Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor-resultat


Huldra

Recommended Posts

I helgen debuterte Tulla - og Aynï! - på blodsporprøve! Forventningene var fire fine smultringer, men det ble ikke resultatet! :baby: Første dagen knallet Aynï til med en 3.premie (jeg trodde seriøst ikke vi skulle komme lenger enn fire meter fra sporstart :ahappy: ), mens Tulla nullet. Tenk det - lille terriertrynet knuste springeren! :whistle: Andre dagen gikk Tulla til en 2.premie, mens Aynï nullet. Her kommer klipp-og-lim fra hjemmesiden:

Tulla:

Blodsporkonkurranse 13.06.09, Norsk Retriever Klubb avd. Fosen

Fører: Bjarte

Sporstart: godt/godkjent

Tempo: meget godt

Tapsarbeid: godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: godt/godkjent

Arbeidsmåte: god/godkjent

Helhetsinntrykk: ikke godkjent

Premie: 0.premie

Dommerens kommentar (Gunnar Ofstad): Fikk i dag eit spor med 10 cm overvann. Hadde ikkje mulighet for premiering. (Fikk òg endel hjelp.)

Min kommentar: Bjarte og Tullas debut! Sporet var håpløs, i alle fall for en så urutinert ekvipasje. Sporet lå i en myr, og det hadde regnet ganske mye siden det ble lagt. Det som kanskje var "vått" i går, var innsjø i dag! Det var derfor skrekkelig imponerende å se hvordan de jobbet seg gjennom myren, og at Tulla gikk spor i vann. Noen førerfeil som satte ut hunden litt, men det er sånt man lærer av. Dommeren sa at han hadde aldri kommet til å legge et spor der, og at det var omtrent håpløst å gå det (dagen etter kommenterte han det også for andre deltakere; at han hadde hatt en ekvipasje han syntes utrolig synd på og som hadde fått et fryktelig vanskelig spor). All ære for at de kom seg igjennom, og for at de fant skanken! De siste 50 metrene var fantastiske: det var litt tørrere der, Tulla gikk sporet noen meter til siden, før hun bestemt tok en 90 graders vinkel og kom rett inn på sporet. Hun fullførte de siste metrene med nesen i bakken, spornøye og korrekt, og markerte skanken. Fantastisk flott avslutning på et meget vanskelig spor. Godt jobba! smiley-laughing.gif

Blodsporkonkurranse 14.06.09, Åfjord Jeger- og Fiskeforening

Fører: Bjarte

Sporstart: meget godt

Tempo: meget godt/godt/godkjent (her er det krysset av i to ruter, vet ikke hvilken som er riktig)

Tapsarbeid: godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: godt/godkjent

Arbeidsmåte: godt/godkjent

Helheltsinntrykk: godt/godkjent

Premie: 2.premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Tulla er en hund som blir god med mer trening og fører. Løste oppgaven brukbart i dag.

Min kommentar: Et mye enklere spor enn sist, men siden Bjarte ikke visste at det ikke skal være vinkel før 75 meter, begynte de å følge et ferskt elgspor ca 50 m etter start (Bjarte syntes det virket som et naturlig sted å vinklesmiley-wink.gif). Tulla rotet litt med en vinkel, men da hun klarte den gikk det som det suste! Hun dro ned en skrent og markerte sårleie nydelig i slutten av bakken - perfekt! Ferske rådyrspor i vinkelen med blodopphold gjorde at dommeren ga de hjelp litt vel tidlig. Bjarte visste Tulla holdt på å utrede noe ferskspor, og skulle til å ta henne tilbake til sporet, men da hadde dommeren allerede fortalt hvor det gikk. Han kunne også si at det var blodopphold der - flinke gutten! De gikk videre veldig bra, gikk forbi flere ferske spor blant annet flere steder hvor rådyr (hjort??) hadde gnidd gevirene sine på busker og bakken (så ut som blodgroper/sårleier), så Bjarte ble litt satt ut, men stolt fint på hunden. Hun markerte skanken med glans! Og nå er Bjarte bitt av basillen: konkurranse med hund og trening av blodspor er noe han gjerne vil fortsette med, så vi må vel begynne å krangle om hunden tenker jeg..! smiley-innocent.gif

Aynï:

Blodsporkonkurranse 13.06.09, Norsk Retriever Klubb avd. Fosen

Sporstart: godt/godkjent

Tempo: godt/godkjent

Tapsarbeid: brukbart

Konsentrasjon og vilje: brukbart

Arbeidsmåte: brukbart

Heltheltsinntrykk: godt/godkjent

Premie: 3. premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Sporstart går greit, etter 200m mister litt av interessen, kommer igang igjen. Tiur flyger ut som forstyrrer sporingen, men roer ned og kommer til sporslutt.

Min kommentar: Debuten! Og jeg trodde aldri vi skulle komme oss lenger enn max fire meter fra sporstart, haha! smiley-tongue-out.gif Men Aynï gikk! Det var et fint nybegynnerspor, men tiuren beviste at det er ikke bare fuglehunder som reagerer på storfugl - Aynï skulle gjerne vært setter hun nemlig, så det var en kraftig forstyrrelse. Hun fant sårleie som hun markerte fint, men skanken gikk vi rett forbi, selv om hun hadde markert den - noe jeg ikke så! smiley-embarassed.gif Det var lærerikt, og jeg er skrekkelig imponert over cairn-jenta mi som aldri har gått på blod før (det var jo årets stunt dette!), og hun har heller aldri gått andres spor enn mine. Strålende fornøyd, og den beste 3.premien jeg noensinne har fått! smiley-laughing.gif

Blodsporkonkurranse 14.06.09, Åfjord Jeger- og firskeforening

Sporstart: brukbart

Tempo: ikke godkjent

Tapsarbeid: ikke godkjent

Konsentrasjon og vilje: ikke godkjent

Arbeidsmåte: ikke godkjent

Helhetsinntrykk: brukbart

Premie: 0.premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Okei, hadde ikke dagen sin i dag.

Min kommentar: Haha - dette gikk på rævva! Aynï hadde ganske enkelt ikke interesse av å gå spor, og jeg klarte ikke å lese henne. Hun ville mye heller gjøre andre ting, men hun fant sårleie og markerte dette fint, og vi kom på en eller annen måte til sporslutt også.

Alt i alt er jeg fornøyd, både med Aynï, Tulla og ikke minst Bjarte! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med fin debut! Herfra går det bare oppover :wub:

Haha - er du frekk eller?!? :lol: For Aynï kan det bare gå oppover i alle fall! :wub: Selv om det er "kult" med en liten terrier som går spor, så tror jeg ikke det er det jeg kommer til å satse på nei.. :wub:

Gratulerer med vel gjennomført debut! Jeg blir skikkelig ivrig selv av å lese alle om alle dere som har startet på blodsporprøve nå! :lol: Var det skummelt?

Nei, det var overraskende lite skummelt! :D Jeg har jo konkurrert noen ganger før, både ag og utstilling, så jeg er litt "vant" til den situasjonen. Bjarte, som konkurrerte for første gang derimot, merket nok litt av nervene! :icon_redface: (Til pass for han, haha!) Det "skumleste" er å gå et spor man ikke aaaaner hvor er, og å prøve å lese hunden. Det er utrolig lærerikt, og ikke minst var det veldig lærerikt å gå bak Bjarte og Tulla, høre dommeren og sporlegger snakke om hvor sporet gikk, hvor hunden var, hva den gjorde og hvorfor. De har sykt masse kunnskap, og de leser hunden tusen ganger bedre enn det jeg gjør. Har aldri tenkt over at det kreves SÅ mye kunnskap om hunden fra førers side for å gjøre det bra.

Jeg anbefaler at du stiller til prøve, og si at dette er første gangen, så tror jeg de aller fleste dommere vil være snille og greie og de vil hjelpe deg og veilede deg. Har du mulighet til å være med å se på at noen går et konkurransespor først, så vil nok det også ta litt av brodden av det å starte. Føler det er litt som agility; man trenger ikke være gjennomtrent verken på ene eller andre måten for å starte, og om man nuller eller disker, så kan det skje hvem som helst! :D Ikke skummelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulere med gjennomført debut, med alt regnet som var i trøndelagsområdene i helgen (vi måtte nesten ro kano mellom bilene og huset oppi Ogndal) så ble det veldig vanskelige forhold i enkelte områder. Jeg gikk som sporlegger på to spor, og det ene var ekstremt vanskelig å legge - myra var enkelte steder mer innsjø enn noe annet. Men heldigvis fant vi greie forhold til alle spor etter mye om og men.

Og jeg er enig med deg, det var overraskende lite skummelt! Jeg er mer nervøs før lp-cup og klubbmesterskap, og det er jo uoffisielt og dommeren noen jeg som regel kjenner godt. :wub: Men ekkelt å gå bak og lese hunden, særlig under utreding av tapsarbeid, min linebruk kostet oss antageligvis 1.premien ... Men det er bare å trene! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å trene med at andre legger sporet for meg, men det er ikke alltid man får med seg folk som gidder det og som kan fortelle hvor sporet gikk etterpå osv. Jeg tror jeg bare hopper i det, jeg! Sjekker terminlisten (eller skal jeg ringe en dommer og gå alene med han?) :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å trene med at andre legger sporet for meg, men det er ikke alltid man får med seg folk som gidder det og som kan fortelle hvor sporet gikk etterpå osv. Jeg tror jeg bare hopper i det, jeg! Sjekker terminlisten (eller skal jeg ringe en dommer og gå alene med han?) :icon_redface:

Det er vel opp til deg om du vil gå bevegelig eller ordinær, men hvis du kan reise sammen med noen på ordinær, kan det jo bli riktig så sosialt også! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha - er du frekk eller?!? :wub: For Aynï kan det bare gå oppover i alle fall! :wub: Selv om det er "kult" med en liten terrier som går spor, så tror jeg ikke det er det jeg kommer til å satse på nei.. :wub:

Neei, jeg er ikke frekk. Prøvde bare å si noe mer enn "gratulerer", også hadde jeg litt hastverk. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med vel overstått debut :icon_redface:

Det er en kraftanstrengelse til tider å gå spor; man skal være 100% fokusert på hunden samtidig som man skal ha et øye på terrenget rundt seg - og når man går spor som andre har lagt så blir man rett og slett litt sliten etterpå. Jeg synes dere har gjort en kjempeflott jobb jeg!

Bare som et tips Huldra; det er full anledning til å klage på et spor (jeg tenker nå på innsjøsporet) - det er derfor man legger reservespor for å ha noe å ta av dersom det opprinnelige blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med vel overstått debut :aww:

Det er en kraftanstrengelse til tider å gå spor; man skal være 100% fokusert på hunden samtidig som man skal ha et øye på terrenget rundt seg - og når man går spor som andre har lagt så blir man rett og slett litt sliten etterpå. Jeg synes dere har gjort en kjempeflott jobb jeg!

Bare som et tips Huldra; det er full anledning til å klage på et spor (jeg tenker nå på innsjøsporet) - det er derfor man legger reservespor for å ha noe å ta av dersom det opprinnelige blir feil.

Hmm! Det var et godt tips! :) Men det var flere som hadde uflaks - det hadde jo høljet ned kontinuerlig etter at sporet ble lagt. Noen vi kjenner fikk en sporstart som rett og slett var forsvunnet - "blodgropen" (som vi kaller det), lå 30 cm under vann, hehe, men den hunden var mye mer dreven og stakk snuten under vann så det boblet, og gikk sporet fint til en 2. premie. Tror ikke resten av sporet var like ille da, men sporstarten hadde blitt del av en bekk i løpet av natten. Det var jo veldig forskjell på hvor folk fikk spor og ikke; noen fikk på myr (slik som vi), andre fikk tørrere partier i skogen. Og jeg tenker også som så at hadde det vært en reelt dyr, så hadde man jo ikke kunnet klage på hvor det løp..! :D:) Men jeg visste ikke at man kunne klage, så det skal jeg huske på - takk igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :lol:

Nei, det var overraskende lite skummelt! :lol: Jeg har jo konkurrert noen ganger før, både ag og utstilling, så jeg er litt "vant" til den situasjonen. Bjarte, som konkurrerte for første gang derimot, merket nok litt av nervene! :) (Til pass for han, haha!) Det "skumleste" er å gå et spor man ikke aaaaner hvor er, og å prøve å lese hunden. Det er utrolig lærerikt, og ikke minst var det veldig lærerikt å gå bak Bjarte og Tulla, høre dommeren og sporlegger snakke om hvor sporet gikk, hvor hunden var, hva den gjorde og hvorfor. De har sykt masse kunnskap, og de leser hunden tusen ganger bedre enn det jeg gjør. Har aldri tenkt over at det kreves SÅ mye kunnskap om hunden fra førers side for å gjøre det bra.

Hva bør man gjøre hvis man vil prøve å få denne kunnskapen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :lol:

Takk! :)

Hva bør man gjøre hvis man vil prøve å få denne kunnskapen? :lol:

:) Vet ikke! Bli dommer kanskje? :) Det hjelper nok å gå spor, og prøve å lese hunden. Men noe av det jeg lærte mest av, var å gå sammen med skikkelig erfarne folk som kommenterte sånn. Jeg gikk jo bak typen og Tulla og jeg kjenner jo henne og kan lese henne litt. Ofte sto jeg og tenkte at "åååå... følg på hunden nå!" fordi jeg så at Tulla hadde sporet men typen var usikker på om det var riktig (dette skjedde for eksempel når de rotet i en vinkel). Når dommeren da sa at hun gjorde riktig, fikk jeg jo bekreftet at det jeg mente å ha sett var rett. Det var også lærerikt å høre at de sa at nå sjekket hun ut ferskspor, og så så hvordan hun oppførte seg da. Eller at hun jobbet med en vinkel, eller noe annet. Da så jeg hunden uten å trenge å tenke på at jeg skulle føre henne, og jeg kunne bare observere - veldig nyttig! Men jeg har lite peiling generelt, kanskje hun med (nå stod det helt stille) stabyhound kan si mer. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaktlykke er navnet hihi!

Jo mer du trener jo bedre lærer du hunden din å kjenne - og lærer deg hvordan han/hun oppfører seg i de ulike situasjonene (sjekker ferskspor/tapsarbeid/følger sporet osv). Det er du som fører som trenger mest trening egentlig for hunden kan jo spore :)

Ha full konsentrasjon på hunden underveis i sporet - dersom den kommer til en vinkel som den må jobbe med så observer hvordan hunden løser oppgaven og legg deg det på minnet. Etterhvert vil du kjenne igjen ting og dermed kan du reagere i forhold til det.

Det er også veldig nyttig å gå bak andre hunder for å se hvordan de jobber og om du klarer å lese dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...