Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskrav


TordisElise

Recommended Posts

Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

Det var derfor jeg skrev f eks, det var bare et eksempel og ikke en uttalelse om BC som sådan. Jeg kunne like gjerne brukt en annen brukshund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Som tolleren (som det ble skrevet om tidligere i tråden), må labradoren få to HP fra jk/uk eller to 1.ak hvis hunden ikke er jaktpremiert.

Syns det er en veldig grei ordning egentlig - en fin måte å få frem en viss standard innen både eksteriør og opprinnelige bruksegenskaper, selv om jeg syns kravene godt kunne ha vært strengere med tanke på alle de som da faktisk er innenfor utstillingskravene. Det er jo ikke som om andre krav (helse for eksempel) er så veldig strenge at det gjør noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klubben min har 1 X hp i junior/unghund eller 1 X 1.premie i åpen. Latterlig lave krav etter min mening, skulle gjerne sett at det var krav om minst en ck.

Edit; Snakker her om Norsk Berner Sennenhundklubb.

Hvorfor, for lave krav?

Hvorfor holder det ikke å være en 'meget god representant for rasen'? Jo flere hunder som er 'meget gode representanter' jo flere å plukke av på de tross alt viktigere egenskapene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg har ikke sett mengder av bc i utlandet, bare enstakede hunder som ser mer ut som aussie enn noe annet - og da har jeg jo også sett de som er på utstilling...

Jaaa, jeg er enig at de ser ut som aussier, men de er jo som regel ikke norske heller..

Logikken min om at utstillingkrav ville føre til mer gjeting er jo nettopp det at for å få delta i utstillingskonkurranse må hunden ha oppnådd mer enn 90 poeng på to gjeterprøver, med minst et år mellom de to prøvene (om jeg husker riktig). Altså må du være god gjeter for å få komme inn i utstillingsringen. For å få parre må du ha utstillingspremiering, altså må du gjete. Og som jeg skrev, da ser jeg bort fra at en kan stikke til Sverige, i min skisse måtte en altså stille i Norge.

Ja, hvis det hadde vært ett krav om utstiillingspremiering for å avle, så kanskje, men da hadde det blitt smått med bc med papirer i dette landet og markedet hadde blitt enda mer oversvømt av "tjuvparringene" enn det det er i dag er jeg redd for..

Men - det er jo en rosakantet sukkerspinndrøm. Realiteten er vel at de færreste som får bc-kull forholder seg til så mye annet enn egne innfall?

Spot on!

Jeg trodde ikke landslagsdeltagelse hadde noe med championat å gjøre, jeg trodde restriksjonen var at hunden måtte være registrert i NKK (altså ikke mulig for blandingshunder), og ellers åpenbart ha gode resultat som kvalifiserer til deltagelse.

Ja, men de fleste som har gode nok resultater til en deltagelse har jo også gode nok resultater til et LCh. Så vidt jeg vet, måtte nevnte person søke nkk om disp til VM og/eller EM deltagelse pga manglende championat ihvertfall.

Men det hjelper jo veldig lite om hunden gjeter som en gud, dersom den i en alder av 2 år er så ødelagt av belastningsskader at den må avlives ? (ref f eks Ayas border). Jeg tror man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med bordercollieavlen i dag, siden omtrent det eneste som vektlegges er at de vil gjete ulldotter. Jeg tror jeg kjenner flere bordercollier som har belastningsskader og sykdommer enn bordere som IKKE har det, dessverre.

Ja, jeg hører folk sier dette, men jeg er litt forundret over det, for jeg har hørt om veldig få bc som har medfødte skjelettproblemer, utover tre individer (mulig tilfeldig, jeg vet ikke) som kommer fra samme oppdretter. Men hva annet skal vektlegges i bc avelen enn gjeting av ulldotter? Jeg vet hva jeg mener, men syns det er en intressant problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.1. Hjerteundersøkelser

1.1.1. Hjerteundersøkelse ved auskultasjon

- Avlshunder skal lyttes på med stetoskop (auskulteres) og ha attest på hjerte uten anmerkning (u.a.) fra veterinær før parring. Undersøkelsen skal være foretatt nærmest mulig parringsdato, minimum ved 24-måneders alder, og attesten skal ikke være eldre enn 12 måneder ved parringstidspunkt. Når det gjelder hunder som er eldre enn 7 år og som har attest på hjerte u. a. ved fylte 7 år, bortfaller kravet om hjerteattest u. a.

1.1.2. Hjerteundersøkelse ved ultralyd

- Avlshunder kan alternativt undersøkes ved ultralyd. Dette er en form for undersøkelse der mitralklaffenes prolapsgrad beregnes ved hjelp av ultralydundersøkelse. Første undersøkelse med ultralyd må foretas etter at

hunden er fylt 20 måneder. Den skal undersøkes igjen etter 4 års alder ved fortsatt avl.

1.2. Alder ved parring og krav til avlshundenes foreldre

Avlshunder skal ved parringsdato ha fylt minst 24 måneder. Det anbefales at hund under 4 år parres med hund over 4 år, og at det i størst mulig grad benyttes gamle, friske hannhunder. Dersom minst en av avlshundens foreldre har utviklet bilyd før

4 års alder, bør ikke hunden brukes i avl. I tilfeller der det mangler hjerteattest på avlshundens ene eller begge foreldre ved minst 4 års alder, bør avlshunden selv ha oppnådd en alder av 4 år og ved denne alder ha attest på hjerte u. a. før parring. Det anbefales at hunder som er benyttet i avl, årlig auskulteres selv om de ikke benyttes mer i avl.

1.3. Øyeundersøkelser

Avlshunder skal ha øyelysningsattest foretatt tidligst fra ett års alder. Hunder med arvelig utviklingskatarakt skal ikke brukes i avl. Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

1.4. Kneleddsundersøkelser

Avlshunder skal ha veterinærattest for kneledd u. a. foretatt tidligst fra ett års alder.

1.5. Begrensning av avkom fra en enkelt hannhund / antall kull for tisper

Ingen hannhund bør overskride 30 avkom før han er 4 år. Totalt antall avkom etter en enkelt hannhund bør ikke overskride et antall tilsvarende 5 % av registrerte cavalierer i Norge i løpet av de siste 5 år (for tiden ca. 100 valper).

Tisper bør ikke ha mer enn et kull i året. Dersom tispen allikevel parres to påfølgende løpetider, skal hun etterpå ha en hviletid på ett år. Tisper som har hatt to keisersnitt, skal ikke parres på nytt. Tisper skal ikke ha mer enn 5kull totalt. Tisper skal ikke ha mer enn 2 kull før 4 års alder.

2. EKSTERIØR

Hunder som skal brukes i avl skal være stilt ut ved offisiell eksteriørutstilling. Både hannhund og tispe skal minst ha oppnådd en 1. premie (rød sløyfe). Hundenes premieringsgrad skal alltid oppgis ved salg.

Cavalierklubbens avlsretningslinjer.. Jeg synes de er tragiske og kunne tenkt meg noe større krav til rasen ihnt til antall de er på nasjonalt basis. Men også helsemessig sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer:

"Både hann og tispe skal være premiert på utstilling av to forskjellige dommere med minimum;

2 x 1.premie hvorav den ene må være oppnådd etter minst 18 mnd alder."

Hva vil 1.premie si? Haha, så fjern jeg er. :icon_confused: Som i rødt? Eller som i best i sin klasse, f.eks 1JKK? Eller 1BTK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...