Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel...


hanne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Skrevet

Mamma har en tibbe som er 1,5 år nå.. Han er bare herlig.. Bjeffer ALDRI.. Gneldrer heller ikke.. Han er kosete.. Snill.. Og glad i alle mennesker.. Eneste er at han ikke gidder å gjøre alt man ber ham om.. Men han er veldig lydig for det.. :D

Kjempeherlig hund.. :)

Skrevet

Ingen gneldrebikkje her nei, og det er ingen av de andre jeg kjenner heller. flott turkamerat, kan være med på det meste.

Ikke sytete noen av dem jeg kjenner heller. Om det er enmannshund eller ikke bestemmes vel av hvilken familiesituasjon den bor i. Forøvrig synes jeg vel rasebeskrivelsen passer svært bra. Kattenaturen passer meg utmerket. http://www.tibetanskspaniel.no/info.php

Skrevet

Jeg oppdaget nylig at de også kommer i alle mulige farger!

Kjempesøte i helsvart, forresten...

Virker alltid som glade og trivelige hunder når man møter dem på utstillinger i alle fall. Og aldri en gjeng av de som står og hyler kl. "ikkenoe" på morgenen (som chi, papillon, pom...). Men det har kanskje bare med eierne å gjøre.

Men jeg lurer på om ikke de er litt "mere hund" enn endel andre småhunder - synes ikke at man ser noen med "et knippe" sånne - det ser ut som om folk har mer bare en eller to stk.. Vet ikke om det er sant, men.

Susanne

Skrevet
Jeg lurer litt på hvordan deres syn på rasen er.

Jeg har liten kjennskap til rasen, men det inntrykket jeg sitter igjenn med er at det er en koselig liten hund... MEN ekstremt sytete, utspekulerte, gneldrete og litt "enmannshund".

Har ikke tenkt å skaffe meg rasen, men vil bare ha litt feedback før jeg totalt bannlyser rasen oppe i hodet mitt.... Hjeeelp..

Andre tibber skal jeg ikke si så mye om, har ikke møtt så mange andre så jeg føler at jeg kan si at "slik er det".

Men Maja, min (snart) 7 år gamle tibbe kan jeg si litt om:

Hun er ikke ekstremt sytete, hvis hun vil ut sier hun ifra. Hun kan "syte" på døren ut, hvis jeg ikke har gått tur med henne enda, men da er det min "feil".

Utspekulert er hun ikke, vil heller si smart. En gang lå hun å ventet til jeg la meg, og når hun trodde jeg hadde sovnet gikk hun ut og spise det jeg hadde glemt på bordet :) Når jeg da tok henne på fersken, så jeg på henne at hun viste hun hadde gjort noe galt. Og hunden har aldri vært så lydig som da :D

Gneldrete, njaa. Hun bjeffer når hun ser andre hunder, når noen kommer inn på tomta vår eller ringer på huset. Men det er det flere raser som gjør, og Maja gir seg ganske fort i forhold til andre raser (andre individer) jeg vet av.

Enmannshund er hun heller ikke, hele familien her kan ta seg av, og trene henne. Hun er mest knyttet til meg, men det er også jeg som gjør mest med henne, så det er logiskt.

Hun elsker å se på alt som foregår, gjennom vinduer, fra verandaen osv. Hun har det supert hvis det står en stol ved siden av vinduet som hun kan sitte å se ut i. Sofagris uten like, men det er jo litt hva man gjør det til. Hun blir med på det meste, men tåler også en rolig dag (hvis jeg f.eks. er syk). Lettrent, hun kan masse forskjellige triks. Jeg hadde antagelig prøvd henne i agility hvis det ikke hadde vært for hofteskaden, hun elsker å bruke kroppen og hodet! :D Hun liker ikke vann, men det har jeg trent på, så nå vasser hun frivillig uti i korte perioder...

Noe mer som er viktig husker jeg ikke nå, men er det noe så er det bare å spørre :D

Skrevet

Her i nabolaget er det to tibber så vandrer løs avogtil. Men de bor på forksjellige plasser da. De er veldig irriterende når jeg møter en av de på tur. :D Så mitt foørste intrykk av en tibbe: Hunder som stikker av gang på gang...

Skrevet

Jeg kan også bare uttale meg om min egen tibbe. Han er snart to og et halvt år gammel.

Først og fremst er han ikke en enmannshund, heller en "allemannshund". Han har blitt glad i hele familien min og viser stor gjensynsglede når vi hilser på naboene innimellom. Noen ganger kan det bli litt mye til og med. :D Selvfølgelig er han mest knyttet til meg som har hovedansvaret for ham, men han blir gjerne med andre på tur, og andre har passet ham et par dager uten at det har vært noe problem. :D Og det er veldig fint å ha en sånn hund når man er sjenert og folkesky selv. :D

Hvis han ikke har fått nok aktivisering en dag kan han være litt sytete, og det er jo forståelig. Og når jeg sier "nok" aktivisering så er en times tur nok til at han er fornøyd, selv om han selvfølgelig trives best etter en lang skogstur. Men ekstremt sytete, nei, det er han i alle fall ikke.

Han bjeffer på dørklokka, og kan "boffe" litt når han hører andre hunder bjeffe eller ser en hund gå forbi huset, men det er ikke så mye at det plager meg. Er vi ute bjeffer han ikke i det hele tatt.

Tibben har jo en litt primitiv og egenrådig adferd, og gjør helst som de selv vil, så utspekulert? Kanskje... Min er smart og kan finne på å teste grenser. F.eks hvis han har fått beskjed om å legge seg på plassen sin kan han åle seg saaakte men sikkert ut av sengen sin mens han ser tryglende på meg. :D Han er også flink til å finne smutthull i "reglementet" mitt og finne på sine egne, og jeg må være litt forutseende. Så ja, jeg har hatt noen utfordringer med å få ham til å høre på meg, men er jeg bestemt, vennlig og tålmodig så er han kjempelydig. Han er lettlært og står på til han får det til. Han er også kjempegrei å ha løs. Kommer på innkalling og stikker aldri av, som jeg ofte har hørt tibber gjør "hele tiden". :)

Jeg trives i alle fall med min tibbe, og angrer ikke i det hele tatt på rasevalget. Han er min første hund og jeg kunne sikkert gjort mye bedre, men han er en herlig hund, alt i alt. De tibbene jeg har truffet ellers har også virket som kjempegreie hunder, uten at jeg kan uttale meg noe særlig om dem siden jeg ikke kjenner dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...