Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel...


hanne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Skrevet

Mamma har en tibbe som er 1,5 år nå.. Han er bare herlig.. Bjeffer ALDRI.. Gneldrer heller ikke.. Han er kosete.. Snill.. Og glad i alle mennesker.. Eneste er at han ikke gidder å gjøre alt man ber ham om.. Men han er veldig lydig for det.. :D

Kjempeherlig hund.. :)

Skrevet

Ingen gneldrebikkje her nei, og det er ingen av de andre jeg kjenner heller. flott turkamerat, kan være med på det meste.

Ikke sytete noen av dem jeg kjenner heller. Om det er enmannshund eller ikke bestemmes vel av hvilken familiesituasjon den bor i. Forøvrig synes jeg vel rasebeskrivelsen passer svært bra. Kattenaturen passer meg utmerket. http://www.tibetanskspaniel.no/info.php

Skrevet

Jeg oppdaget nylig at de også kommer i alle mulige farger!

Kjempesøte i helsvart, forresten...

Virker alltid som glade og trivelige hunder når man møter dem på utstillinger i alle fall. Og aldri en gjeng av de som står og hyler kl. "ikkenoe" på morgenen (som chi, papillon, pom...). Men det har kanskje bare med eierne å gjøre.

Men jeg lurer på om ikke de er litt "mere hund" enn endel andre småhunder - synes ikke at man ser noen med "et knippe" sånne - det ser ut som om folk har mer bare en eller to stk.. Vet ikke om det er sant, men.

Susanne

Skrevet
Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Andre tibber skal jeg ikke si så mye om, har ikke møtt så mange andre så jeg føler at jeg kan si at "slik er det".

Men Maja, min (snart) 7 år gamle tibbe kan jeg si litt om:

Hun er ikke ekstremt sytete, hvis hun vil ut sier hun ifra. Hun kan "syte" på døren ut, hvis jeg ikke har gått tur med henne enda, men da er det min "feil".

Utspekulert er hun ikke, vil heller si smart. En gang lå hun å ventet til jeg la meg, og når hun trodde jeg hadde sovnet gikk hun ut og spise det jeg hadde glemt på bordet :) Når jeg da tok henne på fersken, så jeg på henne at hun viste hun hadde gjort noe galt. Og hunden har aldri vært så lydig som da :D

Gneldrete, njaa. Hun bjeffer når hun ser andre hunder, når noen kommer inn på tomta vår eller ringer på huset. Men det er det flere raser som gjør, og Maja gir seg ganske fort i forhold til andre raser (andre individer) jeg vet av.

Enmannshund er hun heller ikke, hele familien her kan ta seg av, og trene henne. Hun er mest knyttet til meg, men det er også jeg som gjør mest med henne, så det er logiskt.

Hun elsker å se på alt som foregår, gjennom vinduer, fra verandaen osv. Hun har det supert hvis det står en stol ved siden av vinduet som hun kan sitte å se ut i. Sofagris uten like, men det er jo litt hva man gjør det til. Hun blir med på det meste, men tåler også en rolig dag (hvis jeg f.eks. er syk). Lettrent, hun kan masse forskjellige triks. Jeg hadde antagelig prøvd henne i agility hvis det ikke hadde vært for hofteskaden, hun elsker å bruke kroppen og hodet! :D Hun liker ikke vann, men det har jeg trent på, så nå vasser hun frivillig uti i korte perioder...

Noe mer som er viktig husker jeg ikke nå, men er det noe så er det bare å spørre :D

Skrevet

Her i nabolaget er det to tibber så vandrer løs avogtil. Men de bor på forksjellige plasser da. De er veldig irriterende når jeg møter en av de på tur. :D Så mitt foørste intrykk av en tibbe: Hunder som stikker av gang på gang...

Skrevet

Jeg kan også bare uttale meg om min egen tibbe. Han er snart to og et halvt år gammel.

Først og fremst er han ikke en enmannshund, heller en "allemannshund". Han har blitt glad i hele familien min og viser stor gjensynsglede når vi hilser på naboene innimellom. Noen ganger kan det bli litt mye til og med. :D Selvfølgelig er han mest knyttet til meg som har hovedansvaret for ham, men han blir gjerne med andre på tur, og andre har passet ham et par dager uten at det har vært noe problem. :D Og det er veldig fint å ha en sånn hund når man er sjenert og folkesky selv. :D

Hvis han ikke har fått nok aktivisering en dag kan han være litt sytete, og det er jo forståelig. Og når jeg sier "nok" aktivisering så er en times tur nok til at han er fornøyd, selv om han selvfølgelig trives best etter en lang skogstur. Men ekstremt sytete, nei, det er han i alle fall ikke.

Han bjeffer på dørklokka, og kan "boffe" litt når han hører andre hunder bjeffe eller ser en hund gå forbi huset, men det er ikke så mye at det plager meg. Er vi ute bjeffer han ikke i det hele tatt.

Tibben har jo en litt primitiv og egenrådig adferd, og gjør helst som de selv vil, så utspekulert? Kanskje... Min er smart og kan finne på å teste grenser. F.eks hvis han har fått beskjed om å legge seg på plassen sin kan han åle seg saaakte men sikkert ut av sengen sin mens han ser tryglende på meg. :D Han er også flink til å finne smutthull i "reglementet" mitt og finne på sine egne, og jeg må være litt forutseende. Så ja, jeg har hatt noen utfordringer med å få ham til å høre på meg, men er jeg bestemt, vennlig og tålmodig så er han kjempelydig. Han er lettlært og står på til han får det til. Han er også kjempegrei å ha løs. Kommer på innkalling og stikker aldri av, som jeg ofte har hørt tibber gjør "hele tiden". :)

Jeg trives i alle fall med min tibbe, og angrer ikke i det hele tatt på rasevalget. Han er min første hund og jeg kunne sikkert gjort mye bedre, men han er en herlig hund, alt i alt. De tibbene jeg har truffet ellers har også virket som kjempegreie hunder, uten at jeg kan uttale meg noe særlig om dem siden jeg ikke kjenner dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...