Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Tror det går enn del etter kjønn og rase! Hannhunder er lettere på ferten etter altmulig mellom himmel og jord og tisper, og fuglehunder har jo det instinkte om og "gå igjennom" området, samt jeg vet settere for det meste er ganske "avstikker" hunder.

Interessant at du sier det, og jeg har følelsen av at det er det de fleste mener, men hos oss er det motsatt. De to fuglehundhannhundene våre stakk/stikker aldri av, mens de to tispene gjorde sitt beste for å stikke av rett som det var.

Mulig jeg har litt for stor tro på hvor raskt hunden min løper også, hehe! :icon_redface:

Det tror jeg :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jepp :frantics:

I leiligheten vi bodde før, kunne han finne på å løpe opp til shæfertispen rett oppe i bakken. Over veien og greier. Ikke bra... :icon_redface:

Også her nede som vi bor nå, har han tuslet seg en tur på egenhånd nedover gaten. Stille og rolig gate da, men likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor NÆRT hovedveien.. Boris ELSKER biler, sykler, mennesker.. ja.. alt som beveger seg egentlig..

Så han GIR gass, DRITER i meg for alle penga.. så ja, han har stukket av.. Jeg får totalpanikk i det sekundet jeg merker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom akkurat hjem nå etter å haq vært på hundegklubben.

På veien hjem så jeg en stor fin Dobberman i veien.

Stoppa bilen og ropte på han. Han kom og fikk godbit og hoppet rett inn i hundeburet bak på komando.

Heldigvis hadde han nummerskilt på halsbåndet.

Eieren ble glad da jeg ringte og var på pletten 5 minutter etterpå.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy stakk fra hundegården en gang. Da hadde naboen sett henne tusle i gata her nede, og plukket henne inn. Og der var hun når jeg kom hjem noe senere. Hun kom seg også ut av hundegården en annen gang, men da satt hun pent og pyntelig på gårdsplassen her da vi kom hjem :icon_redface:

I tilegg forsvant hun engang i leiligheta jeg hadde. Aner ikke om hun løp etter et dyr, eller om det var Lars hun fulgte. Han hadde iallefall vært innom garasjen min med noen ting da hun var ute, så mulig hun kjente ferten av han og stakk. Var vel borte i 5 min kanskje.

Bridie har forsvunnet engang... Over gjerdet som lå under snøen, og opp i boligfeltet på andre siden av jernbanen her. Kanskje såpass som 5 min hun var borte.

På tur har aldri noen forsvunnet.

Så da blir det vel 4 ganger totalt på 2 hunder og 10 år da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom hjem til et tomt hus en gang. Den følelsen var ikke noe særlig. Den tydeligvis ikke så dumme hunden hadde lært seg å åpne vinduene (låse opp ytterdøren hadde hun lært seg for lengst, så på den var det allerede sikkerheltslås), og borte var både hunden og kattene. Hun kom tuslende etter en liten stund da. Med jord på nesa og ganske sikkert noen jordrotter på samvittigheten. Det er ikke morsomt å lete etter blodsøl og dyrehår rundt munnen på hunden, og prøve å gjette seg til hvilket dyr hun har drept. Men vi fant nå jordet der massakren hadde funnet sted til slutt, og det levnet ingen tvil. De er jaggu søte, de dyra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hun jeg har nå og ikke Abby, men Rexie, Rikke og Aro forsvant noen ganger. Tror aldri aro var borte lenger enn fem min, men det føltes lenger. Rikke forsvant noen ganger når hun kom seg ut av ytterdøra, men var sjelden lenge borte - untatt når tanten min slapp henne ut, med løpetid, fordi rikke hadde jo vært på plena (i bånd) da de kom på besøk, så de trodde hun fikk gå fritt... Da var hun borte en stund. Rexie mista jeg en gang på tur, og mamma en gang, da var hun borte i flere timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, aldri, heldigvis, jeg ville fått panikkanfall og dødd :|

Koda har tatt seg en pitteliten tur, men da var han bare ute av syne et minutt eller to fordi han lukta noe intressangt og overså innkallinga mi til han var ferdig med snusinga og kom løpende i full fart..

King derimot, har aldri vært ute av syne en eneste gang..

Bare en av de positive tingene ved å ha gjeterrase, ekstremt førerorienterte(avhengige? :|)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...