Gå til innhold
Hundesonen.no

Hallo alle sammen...


Recommended Posts

Hei,

Navnet mitt er Alexander Norø, er 25 år og kommer fra Tromsø. Jeg har hatt lidenskap for hund helt siden jeg kunne bevege beina. Er oppvokst blannt Rottweilere, men eier i dag 2 Perro de Presa Canario'er. Ikke Dogo Canario, men Presa Canario. Og flere presaer vil bli bestilt når den tid kommer. Jeg er stort sett hele dagen ute med hundene mine. Trene mye lydighet, agility (så ofte jeg kan), spor og weight-pulling. Jeg kan bruke opptil 2-3 timer per dag i skog og mark med hundene, bare fordi jeg ler konstant hele tiden av påfunnene dems på fjellsiden! Ingen dager er like og alle dagene er like morsom! :)

Kan vell si litt om hundene mine...

...Latina var den første. Er ei tispe (som dere sikkert så på navnet), er rett over sommeren 2 år, har en utmerket mentalitet og temperament. Fra hun var 3 mnd tok jeg henne med i barnehager rundt om i byen for å la småunger leke med henne. Noe som har virket veldig positivt.

Balboa er den "nyeste" innkjøpte hunden min. Men alikavell den første han hunden min. Balboa kommer fra et oppdrett i Larvik. Han er snart 8 mnd, langhårete presa. Mentaliteten hans er også utmerket og blir bare bedre og bedre med tiden. Han har et fantastisk temperemant også. Balboa har jeg store planer for når den tid kommer. Samme som Latina, har jeg tatt han med i barnehager for å sosialisere han med småbarn.

Latina

DSC_0064NEF.jpg

DSC_0047NEF.jpg

Balboa

DSC_0034-2.jpg

DSC_0036NEF.jpg

______

Ta gjerne en tur innom hjemmesiden min og ta en titt. Hjemmesiden er under en voldsom makeover

Det var vell det jeg kom på i farta, men er det noe mer dere lurer på, så er det bare å spørre.

MVH,

Alexander og hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen:) Er det ikke sånn at dogo canario er et offisielle navnet nå, og at bare noen få sære oppdrettere på kanariøyene holder på det gamle navnet presa canario?? Bare lurer:)

Hei og takk.

Dogo Canario ble det offisielle navnet i 2001 av FCI. Men i 2003 ble rasen endelig godkjent av Amerikanske United Kennel Club og flere begynte å bruke UKC sitt register på presaene sine. Presa Canario har sin egen raseklubb her i norden, Norsk Presa Canario Klubb og i årskiftet 2007-2008 ble rasen godkjent av norske NHL.

MEN, siden det er 2 forskjellige rasestandarder anser vi Perro de Presa Canario entusiaster det som 2 forskjellige raser.

Men sære oppdrettere? Er ikke vi alle sære som er entusiaster av den rasen vi eier? :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...