Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Tror det går enn del etter kjønn og rase! Hannhunder er lettere på ferten etter altmulig mellom himmel og jord og tisper, og fuglehunder har jo det instinkte om og "gå igjennom" området, samt jeg vet settere for det meste er ganske "avstikker" hunder.

Interessant at du sier det, og jeg har følelsen av at det er det de fleste mener, men hos oss er det motsatt. De to fuglehundhannhundene våre stakk/stikker aldri av, mens de to tispene gjorde sitt beste for å stikke av rett som det var.

Mulig jeg har litt for stor tro på hvor raskt hunden min løper også, hehe! :icon_redface:

Det tror jeg :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jepp :frantics:

I leiligheten vi bodde før, kunne han finne på å løpe opp til shæfertispen rett oppe i bakken. Over veien og greier. Ikke bra... :icon_redface:

Også her nede som vi bor nå, har han tuslet seg en tur på egenhånd nedover gaten. Stille og rolig gate da, men likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor NÆRT hovedveien.. Boris ELSKER biler, sykler, mennesker.. ja.. alt som beveger seg egentlig..

Så han GIR gass, DRITER i meg for alle penga.. så ja, han har stukket av.. Jeg får totalpanikk i det sekundet jeg merker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom akkurat hjem nå etter å haq vært på hundegklubben.

På veien hjem så jeg en stor fin Dobberman i veien.

Stoppa bilen og ropte på han. Han kom og fikk godbit og hoppet rett inn i hundeburet bak på komando.

Heldigvis hadde han nummerskilt på halsbåndet.

Eieren ble glad da jeg ringte og var på pletten 5 minutter etterpå.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy stakk fra hundegården en gang. Da hadde naboen sett henne tusle i gata her nede, og plukket henne inn. Og der var hun når jeg kom hjem noe senere. Hun kom seg også ut av hundegården en annen gang, men da satt hun pent og pyntelig på gårdsplassen her da vi kom hjem :icon_redface:

I tilegg forsvant hun engang i leiligheta jeg hadde. Aner ikke om hun løp etter et dyr, eller om det var Lars hun fulgte. Han hadde iallefall vært innom garasjen min med noen ting da hun var ute, så mulig hun kjente ferten av han og stakk. Var vel borte i 5 min kanskje.

Bridie har forsvunnet engang... Over gjerdet som lå under snøen, og opp i boligfeltet på andre siden av jernbanen her. Kanskje såpass som 5 min hun var borte.

På tur har aldri noen forsvunnet.

Så da blir det vel 4 ganger totalt på 2 hunder og 10 år da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom hjem til et tomt hus en gang. Den følelsen var ikke noe særlig. Den tydeligvis ikke så dumme hunden hadde lært seg å åpne vinduene (låse opp ytterdøren hadde hun lært seg for lengst, så på den var det allerede sikkerheltslås), og borte var både hunden og kattene. Hun kom tuslende etter en liten stund da. Med jord på nesa og ganske sikkert noen jordrotter på samvittigheten. Det er ikke morsomt å lete etter blodsøl og dyrehår rundt munnen på hunden, og prøve å gjette seg til hvilket dyr hun har drept. Men vi fant nå jordet der massakren hadde funnet sted til slutt, og det levnet ingen tvil. De er jaggu søte, de dyra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hun jeg har nå og ikke Abby, men Rexie, Rikke og Aro forsvant noen ganger. Tror aldri aro var borte lenger enn fem min, men det føltes lenger. Rikke forsvant noen ganger når hun kom seg ut av ytterdøra, men var sjelden lenge borte - untatt når tanten min slapp henne ut, med løpetid, fordi rikke hadde jo vært på plena (i bånd) da de kom på besøk, så de trodde hun fikk gå fritt... Da var hun borte en stund. Rexie mista jeg en gang på tur, og mamma en gang, da var hun borte i flere timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, aldri, heldigvis, jeg ville fått panikkanfall og dødd :|

Koda har tatt seg en pitteliten tur, men da var han bare ute av syne et minutt eller to fordi han lukta noe intressangt og overså innkallinga mi til han var ferdig med snusinga og kom løpende i full fart..

King derimot, har aldri vært ute av syne en eneste gang..

Bare en av de positive tingene ved å ha gjeterrase, ekstremt førerorienterte(avhengige? :|)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...