Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel...


hanne

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har en tibbe som er 1,5 år nå.. Han er bare herlig.. Bjeffer ALDRI.. Gneldrer heller ikke.. Han er kosete.. Snill.. Og glad i alle mennesker.. Eneste er at han ikke gidder å gjøre alt man ber ham om.. Men han er veldig lydig for det.. :D

Kjempeherlig hund.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen gneldrebikkje her nei, og det er ingen av de andre jeg kjenner heller. flott turkamerat, kan være med på det meste.

Ikke sytete noen av dem jeg kjenner heller. Om det er enmannshund eller ikke bestemmes vel av hvilken familiesituasjon den bor i. Forøvrig synes jeg vel rasebeskrivelsen passer svært bra. Kattenaturen passer meg utmerket. http://www.tibetanskspaniel.no/info.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget nylig at de også kommer i alle mulige farger!

Kjempesøte i helsvart, forresten...

Virker alltid som glade og trivelige hunder når man møter dem på utstillinger i alle fall. Og aldri en gjeng av de som står og hyler kl. "ikkenoe" på morgenen (som chi, papillon, pom...). Men det har kanskje bare med eierne å gjøre.

Men jeg lurer på om ikke de er litt "mere hund" enn endel andre småhunder - synes ikke at man ser noen med "et knippe" sånne - det ser ut som om folk har mer bare en eller to stk.. Vet ikke om det er sant, men.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Andre tibber skal jeg ikke si så mye om, har ikke møtt så mange andre så jeg føler at jeg kan si at "slik er det".

Men Maja, min (snart) 7 år gamle tibbe kan jeg si litt om:

Hun er ikke ekstremt sytete, hvis hun vil ut sier hun ifra. Hun kan "syte" på døren ut, hvis jeg ikke har gått tur med henne enda, men da er det min "feil".

Utspekulert er hun ikke, vil heller si smart. En gang lå hun å ventet til jeg la meg, og når hun trodde jeg hadde sovnet gikk hun ut og spise det jeg hadde glemt på bordet :) Når jeg da tok henne på fersken, så jeg på henne at hun viste hun hadde gjort noe galt. Og hunden har aldri vært så lydig som da :D

Gneldrete, njaa. Hun bjeffer når hun ser andre hunder, når noen kommer inn på tomta vår eller ringer på huset. Men det er det flere raser som gjør, og Maja gir seg ganske fort i forhold til andre raser (andre individer) jeg vet av.

Enmannshund er hun heller ikke, hele familien her kan ta seg av, og trene henne. Hun er mest knyttet til meg, men det er også jeg som gjør mest med henne, så det er logiskt.

Hun elsker å se på alt som foregår, gjennom vinduer, fra verandaen osv. Hun har det supert hvis det står en stol ved siden av vinduet som hun kan sitte å se ut i. Sofagris uten like, men det er jo litt hva man gjør det til. Hun blir med på det meste, men tåler også en rolig dag (hvis jeg f.eks. er syk). Lettrent, hun kan masse forskjellige triks. Jeg hadde antagelig prøvd henne i agility hvis det ikke hadde vært for hofteskaden, hun elsker å bruke kroppen og hodet! :D Hun liker ikke vann, men det har jeg trent på, så nå vasser hun frivillig uti i korte perioder...

Noe mer som er viktig husker jeg ikke nå, men er det noe så er det bare å spørre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også bare uttale meg om min egen tibbe. Han er snart to og et halvt år gammel.

Først og fremst er han ikke en enmannshund, heller en "allemannshund". Han har blitt glad i hele familien min og viser stor gjensynsglede når vi hilser på naboene innimellom. Noen ganger kan det bli litt mye til og med. :D Selvfølgelig er han mest knyttet til meg som har hovedansvaret for ham, men han blir gjerne med andre på tur, og andre har passet ham et par dager uten at det har vært noe problem. :D Og det er veldig fint å ha en sånn hund når man er sjenert og folkesky selv. :D

Hvis han ikke har fått nok aktivisering en dag kan han være litt sytete, og det er jo forståelig. Og når jeg sier "nok" aktivisering så er en times tur nok til at han er fornøyd, selv om han selvfølgelig trives best etter en lang skogstur. Men ekstremt sytete, nei, det er han i alle fall ikke.

Han bjeffer på dørklokka, og kan "boffe" litt når han hører andre hunder bjeffe eller ser en hund gå forbi huset, men det er ikke så mye at det plager meg. Er vi ute bjeffer han ikke i det hele tatt.

Tibben har jo en litt primitiv og egenrådig adferd, og gjør helst som de selv vil, så utspekulert? Kanskje... Min er smart og kan finne på å teste grenser. F.eks hvis han har fått beskjed om å legge seg på plassen sin kan han åle seg saaakte men sikkert ut av sengen sin mens han ser tryglende på meg. :D Han er også flink til å finne smutthull i "reglementet" mitt og finne på sine egne, og jeg må være litt forutseende. Så ja, jeg har hatt noen utfordringer med å få ham til å høre på meg, men er jeg bestemt, vennlig og tålmodig så er han kjempelydig. Han er lettlært og står på til han får det til. Han er også kjempegrei å ha løs. Kommer på innkalling og stikker aldri av, som jeg ofte har hørt tibber gjør "hele tiden". :)

Jeg trives i alle fall med min tibbe, og angrer ikke i det hele tatt på rasevalget. Han er min første hund og jeg kunne sikkert gjort mye bedre, men han er en herlig hund, alt i alt. De tibbene jeg har truffet ellers har også virket som kjempegreie hunder, uten at jeg kan uttale meg noe særlig om dem siden jeg ikke kjenner dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...