Gå til innhold
Hundesonen.no

Hest, hvilken da?


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Ingen islendinger jeg har drevet med har kostet under 30 000 ihverfall. Det er ikke konkurranse hester. Bare vanlige. Flere er ikke 5 gjengere engang. Kommer sikkert over en billig islending, men da hadde jeg vært litt skepisk. Har sett islendinger opp i en 70-80 000 kr til salgs her i Norge. Det er sykt!

Fjordinger og nordlandshester kan du få ned i en 10 000 kroner og vel så det. Og opp mot 20-30 000 men ikke mer enn det, hvis det ikke er noe helt spesiellt. Her i strøket er det flust med Nordlandshester, en av de mer vanlige hesterasene her. Men vet ikke hvordan det er i sørnorge da, med de er ihvertfall ikke sjeldne her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Nå har jeg funnet drømmehesten da, den dagen jeg blir rik eller ihvertfall får god råd og palss og tid skal jeg ha en P.R.E (andalusier) eller en Lusitano :D  

Drømmehesten =D>

Du får begynne å spare nå, da! hihih...en lusitano er hvertfall dyr..

-noen av de modigste hestene i verden...derfor de blir brukt til tyrefektingskamper.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg funnet drømmehesten da, den dagen jeg blir rik eller ihvertfall får god råd og palss og tid skal jeg ha en P.R.E (andalusier) eller en Lusitano :)  

Drømmehesten =D>

Såpass ja :P Fikk inntrykk av at du ville ha en liten, stødig hest jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Araberhesten er en flott turhest som er meget utholdende. Den kan også gå lave klasser i sprang og dressur. Den har en slank kroppsbygning og er rundt 147-150cm i mankehöyde.

Du trenger ikke noe ekstra utstyr utenom det som er vanlig. Dette er en lettlært og kvikk rase. Noen araberhester kan riktignok være ganske hete og trenger da en erfaren rytter, men dette gjelder de fleste hesteraser.

Jeg vil råde deg til å lese om ulike hesteraser og titte rundt på de ulike raseklubbenes internettsider. Deretter ta deg en tur på et stevne og besök stutterier av de rasene du har tenkt deg. Researchprosessen er som når man skal kjöpe hund, man bör vite mest mulig om rasen og oppdretteren för valget tas. Med hester må man også tenke på at dette er et stort dyr som krver masse stell, tid og penger. Men det blir en livsstil å drive med hest!

Ved hestekjöp må man alltid ha en grundig veterinærsjekk og hvis en hest selges billig pga en rask handel osv, ville jeg vært litt skeptisk. Lykke til med researchen og ta en titt her :

http://www.araberhest.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

islandshest:

islandshesten er spesiell siden den har fem gangarter

i tilegg til vanlig skritt , trav og galopp er islandshesten kjent for tølt og passgang.

det skilles mellom

5-gjenger som kan alle gangartene

4-gjenger som kan de tre vanlige gangartene og tølt

og 3-gjenger som kan bare de vanlige gangartene

Tølt ( heter tølt på islandsk også) er en bløt, fjærende og lateral gangart uten svev, hvor hesten skiftvis setter venster bakben, venstre forben, høyre bakben og høyre forben. Takten er firdelt og rytmisk som en tromme. Det finnes forskjellige typer tølt: ren tølt, naturtølt, passtølt og travtølt.

Pass ( skeið på islandsk ) er en hurtig, totaktig gangart med svev. Samsidige benpar beveger seg samtidig. Flyvende pass er veldig anstrengende for hesten. Derfor bruker man gangarten kun til konkurranseridning og oppvisninger og kun over en kort distanse på 150 eller 250 meter. Ikke alle hester kan lære å gå flyvende pass, det krever nemlig at hesten har vilje og romslige bevegelser. En del hester går istedenfor den ubehagelige ”gangarten” grisepass, som anses for feil.

den kan brukes til:

kjøring og ridning

dressur

sprang

feltritt og turritt

gårdsarbeid

islandshesten er trygg og intelligent, arbeidsveillig

noen kan være sta og egen.

prisen ligger vel fra 20 000- 30 000

mankehøyden ligger på 121-139 cm

men de er i stand til å bære en voksen mann

Nå skal du ha en lite god islender om du kun skal betale 20, 30 tusen...kjenner selv flere med islendere,og ene valakken her ble kjøpt for 75 tusen 5 år gammel,nesten utrent...en 4 gjenger.

Ingen av de jeg kjenner har betalt noe mindre enn 40 tusen for sine islendere,dog føll kan være billige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IKKE kjøp en islender til 20-30tusen, da er det garantert noe feil med den!!

Ellers så syntes jeg kanskje det er litt tidlig å kjøpe seg hest når man må ha svar på hvor ofte man trener en hest og hvor mye mat den spiser?? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så syntes jeg kanskje det er litt tidlig å kjøpe seg hest når man må ha svar på hvor ofte man trener en hest og hvor mye mat den spiser?? :wink:

Enig.... :roll: en forarvtale er nok mye bedre, så man får erfaring uten å brenne seg helt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig forskjellen på Lusitano og Andalusier (PRE)?

Lusitanoene er mye dyrere, da de er avlet frem til oksehester - de deltar i ringene,og skal være modig nok til å løpe rett imot, så rytteren får satt inn sitt spyd...en PRE hadde nok løpt andre veien.. :wink::D den er avlet mer mot klassisk dressur, så den har høyere bevegelser og er edlere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.... :roll: en forarvtale er nok mye bedre, så man får erfaring uten å brenne seg helt..

En hest er liksom så mye mer enn bare mat og tur, bare håndteringen er en liten nøtt i seg selv om man ikke kan det fra før...

Jeg ville som du sier prøvd meg på fôr først eller vært hestepasser, så skaffet meg egen hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker fullblods best også varmblods ridehester og halvblods. Men fullblods har alltid vært favaoritten. De er allsidige, modige, lettklærte og lettridde. Er ikke begeistret for araber, for mye tull oppi hodet, orker ikke ri på tur med en hest som holder på å dø av en plastikkpose :roll: Eneste jeg synes er positivt med araber er utseende dems, de er nok de vakreste av alle hester. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Renate A at du bør få deg endel erfaring før et eventuelt hestekjøp. Gå kurs, både ridning og horsemanshipkurs. å ha en hest på for er også en fin måte å få erfaring på.

Jeg anbefalte deg araberhest, men etter å ha tenkt litt er det kanskje ikke det du skal starte med, dette er en fullblodshest som kan være litt het.

Det er nok bedre med en litt roligere rase, jeg har mest erfaring med fullblods og arabere, men det finnes flere raser som er bedre for en nybegynner. Lynghest og fjording er kanskje noe å se på, det er jo flott at norske raser også vurderes :-)

Frieser og andalusier er også flotte hester, men disse er så dyre at det blir med beundringen for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke begeistret for araber, for mye tull oppi hodet, orker ikke ri på tur med en hest som holder på å dø av en plastikkpose :roll: Eneste jeg synes er positivt med araber er utseende dems, de er nok de vakreste av alle hester. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren til Araberhesten vi hadde på stallen hos meg har en datter på ca 5-6 år. Jenta statte hesten på stallgangen og holdt på å stelle hovene (smørte på hovolje). Hesten stod helt - helt - musestille mens jenta holdt på rundt beina dens, og hesten var ikke bundet heller, den bare stod der, ! Hehe, bare stod å så på dem, var redd hun skulle bli tråkket på, men hesten rørte omtrent ikke en muskel. Det var virkelig en tålmodig og rolig hest.

I en av hestebøkene mine står det faktisk at i USA er araberhesten den eneste hesterasen der barn har lov til å vise fram hingster på utstillinger og konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...