Angst ? Hva hadde dere gjort ?

[Pai]

Jeg har en st.bernhardsgutt på 5 år, som er livredd bur og tørkestativ. Jeg har tidligere prøvd å bli kvitt denne redslen, men har ikke brydd meg særlig da jeg ikke oppnådde resultater da tørkestativet står på vaskerommet som er hundefritt område, og bur ikke har vært inne før nå. I bilen har vi en annen type burløsning, som ikke lager lyd. Denne er han ikke redd. Det er lyden som kommer av disse to tingene han skikkelig pyser ut på. Nå har vi anskaffet en rottisvalp, og hun elsker bur. Vi har derfor et bur stående på stuen, og der sover hun godt. Det er friplassen hennes - og jeg vil nødig ta i fra henne det.

Jeg har prøvd to ulike metoder før. Metode en, kan vi kalle dulling. Jeg har roset opp i skyene, nærmet oss nærmere og nærmere, gitt mat ved buret, gitt godbiter ved buret, ja, dulla han dit for å prøve å gjøre buret til en positiv opplevelse. Dette holdt jeg på med i ca. 2-3 uker, med 0 effekt. Da gadd jeg ikke mer. Bestemte meg for å prøve å ta en "deal with it" og ba han om å sitte ved buret/ligge ved buret, uansett om hvor lite lyst han ahdde. Måtte bruke strup rundt halsen på han for å få han nærme buret, og være veldig bestemt når jeg ba han ligge der. Var ikke "streng", eller "hard" men bestemt. Hvert andre minutt prøvde han å buse vekk fra buret. Jeg hadde slakt bånd. Dette gjorde jeg også hver dag i ca. 2 uker, uten noen bedring.

Det han gjør når han blir redd, er halen mellom bena, konstant pesing, sutreuler litt og det renner "vannsikkel" fra munnen hans. Hva hadde dere gjort i en slik situasjon ? For å få han til å skjønne at buret/lyden fra buret ikke er farlig. Når han får være fri inne uten å måtte ligge ved buret, legger han seg på kjøkkenet som er lengst fra buret, og graver på dørene for å komme seg ut. Han liker det dårlig mao. Virker nesten som han har en slags kraftig angst.. Han kan også begynne å hyperventilere.

Nå er jeg veldig usikker på hva mer jeg kan prøve for å få han til å roe seg ned inne. Han trenger jo ikke å være bestevenner med buret, bare han kan klare å legge seg ned å roe seg.. Han er ikke en så tøff gutt, veldig pyse egentlig. Jeg kan jo lære valpen å ligge en annen palss, og hun har en seng også som hun kan bruke.. Men å fjerne buret blir liksom en siste løsning på problemet. Hva som gjør han redd - det vet jeg ikke. Han var det når vi overtok han da ahn var 2 år. Han er også livredd skyvedører - men er blitt litt bedre etter at vi har bodd her med skyvedører i 1 og et halvt år

Jeg har tenkt tanken å skaffe et annet bur, ala vari kennel bur, men - bur inne er han altså redd - fordi han forbinder lyder med buret..

--

Er en stund siden jeg skrev dette nå.. men har ikke laget en tråd fordi... Så jeg har nå tatt ut buret og gutten roet seg i løpet av 2 dager uten bur inne. Jeg merker mer og mer til at dette er "lydredsel." Jeg tror ikke det er spesielt bur, tørkestativ og skyvedører, men at han er en sart sjel rett og slett. Mister jeg en kasserolle i gulvet - springer han på plassen sin og peser og stresser.. Men - da går det over ganske fort igjen. Synes egentlig denne redslen hans blir verre og verre. Hva hadde dere gjort i en slik situasjon ?

[Zoey]

Hmm.. Det hørtes ut som en kjedelig situasjon..

Jeg tror jeg hadde tatt han med til en adfredsterapaut jeg, og fått skikkelig hjelp, og et treningsplan å gå ut i fra..

Sånn rent bortsett fra det, så han jeg mer tro på "dullemetoden" selvsagt uten å dulle ting skummelt, men forsøke å tillnærme seg skremmende ting gradevis, og gjørde det positivt.. særlig når det er snakk om redsler..

Håper det ordner seg for deg

[Margrete]

Okey, jeg har en hund som har angst for en del lyder. Altså virkelig angst. I starten gjorde jeg som deg, dillet og dullet og klikket. Så begynte jeg å styre med Turid Rugaas, med gjesping og demping av helt store dimensjoner og til slutt valgte jeg din metode Deal with it! Neeeei, ingenting fungerte og ting så bare ut til å bli værre.

Så var det to som omtrent brøte til meg at jeg skulle la han være i fred. Og det gjøre jeg, (livredd for at de skal dukke opp igjen *flir*). Han er langt i fra trygg, men han ble bedre en lang periode. Ja det er fortid, for jeg kastrerte han i vinter og på en del ting har det blitt bedre, men på skudd, torden og fyrverkeri har det blitt verre igjen.

Råd fra meg må da være, la buret stå i stua til valpen, la hunden din være i fred, ikke se og ikke tenk, ikke skvett om buret lager lyd. Det er kjempevansklig i starten, men jo mer du fremstår som trygg på dette, desto tryggere vil han bli. Du er jo dritkjedlig som leser avisen og ikke er med på å si at dette er jammen skummelt. Du vil nok fortelle meg nå at du gjør jo ikke slikt, jo det gjør du Jeg gjør det ennå jeg... du må bli bevist på det. La han styre som han vil litt, og tenk over hva du gjør for deg selv, du vil oppdage at du spenner deg litt, at du stadig kikker på han, pusten din er kortere og du har blitt litt småstressa helt uten å tenke over det. Prøv å styr dette. Bare det at du velger å skrive ett innlegg om det, sier en hel del.

Har han ett sted han liker seg? Som er litt vekk fra dette? Om du har det, så hjelp han dit, uten noe styr, bare reis deg, og hjelp han bort og be han legge seg. Gå tilbake til ditt.

Jeg dømmer deg IKKE og mener ikke å være slem mot deg, jeg har vært der og er der og vet hvor grusomt det er å se hunden sin slik. Du har bare lyst til å ta han på fanget (litt stor, men skitt) og fortelle at alt blir bra.

Masse lykke til!

[Midas]

Åh, dette høres akkurat ut som collien min. det er så slitsomt når de er livredde for lyder. Det jeg begynte å gjøre (ubevisst) var å gjøre så godt jeg kunne for å unngå å lage lyder med tørkestativ, matskålene i stål, og ting som lager slike lyder. Jeg gikk på tær rundt han, og om jeg skulle stenge han i gangen med grind la jeg et teppe over grinda så han ikke skulle høre en eneste lyd. Slik holdt jeg på, og det ble værre og værre.... Jeg har lært veldig på det jeg opplevde med han, for som jeg har nevnt i tidligere tråd så gikk det veldig ille til slutt. Ikke for å skremme deg altså, men jeg tror det beste er som Margrete sier. Lat som inegnting. Lag litt lyder, og ikke reager. Husk at hunder ser hvert minste tegn på oss, og at hvis du ser etter om han blir redd når det kommer slike lyder kan det forsterke redselen. Prøv å overse det, og opptre så vanlig som du gjør når det ikke er lyder. Hvis du merker at han sakte men sikkert blir litt tryggere ville jeg økt på ved å lage litt slike lyder bevisst innimellom. La det bli en hverdagslig ting. Dette kan han jo også føre over på den lille valpen.. Hvis ingenting hjelper ville jeg kanskje tatt kontakt med en atferdsterapeut. Det skal sies at jeg gjorde det med min hund, og gikk som sagt før her å gjespet og slikket og ditt og datt i hue og rævva, mens hunden bare overså dette og var like redd... Lykke til, håper det ordner seg for det er så utrolig slitsomt å ha en hund som er redd for å være i huset.

[Guest 2ne]

Tja.. Om han ikke MÅ sitte i bur inne - og jeg forstår det slik at han ikke må det? - så hadde jeg egentlig bare gitt blanke i at han var redd det. Og jeg tror at det du gjør nå, det være seg dillinga eller deal with it, bare bekrefter for han at bur er skumle greier - du klarer jo ikke å oppføre deg normalt rundt buret du, så hvorfor skulle han tro at det er en helt vanlig og ufarlig ting da?

Om du absolutt vil ha han til å gå inn i buret, så ville jeg gått tilbake til dilling (jepp, sjokkerte nok hele forumet nå ). Eller, JEG ville slengt inn noe godt der (gjerne noe som ikke blir ødelagt av å ligge en stund.. Dvs ikke fersk mat.. hehe), et tyggebein eller tørka lever eller hva nå han enn måtte like, og bare latt døra stå oppe sånn at han kunne tilnærme seg problemet selv OM han vil. Jeg ville ikke gitt buret noen form for oppmerksomhet, og jeg ville ikke gitt HAN noen form for oppmerksomhet - buret bare står der det, det betyr ingenting, rett og slett. Om han velger å gå inn der, så er ikke det noe å bry seg om heller, for ting som ikke betyr noe, det er ikke farlig heller..

Om buret bare er for rottisfrøkna, så kan vel han bare få være så redd det som han bare gidder, tenker jeg. Jeg er kanskje litt slem der, men sånne diller orker jeg ikke å bry meg med så sant det ikke er snakk om noe de MÅ - som kloklipp eller å gå ned ei trapp eller gulvredsler. Og jeg er rimelig sikker på at om du slutter å tenke på at han er redd buret, stakkars sjelen, så vil han få et litt mindre anstrengt forhold til det - for han er ingen stakkar sjel, han er "bare" litt følsom av seg..

[BDD Girl]

Så summa sumarum så anbefaler dere at hun skal la hunden bare stresse, pese, pistre og ikke klare slappe av fordi han til syvende og sist vil slappe av altså, om hun liksom ikke bryr seg på noen måte?

5 års gammel livredd hund, brukt halvannet år på å takle et tørkestativ som igjen er skummelt pga. lyder fra buret? Og som blir mer og mer redd? Bare overse det liksom og alt ordner seg til slutt?

[Gjest]

Så summa sumarum så anbefaler dere at hun skal la hunden bare stresse, pese, pistre og ikke klare slappe av fordi han til syvende og sist vil slappe av altså, om hun liksom ikke bryr seg på noen måte?

5 års gammel livredd hund, brukt halvannet år på å takle et tørkestativ som igjen er skummelt pga. lyder fra buret? Og som blir mer og mer redd? Bare overse det liksom og alt ordner seg til slutt?

Og jeg tror at det du gjør nå, det være seg dillinga eller deal with it, bare bekrefter for han at bur er skumle greier - du klarer jo ikke å oppføre deg normalt rundt buret du, så hvorfor skulle han tro at det er en helt vanlig og ufarlig ting da?

Hun har jo prøvd å gjøre endel allerede, og litt av poenget ligger vel i det jeg har quotet fra 2ne?

Men hva foreslår du da ? Spør fordi jeg oppriktig vil lese flere løsningsforslag

Det som selvfølgelig kan ha skjedd ved begge 'metodene' som har vært prøvd, er at timing og lesing av signaler fra hunden kan ha vært feil, og at man ved å skaffe hjelp kan få en god trener e.l til å hjelpe seg med å øke kvaliteten på treningen.

Men er det så galt å slutte med og vie det så mye oppmerksomhet for å se om det hjelper ?

Hvordan er han med lyder ute forresten ?

[BDD Girl]

Men hva foreslår du da ? Spør fordi jeg oppriktig vil lese flere løsningsforslag

Hadde jeg hatt noe forslag hadde jeg skrevet det i steden for å spørre om de faktisk mener at hunden vil bli ok om eieren bare overser hunden helt når han freaker ut, peser, stresser, piper og ikke klarer slappe av. Liksom ta på deg øretelefonen og se en god film og la bikkja stresse rundt og være redd. Jeg spør fordi jeg seriøst er interessert i å vite om det er sånn man bør takle slike ting.

[Pai]

*klippe*

Men er det så galt å slutte med og vie det så mye oppmerksomhet for å se om det hjelper ?

Hvordan er han med lyder ute forresten ?

Jeg synes i grunn jeg har prøvd det også.. Latet som ingenting, og latt han bare "deal" with it da.. og ikke gi det oppmerksomhet. Jeg lot buret bare stå der, la meg i sofaen med headsett og film på pcn.. Men - når bikkja begynner å hyperventilere - ser ut som hban får anfall og står å graver på dører, vinduer etc. bare fordi at buret er i HUS.. så er det vanskelig å forstette.

Han er lik med slike lyder ute. Lyder som er "uvante" og litt skarpe lyder. Har også prøvd denne burtreninga ute på tunet her.

Jeg kjenner jeg er litt rådvill.

[Guest 2ne]

Så summa sumarum så anbefaler dere at hun skal la hunden bare stresse, pese, pistre og ikke klare slappe av fordi han til syvende og sist vil slappe av altså, om hun liksom ikke bryr seg på noen måte?

5 års gammel livredd hund, brukt halvannet år på å takle et tørkestativ som igjen er skummelt pga. lyder fra buret? Og som blir mer og mer redd? Bare overse det liksom og alt ordner seg til slutt?

Er du panisk redd for noe? Hvordan vil du at de rundt deg skal forholde seg til det? Lokke med sjokolade og all annen slags godis om du bare går nærmere og slapper av litt, eller bare la være å mase om hva nå det enn er du er redd for? Jeg vet at JEG fortrekker det siste..

Når hverken deal with it eller dilling funker, så er det ikke så altfor mye man får gjort, så sant man ikke vil bruke medisiner og dope ned bikkja. Personlig så syns jeg det blir litt drøyt når det er snakk om ting man ikke MÅ forholde seg til i hverdagen, og det er neppe bur og vaskestativ

[TonjeM]

Såvidt jeg har forstått, så er ikke tørkestaticet noe problem i hverdagen og den eneste grunnen til at bur er et problem, er at rottweileren liker å ligge i bur. Så for å komme med en vill ide - hva med å vende rottweileren til ikke å ha bur - at den fikk en god hundeseng isteden? Høres ut å være langt lettere enn å vende den fobiske til å leve med et bur i stua? Hadde det vært meningen at hunder skulle ligge i bur, hadde de vært født firkantede og med kork i ræva - jeg ser ikke helt problemet med akkurat buret. Det er når det er angst for "ikke-mulig-å-komme-unna-ting" som det egentlig er vanskelig, og bur er det heldigvis ganske kurant å ikke ha...

[Pai]

Ja, dere har helt rett i det. Jeg har også fjernet buret - selvsagt. Og hun har også vennet seg til at det ikke er der - så det går greit. Det jeg i bunn og grunn lurte på var om det fantes noen andre metoder, noe å gjøre med det..

Også lurer jeg på - hva kan slikt komme av ? Jeg vet ikke hva han har opplevd de første to årene sine, men kan ikke forstå at redselen skal være så sterk.. Tror dere enkelte hunder er mer lydredde enn andre ? Han er jo en "sart sjel"..

[BDD Girl]

Er du panisk redd for noe? Hvordan vil du at de rundt deg skal forholde seg til det? Lokke med sjokolade og all annen slags godis om du bare går nærmere og slapper av litt, eller bare la være å mase om hva nå det enn er du er redd for? Jeg vet at JEG fortrekker det siste..

Når hverken deal with it eller dilling funker, så er det ikke så altfor mye man får gjort, så sant man ikke vil bruke medisiner og dope ned bikkja. Personlig så syns jeg det blir litt drøyt når det er snakk om ting man ikke MÅ forholde seg til i hverdagen, og det er neppe bur og vaskestativ

Heldigvis er jeg ikke panisk redd for noe, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde villet at folks skulle forholde seg ovenfor meg om jeg hadde vært det heller. Jeg tror vel jeg hadde satt pris på at de fortalte meg at det ikke var farlig og støttet meg og hjalp meg fremover til ikke å være redd dette ett eller annet.

[Guest 2ne]

Heldigvis er jeg ikke panisk redd for noe, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde villet at folks skulle forholde seg ovenfor meg om jeg hadde vært det heller. Jeg tror vel jeg hadde satt pris på at de fortalte meg at det ikke var farlig og støttet meg og hjalp meg fremover til ikke å være redd dette ett eller annet.

Tja.. Jeg har ei venninne som er panisk redd for veps, jeg spurte henne akkurat om det ville hjelpe om jeg holdt henne i hånda og fortalte henne at veps ikke er farlig og støttet henne, om hun trodde at hun ville slutte å være redd veps da - og vet du, hun trodde ikke det hun. Hun trodde heller ikke det ville hjelpe å sette henne ved et vepsebol og kommandere henne til å "deal with it", ei heller å gi henne en sjokoladebit hver gang hun var redd.. Men det er sikkert en enorm forskjell på hunder og mennesker der, for man kan jo snakke rasjonelt og fornuftig til en hund..

[BDD Girl]

Folk er forskjellige, og det er ji hunder også. Når jeg skriver "støtte meg videre fremover" så mener ikke jeg å holde meg i hånda og fortelle at det ikke er farlig. Litt mer innviklet enn som så, litt mer arbeide fra venner, for å si det på den måten.

[Grim]

Jeg er paniskt redd for visse ting, og jeg kan love dere at hvis noen prøver å tvinge meg gjennom det, eller dulle med meg - så smeller det hvertfall. For det er nettopp det at da lager man en enda større greie ut av det, og da utløses nødbremsa.

Og panikk, det er ikke logisk. Man handler etter refleks, impuls, instinkt og la de da.. Og akkurat der er vi vel ikke sånn innmari forskjellige?

[tm100001]

Jeg så på linken i tråden om CM, om hun der Victoria Stilwell. Jeg så på videoene at hun brukte targeting for å takle redsel. Kanskje det kan være noe? (Ikke det at jeg har noen erfaring med redsel altså.) Her kan du se, filmen heter "teaching targeting".

[Aya]

Jeg vet folk har brukt targeting og langsom tilvenning på hunder som er panisk redde for å kjøre bil, med suksess. Type gå langsomt, langsomt fremover, aldri så langt at hunden blir redd. Men det er jo noe ganske annet å takle lydredsel, vil jeg tro, det er mye mindre forutsigbart. Jeg hadde som du ser ikke noe fornuftig å komme med, men jeg håper du finner ut av det, og at du holder oss oppdatert isåfall. Lykke til.

[Siri]

Ja, dere har helt rett i det. Jeg har også fjernet buret - selvsagt. Og hun har også vennet seg til at det ikke er der - så det går greit. Det jeg i bunn og grunn lurte på var om det fantes noen andre metoder, noe å gjøre med det..

Jeg synes fjerning av buret var den beste løsningen ut fra det jeg har lest i denne tråden, jeg. Jeg ser liksom ikke hvorfor man skal styre på å "lære" hunden at det ikke er farlig når verken ignorering eller "dilling" virker - jeg er ikke så fan av deal with it heller når hunden tydeligvis er så påkjent som den er av buret.

Også lurer jeg på - hva kan slikt komme av ? Jeg vet ikke hva han har opplevd de første to årene sine, men kan ikke forstå at redselen skal være så sterk.. Tror dere enkelte hunder er mer lydredde enn andre ? Han er jo en "sart sjel"..

Lydredsel er vel så vidt jeg har lest svært arvelig, noe man også ser når man leser MH-diagrammer. Lydredsel er mer utbredt i noen raser enn i andre f eks.