Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp ''/


Kovu

Recommended Posts

Hei me har ein 2 månders gammal hund og me har et problem ... Han nekte og gå i bånd ... Det e sikkert forde me har hat han siden fredag og sikkert ikje ikje vant me bånd siden han komme fra ein bondegård. Han klynke og veldig mye vis me bare går ner trappå så begyne han me ein gang ... Det e bare meg og dattrå mi som bor i huse , men han høre og mest på dattrå mi og ... Help ''/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En to måneder gammel valp er en liten baby. Den er nettopp skilt fra mor og søsken (håper jeg) og skal bare leke, kose seg og bli trygg. Det er ennå en god stund til den skal begynne å gå tur. Foreløpig kan du venne den til å gå med bånd når du tar den ut for å tisse. La valpen bestemme hvor den vil gå, la den utforske verden mens du følger etter. Ikke dra eller napp i båndet. Husk at så små valper fort blir slitne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å ha på halsbåndet på Arion på alle tisseturer fra første dagen han var hos oss (2 mnd gammel), sånn at han skulle venne seg til å ha det på. Og for at han skulle vite at når han fikk på halsbåndet så skal han ut og tisse. Etter noen uker (kanskje 3-4?) introduserte vi kobbelet. Først med å ha det hengende løst etter han, og så med å gå i bånd sammen med oss (på 10 minutters småturer). Brukte mye leker og sånne ting for å gjøre det morsomt, sånn at det å gå i bånd ble en positiv opplevelse. Hunder er jo ikke fra naturens side skapt for å gå i bånd, så de må jo lære det (som alt annet) :ahappy:

Finnes masse bra bøker om alt dere vil møte sammen med valpen deres i valpetiden og i tiden fremover, og hvordan å takle dette. Smart å ta en titt. Mye bra info der ute for alle slags "problemer"! :baby:

Lykke til med valpisen og alt dere skal lære den! Og NYT tiden! :whistle: Den går så aaaalt for fort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å ta på han en sele?

Vi har valpekull her nå. Disse læres å gå i bånd i 7 ukers alder. Da tar jeg en og en valp med meg noen hundre meter til dagen i bånd. Disse reagerer på halsbånd, men ikke sele. Prøv en sele på han! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint for deg da Jane! Du burde da tenke på at det finnes valper som rett og slett ikke bryr seg om hvor du er, og gjerne vandrer til skogs uten mål og mening hvis du ikke har bånd på dem. Bånd er greit å begynne med i tidlig alder uansett, så vet de hva det er.

Utover det har jeg ikke noen tips, lørva mi brydde seg ikke et fnøtt om halsbånd, bånd eller noe hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En to måneder gammel valp er en liten baby. Den er nettopp skilt fra mor og søsken (håper jeg) og skal bare leke, kose seg og bli trygg. Det er ennå en god stund til den skal begynne å gå tur. Foreløpig kan du venne den til å gå med bånd når du tar den ut for å tisse. La valpen bestemme hvor den vil gå, la den utforske verden mens du følger etter. Ikke dra eller napp i båndet. Husk at så små valper fort blir slitne.

Ikke gjør dette for lenge, det er en utmerket metode for valpen å lære hvordan den skal trekke i båndet!

Kanskje ikke så farlig nå når den er liten, men etterhvert blir den større og sterkere. Jo lengre valpen får lov til å "trekke"/bestemme retningen dess vanskeligere vil det bli å lære den å gå pent i bånd.

Boken "Fra valp til voksen hund" anbefales på det sterkeste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg ikke at Pippin&Symra mente at valpen skulle få trekke eieren rundtomkring, da.

Men følg etter valpen den første tiden, pass på å holde slakk line på den (dvs ikke la den trekke). Ikke lag noen drakamp mellom dere, la først valpen bli vant til at det er et bånd der, så etterhvert begynner du å "lede" den litt mer og mer med båndet - slik at dere blir enige om hvor dere skal gå.

Men ja - det er kjempeenkelt å lære hunder å trekke i båndet! Men hvis de aldri får lov som valper, så virker det som om de aldri riktig skjønner det som voksne heller.

Lykke til med liten valp!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...