Gå til innhold
Hundesonen.no

Ansvarlige hundeeiere :)


Ia

Recommended Posts

Skrevet

I dag gikk jeg og en venn av meg til Skraperudtjern med Fibi. Da vi var nesten fremme treffer vi på en liten terrier-sak og eieren. Jeg sier pent ifra at Fibi er "en smule reservert". Eieren svarer at da pleier hennes å holde seg unna.

Min første tanke er at hun er en av disse ansvarsløse eierne som det har vært så mye snakk om her inne. En av de som slipper hunden sin bort til alt som rører seg, uten å tenke på konsekvensene.

Hunden kom riktignok bort til Fibi, men den viste veldig tydelig på kropsspråket at den var vennlig, og Fibi snuste pent før hun gikk rolig mot vannet.

Hunden fulgte da etter oss, mer interessert i Fibi enn i ballen eieren for lengst hadde kastet ut i vannet.

Eieren forklarte at hunden hennes bare var 10 måneder gammel, og at hun synes det var viktig at den lærte seg å respektere det andre hunder hadde og si. Da Fibi etter en lang hilsestund ga hunden et lite snøft, for å si at nå ville hun bade, gikk hunden unna og begynte å snuse i veikanten.

Jeg synes det var godt å møte en fornuftig eier som helt tydelig visste hvordan hun skulle gå frem for å sosialisere hunden sin. Det var en fin opplevelse for både meg, Fibi og forhåpentligvis for terrieren :)

Skrevet

Så fint at dere hadde en hyggelig opplevelse, det kan man jo desverre ikke ta for gitt :D

Skrevet

Så flott da! I tillegg er det godt å møte noen som også er reflektert rundt hvorfor de vil at hundene skal møtes selv om Fibi kanskje ikke var over happy for det. Bra at hun sa fra også. Hun hadde nok blitt oppfattet annerledes hvis hun ikke hadde forklart hvorfor hun ønsket at sin hund skulle hilse på Fibi.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...