og hunden vil få noen ganger i uken dra med på landsbyden til mine foreldrer hvor det er store åpene områder å løpe på og da sammen med en annen hund, så sosialisering med mennesker, barn og dyr er viktig for meg.

huff ang hunder vi har hatt ja, kan nevne de vi hadde fast og jeg trivdes mest med. samojed/lapphund, golden retriver, cocker spaniel, blanding av flattcoat og en til, labrador, irsk ulvehund (litt for stor for oss nå men for en hærlig hund)

jeg er ikke fortrolig med border collie dette for jeg har blitt bitt av 2 (det er en eier som aldri skulle ha hatt hund)

og litt dålig erfaring med cavalier king charles spaniel (var en omplasseringshund vi hadde i en kort overgangsperiode)

Selv om dere ikke er interessert i utstilling eller avl så ville jeg gått for en raseren hund med registreringspapirer. Da har dere mulighet til å sjekke bakover for sykdom og gemytt.

Hvile raser er, etter din mening, de værste røyterene? Hva er ille røytung? De fleste hunder røyter to ganger pr. år. Men man har selvsagt de røytefrie rasene da: bichon frisé, portugisisk vannhund, spansk vannhund, div. terriere, schnauzere, kinesiske, mexicanske og amerikaske nakenhunder - da i nakenvarianten, puddel i alle størrelser, lagottoen ryter vel heller ikke tror jeg.

Dersom dere ikke vil bruke penger på å anskaffe hunden hadde jeg tatt kontakt med oppdrettere og hørt om noen har hund de skal sette ut på foravtale. Selv ville jeg lagt meg i selen og spart til å kjøpe en hund fra gode sunne og friske linjer fremfor å tatt 2den første og billigste".

Som nevnt er det vanskelig å anbefale hund når dere også vil ha blanding. Da må du gi oss mer kjøtt på bena.

På finn.no står det masse blandinger, diverse omplasseringssteder har mange flotte hunder. Marthe og (husker ikke navnet i farta) driver omplassering og har nå inne mange hunder som trenger nytt hjem. Siden dere tenker på omplasseringshud og disse gjerne er fra 1 år og oppover og ikke valper.

veldig mye fornuftig her. ang røytin sa hadde vi en hund som røytet hele året (blanding av golden retriver og cockerspaniel)

og det var en pels man aldri klarte å få opp av gulvet (fløy alle veier) men egentli ikke ett så stort krav

det viktigste for oss er at den er lett å i familielivet og ikke er en tpisk yrkeshund

vi har vurdert omplassering veldig mye for det er mange fantastiske hunder som ikke har så lett for å få det hjemmet de fortjener.

og her kun positive erfaringer nesten med omplasseringshunder. men må jo finne en som passer for oss og er barnevennlig og kan omgås andre hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at for at hunden skal fungere fint i familin må den være frisk. Hvis hunden er syk kan den bli irritert på barna, og det vil man jo ikke. Det er derfor mange anbefaler rasehunder, ikke fordi rasehunder er mote/tøft/bedre, men fordi man lettere kan se på foreldrene/onklene/tantene/besteforeldrene osv. sin helse. Det fine med rasehunder er også at hvis ett av barna, eller for den saks skyld en av de voksne, noensinne får interesse for mer enn bare tur og kos, kan hunden være med på det! Mange har gått i den fellen at de har kjøpt en uregistrert hund, og 4 mnd etterpå har de funnet ut at utstilling ser morsomt ut...

Det er fint å støtte omplasseringshunder og foreninger hvis man ikke vil ha rasehund, men det kan være dumt å støtte planlagt blandingsavl (altså at det var meningen at XXXX blades med XXXX). Det dumme med det er at det ofte er useriøs avl, og noen av de bryr seg ikke om helsen. Man blir også usikker på hvordan hunden blir som voksen, den kan arve størrelsen fra den ene og pelsen fra den andre og man risikerer at den arver det negative fra begge.

Du skriver at du ikke har hatt hund de siste årene, men har erfaring med hund. Det er bra å ha erfaring, men det er en viktig ting man må huske på da: Det har skjedd forandringer. Altså, hundefóret som var bra for 20 år siden er dårlig nå fordi det er forsket og funnet ut at det ikke er like egnet som andre fór. De metodene man brukte for 20 år siden er kanskje gammeldagse og det er funnet andre metoder som er mer effektive. Så jeg vil anbefale deg å lese nye hundebøker og snakke med andre hundefolk som er ganske oppdaterte, ikke stole på at du kan alt fra før :|

Edit: Forresten, man finner ikke den "perfekte" hund. Det er ingen hund som oppfyller alle ønskene, men man må veie det positive mot det negative og finne enn gyllen middelvei. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor dere? Kanskje noen her kan være behjelpelige med å finne gode omplasseringstjenester i området. For ære være de som faktisk gir en hund nye muligheter. Da kan dere kontakte omplasseringstjenesten og i samråd med dem finne ut om de har en hund som passer for dere, blanding eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at for at hunden skal fungere fint i familin må den være frisk. Hvis hunden er syk kan den bli irritert på barna, og det vil man jo ikke. Det er derfor mange anbefaler rasehunder, ikke fordi rasehunder er mote/tøft/bedre, men fordi man lettere kan se på foreldrene/onklene/tantene/besteforeldrene osv. sin helse. Det fine med rasehunder er også at hvis ett av barna, eller for den saks skyld en av de voksne, noensinne får interesse for mer enn bare tur og kos, kan hunden være med på det! Mange har gått i den fellen at de har kjøpt en uregistrert hund, og 4 mnd etterpå har de funnet ut at utstilling ser morsomt ut...

Det er fint å støtte omplasseringshunder og foreninger hvis man ikke vil ha rasehund, men det kan være dumt å støtte planlagt blandingsavl (altså at det var meningen at XXXX blades med XXXX). Det dumme med det er at det ofte er useriøs avl, og noen av de bryr seg ikke om helsen. Man blir også usikker på hvordan hunden blir som voksen, den kan arve størrelsen fra den ene og pelsen fra den andre og man risikerer at den arver det negative fra begge.

Du skriver at du ikke har hatt hund de siste årene, men har erfaring med hund. Det er bra å ha erfaring, men det er en viktig ting man må huske på da: Det har skjedd forandringer. Altså, hundefóret som var bra for 20 år siden er dårlig nå fordi det er forsket og funnet ut at det ikke er like egnet som andre fór. De metodene man brukte for 20 år siden er kanskje gammeldagse og det er funnet andre metoder som er mer effektive. Så jeg vil anbefale deg å lese nye hundebøker og snakke med andre hundefolk som er ganske oppdaterte, ikke stole på at du kan alt fra før :|

nå var det kun de siste 4årene jeg ikke har hatt hund selv, men jeg passer fast min mors hund (har henne i hagen nå)

skal jeg ha en blandingshund blir det fra omplassering og ikke av noen som oppdretter blandingshunder,

det som skremmer meg litt med renraser er de arvelige sykdommer og de sykdommer som kommer av endel useriør avl

nå er barna mine så små at utstilling ikke ville være aktuelt på veldig mange år og jeg selv har aldri hatt interessen for det (har følgt med på noen slike utstillinger)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor dere? Kanskje noen her kan være behjelpelige med å finne gode omplasseringstjenester i området. For ære være de som faktisk gir en hund nye muligheter. Da kan dere kontakte omplasseringstjenesten og i samråd med dem finne ut om de har en hund som passer for dere, blanding eller ei.

vi bor i vesterålen men kan kjøre ganske lange avstander (nord opp til tromsø og sør ned til sandesjøen)

tror ikke det er så mange slike tjenester her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå var det kun de siste 4årene jeg ikke har hatt hund selv, men jeg passer fast min mors hund (har henne i hagen nå)

skal jeg ha en blandingshund blir det fra omplassering og ikke av noen som oppdretter blandingshunder,

det som skremmer meg litt med renraser er de arvelige sykdommer og de sykdommer som kommer av endel useriør avl

nå er barna mine så små at utstilling ikke ville være aktuelt på veldig mange år og jeg selv har aldri hatt interessen for det (har følgt med på noen slike utstillinger)

Å, jeg trodde det var mange år siden du hadde hatt hund :| Jeg visste ikke at at barna var små :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Forresten, man finner ikke den "perfekte" hund. Det er ingen hund som oppfyller alle ønskene, men man må veie det positive mot det negative og finne enn gyllen middelvei. :|

beklager glemte vist gåseøynene, man er så realistisk at man vet jo at ingen eller ingenting noensinne er perfekte.

det jeg skulle frem til er den type hund som ville passe til oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplasseringssentere:

Trofast -

Charlottesomplassering - Skjekk ut Dennis og Pepper!

Drøbak HH

Tunga hundepensjonat - Skjekk ut Teddy, Billy, Kira mm.

Fant omplassering - Skjekk ut Tiko

Omplassering Jæren - Skjekk ut Mira

Ønsker dere gammelhund, eller valp?

var inne på tunga og kikket på teddy men det var litt langt å kjøre.

ellers skal jeg se på linkene, takk

for oss så er det ingen ulempe at den er noen år men helst ikke for gammel da men opp til 7-8år er ingen fare, bare den da er vant til barn og andre dyr.

Selvfølgelig så er det koselig med en søt valp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var inne på tunga og kikket på teddy men det var litt langt å kjøre.

ellers skal jeg se på linkene, takk

for oss så er det ingen ulempe at den er noen år men helst ikke for gammel da men opp til 7-8år er ingen fare, bare den da er vant til barn og andre dyr.

Selvfølgelig så er det koselig med en søt valp

Søt valp ja, tror ikke de alltid er så søte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Eva&Embla har skrevet masse fornuftig om blandingshund..

Du har små barn, da ville jeg absolutt ikke tatt sjansen på verken blandingshund eller omplasseringshund sånn uten videre ihvertfall. Blandingshund pga det blir veldig nøye hva det er blanding av - man skal jo ha en bisk som kan trives med småbarn - og ikke omplasseringshund nheller pga det kan ligge ubehagleige overaskelser på lur.

Da jeg hadde små barn, tok vi riktignok til oss en omplasseringshund. Hun var fantastisk med barn (slik tidligere eier sa), men det tidligere eier ikke hadde informert om var at den livredd fremmede voksne. Første gang jeg gikk tur med henne, hadde jeg henne løs, hun var lydig og grei og holdt seg til meg. Så vi gikk nå tur og koste oss og jeg ante fred og ingen fare inntil vi møtte en gammel dame på veien. Bikkja gikk gjennom en personlighetsforvandling og ble plutselig hunden fra Baskerville - hun krøp mot damen mens hun snerret og flekket tenner. Jeg ble høyst befippet og begynte å unnskylde meg overfor damen, hvorpå hunden ble "normal" og kom og gjemte seg bak meg. Det var skrekkelig ubehagelig og jeg fikk litt sjokk må sies. Nåja, hunden var helt skjønn med unger så det var aldri noe problem og vi fikk løst opp hennes forhold til fremmede og hun levde sammen med oss til hun måtte avlives, mett av dage, da hun var i 12 års alderen. Nå snakker jeg meg litt bort her (det er noe med å minnes kjære 4-bente familiemedlemmer) men poenget mitt er at en omplasseringshund kan det være en viss risiko med - og har man små barn, så tror jeg det er lurest å kjøre safe (selv om jeg ikke gjorde det i sin tid, men jeg lærte mye av den erfaringen og var lykkelig for at det kun var fremmede voksne hunden hadde hang ups med, at det ikke var barn i en eller annen gitt situasjon). Det kan hende barn er helt greit i 99.9 % av tiden og så dukker det opp en eller annen spesiell situasjon som hunden har dårlige erfaringer med, og som du ikke vet om, og så reagerer den kanskje brått og uventet. Har man barn i huset kan man ikke ta sjansen på sånt.

Du bør, som du sier , ligge unna de mest aktive, energikrevende brukshundene. Ellers synes jeg retrievere er fine familiehunder, de skal jo alle ha litt tur og mosjon - men det må jo alle hunder ha uansett. Flatcoaten blir kanskje for livat, chesapeake bay er nok litt vel heftig og de nydelige tollerne kanskje for spesielle, så da sitter man igjen med labrador, golden og curlycoated retriever. Alle retrievere kan være noen bøfler i valpe- og unghunds-tiden men de vokser seg jo til å bli flotte bisker.

Ellers har jeg sett springer spaniels i diverse barnefamilier. De har vært alle tiders, men de krever en del vedr tur og aktivisering (men husk kontrollert lek med barn synes mange hunder er vanvittig gøy, aktiviserer som søren det også - men man må passe på at det går "rett" for seg for begge parter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Eva&Embla har skrevet masse fornuftig om blandingshund..

Du har små barn, da ville jeg absolutt ikke tatt sjansen på verken blandingshund eller omplasseringshund sånn uten videre ihvertfall. Blandingshund pga det blir veldig nøye hva det er blanding av - man skal jo ha en bisk som kan trives med småbarn - og ikke omplasseringshund nheller pga det kan ligge ubehagleige overaskelser på lur.

Da jeg hadde små barn, tok vi riktignok til oss en omplasseringshund. Hun var fantastisk med barn (slik tidligere eier sa), men det tidligere eier ikke hadde informert om var at den livredd fremmede voksne. Første gang jeg gikk tur med henne, hadde jeg henne løs, hun var lydig og grei og holdt seg til meg. Så vi gikk nå tur og koste oss og jeg ante fred og ingen fare inntil vi møtte en gammel dame på veien. Bikkja gikk gjennom en personlighetsforvandling og ble plutselig hunden fra Baskerville - hun krøp mot damen mens hun snerret og flekket tenner. Jeg ble høyst befippet og begynte å unnskylde meg overfor damen, hvorpå hunden ble "normal" og kom og gjemte seg bak meg. Det var skrekkelig ubehagelig og jeg fikk litt sjokk må sies. Nåja, hunden var helt skjønn med unger så det var aldri noe problem og vi fikk løst opp hennes forhold til fremmede og hun levde sammen med oss til hun måtte avlives, mett av dage, da hun var i 12 års alderen. Nå snakker jeg meg litt bort her (det er noe med å minnes kjære 4-bente familiemedlemmer) men poenget mitt er at en omplasseringshund kan det være en viss risiko med - og har man små barn, så tror jeg det er lurest å kjøre safe (selv om jeg ikke gjorde det i sin tid, men jeg lærte mye av den erfaringen og var lykkelig for at det kun var fremmede voksne hunden hadde hang ups med, at det ikke var barn i en eller annen gitt situasjon). Det kan hende barn er helt greit i 99.9 % av tiden og så dukker det opp en eller annen spesiell situasjon som hunden har dårlige erfaringer med, og som du ikke vet om, og så reagerer den kanskje brått og uventet. Har man barn i huset kan man ikke ta sjansen på sånt.

Du bør, som du sier , ligge unna de mest aktive, energikrevende brukshundene. Ellers synes jeg retrievere er fine familiehunder, de skal jo alle ha litt tur og mosjon - men det må jo alle hunder ha uansett. Flatcoaten blir kanskje for livat, chesapeake bay er nok litt vel heftig og de nydelige tollerne kanskje for spesielle, så da sitter man igjen med labrador, golden og curlycoated retriever. Alle retrievere kan være noen bøfler i valpe- og unghunds-tiden men de vokser seg jo til å bli flotte bisker.

Ellers har jeg sett springer spaniels i diverse barnefamilier. De har vært alle tiders, men de krever en del vedr tur og aktivisering (men husk kontrollert lek med barn synes mange hunder er vanvittig gøy, aktiviserer som søren det også - men man må passe på at det går "rett" for seg for begge parter).

oi litt av en obs opplevelse da, selv har jeg nesten kun positive erfaringer med omplaseringshunder, har oppvokst med nesten bare det samt vi var ofte en "mellomstasjon" for hunder som ble omplassert (dette kun privat) vi fikk en hund når jeg var lita som var brukt som fotball i fylla av eierene og hunden viste ikke hvordan hun skulle være en hund, det ble den snilleste hunden på gården (lite sted) hun gikk mellom alle hus mellom unger og gårdsdyr, men det tok tid og rehabilitering.

Ja har opplevd dem som man måtte finne den rette eier for som ikke kunne være sammen med andre dyr, barn eller andre situasjoner.

skal lese meg opp litt ang de rasene du nevner. labrador og golden retriver har jeg erfaring med fra før

når man har barn og dyr sammen så må man følge med, dette for at begge kan være uforutsigbare.

men jeg synes det er viktig for barna at de har dyr og lærer seg at det er arbeid med det å ha dyr, samt ansvaret og gleden ved det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...