Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel...


hanne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Skrevet

Mamma har en tibbe som er 1,5 år nå.. Han er bare herlig.. Bjeffer ALDRI.. Gneldrer heller ikke.. Han er kosete.. Snill.. Og glad i alle mennesker.. Eneste er at han ikke gidder å gjøre alt man ber ham om.. Men han er veldig lydig for det.. :D

Kjempeherlig hund.. :)

Skrevet

Ingen gneldrebikkje her nei, og det er ingen av de andre jeg kjenner heller. flott turkamerat, kan være med på det meste.

Ikke sytete noen av dem jeg kjenner heller. Om det er enmannshund eller ikke bestemmes vel av hvilken familiesituasjon den bor i. Forøvrig synes jeg vel rasebeskrivelsen passer svært bra. Kattenaturen passer meg utmerket. http://www.tibetanskspaniel.no/info.php

Skrevet

Jeg oppdaget nylig at de også kommer i alle mulige farger!

Kjempesøte i helsvart, forresten...

Virker alltid som glade og trivelige hunder når man møter dem på utstillinger i alle fall. Og aldri en gjeng av de som står og hyler kl. "ikkenoe" på morgenen (som chi, papillon, pom...). Men det har kanskje bare med eierne å gjøre.

Men jeg lurer på om ikke de er litt "mere hund" enn endel andre småhunder - synes ikke at man ser noen med "et knippe" sånne - det ser ut som om folk har mer bare en eller to stk.. Vet ikke om det er sant, men.

Susanne

Skrevet
Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Andre tibber skal jeg ikke si så mye om, har ikke møtt så mange andre så jeg føler at jeg kan si at "slik er det".

Men Maja, min (snart) 7 år gamle tibbe kan jeg si litt om:

Hun er ikke ekstremt sytete, hvis hun vil ut sier hun ifra. Hun kan "syte" på døren ut, hvis jeg ikke har gått tur med henne enda, men da er det min "feil".

Utspekulert er hun ikke, vil heller si smart. En gang lå hun å ventet til jeg la meg, og når hun trodde jeg hadde sovnet gikk hun ut og spise det jeg hadde glemt på bordet :) Når jeg da tok henne på fersken, så jeg på henne at hun viste hun hadde gjort noe galt. Og hunden har aldri vært så lydig som da :D

Gneldrete, njaa. Hun bjeffer når hun ser andre hunder, når noen kommer inn på tomta vår eller ringer på huset. Men det er det flere raser som gjør, og Maja gir seg ganske fort i forhold til andre raser (andre individer) jeg vet av.

Enmannshund er hun heller ikke, hele familien her kan ta seg av, og trene henne. Hun er mest knyttet til meg, men det er også jeg som gjør mest med henne, så det er logiskt.

Hun elsker å se på alt som foregår, gjennom vinduer, fra verandaen osv. Hun har det supert hvis det står en stol ved siden av vinduet som hun kan sitte å se ut i. Sofagris uten like, men det er jo litt hva man gjør det til. Hun blir med på det meste, men tåler også en rolig dag (hvis jeg f.eks. er syk). Lettrent, hun kan masse forskjellige triks. Jeg hadde antagelig prøvd henne i agility hvis det ikke hadde vært for hofteskaden, hun elsker å bruke kroppen og hodet! :D Hun liker ikke vann, men det har jeg trent på, så nå vasser hun frivillig uti i korte perioder...

Noe mer som er viktig husker jeg ikke nå, men er det noe så er det bare å spørre :D

Skrevet

Her i nabolaget er det to tibber så vandrer løs avogtil. Men de bor på forksjellige plasser da. De er veldig irriterende når jeg møter en av de på tur. :D Så mitt foørste intrykk av en tibbe: Hunder som stikker av gang på gang...

Skrevet

Jeg kan også bare uttale meg om min egen tibbe. Han er snart to og et halvt år gammel.

Først og fremst er han ikke en enmannshund, heller en "allemannshund". Han har blitt glad i hele familien min og viser stor gjensynsglede når vi hilser på naboene innimellom. Noen ganger kan det bli litt mye til og med. :D Selvfølgelig er han mest knyttet til meg som har hovedansvaret for ham, men han blir gjerne med andre på tur, og andre har passet ham et par dager uten at det har vært noe problem. :D Og det er veldig fint å ha en sånn hund når man er sjenert og folkesky selv. :D

Hvis han ikke har fått nok aktivisering en dag kan han være litt sytete, og det er jo forståelig. Og når jeg sier "nok" aktivisering så er en times tur nok til at han er fornøyd, selv om han selvfølgelig trives best etter en lang skogstur. Men ekstremt sytete, nei, det er han i alle fall ikke.

Han bjeffer på dørklokka, og kan "boffe" litt når han hører andre hunder bjeffe eller ser en hund gå forbi huset, men det er ikke så mye at det plager meg. Er vi ute bjeffer han ikke i det hele tatt.

Tibben har jo en litt primitiv og egenrådig adferd, og gjør helst som de selv vil, så utspekulert? Kanskje... Min er smart og kan finne på å teste grenser. F.eks hvis han har fått beskjed om å legge seg på plassen sin kan han åle seg saaakte men sikkert ut av sengen sin mens han ser tryglende på meg. :D Han er også flink til å finne smutthull i "reglementet" mitt og finne på sine egne, og jeg må være litt forutseende. Så ja, jeg har hatt noen utfordringer med å få ham til å høre på meg, men er jeg bestemt, vennlig og tålmodig så er han kjempelydig. Han er lettlært og står på til han får det til. Han er også kjempegrei å ha løs. Kommer på innkalling og stikker aldri av, som jeg ofte har hørt tibber gjør "hele tiden". :)

Jeg trives i alle fall med min tibbe, og angrer ikke i det hele tatt på rasevalget. Han er min første hund og jeg kunne sikkert gjort mye bedre, men han er en herlig hund, alt i alt. De tibbene jeg har truffet ellers har også virket som kjempegreie hunder, uten at jeg kan uttale meg noe særlig om dem siden jeg ikke kjenner dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...