Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser det står i bøkene om noe som kalles bitehmming.

Hvordan foregår det, og er det nødvendig?

Har dere lært hundene dere det bevisst?

(Dere ser vel at jeg lager mange valpetråder for tiden, men jeg vil bare være føre var når jeg får valp :icon_redface:)

Skrevet

I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Skrevet
Hvordan foregår det, og er det nødvendig?

Har dere lært hundene dere det bevisst?

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Skrevet
I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Hvordan lærer man hunden å bruke munnen mindre på andre hunder da? :icon_redface:

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Jeg har vel ikke gjort det bevisst, men mamma lærte meg å pipe og gå når Emba bet.

Skrevet
Hvordan lærer man hunden å bruke munnen mindre på andre hunder da? :icon_redface:

Det lærer de ofte selv gjennom erfaring, men det hender at aussietispen min tar litt for hardt i og da går jeg mellom hundene/henter henne og avbryter leken.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...