Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor-resultat


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

I helgen debuterte Tulla - og Aynï! - på blodsporprøve! Forventningene var fire fine smultringer, men det ble ikke resultatet! :baby: Første dagen knallet Aynï til med en 3.premie (jeg trodde seriøst ikke vi skulle komme lenger enn fire meter fra sporstart :ahappy: ), mens Tulla nullet. Tenk det - lille terriertrynet knuste springeren! :whistle: Andre dagen gikk Tulla til en 2.premie, mens Aynï nullet. Her kommer klipp-og-lim fra hjemmesiden:

Tulla:

Blodsporkonkurranse 13.06.09, Norsk Retriever Klubb avd. Fosen

Fører: Bjarte

Sporstart: godt/godkjent

Tempo: meget godt

Tapsarbeid: godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: godt/godkjent

Arbeidsmåte: god/godkjent

Helhetsinntrykk: ikke godkjent

Premie: 0.premie

Dommerens kommentar (Gunnar Ofstad): Fikk i dag eit spor med 10 cm overvann. Hadde ikkje mulighet for premiering. (Fikk òg endel hjelp.)

Min kommentar: Bjarte og Tullas debut! Sporet var håpløs, i alle fall for en så urutinert ekvipasje. Sporet lå i en myr, og det hadde regnet ganske mye siden det ble lagt. Det som kanskje var "vått" i går, var innsjø i dag! Det var derfor skrekkelig imponerende å se hvordan de jobbet seg gjennom myren, og at Tulla gikk spor i vann. Noen førerfeil som satte ut hunden litt, men det er sånt man lærer av. Dommeren sa at han hadde aldri kommet til å legge et spor der, og at det var omtrent håpløst å gå det (dagen etter kommenterte han det også for andre deltakere; at han hadde hatt en ekvipasje han syntes utrolig synd på og som hadde fått et fryktelig vanskelig spor). All ære for at de kom seg igjennom, og for at de fant skanken! De siste 50 metrene var fantastiske: det var litt tørrere der, Tulla gikk sporet noen meter til siden, før hun bestemt tok en 90 graders vinkel og kom rett inn på sporet. Hun fullførte de siste metrene med nesen i bakken, spornøye og korrekt, og markerte skanken. Fantastisk flott avslutning på et meget vanskelig spor. Godt jobba! smiley-laughing.gif

Blodsporkonkurranse 14.06.09, Åfjord Jeger- og Fiskeforening

Fører: Bjarte

Sporstart: meget godt

Tempo: meget godt/godt/godkjent (her er det krysset av i to ruter, vet ikke hvilken som er riktig)

Tapsarbeid: godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: godt/godkjent

Arbeidsmåte: godt/godkjent

Helheltsinntrykk: godt/godkjent

Premie: 2.premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Tulla er en hund som blir god med mer trening og fører. Løste oppgaven brukbart i dag.

Min kommentar: Et mye enklere spor enn sist, men siden Bjarte ikke visste at det ikke skal være vinkel før 75 meter, begynte de å følge et ferskt elgspor ca 50 m etter start (Bjarte syntes det virket som et naturlig sted å vinklesmiley-wink.gif). Tulla rotet litt med en vinkel, men da hun klarte den gikk det som det suste! Hun dro ned en skrent og markerte sårleie nydelig i slutten av bakken - perfekt! Ferske rådyrspor i vinkelen med blodopphold gjorde at dommeren ga de hjelp litt vel tidlig. Bjarte visste Tulla holdt på å utrede noe ferskspor, og skulle til å ta henne tilbake til sporet, men da hadde dommeren allerede fortalt hvor det gikk. Han kunne også si at det var blodopphold der - flinke gutten! De gikk videre veldig bra, gikk forbi flere ferske spor blant annet flere steder hvor rådyr (hjort??) hadde gnidd gevirene sine på busker og bakken (så ut som blodgroper/sårleier), så Bjarte ble litt satt ut, men stolt fint på hunden. Hun markerte skanken med glans! Og nå er Bjarte bitt av basillen: konkurranse med hund og trening av blodspor er noe han gjerne vil fortsette med, så vi må vel begynne å krangle om hunden tenker jeg..! smiley-innocent.gif

Aynï:

Blodsporkonkurranse 13.06.09, Norsk Retriever Klubb avd. Fosen

Sporstart: godt/godkjent

Tempo: godt/godkjent

Tapsarbeid: brukbart

Konsentrasjon og vilje: brukbart

Arbeidsmåte: brukbart

Heltheltsinntrykk: godt/godkjent

Premie: 3. premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Sporstart går greit, etter 200m mister litt av interessen, kommer igang igjen. Tiur flyger ut som forstyrrer sporingen, men roer ned og kommer til sporslutt.

Min kommentar: Debuten! Og jeg trodde aldri vi skulle komme oss lenger enn max fire meter fra sporstart, haha! smiley-tongue-out.gif Men Aynï gikk! Det var et fint nybegynnerspor, men tiuren beviste at det er ikke bare fuglehunder som reagerer på storfugl - Aynï skulle gjerne vært setter hun nemlig, så det var en kraftig forstyrrelse. Hun fant sårleie som hun markerte fint, men skanken gikk vi rett forbi, selv om hun hadde markert den - noe jeg ikke så! smiley-embarassed.gif Det var lærerikt, og jeg er skrekkelig imponert over cairn-jenta mi som aldri har gått på blod før (det var jo årets stunt dette!), og hun har heller aldri gått andres spor enn mine. Strålende fornøyd, og den beste 3.premien jeg noensinne har fått! smiley-laughing.gif

Blodsporkonkurranse 14.06.09, Åfjord Jeger- og firskeforening

Sporstart: brukbart

Tempo: ikke godkjent

Tapsarbeid: ikke godkjent

Konsentrasjon og vilje: ikke godkjent

Arbeidsmåte: ikke godkjent

Helhetsinntrykk: brukbart

Premie: 0.premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Okei, hadde ikke dagen sin i dag.

Min kommentar: Haha - dette gikk på rævva! Aynï hadde ganske enkelt ikke interesse av å gå spor, og jeg klarte ikke å lese henne. Hun ville mye heller gjøre andre ting, men hun fant sårleie og markerte dette fint, og vi kom på en eller annen måte til sporslutt også.

Alt i alt er jeg fornøyd, både med Aynï, Tulla og ikke minst Bjarte! :D

Skrevet
Gratulerer med fin debut! Herfra går det bare oppover :wub:

Haha - er du frekk eller?!? :lol: For Aynï kan det bare gå oppover i alle fall! :wub: Selv om det er "kult" med en liten terrier som går spor, så tror jeg ikke det er det jeg kommer til å satse på nei.. :wub:

Gratulerer med vel gjennomført debut! Jeg blir skikkelig ivrig selv av å lese alle om alle dere som har startet på blodsporprøve nå! :lol: Var det skummelt?

Nei, det var overraskende lite skummelt! :D Jeg har jo konkurrert noen ganger før, både ag og utstilling, så jeg er litt "vant" til den situasjonen. Bjarte, som konkurrerte for første gang derimot, merket nok litt av nervene! :icon_redface: (Til pass for han, haha!) Det "skumleste" er å gå et spor man ikke aaaaner hvor er, og å prøve å lese hunden. Det er utrolig lærerikt, og ikke minst var det veldig lærerikt å gå bak Bjarte og Tulla, høre dommeren og sporlegger snakke om hvor sporet gikk, hvor hunden var, hva den gjorde og hvorfor. De har sykt masse kunnskap, og de leser hunden tusen ganger bedre enn det jeg gjør. Har aldri tenkt over at det kreves SÅ mye kunnskap om hunden fra førers side for å gjøre det bra.

Jeg anbefaler at du stiller til prøve, og si at dette er første gangen, så tror jeg de aller fleste dommere vil være snille og greie og de vil hjelpe deg og veilede deg. Har du mulighet til å være med å se på at noen går et konkurransespor først, så vil nok det også ta litt av brodden av det å starte. Føler det er litt som agility; man trenger ikke være gjennomtrent verken på ene eller andre måten for å starte, og om man nuller eller disker, så kan det skje hvem som helst! :D Ikke skummelt!

Skrevet

Gratulerer så mye!

Jeg blir også litt engasjert kjenner jeg! Nesten så jeg får LYST til å prøve meg på prøvestart når valpis blir stor nok jeg også!

Skrevet

Gratulere med gjennomført debut, med alt regnet som var i trøndelagsområdene i helgen (vi måtte nesten ro kano mellom bilene og huset oppi Ogndal) så ble det veldig vanskelige forhold i enkelte områder. Jeg gikk som sporlegger på to spor, og det ene var ekstremt vanskelig å legge - myra var enkelte steder mer innsjø enn noe annet. Men heldigvis fant vi greie forhold til alle spor etter mye om og men.

Og jeg er enig med deg, det var overraskende lite skummelt! Jeg er mer nervøs før lp-cup og klubbmesterskap, og det er jo uoffisielt og dommeren noen jeg som regel kjenner godt. :wub: Men ekkelt å gå bak og lese hunden, særlig under utreding av tapsarbeid, min linebruk kostet oss antageligvis 1.premien ... Men det er bare å trene! :icon_redface:

Skrevet

Jeg prøver å trene med at andre legger sporet for meg, men det er ikke alltid man får med seg folk som gidder det og som kan fortelle hvor sporet gikk etterpå osv. Jeg tror jeg bare hopper i det, jeg! Sjekker terminlisten (eller skal jeg ringe en dommer og gå alene med han?) :icon_redface:

Skrevet
Jeg prøver å trene med at andre legger sporet for meg, men det er ikke alltid man får med seg folk som gidder det og som kan fortelle hvor sporet gikk etterpå osv. Jeg tror jeg bare hopper i det, jeg! Sjekker terminlisten (eller skal jeg ringe en dommer og gå alene med han?) :icon_redface:

Det er vel opp til deg om du vil gå bevegelig eller ordinær, men hvis du kan reise sammen med noen på ordinær, kan det jo bli riktig så sosialt også! :wub:

Skrevet
Haha - er du frekk eller?!? :wub: For Aynï kan det bare gå oppover i alle fall! :wub: Selv om det er "kult" med en liten terrier som går spor, så tror jeg ikke det er det jeg kommer til å satse på nei.. :wub:

Neei, jeg er ikke frekk. Prøvde bare å si noe mer enn "gratulerer", også hadde jeg litt hastverk. :icon_redface:

Skrevet
Neei, jeg er ikke frekk. Prøvde bare å si noe mer enn "gratulerer", også hadde jeg litt hastverk. :icon_redface:

Hæhæ! :wub: Takk for det, og takk for andre gratulasjoner også! :wub:

Skrevet

Gratulerer så mye med vel overstått debut :icon_redface:

Det er en kraftanstrengelse til tider å gå spor; man skal være 100% fokusert på hunden samtidig som man skal ha et øye på terrenget rundt seg - og når man går spor som andre har lagt så blir man rett og slett litt sliten etterpå. Jeg synes dere har gjort en kjempeflott jobb jeg!

Bare som et tips Huldra; det er full anledning til å klage på et spor (jeg tenker nå på innsjøsporet) - det er derfor man legger reservespor for å ha noe å ta av dersom det opprinnelige blir feil.

Skrevet
Gratulerer så mye med vel overstått debut :aww:

Det er en kraftanstrengelse til tider å gå spor; man skal være 100% fokusert på hunden samtidig som man skal ha et øye på terrenget rundt seg - og når man går spor som andre har lagt så blir man rett og slett litt sliten etterpå. Jeg synes dere har gjort en kjempeflott jobb jeg!

Bare som et tips Huldra; det er full anledning til å klage på et spor (jeg tenker nå på innsjøsporet) - det er derfor man legger reservespor for å ha noe å ta av dersom det opprinnelige blir feil.

Hmm! Det var et godt tips! :) Men det var flere som hadde uflaks - det hadde jo høljet ned kontinuerlig etter at sporet ble lagt. Noen vi kjenner fikk en sporstart som rett og slett var forsvunnet - "blodgropen" (som vi kaller det), lå 30 cm under vann, hehe, men den hunden var mye mer dreven og stakk snuten under vann så det boblet, og gikk sporet fint til en 2. premie. Tror ikke resten av sporet var like ille da, men sporstarten hadde blitt del av en bekk i løpet av natten. Det var jo veldig forskjell på hvor folk fikk spor og ikke; noen fikk på myr (slik som vi), andre fikk tørrere partier i skogen. Og jeg tenker også som så at hadde det vært en reelt dyr, så hadde man jo ikke kunnet klage på hvor det løp..! :D:) Men jeg visste ikke at man kunne klage, så det skal jeg huske på - takk igjen! :)

Skrevet

Gratulerer :lol:

Nei, det var overraskende lite skummelt! :lol: Jeg har jo konkurrert noen ganger før, både ag og utstilling, så jeg er litt "vant" til den situasjonen. Bjarte, som konkurrerte for første gang derimot, merket nok litt av nervene! :) (Til pass for han, haha!) Det "skumleste" er å gå et spor man ikke aaaaner hvor er, og å prøve å lese hunden. Det er utrolig lærerikt, og ikke minst var det veldig lærerikt å gå bak Bjarte og Tulla, høre dommeren og sporlegger snakke om hvor sporet gikk, hvor hunden var, hva den gjorde og hvorfor. De har sykt masse kunnskap, og de leser hunden tusen ganger bedre enn det jeg gjør. Har aldri tenkt over at det kreves SÅ mye kunnskap om hunden fra førers side for å gjøre det bra.

Hva bør man gjøre hvis man vil prøve å få denne kunnskapen? :)

Skrevet
Gratulerer :lol:

Takk! :)

Hva bør man gjøre hvis man vil prøve å få denne kunnskapen? :lol:

:) Vet ikke! Bli dommer kanskje? :) Det hjelper nok å gå spor, og prøve å lese hunden. Men noe av det jeg lærte mest av, var å gå sammen med skikkelig erfarne folk som kommenterte sånn. Jeg gikk jo bak typen og Tulla og jeg kjenner jo henne og kan lese henne litt. Ofte sto jeg og tenkte at "åååå... følg på hunden nå!" fordi jeg så at Tulla hadde sporet men typen var usikker på om det var riktig (dette skjedde for eksempel når de rotet i en vinkel). Når dommeren da sa at hun gjorde riktig, fikk jeg jo bekreftet at det jeg mente å ha sett var rett. Det var også lærerikt å høre at de sa at nå sjekket hun ut ferskspor, og så så hvordan hun oppførte seg da. Eller at hun jobbet med en vinkel, eller noe annet. Da så jeg hunden uten å trenge å tenke på at jeg skulle føre henne, og jeg kunne bare observere - veldig nyttig! Men jeg har lite peiling generelt, kanskje hun med (nå stod det helt stille) stabyhound kan si mer. :o

Skrevet

jaktlykke er navnet hihi!

Jo mer du trener jo bedre lærer du hunden din å kjenne - og lærer deg hvordan han/hun oppfører seg i de ulike situasjonene (sjekker ferskspor/tapsarbeid/følger sporet osv). Det er du som fører som trenger mest trening egentlig for hunden kan jo spore :)

Ha full konsentrasjon på hunden underveis i sporet - dersom den kommer til en vinkel som den må jobbe med så observer hvordan hunden løser oppgaven og legg deg det på minnet. Etterhvert vil du kjenne igjen ting og dermed kan du reagere i forhold til det.

Det er også veldig nyttig å gå bak andre hunder for å se hvordan de jobber og om du klarer å lese dem.

Skrevet

Og så er det i tillegg en hel vitenskap å bruke lina riktig, syns jeg. Spor er vanskeligere enn det kan virke som! Men så morsomt da. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...