Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Skrevet
Tror det går enn del etter kjønn og rase! Hannhunder er lettere på ferten etter altmulig mellom himmel og jord og tisper, og fuglehunder har jo det instinkte om og "gå igjennom" området, samt jeg vet settere for det meste er ganske "avstikker" hunder.

Interessant at du sier det, og jeg har følelsen av at det er det de fleste mener, men hos oss er det motsatt. De to fuglehundhannhundene våre stakk/stikker aldri av, mens de to tispene gjorde sitt beste for å stikke av rett som det var.

Mulig jeg har litt for stor tro på hvor raskt hunden min løper også, hehe! :icon_redface:

Det tror jeg :frantics:

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jepp :frantics:

I leiligheten vi bodde før, kunne han finne på å løpe opp til shæfertispen rett oppe i bakken. Over veien og greier. Ikke bra... :icon_redface:

Også her nede som vi bor nå, har han tuslet seg en tur på egenhånd nedover gaten. Stille og rolig gate da, men likevel...

Skrevet

Jeg bor NÆRT hovedveien.. Boris ELSKER biler, sykler, mennesker.. ja.. alt som beveger seg egentlig..

Så han GIR gass, DRITER i meg for alle penga.. så ja, han har stukket av.. Jeg får totalpanikk i det sekundet jeg merker det.

Skrevet

Kom akkurat hjem nå etter å haq vært på hundegklubben.

På veien hjem så jeg en stor fin Dobberman i veien.

Stoppa bilen og ropte på han. Han kom og fikk godbit og hoppet rett inn i hundeburet bak på komando.

Heldigvis hadde han nummerskilt på halsbåndet.

Eieren ble glad da jeg ringte og var på pletten 5 minutter etterpå.

:icon_redface:

Skrevet

Buffy stakk fra hundegården en gang. Da hadde naboen sett henne tusle i gata her nede, og plukket henne inn. Og der var hun når jeg kom hjem noe senere. Hun kom seg også ut av hundegården en annen gang, men da satt hun pent og pyntelig på gårdsplassen her da vi kom hjem :icon_redface:

I tilegg forsvant hun engang i leiligheta jeg hadde. Aner ikke om hun løp etter et dyr, eller om det var Lars hun fulgte. Han hadde iallefall vært innom garasjen min med noen ting da hun var ute, så mulig hun kjente ferten av han og stakk. Var vel borte i 5 min kanskje.

Bridie har forsvunnet engang... Over gjerdet som lå under snøen, og opp i boligfeltet på andre siden av jernbanen her. Kanskje såpass som 5 min hun var borte.

På tur har aldri noen forsvunnet.

Så da blir det vel 4 ganger totalt på 2 hunder og 10 år da.

Skrevet

Jeg kom hjem til et tomt hus en gang. Den følelsen var ikke noe særlig. Den tydeligvis ikke så dumme hunden hadde lært seg å åpne vinduene (låse opp ytterdøren hadde hun lært seg for lengst, så på den var det allerede sikkerheltslås), og borte var både hunden og kattene. Hun kom tuslende etter en liten stund da. Med jord på nesa og ganske sikkert noen jordrotter på samvittigheten. Det er ikke morsomt å lete etter blodsøl og dyrehår rundt munnen på hunden, og prøve å gjette seg til hvilket dyr hun har drept. Men vi fant nå jordet der massakren hadde funnet sted til slutt, og det levnet ingen tvil. De er jaggu søte, de dyra..

Skrevet

Ikke hun jeg har nå og ikke Abby, men Rexie, Rikke og Aro forsvant noen ganger. Tror aldri aro var borte lenger enn fem min, men det føltes lenger. Rikke forsvant noen ganger når hun kom seg ut av ytterdøra, men var sjelden lenge borte - untatt når tanten min slapp henne ut, med løpetid, fordi rikke hadde jo vært på plena (i bånd) da de kom på besøk, så de trodde hun fikk gå fritt... Da var hun borte en stund. Rexie mista jeg en gang på tur, og mamma en gang, da var hun borte i flere timer.

Skrevet

Nope, aldri, heldigvis, jeg ville fått panikkanfall og dødd :|

Koda har tatt seg en pitteliten tur, men da var han bare ute av syne et minutt eller to fordi han lukta noe intressangt og overså innkallinga mi til han var ferdig med snusinga og kom løpende i full fart..

King derimot, har aldri vært ute av syne en eneste gang..

Bare en av de positive tingene ved å ha gjeterrase, ekstremt førerorienterte(avhengige? :|)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...