Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel...


hanne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Skrevet

Mamma har en tibbe som er 1,5 år nå.. Han er bare herlig.. Bjeffer ALDRI.. Gneldrer heller ikke.. Han er kosete.. Snill.. Og glad i alle mennesker.. Eneste er at han ikke gidder å gjøre alt man ber ham om.. Men han er veldig lydig for det.. :D

Kjempeherlig hund.. :)

Skrevet

Ingen gneldrebikkje her nei, og det er ingen av de andre jeg kjenner heller. flott turkamerat, kan være med på det meste.

Ikke sytete noen av dem jeg kjenner heller. Om det er enmannshund eller ikke bestemmes vel av hvilken familiesituasjon den bor i. Forøvrig synes jeg vel rasebeskrivelsen passer svært bra. Kattenaturen passer meg utmerket. http://www.tibetanskspaniel.no/info.php

Skrevet

Jeg oppdaget nylig at de også kommer i alle mulige farger!

Kjempesøte i helsvart, forresten...

Virker alltid som glade og trivelige hunder når man møter dem på utstillinger i alle fall. Og aldri en gjeng av de som står og hyler kl. "ikkenoe" på morgenen (som chi, papillon, pom...). Men det har kanskje bare med eierne å gjøre.

Men jeg lurer på om ikke de er litt "mere hund" enn endel andre småhunder - synes ikke at man ser noen med "et knippe" sånne - det ser ut som om folk har mer bare en eller to stk.. Vet ikke om det er sant, men.

Susanne

Skrevet
Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Andre tibber skal jeg ikke si så mye om, har ikke møtt så mange andre så jeg føler at jeg kan si at "slik er det".

Men Maja, min (snart) 7 år gamle tibbe kan jeg si litt om:

Hun er ikke ekstremt sytete, hvis hun vil ut sier hun ifra. Hun kan "syte" på døren ut, hvis jeg ikke har gått tur med henne enda, men da er det min "feil".

Utspekulert er hun ikke, vil heller si smart. En gang lå hun å ventet til jeg la meg, og når hun trodde jeg hadde sovnet gikk hun ut og spise det jeg hadde glemt på bordet :) Når jeg da tok henne på fersken, så jeg på henne at hun viste hun hadde gjort noe galt. Og hunden har aldri vært så lydig som da :D

Gneldrete, njaa. Hun bjeffer når hun ser andre hunder, når noen kommer inn på tomta vår eller ringer på huset. Men det er det flere raser som gjør, og Maja gir seg ganske fort i forhold til andre raser (andre individer) jeg vet av.

Enmannshund er hun heller ikke, hele familien her kan ta seg av, og trene henne. Hun er mest knyttet til meg, men det er også jeg som gjør mest med henne, så det er logiskt.

Hun elsker å se på alt som foregår, gjennom vinduer, fra verandaen osv. Hun har det supert hvis det står en stol ved siden av vinduet som hun kan sitte å se ut i. Sofagris uten like, men det er jo litt hva man gjør det til. Hun blir med på det meste, men tåler også en rolig dag (hvis jeg f.eks. er syk). Lettrent, hun kan masse forskjellige triks. Jeg hadde antagelig prøvd henne i agility hvis det ikke hadde vært for hofteskaden, hun elsker å bruke kroppen og hodet! :D Hun liker ikke vann, men det har jeg trent på, så nå vasser hun frivillig uti i korte perioder...

Noe mer som er viktig husker jeg ikke nå, men er det noe så er det bare å spørre :D

Skrevet

Her i nabolaget er det to tibber så vandrer løs avogtil. Men de bor på forksjellige plasser da. De er veldig irriterende når jeg møter en av de på tur. :D Så mitt foørste intrykk av en tibbe: Hunder som stikker av gang på gang...

Skrevet

Jeg kan også bare uttale meg om min egen tibbe. Han er snart to og et halvt år gammel.

Først og fremst er han ikke en enmannshund, heller en "allemannshund". Han har blitt glad i hele familien min og viser stor gjensynsglede når vi hilser på naboene innimellom. Noen ganger kan det bli litt mye til og med. :D Selvfølgelig er han mest knyttet til meg som har hovedansvaret for ham, men han blir gjerne med andre på tur, og andre har passet ham et par dager uten at det har vært noe problem. :D Og det er veldig fint å ha en sånn hund når man er sjenert og folkesky selv. :D

Hvis han ikke har fått nok aktivisering en dag kan han være litt sytete, og det er jo forståelig. Og når jeg sier "nok" aktivisering så er en times tur nok til at han er fornøyd, selv om han selvfølgelig trives best etter en lang skogstur. Men ekstremt sytete, nei, det er han i alle fall ikke.

Han bjeffer på dørklokka, og kan "boffe" litt når han hører andre hunder bjeffe eller ser en hund gå forbi huset, men det er ikke så mye at det plager meg. Er vi ute bjeffer han ikke i det hele tatt.

Tibben har jo en litt primitiv og egenrådig adferd, og gjør helst som de selv vil, så utspekulert? Kanskje... Min er smart og kan finne på å teste grenser. F.eks hvis han har fått beskjed om å legge seg på plassen sin kan han åle seg saaakte men sikkert ut av sengen sin mens han ser tryglende på meg. :D Han er også flink til å finne smutthull i "reglementet" mitt og finne på sine egne, og jeg må være litt forutseende. Så ja, jeg har hatt noen utfordringer med å få ham til å høre på meg, men er jeg bestemt, vennlig og tålmodig så er han kjempelydig. Han er lettlært og står på til han får det til. Han er også kjempegrei å ha løs. Kommer på innkalling og stikker aldri av, som jeg ofte har hørt tibber gjør "hele tiden". :)

Jeg trives i alle fall med min tibbe, og angrer ikke i det hele tatt på rasevalget. Han er min første hund og jeg kunne sikkert gjort mye bedre, men han er en herlig hund, alt i alt. De tibbene jeg har truffet ellers har også virket som kjempegreie hunder, uten at jeg kan uttale meg noe særlig om dem siden jeg ikke kjenner dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...