Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er terriere?


SiriogDiego

Recommended Posts

Det er klart at de har utviklet seg i mange ulike retninger, men jeg tror nok at alle terrierrasene har en del terrier i seg, opphavet er det samme.

Det er slett ikke slik at alle terriere har utviklet seg fra hi terriere. Alle terriere har ikke det samme opphavet. Om vi går et par hundre år tilbake i tid omfattet begrepet terrier en ganske så blandet skare, endel skribenter omtaler den tids "terrier" som en hvilken som helst smågrinete gårdsbikkje på de brittiske øyer. Uavhengig av størrelse, hårlag og farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også denne tråden. Moro å se om det er noe likt mellom min erfaring og andre sin.

Terrier er veldig forskjellig fra en terrierrase til en annen, men også linjeforskjeller og personligheter som er ulike.

Likevel er det mye felles. Pelsstell, veldig mange er nappe og klipperaser. Staheten, det ekstra glimtet i øyet. De kan trille sin eier rundt lillefingeren om de vil!

Men at terrieren er en rellativt frisk hund, en glad og kjekk hund med motor, som kan brukes til noe, som er en pålitelig venn for sin eier. Det tror jeg de fleste gjenkjenner. Vil de ikke, så vil de ikke. Vil de så vil de. De kan tenke selv og tydelig si i fra hva de mener om den saken. Noen mer enn andre. Positiv trening er must, er du sur og grinete og utålmodig, da bør du droppe treningen, du lurer ikke en terrier. De liker ikke surpomper.

En terrier kan brukes til jakt, eller som vakthund, som sporhund, som trekkhund, som gjeterhund, agillity, aportør, osv.

Det er bare fantasien som setter grenser. Min erfaring er at de elsker å jobbe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer jeg leser her jo mer elsker jeg terriere (som en generell gruppe med de fellestrekkene som er rasen kjent)

Tyson er sånn at han gjør skjeldent noe han får beskjed om med mindre han får en smakfull snack for det, luringen, selv om jeg skylder en del på meg selv og at jeg baby- gjør ham litt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen må vinne noe på det om han skal gjøre noe. Man arbeider ikke for å arbeide, man arbeider for å få pølsebiten etterpå.

Jepp, men det er på alle hunder :D All adferd er egostisk, og "willing to please" på retriever er en myte. Jeg merker jo at min vorstehhund jobber uten å bli forsterket (eller bare med ros) en liten stund, men det er ikke med samme innsatsen. Kan nok tenke meg at andre individer vil jobbe endra dårligere/kortere uten å få noe for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er litt komisk nesten når jeg er ute og går tur me rottisen min så hender det vi møter små terriere som bare gneldrer og er så tøffe i trynet:p Tenker ikke over at de kan bli sett på som frokost hvis de er for tøffe:) Heldigvis har jeg en snill og tålmodig hund!:D Så de har kanskje litt for stort selvbilde noen ganger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Selvom jeg med åra har blitt rimelig schäferfrelst har terriere en helt spesiell plass i hjertet mitt etter min første hund Westien Ella. Hun var den mest oppfinnsomme hunden jeg har vært borti. Før hun kom til oss var hun beryktet for sine tyvaktige tendenser. Hvis noen la fra seg en skiftenøkkel eller annet verktøy og hun var i nærheten kunne de glemme å få det igjen. Det hun hadde fått tak i stakk hun av med og gravde ned på nærmeste jorde. (Alle hundene der gikk stort sett fritt ute på gården og nabogården) Lille tyven min. :D

Og jeg glemmer aldri førtse gang hun hadde vært alene hjemme hos oss. Min mor gikk på voksengym på den tiden og hadde diverse skolebøker i heimen. Når vi kom hjem denne dagen hadde Ella makulert halve engelsk boka hennes. Fra bokryggen og innover... :)

Jeg har aldri møtt andre hunder med samme stahet og personlighet som en terrier. De er bare herlige. :D Ella ble trent med en bestemt, men rettferdig hånd. Tvang kunne en glemme, men overbevising og samarbeid var nøklene til hennes medgjørlighet. Fant dette diktet for noen år siden. Det passet godt på Ella. :D

Westie Property Laws

1. If I like it, it's mine.

2. If it's in my mouth, it's mine.

3. If I can take it from you, it's mine.

4. If I had it a little while ago, it's still mine.

5. If it's mine, it must never appear to be yours in any way.

6. If I'm chewing something up, all the pieces are mine.

7. If it just looks like mine, it's mine.

8. If I saw it first, it's mine.

9. If you are playing with something and you put it down, it automatically becomes mine.

10. If it's broken, it's yours.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, men det er på alle hunder :D All adferd er egostisk, og "willing to please" på retriever er en myte. Jeg merker jo at min vorstehhund jobber uten å bli forsterket (eller bare med ros) en liten stund, men det er ikke med samme innsatsen. Kan nok tenke meg at andre individer vil jobbe endra dårligere/kortere uten å få noe for det :)

Jo, men jeg tror det er litt sånn at Tassen gjør absolutt minst mulig for mest mulig. Jeg har trent litt en BC, og hun kjører på og gjør alt og litt til, mens Tassen er ikke så motivert, med mindre den godbiten er VELDIG god. Litt utspekulert, på en måte. Har jeg ikke god nok belønning gidder han ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men jeg vet ikke helt, det er jo en grunn for at hunder blir kalt menneskets beste venn også ?

De vil ihvertfall til en viss grad gjøre oss fornøyde?

Tenker litt på tidligere hunder som for det meste ble trent med ros og klapp.. Var egentlig sjelden vi trente de hundene jeg har vokst opp sammen med, med godbit og lek tror jeg.. Nå klikkertrener jeg og er mye mer klar over hvordan et individ lærer osv, men føler at de gamle hundene våre kunne endel og var flinke selv om de ikke i nærheten ble forsterket så mye som det Ellie gjør.. Beardisen vår feks, kunne 'på plass' i alle situasjoner og var ganske grei på inkalling hele sitt 13 år gamle liv, selv om hun ikke fikk mye for det de 11 - 12 siste årene :D

(Tenk hvor langt jeg kunne ha kommet med henne a :) )

Men uansett, poenget er at det nok er forskjeller på hvor mye raser må forsterkes ... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men jeg tror det er litt sånn at Tassen gjør absolutt minst mulig for mest mulig. Jeg har trent litt en BC, og hun kjører på og gjør alt og litt til, mens Tassen er ikke så motivert, med mindre den godbiten er VELDIG god. Litt utspekulert, på en måte. Har jeg ikke god nok belønning gidder han ikke.

Litt OT men jeg vet ikke helt, det er jo en grunn for at hunder blir kalt menneskets beste venn også ?

De vil ihvertfall til en viss grad gjøre oss fornøyde?

Tenker litt på tidligere hunder som for det meste ble trent med ros og klapp.. Var egentlig sjelden vi trente de hundene jeg har vokst opp sammen med, med godbit og lek tror jeg.. Nå klikkertrener jeg og er mye mer klar over hvordan et individ lærer osv, men føler at de gamle hundene våre kunne endel og var flinke selv om de ikke i nærheten ble forsterket så mye som det Ellie gjør.. Beardisen vår feks, kunne 'på plass' i alle situasjoner og var ganske grei på inkalling hele sitt 13 år gamle liv, selv om hun ikke fikk mye for det de 11 - 12 siste årene :D

(Tenk hvor langt jeg kunne ha kommet med henne a :) )

Men uansett, poenget er at det nok er forskjeller på hvor mye raser må forsterkes ... ?

Jeg tror det er mer individuelt egentlig, og litt rasebetinget. Men det er vel som jeg skrev lenger opp, at noen hunder jobber mer uten noen forsterkning enn andre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere kan være ganske så morsomme..

I dag har jeg vært for å trene lille staffegutten min..

Men tror dere det gikk? Neida, selv kylling var ikke bra nok i dag.

Og hva tror dere han gjorde for å vise det? Han løp inn i tunnelen på agilitybanen, og la seg midt i den.. Der ble han rett og slett liggende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er litt komisk nesten når jeg er ute og går tur me rottisen min så hender det vi møter små terriere som bare gneldrer og er så tøffe i trynet:p Tenker ikke over at de kan bli sett på som frokost hvis de er for tøffe:) Heldigvis har jeg en snill og tålmodig hund!:D Så de har kanskje litt for stort selvbilde noen ganger

Tja.. ikke alltid de bjeffer fordi de mener de er så tøffe.. At NOEN gjør det, ja, men slett ikke alle.

Westie Property Laws

1. If I like it, it's mine.

2. If it's in my mouth, it's mine.

3. If I can take it from you, it's mine.

4. If I had it a little while ago, it's still mine.

5. If it's mine, it must never appear to be yours in any way.

6. If I'm chewing something up, all the pieces are mine.

7. If it just looks like mine, it's mine.

8. If I saw it first, it's mine.

9. If you are playing with something and you put it down, it automatically becomes mine.

10. If it's broken, it's yours.

:lol: Så genialt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere kan være ganske så morsomme..

I dag har jeg vært for å trene lille staffegutten min..

Men tror dere det gikk? Neida, selv kylling var ikke bra nok i dag.

Og hva tror dere han gjorde for å vise det? Han løp inn i tunnelen på agilitybanen, og la seg midt i den.. Der ble han rett og slett liggende..

La meg gjette: bakbeina var strekt ut langt bak ham og han så bare dumt på deg når du skulle lokke ham ut? :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en terriermix selv, og det finnes ingen tvil på henne. Hun er egen, bestemt og sjefete. For å ta et eksempel så satt hun ved siden av meg en dag (noen uker etter at vi fikk henne). Hun bjeffet på en bildør som ble lukket i nabohuset. Med ett interval på 1 bjeff i sekundet. Jeg forsøkte strenge ord, men det hjalp ikke en støyt. Jeg begynte da å "bite" henne med hånda i nakken hennes hver gang hun bjeffet. Dette endte ikke med at hun sluttet å bjeffe. Det endte bare med at hun dukket lett unna etter hver gang hun bjeffet.. Med andre ord så visste hun at hennes bjeffing ikke var tillatt, og at det medførte at jeg "beit", men hun prøvde bare å lure seg unna "bitingen" istedenfor å stoppe... Det er bare et eksempel på hvor egen og bestemt hunden min er.

Andre jeg kjenner med større terriere sier mye av det samme. "Roper du på hunden så går hun andre verden" og "I sin egen lille verden" er setninger jeg har hørt fra flere.

Men jeg har også et inntrykk av at dette ikke gjelder jack russel-typen o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en terriermix selv, og det finnes ingen tvil på henne. Hun er egen, bestemt og sjefete. For å ta et eksempel så satt hun ved siden av meg en dag (noen uker etter at vi fikk henne). Hun bjeffet på en bildør som ble lukket i nabohuset. Med ett interval på 1 bjeff i sekundet. Jeg forsøkte strenge ord, men det hjalp ikke en støyt. Jeg begynte da å "bite" henne med hånda i nakken hennes hver gang hun bjeffet. Dette endte ikke med at hun sluttet å bjeffe. Det endte bare med at hun dukket lett unna etter hver gang hun bjeffet.. Med andre ord så visste hun at hennes bjeffing ikke var tillatt, og at det medførte at jeg "beit", men hun prøvde bare å lure seg unna "bitingen" istedenfor å stoppe... Det er bare et eksempel på hvor egen og bestemt hunden min er.

Andre jeg kjenner med større terriere sier mye av det samme. "Roper du på hunden så går hun andre verden" og "I sin egen lille verden" er setninger jeg har hørt fra flere.

Men jeg har også et inntrykk av at dette ikke gjelder jack russel-typen o.l.

Den lille JRT vi har kan være ganske egen han også. Han har blant annet funnet ut at når vi går over plenen utenfor blokka er det på tiden å gå inn, så da kan han finne på å legge seg rett ned på plenene og bare titte på oss hvis han ikke syns det er på tide å gå inn enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...