Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


tm100001

Recommended Posts

I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan foregår det, og er det nødvendig?

Har dere lært hundene dere det bevisst?

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Hvordan lærer man hunden å bruke munnen mindre på andre hunder da? :icon_redface:

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Jeg har vel ikke gjort det bevisst, men mamma lærte meg å pipe og gå når Emba bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...