Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med Cesar Millans metoder?


Dhund

Recommended Posts

Virker bare korreksjoner som tilfører ubehag? (siden du spør sånn du gjør)

Hvis det ikke tilfører ubehag i en eller annen form *er* det ikke noen korreksjon. Jeg har et stoppsignal for hannhunden min som er trent inn positivt - dvs med belønning. Når jeg bruker det fordi han gjør et eller annet djevelskap, får det ham til å stoppe, men det oppfattes ikke av ham som korrigering/positiv straff, mer enn det "kom" gjør, eller "vink". Så ja, korrigeringer virker bare hvis du tilfører ubehag, uansett hvor mildt eller hardt. Et "NEI" med dyp stemme til en valp, får (eventuelt) valpen til å stoppe fordi en truende stemme er positiv straff, like mye som det å denge bikkja med en kjepp. Det er så klart store forskjeller på gradene, og hvor truende/vondt det oppleves, men begge deler tilfører ubehag, og skal derfor få handlingen til å minke. Korreksjoner/positiv straff tilfører ubehag, det er derfor de har en effekt.

Han skjønner i tråd med mitt kroppsspråk også at jeg mente det jeg sa/kommandoen jeg ga. Men selvfølgelig kan det være at andre metoder kan være bedre, og det kan hende jeg finner andre ting som vil fungere kanskje også enda bedre også. Jeg vet ikke ALT jeg heller, og prøver så godt å jeg kan liksom.

Og tips og tanker er jeg alltid åpen for.

Men at det gjør vondt kan du legge helt fra deg. Sier seg selv at et trykk på nakken ikke er vondt, når du kan dra hunden din i nakkeskinnet når du koser. Og jeg vet at det heller ikke er vondt.

Hvis det er et trykk som overhodet ikke gir smerte, men som allikevel oppleves som korrigerende av hunden, er det vel trusselen bak det som gjør det til positiv straff? Dvs truende kroppsholdning/stemme etc. Jeg har lært hundene mine til å tåle litt håndtering, men det har jeg altså gjort ved å forbinde det med lek og moro. Jeg ønsker at hendene mine skal bety noe positivt for dem, ikke et eller annet sjansespill mellom klyp og klapp.

Og det er ikke på død og liv om å gjøre å bruke positiv straff heller. Ikke noe på død og liv noe som helst.

Ærlig? Man gjør jo bare det man tror er best for seg og sitt. Ikke for å være slem, det tror jeg du også forstår.

Men som sagt, man har ulike syn og meninger. Vi er kanskje ikke enige på dette.

Nei, jeg skjønner ikke at når det finnes muligheter for å oppdra hunder uten jevnlig ubehag, at man velger å gjøre det med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar
Hvis det ikke tilfører ubehag i en eller annen form *er* det ikke noen korreksjon. Jeg har et stoppsignal for hannhunden min som er trent inn positivt - dvs med belønning. Når jeg bruker det fordi han gjør et eller annet djevelskap, får det ham til å stoppe, men det oppfattes ikke av ham som korrigering/positiv straff, mer enn det "kom" gjør, eller "vink". Så ja, korrigeringer virker bare hvis du tilfører ubehag, uansett hvor mildt eller hardt. Et "NEI" med dyp stemme til en valp, får (eventuelt) valpen til å stoppe fordi en truende stemme er positiv straff, like mye som det å denge bikkja med en kjepp. Det er så klart store forskjeller på gradene, og hvor truende/vondt det oppleves, men begge deler tilfører ubehag, og skal derfor få handlingen til å minke. Korreksjoner/positiv straff tilfører ubehag, det er derfor de har en effekt.

Når jeg korrigerer så er det et kort, bestemt Nei. Så da tilfører jeg nok min hund ubehag av en grad i følge det du beskriver. Kan sikkert trene inn det på en bedre måte.b]

Hvis det er et trykk som overhodet ikke gir smerte, men som allikevel oppleves som korrigerende av hunden, er det vel trusselen bak det som gjør det til positiv straff? Dvs truende kroppsholdning/stemme etc. Jeg har lært hundene mine til å tåle litt håndtering, men det har jeg altså gjort ved å forbinde det med lek og moro. Jeg ønsker at hendene mine skal bety noe positivt for dem, ikke et eller annet sjansespill mellom klyp og klapp.

Det er forsåvidt greit det, men i mitt tilfelle så assosierer ikke hunden mine eller andres hender med noe negativt. Isåfall hadde det ikke vært noe problem å se på hunden. Og siden det er sjelden det blir brukt, så er det heller ikke noe stort sjansespill. Men skjønner at du ikke ser det slik.b]

Nei, jeg skjønner ikke at når det finnes muligheter for å oppdra hunder uten jevnlig ubehag, at man velger å gjøre det med.

ok, du ser det slik at jeg oppdrar min hund med jevnlig ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minns jeg ikke feil, bea, skriver Milan på sin hjemmeside at grunnlaget for hundetreningen har han fra sin bestemor og har raffinert det til dagens nivå. .
Vel... først så var det bestefaren som påvirket han i en bestemt rettning... Og det var ikke spesifikt hundeoppdragelse.. Det var Bestefarens grunnsyn på naturen og dyrene... Men altså...

Vanskelig å diskutere når utsagnene rundt Milan haggler...på impuls..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg ofte reagerer på i slike diskusjoner er at mange ser på valg av metode som et spørsmål om smak. For meg er ikke dette med positiv straff et spørsmål om hvilken metode man liker, men et spørsmål om etikk! Er det etisk forsvarlig å påføre hunden (en viss grad av) fysisk/mentalt ubehag dersom det finnes andre måter å oppnå resultater på?

:rolleyes2: Så sant som man kan si det!

Noe annet jeg stiller meg spørrende til er egoisme: for mange av hundene som er såkalte "red zone" hunder, så virker det som om folk vil de for enhver pris skal leve - men hvilket liv er det egentlig de blir gitt når de "trenes" på den måten? ER det virkelig bedre enn alternativet? Og for hvem skal hunden leve? Jeg føler det er utrolig mange eiere som er sykt egoistiske.. Hadde de villet HUNDEN vel, hadde de 1) valgt annen metode, eller kanskje 2) valgt å la den slippe å leve med de redslene den ofte har når CM kommer og må "gripe inn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg ofte reagerer på i slike diskusjoner er at mange ser på valg av metode som et spørsmål om smak. For meg er ikke dette med positiv straff et spørsmål om hvilken metode man liker, men et spørsmål om etikk! Er det etisk forsvarlig å påføre hunden (en viss grad av) fysisk/mentalt ubehag dersom det finnes andre måter å oppnå resultater på?

Spørsmål: Er ett strengt Nei, noe som bør vurderes etisk? Eller tenker du på tvang og "vold" som CM av og til bedriver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Vel... først så var det bestefaren som påvirket han i en bestemt rettning... Og det var ikke spesifikt hundeoppdragelse.. Det var Bestefarens grunnsyn på naturen og dyrene... Men altså...
Beklageligvis har du rett :rolleyes2: Men altså... det står på hjemmesiden at "Heeding his grandfather's advice to 'never work against Mother Nature', Cesar acquired yet another pack of dogs. He passionately studied books on dog psychology, but it was through his own observation, awareness, and first hand experience that Cesar distilled his own formulas that clearly kept dogs balanced, calm, and submissive."

Nå vet jeg lite om hva Milans bestefar mente med "never work against Mother Nature" men det er ikke så mange år siden hundeoppdragelse var etteraping av det man mente var "ulvemor-metoden" - som senere har vist seg være basert på feilaktige antakelser av ulvers atferd i fri natur. Og som vi nå vet i liten grad handler om aversiv opplæring av valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål: Er ett strengt Nei, noe som bør vurderes etisk? Eller tenker du på tvang og "vold" som CM av og til bedriver?

Jeg kan ikke gi noen konkret definisjon på hvilke former for straff som er ok eller ikke. Vi bruker vel alle - bevisst eller ubevisst - positiv straff i en eller annen form overfor hundene våre. Bare det å se stygt på hunden kan i vel enkelte tilfeller fungere som positiv straff, dersom man trekker begrepet langt nok. Den andre ytterligheten på "straffeskalaen" blir brutal vold. Så har vi hele spekteret i mellom. Og det er vel der man må stille spørsmålene: Hvilken effekt vil straffen ha på hunden utover det at den reduserer en viss adferd? Hvor hard er det ok å være i forhold til hva man forsøker å oppnå? Er det mulig å oppnå resultat uten å påføre hunden ubehag?

Spørsmålet er ikke nødvendigvis hvilke straffemetoder som man skal vurdere utifra et etisk perspektiv. Det jeg er opptatt av er at spørsmål rundt bruk av straff generelt er etiske spørsmål og ikke spørsmål om personlige preferenser. Altså: Hvis Hansen foretrekker å slå barna sine når de gjør feil i stedet for å belønne dem når de gjør riktig, så er det Hansens personlige preferense. Men spørsmålet om hvorvidt det er riktig av Hansen å slå barna sine, er et etisk spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hundeverden har ikke hunder navn. De baserer seg på å lese hverandres kroppsspråk og sinstilstander.

Alle vet at hundene skjønner veldig godt når mennesker er redde..selv om vi skjuler det.

SLik er det også med andre følelser/energier.

Man må ungå å være stresset/sint/frustrer etc når man skal trene hund.

Å føle frykt når du går tur med hunden.. (feks frykt for at hunden din skal fly på andre hunder) kan virke forsterkende på hunde. Da den fort vil oppfatte din frykt dermed ta pås eg lederskapet og forsvare deg mot alt og alle.

Dette lærer man da på ethvert godt norsk dressurkurs. Riktignok forklart litt mer konkret og litt mindre "hokus pokus bikkja di er tankeleser".

Dessverre er koreksjon ofte forvekselt med straff.

Det er ILLE når de som korigerer straffer... men det er pinadø like ille når man ikke kan diskutere koreksjon uten å bli beskylt for å snakke om straff..

Diskusjonen om hvorvidt MC er en PR-kåt tulling... gidder jeg IKKE hive meg på...

Jeg er veldig glad for å høre at du Bambi har reddet hunder som er værre en MC "Rød sone" hunder.

Og jeg er IKKE ironisk. Tar av meg hatten for det..

Her så jeg at flere hadde reagert og bedt om en utdypende forklaring. Hva er korreksjon om ikke straff? Belønning?

Tja.. Hva har vi lært da? At enhver diskusjon til slutt ender opp med: "hva legger du i "whatever" da?" med oppfølgeren: "ja, men da tar du feil, fordi "whatever" er egentlig "blabla" i følge boka mi".

Positiv straff i praksis - atferden avtar..

Ved bruk av negativ straff også. Så det så.

Jeg sier forresten tsjt til bikkjene i et eneste kjør. Lyden som får CMs bikkjer til å gjøre hva som helst, eller egentlig kanskje stoppe med hva som helst. Mine driter i det. Er jeg heldig snur de på hodet og sjekker om den irriterende hvesinga betyr godbit, men da er jeg heldig. Det betyr jo ikke godbit, men korrigering. Det vet ikke mine hunder så de fortsetter med sitt og lar meg stå der med de teite lydene mine og kanskje en pekefinger litt ut i lufta.. Tsjt

Mista den rosa quoten til Margretes venneinnlegg, men svaret hadde vel blitt sletta, så det var nok like lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mista den rosa quoten til Margretes venneinnlegg, men svaret hadde vel blitt sletta, så det var nok like lurt.

Lyst til å snakke om det Ida? Vi kan godt ta det på pm vet du, vi trenger ikke å være uvenner :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved bruk av negativ straff også. Så det så.

Jah.. Det også. Og det høres fancy ut når man sier positiv og negativ straff og forsterkning. Vanskelige ord som "korrigering" bør vi holde oss for gode til å bruke. :rolleyes2:

Jeg sier forresten tsjt til bikkjene i et eneste kjør. Lyden som får CMs bikkjer til å gjøre hva som helst, eller egentlig kanskje stoppe med hva som helst. Mine driter i det. Er jeg heldig snur de på hodet og sjekker om den irriterende hvesinga betyr godbit, men da er jeg heldig. Det betyr jo ikke godbit, men korrigering. Det vet ikke mine hunder så de fortsetter med sitt og lar meg stå der med de teite lydene mine og kanskje en pekefinger litt ut i lufta.. Tsjt

Jeg har en slags "Øh-øh!"-lyd til den røde her, og hun driter ikke i det. Det er en slags "slutt"-kommando, og den funker så å si hver eneste gang. Og siden CM bruker lyder når han "rehabiliterer" hunder, så går vi selvsagt automatisk ut fra at sånt blir innlært med straff, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyst til å snakke om det Ida? Vi kan godt ta det på pm vet du, vi trenger ikke å være uvenner :)

Knis. Jeg skulle bare tulle om rosa tråder, da. :wub: Fortsett å snakk rett fra levra du, ellers blir jeg litt engstelig for at du er syk eller noe. :P

Jah.. Det også. Og det høres fancy ut når man sier positiv og negativ straff og forsterkning. Vanskelige ord som "korrigering" bør vi holde oss for gode til å bruke. ;)

Jeg har en slags "Øh-øh!"-lyd til den røde her, og hun driter ikke i det. Det er en slags "slutt"-kommando, og den funker så å si hver eneste gang. Og siden CM bruker lyder når han "rehabiliterer" hunder, så går vi selvsagt automatisk ut fra at sånt blir innlært med straff, sant?

Her funker ehem med litt sånn advarende stemme. Funker ikke det hender det at et pedagogisk brøl vekker synderen... Kanskje vi skulle skrive bok. Men hva skulle vært de viktigste tingene i samhandling med en hund. Disiplin, mosjon og affeksjon, liksom. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat...poenget er at milan IKKE er så forskjellig fra alle andre hundefolk. Hadde du gått inn for å se alle episodene feler ganger...så kanskje du hadde sett det??!

Jeg har forklart hvordan jeg ser Milan bruker korigeringen. Som nevnt så har jeg også "flere hyllemeter" med hundebøker og kan også "hoste opp" såkalt riktig orbruk (for enkelte her inne). Å jaggu har jeg ikke noen studiepoeng innen for biologi og adferd..

Milan korrigere bla også med sitt fingergrep noe mange her inne kaller for straff.. Etterligning av hva hundene selv gjør i forhold til hverandre (det er helt sant altså... hundene er fysiske med hvarandre... Uten at de plager eller påføre hverandre unødig ubehag).

Avogtil foretrekker jeg å dulte borti hunden min når den ikke hører på mine ord i stede for å heve stemmen eller nappe i båndet. Andre ganger tramper jeg i bakken. Fint å ha mye å spille på.

JEG ER en mild og snill hundeeier... og har 2 trygge glade hunder med god sosial kompetanse. For de som lurer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat...poenget er at milan IKKE er så forskjellig fra alle andre hundefolk. Hadde du gått inn for å se alle episodene feler ganger...så kanskje du hadde sett det??!

Jeg har forklart hvordan jeg ser Milan bruker korigeringen. Som nevnt så har jeg også "flere hyllemeter" med hundebøker og kan også "hoste opp" såkalt riktig orbruk (for enkelte her inne). Å jaggu har jeg ikke noen studiepoeng innen for biologi og adferd..

Milan korrigere bla også med sitt fingergrep noe mange her inne kaller for straff.. Etterligning av hva hundene selv gjør i forhold til hverandre (det er helt sant altså... hundene er fysiske med hvarandre... Uten at de plager eller påføre hverandre unødig ubehag).

Avogtil foretrekker jeg å dulte borti hunden min når den ikke hører på mine ord i stede for å heve stemmen eller nappe i båndet. Andre ganger tramper jeg i bakken. Fint å ha mye å spille på.

JEG ER en mild og snill hundeeier... og har 2 trygge glade hunder med god sosial kompetanse. For de som lurer på det.

Forskjellen er at jeg ikke bruker mine ehemer som noen systematisk metode som jeg anbefaler på noen måte. Jeg brøler når jeg blir redd og "truer" med kremting fordi jeg er menneskelig og blir småirritert innimellom. Det er fordi jeg er en middelmådig hundetrener og reagerer utfra min manglende impulskontroll og kompetanse og slett ikke som en hundevisker som påberoper seg å vite alt om hvordan hunden tenker( :ahappy: ) og responderer og ikke minst hvorfor. Hadde jeg vært suveren ville jeg aldri måttet stoppe bikkja mi i å stjele fra bordet. Hun er fire år og frekk som fy. Ikke mye å skryte av, spør du meg. Er det slike eller tilsvarende metoder Milan bruker, så er det jammen stusslig.

EDIT; Jeg syns det er dumt å forsvare å påføre hunder ubehag, ved å sammenlikne det med "slik hunder oppfører seg mot hverandre". Hunder reagerer i en brøkdel av et sekund, kommuniserer lynkjapt, gir signaler vi aldri kan oppfatte og er fullstendig klar over at vi ikke er hunder. En trygg hund vil aldri på noen måte risikere å forringe flokken sin ved å skade noen av dets medlemmer. Skal vi bruke disse lederskapsbegrepene, vil det si at vi skal utvise ro og selvbeherskelse i enhver situasjon. Vi skal respektere våre hunder som likeverdige flokkmedlemmer og aldri noensinne herse med dem, nykke i dem, brøle til dem, strømme dem eller utsette dem for annen nedverdigende behandling. Vi skal også beskytte dem fra å bli behandlet respektløst av andre og lære dem å behandle andre med respekt. Det gjør man ved selv å oppføre seg skikkelig. Dette kunne jeg jammen sagt i en diskusjon om barneoppdragelse også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Milan er ganske flink jeg.. Noe av det han gjør virker kanskje "slemt og unødvendig" men det fungerer.. Legg også merke til kroppspråket til hundene han møter for første gang. Alle, ihvertfall de fleste får respekt for ham med en gang han kommer i deres territorium.

Det er noe CM er flinkere til enn de aller fleste. Kroppspråket og at han er så konsekvent som han er. Han viser at han ikke er redd eller usikker blant dem og hundene merker dette med en gang..

Og det å bruke hånden som en munn er da ikke straff?? Det er akkurat sånn hunder kommuniserer hvis kroppspråket ikke er nok.. Hunden får ikke vondt men litt ubehag kanskje.. Og det tåler den da...!

Synes det er så mange som absolutt synes den minste berøring enten er straff eller mishandling.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat...poenget er at milan IKKE er så forskjellig fra alle andre hundefolk. Hadde du gått inn for å se alle episodene feler ganger...så kanskje du hadde sett det??!
Du har kanskje rett i det. På den andre siden har jeg ikke sett "andre hundefolk" benytte halsbånd spesielt konstruert for å "nesten-kvele" hunder eller strømhalsbånd for tilvenning av hund til katt. Nå skal jeg villig innrømme at jeg ikke har sett så innmari mange av programmene med Milans "rehabilitering", Det er kanskje grunnen til at jeg ikke fått med meg det pedagogisk geniale med hans aversjonsdressur.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippet

Synes det er så mange som absolutt synes den minste berøring enten er straff eller mishandling.. :ahappy:

Det er ikke hva vi syns, men hva det er. Straff er straff og det er ingen som nødvendigvis setter likhetstegn mellom straff og mishandling. Begreper som brukes i opplæringsøyemed er definert for å minske mulighetene for begrepssammenblanding og forvirring. Kjekt å vite hva instruktøren snakker om når man er på kurs for eksempel. Når alle legger den samme betydningen i begrepet straff, forsterker, høyfrekvent, lavfrekvent, negativ forsterker, positiv forsterker, negativ straff, positiv straff og andre aktuelle begreper, trenger man ikke virre rundt i en evig definisjonsdiskusjonskarusell, men kan rykke opp et nivå i innhold. Dette er altså ikke verdiladete begreper i seg selv, men har klart definerte betydninger. Hvordan enkelte bruker disse begrepene i dagligtalen kan altså skille seg noe fra hva vi legger i betydningen når vi her snakker om hundeoppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Milan er ganske flink jeg.. Noe av det han gjør virker kanskje "slemt og unødvendig" men det fungerer.. Legg også merke til kroppspråket til hundene han møter for første gang. Alle, ihvertfall de fleste får respekt for ham med en gang han kommer i deres territorium.

*klippet*

Hva da "møter for første gang"? Det er underholdningstv, ikke pokker om det vi ser er sånn det skjer. Ting planlegges og du kan banne på at CM har møtt hundene før vi ser "førstemøtet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Hva da "møter for første gang"? Det er underholdningstv, ikke pokker om det vi ser er sånn det skjer. Ting planlegges og du kan banne på at CM har møtt hundene før vi ser "førstemøtet".

Selvfølgelig er dette "tilrettelagt" TV med gudene vet hvor mange opptak vi ikke får se. Å tro noe annet vil i beste fall være naîvt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han har nok møtt de før vi får se episodene..! Men uansett.. Han behandler dem som flokkmedlemmer og ikke som kjæledyr, noe de aller fleste gjør. Og det merker de med engang...

Men så er det ofte "dumme" eiere som bli valgt ut til serien da.. Som ikke skjønner at det de gjør er feil... Og som gjerne behandler hunder som små unger som er alt i verden for dem... Og bare duller og skjemmer de bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg satt her og tenkte mens jeg stod og finpusset utstillings ståen til hundene mine. Jeg har alltid halsbåndet opp under ørene på bikja nesten (ja akkurat der Cm har det) Når jeg skall stille opp hundene og har ofte hatt det ganske så stramt ja for å øve! Aldri har noen av mine så mye som gitt ett lite ynk av ubehag eller hark, noe de gjør titt og ofte ved vablig halsbånd! Så er det båndet til CM virkelig så "skadelig" som han skall ha det til?? Har ikke alle utstillingsfolk båndet der på en utstilling?? I hvertfall de med terriere! Så nye vri på skaken hva synes dere om det? Som sagt ser jeg på den måten på mine hunder og de jeg har trent at det er ganske mildt å ha halsbåndet der og ingen har gitt meg tegn på ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg satt her og tenkte mens jeg stod og finpusset utstillings ståen til hundene mine. Jeg har alltid halsbåndet opp under ørene på bikja nesten (ja akkurat der Cm har det) Når jeg skall stille opp hundene og har ofte hatt det ganske så stramt ja for å øve! Aldri har noen av mine så mye som gitt ett lite ynk av ubehag eller hark, noe de gjør titt og ofte ved vablig halsbånd! Så er det båndet til CM virkelig så "skadelig" som han skall ha det til?? Har ikke alle utstillingsfolk båndet der på en utstilling?? I hvertfall de med terriere! Så nye vri på skaken hva synes dere om det? Som sagt ser jeg på den måten på mine hunder og de jeg har trent at det er ganske mildt å ha halsbåndet der og ingen har gitt meg tegn på ubehag.

Interessant at du nevner det.. For jeg ser ganske mange hunder i utstillingsringen (av alle raser) som ikke liker utstillingsbåndet sitt. De aller fleste (alle?) skal ha båndet helt "bak ørene". Da ligger båndet mellom hodeskallen og den øverste nakkevirvelen (atlas). Det som er viktig er at man ikke rykker, at det ikke er veldig stramt. Hvis man rykker (eller verre - "kveler" som CM gjør), påfører man hunden STORE smerter. Det kan sammenlignes med migrene x 10, og det føles som om hodeskallen skal bli revet av fra resten av skjelettet. Dette punktet er UTROLIG sårbart - sårbart for alle former for ytre påvirkninger; bare noe så "forsiktig" som massasje i området skal man være ytterst forsiktig med, og det bør utelukkende gjøres av noen som VET hva de driver med. Dessverre er det ikke alle hundeeiere som er like opplyste om dette, så de river og røsker og styrer med utstillingsbånd og strupelenke der - og jo, hundene får virkelig vondt. Hvis du tar deg tid til å se etter, så ser du det nok du også. Men hundene har lært seg å oppføre seg, de har lært seg at slik smerte kommer innimellom, de har lært seg å takle den til en viss grad. Og hvem ville vel ha gjort noe annerledes dersom du visste at noen kunne påføre deg så stor smerte?? :ahappy:

Jeg er meget bevisst på hvor jeg plasserer utstillingsbåndet når vi er i ringen. Jeg vet at det "skal" være der, men jeg strammer det ikke. Jeg driter i om det faller ned, og jeg lar hunden ha så slakt bånd som en behøver. Jeg trener heller på forhånd på at hunden skal holde trav i mitt tempo, slik at jeg slipper å bruke båndet for å holde igjen hunden i ringen. Mitt utstillingsbånd fungerer som en slags sikkerhetsline mellom meg og hunden, og har ingen praktisk nytte utover at hunden ikke kan løpe fra meg. Dette gjelder både spanielen så vel som terrieren. Jeg hater å se folk som heiser opp hundene etter båndet, som rykker og napper og spesielt de som løper med hunden halvveis oppheist i luften bare ved hjelp av båndet - det ser ut som om framføttene ikke er lange nok for hunden, fordi handleren haler og drar sånn i båndet. Dette er faktisk noe av det som gjør at jeg synes utstillinger har et stort potensiale til å bli mye bedre: handleres behandling av hunder i ringen. Jeg ser mye stygt, og det knyter seg i meg og jeg blir kvalm og må se vekk hver gang. Hadde folk kunnet behandle hundene sine bra også i ringen, hadde utstilling vært så mye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Interessant at du nevner det.. For jeg ser ganske mange hunder i utstillingsringen (av alle raser) som ikke liker utstillingsbåndet sitt. De aller fleste (alle?) skal ha båndet helt "bak ørene". Da ligger båndet mellom hodeskallen og den øverste nakkevirvelen (atlas). Det som er viktig er at man ikke rykker, at det ikke er veldig stramt. Hvis man rykker (eller verre - "kveler" som CM gjør), påfører man hunden STORE smerter. Det kan sammenlignes med migrene x 10, og det føles som om hodeskallen skal bli revet av fra resten av skjelettet. Dette punktet er UTROLIG sårbart - sårbart for alle former for ytre påvirkninger; bare noe så "forsiktig" som massasje i området skal man være ytterst forsiktig med, og det bør utelukkende gjøres av noen som VET hva de driver med. Dessverre er det ikke alle hundeeiere som er like opplyste om dette, så de river og røsker og styrer med utstillingsbånd og strupelenke der - og jo, hundene får virkelig vondt. Hvis du tar deg tid til å se etter, så ser du det nok du også. Men hundene har lært seg å oppføre seg, de har lært seg at slik smerte kommer innimellom, de har lært seg å takle den til en viss grad. Og hvem ville vel ha gjort noe annerledes dersom du visste at noen kunne påføre deg så stor smerte?? :ahappy:

Dette vet du fordi? Har du noen som helst dokumentasjon på dette eller er det bare litt personlig synsing?

Jeg er totalt likegyldig til CM, men jeg syns det er synd at all den propagandaen florerer om såkalt "mishandling" av hunder ved bruk av halsbånd (uansett om det er strup eller ei). Jeg blir veldig frustrert over den ensidige fokuseringen på at bruk av halsbånd er maktmisbruk. Les forrige utgave av hundesport der Øyvind Stigen professor på NVH uttaler seg noe kritisk til Are Thoresen (osteopat og veterinær) sin undersøkelse på hunder og skader vedr bruk av halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har kanskje rett i det. På den andre siden har jeg ikke sett "andre hundefolk" benytte halsbånd spesielt konstruert for å "nesten-kvele" hunder eller strømhalsbånd for tilvenning av hund til katt. Nå skal jeg villig innrømme at jeg ikke har sett så innmari mange av programmene med Milans "rehabilitering", Det er kanskje grunnen til at jeg ikke fått med meg det pedagogisk geniale med hans aversjonsdressur.

Jeg har aldri sett så agresive hunder bli rehabelitert på tvet verken før eller siden.. Det er vel det vepsebolet som han har stukket hendene inn i.

Men altså... Vi hundeeiere må ALLTID bruke hodet... Hva vi ser på tv.. lærer på kurs og av hverandre.

Sil og bruk det som passer deg og din hund. Og tenk deg mange gamnger om før du velger metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette vet du fordi? Har du noen som helst dokumentasjon på dette eller er det bare litt personlig synsing?

Jeg er totalt likegyldig til CM, men jeg syns det er synd at all den propagandaen florerer om såkalt "mishandling" av hunder ved bruk av halsbånd (uansett om det er strup eller ei). Jeg blir veldig frustrert over den ensidige fokuseringen på at bruk av halsbånd er maktmisbruk. Les forrige utgave av hundesport der Øyvind Stigen professor på NVH uttaler seg noe kritisk til Are Thoresen (osteopat og veterinær) sin undersøkelse på hunder og skader vedr bruk av halsbånd.

Jeg ville gjerne lest, men har desverre ikke den utgaven av hundesport.

Fant bare en bitteliten notis om saken.. Link

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at du nevner det.. For jeg ser ganske mange hunder i utstillingsringen (av alle raser) som ikke liker utstillingsbåndet sitt. De aller fleste (alle?) skal ha båndet helt "bak ørene". Da ligger båndet mellom hodeskallen og den øverste nakkevirvelen (atlas). Det som er viktig er at man ikke rykker, at det ikke er veldig stramt. Hvis man rykker (eller verre - "kveler" som CM gjør), påfører man hunden STORE smerter. Det kan sammenlignes med migrene x 10, og det føles som om hodeskallen skal bli revet av fra resten av skjelettet. Dette punktet er UTROLIG sårbart - sårbart for alle former for ytre påvirkninger; bare noe så "forsiktig" som massasje i området skal man være ytterst forsiktig med, og det bør utelukkende gjøres av noen som VET hva de driver med. Dessverre er det ikke alle hundeeiere som er like opplyste om dette, så de river og røsker og styrer med utstillingsbånd og strupelenke der - og jo, hundene får virkelig vondt. Hvis du tar deg tid til å se etter, så ser du det nok du også. Men hundene har lært seg å oppføre seg, de har lært seg at slik smerte kommer innimellom, de har lært seg å takle den til en viss grad. Og hvem ville vel ha gjort noe annerledes dersom du visste at noen kunne påføre deg så stor smerte?? :ahappy:

Jeg er meget bevisst på hvor jeg plasserer utstillingsbåndet når vi er i ringen. Jeg vet at det "skal" være der, men jeg strammer det ikke. Jeg driter i om det faller ned, og jeg lar hunden ha så slakt bånd som en behøver. Jeg trener heller på forhånd på at hunden skal holde trav i mitt tempo, slik at jeg slipper å bruke båndet for å holde igjen hunden i ringen. Mitt utstillingsbånd fungerer som en slags sikkerhetsline mellom meg og hunden, og har ingen praktisk nytte utover at hunden ikke kan løpe fra meg. Dette gjelder både spanielen så vel som terrieren. Jeg hater å se folk som heiser opp hundene etter båndet, som rykker og napper og spesielt de som løper med hunden halvveis oppheist i luften bare ved hjelp av båndet - det ser ut som om framføttene ikke er lange nok for hunden, fordi handleren haler og drar sånn i båndet. Dette er faktisk noe av det som gjør at jeg synes utstillinger har et stort potensiale til å bli mye bedre: handleres behandling av hunder i ringen. Jeg ser mye stygt, og det knyter seg i meg og jeg blir kvalm og må se vekk hver gang. Hadde folk kunnet behandle hundene sine bra også i ringen, hadde utstilling vært så mye bedre!

Jeg er uensig med deg der min rase bruker jeg utstillingsbånd med tykk sateng bånd under og ikke noe halsbånd. Jeg kan med sikkerhet si at INGEN av mine hunder har noensinne følr ubehag ved utstillingstrening. Jeg har nå en liten valp jeg trener opp hun er en veldig forsiktig valp og selv hun har aldri utrykket noe ubehagelig heter ved dette. Derimot elsker mine hunder utstillingsbåndet sitt og det hender av og til at jeg går korte tisse turer også med dette båndet og aldri som sagt har de vist tegn til ubehag. Og jeg har en hund som ikke tåler halsbånd av noe slag for hun begynner å hoste med en gang hun kjenner hun har det på dette skjer ikke med utstillingbåndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...