hund nr 2

[Kikkii]

Nå er Bajas litt over 1 år, og vi begynner å få lyst på hund nr 2. Noen som kunne tenke seg å dele noen erfaringer om hvordan det er å skaffe seg nr allerede? Vil at Bajas skal ha noen som han kan leke å ha det gøy med.'

Det største problemet vi har tenkt på her i huset, er at vi har veldig lyst på en middels/stor hund denne gangen. Vi ha veldig lyst på en staffordshire bullterrier. Er det noen som har erfaring med stor og liten hund sammen?

Bajas er ca 4 kg, og er redd for at det kan bli voldsomt igjennom valpetiden til den store, eller vil det gå bra?

[kleo]

Nå er Bajas litt over 1 år, og vi begynner å få lyst på hund nr 2. Noen som kunne tenke seg å dele noen erfaringer om hvordan det er å skaffe seg nr allerede? Vil at Bajas skal ha noen som han kan leke å ha det gøy med.'

Det største problemet vi har tenkt på her i huset, er at vi har veldig lyst på en middels/stor hund denne gangen. Vi ha veldig lyst på en staffordshire bullterrier. Er det noen som har erfaring med stor og liten hund sammen?

Bajas er ca 4 kg, og er redd for at det kan bli voldsomt igjennom valpetiden til den store, eller vil det gå bra?

Da jeg fikk hund nr 2, det er jo veldig lenge siden da, men jeg følte det som en lettelse faktisk, syntes en hund krevde mye mere av meg enn 2, de leker og aktiviserer seg sammen og trenger ikke hele tiden oppmerksomhet fra meg som eier...

Men jeg skaffet meg hund nr 2, når hund nr 1 var 2 år gammel, det var kanskje litt fortidlig (!) for de ble utrolig avhengi av hverandre, etter en kort stund, det var noe som hemmet under trening, da man gjerne vil trene en hund uten at hund nr 2 spiser opp alle godbitene, eller sitter alene å syter i buret/rommet / hundegården når den ene fikk oppmerksomheten fult og helt.. Men dette kan sikkert avhenge av rase da..

Det som var skikkelig trist, var at siden det var så kort mellomrom mellom hundene i alder og de kom opp i en god alder så hendte deg meg at den første hunden vart kreftsyk av en veldig aggresiv krefttype i en alder av 14 år, så døde hun av det, eller jeg avlivet henne da jeg så hvor det bar henne, prøvde å gi hund nr 2 masse oppmerksomhet, men hun sluttet å spise, å tydelig sørget veldig, nå døde ikke hun direkte av dette, hun skadet eller kuttet akillessenen og hun hadde ikke alderen med seg til å bli bra med operasjonen, så hun fikk en perfire lammelse i den foten, så hun ble sendt til de evige jaktmarker.

Men det jeg merket før skaden, var at hun fikk veldig dårlig imunforsvar når hun sørget, en hund som aldri hadde vært syk, fikk masse rare ting, sånn som andre hunder kanskje har oftere, men mine 2 hadde aldri noe slike ting før hund nr 1 døde...

Nei det hele var så merkelig, så nå har jeg litt større avstand på alder mellom hundene, men jeg tror ikke i dag at jeg vil ha bare 1 hund, følte meg veldig veldig utilpass når jeg måtte være borte lengre enn vanlig, tenkte så mye på den ene hunden som var alene hjemme, følte ikke jeg kunne gå på noe som ikke var viktig, for jeg følte hunden trengte selskap...

Men jeg er kanskje litt rar, men det er i allefall min erfaring av dette.... Men i hovedsak da hundene var unge var det jo luksus syntes jeg, men tror nok det er viktig at den første hunden er litt voksen i hodet før nr 2 kommer..