Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til for til en Bearded Collie?


Recommended Posts

Har overtatt en 4 år gammel Bearded Collie for ikke så lenge siden. Det er en omplasseringshund som en venn av meg hentet,men av div årsaker har jeg den nå. Han var ikke i videre godt hold når han kom,veide 18kg med tilhørende klabber og lus i pelsen. Han veier nå 26kg,men trenger noen ekstra kilo på kroppen. Han er ikke videre glad i mat,men og litt bortskjemt.Han var vant til å få hundepølse når han ikke gadd å spise tørrforet sitt,noe jeg satte en stopper for,pga magen hans.

Han er sensitiv overfor for,men hundepølsa hjalp ikke på,for å si det mildt! Er ikke veldig deilig med diare på en hund med masse pels. Han spiser nå tørrforet sitt,går for tiden bare på vanlig pedigree fra butikk,dette pga det er det han er vant til,og det er til nå det eneste han spiser.

Magen er forsåvidt stabil nå,men som sagt,jeg ønsker litt mer på kroppen.

Han spiser ris hvis vi har det til middag,han spiser kokte grønnsaker o.l.

Men han får ikke krydret mat,ikke saus eller andre ting med for mye fett og/eller smak.

Har rett og slett ikke turt å gi han det!

Både Eukanuba og RC har jo spesial for til hunder med sensitiv mage,men jeg finner ikke dette i små sekker.Jeg vil rett og slett ikke kaste vekk 600kr på et for jeg ikke vet om han spiser,for han er kresen.

Har vurdert VogH, da jeg har god erfaring med dette på blandingshunden jeg har.

Er dette et alternativ?

Noen andre forslag?

Må altså være noe som smaker og lukter godt,som ikke kommer ut i en sauslignende søle,og som kan være forholdsvis enkelt å få tak i her i Nord..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norwegian polar? Det er nesten helt rått som V&H men det er tilsatt mais og er dampkokt. Det kommer i 20kg blokker og har konsistens som grov leverpostei når det er tinet, og lukter nesten ingenting. Hundene mine elsker det og legger lett på seg av det hvis de får for mye, og de har fått enormt glansfull pels og myke poter.

Jeg kjøper i havna i bodø, men det kan sikkert være å få tak i andre plasser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vurdert VogH, da jeg har god erfaring med dette på blandingshunden jeg har.

Er dette et alternativ?

Absolutt! Min mors Bearded Collie var også for tynn, og kresen på maten. Men Vom og hundemat går ned på høykant. Hun eeelsker det :) Det ble faktisk nesten litt vel mye å "ta i" :aww: . Men ja, det ville jeg absolutt ha prøvd.

(OT, men jeg har iallefall ikke noe imot det om du presenterer voffen på forumet...med bilder :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempestas med flere beardiser her - velkommen!

Nå må gutten din være "relativt diger" hvis han fremdeles trenger mere kjøtt på bena når han er 26 kg tung.. Det er en BRA vekt på en stor hannhund - idealvekten til gutta' mine som er max høyde for en beardis (" and then some..").

Det mine (og mange med dem) beardiser legger på seg av er Pro Plan laks og ris-fôret, og/eller Vom og Hundemat (ikke nødvendigvis sammen). Jeg har aldri fôret på kun Vom og Hundemat - men mine ble kjapt "solide" når de fikk Pro Plan og det blandet, i alle fall...

Lykke til med beardisgutten! Og ja - som Sara sier - en presentasjon vil vi ha....!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Skal få "smaksprøver" på V&H og NP,så får vi se om det fungerer:)

SusanneL: Ja,han er jo ikke så tynn at det er skummelt,men hadde du barbert han hadde du lett sett ribbeina og hoftekam.

Har null erfaring med denne rasen,har faktisk ikke hilst på en før jeg møtte denne:) Så det kommer nok flere spm etterhvert!

Presentasjon med bilder skal komme,må bare finne noen bilder. Han heter forøvrig Shinubas Highlander,kalles Sputnik til daglig. Kommer fra Sverige egentlig,ble solgt til Norge,men har ikke hatt det så greit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok familiens bearded collie da hun var 12 år, og gikk over på ren V&H. For første gang i sitt liv elsket hun maten sin og la på seg etter så mange år med å være tynn og 'kresen'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...