Gå til innhold
Hundesonen.no

Springer eller ikke springer?


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften viser er spørsmålet; springer eller ikke springer? Jeg har en nå 10 mnd gammel Boxergutt og nå skal han snart få være med ut på noen sykkelturer. Har på tidligere hunder brukt springer, men har sett at folk også kan velge litt andre alternativer. Noen som vil dele sine erfaringer med fordeler og ulemper ved springer, og evt. hvorfor de har valgt andre alternativer? :)

Skrevet

Springeren går at det ikke blir rykk og napp i hunden. Dermed får hunden en positiv opplevelse av å trekke. Det er også mye bedre for deg som syklist å holde stødig kurs og sykle jevnt. Men det er lurt å ha kort bånd fra springeren ned til hunden, slik at hunden ikke kan få overkroppen foran sykkelen, så unngår du å kjøre på hunden.

Skrevet

Med den forrige hunden vår så bandt jeg båndet på bagasje brettet, det gikk helt fint! Hunden gikk alltid fin ved siden av. :) (Unntatt når hun så andre hunder da, men det er en annen sak.)

Guest Dratini
Skrevet

Har brukt springer, men ikke nå lengre. Ene og alene dette som er årsaken:

En av våre hunder har en tendens til å trekke "skjevt", dvs han lener seg bort fra sykkelen. Dette medførte til at han fikk betennelse i triceps i begge frambeina. Etter å ha vært til veterinæren ble springeren lagt bort. Vet'n kunn efortelle at dette var "normale skader" pga springer, da hunene ofte lener seg når de trekker. Etter det har vi brukt smørekjørings-line (den med "strikk i tauet" med seler på hunden (såklart), o ghar festet hunden i stanga under styret på sykkelen. Fungerer veldig bra her iallefall. Hunden trekker fremover og ikke til siden, samt at han er såpass langt foran at vi ikke kjører på hasene hans.

Skrevet
Har brukt springer, men ikke nå lengre. Ene og alene dette som er årsaken:

En av våre hunder har en tendens til å trekke "skjevt", dvs han lener seg bort fra sykkelen. Dette medførte til at han fikk betennelse i triceps i begge frambeina. Etter å ha vært til veterinæren ble springeren lagt bort. Vet'n kunn efortelle at dette var "normale skader" pga springer, da hunene ofte lener seg når de trekker.

Ja, hunden på bildet på BOKSEn til springeren gjør jo dette; http://www.dyrekildenshop.no/index.php?nr=...8&startrow= (Linken er kun for å illustrere bildet). Skulle nesten tro at det var sånn den er ment å funke. Hehe... :) Snåle greier... Skal jo ikke mye til for å skjønne at dette ikke er en ideell trekkvinkel for vofsene...

Tror ikke Boxerne våre trakk så skjevt da de var i springeren, men kan hende jeg husker feil... Hvis det blir springer på oss så er det kanskje en idé å lære han at han ikke skal trekke når han er i springeren men heller løpe ved siden av, og hvis vi vil at han skal trekke så kan han festes foran? :)

Skrevet
Har brukt springer, men ikke nå lengre. Ene og alene dette som er årsaken:

En av våre hunder har en tendens til å trekke "skjevt", dvs han lener seg bort fra sykkelen. Dette medførte til at han fikk betennelse i triceps i begge frambeina. Etter å ha vært til veterinæren ble springeren lagt bort. Vet'n kunn efortelle at dette var "normale skader" pga springer, da hunene ofte lener seg når de trekker. Etter det har vi brukt smørekjørings-line (den med "strikk i tauet" med seler på hunden (såklart), o ghar festet hunden i stanga under styret på sykkelen. Fungerer veldig bra her iallefall. Hunden trekker fremover og ikke til siden, samt at han er såpass langt foran at vi ikke kjører på hasene hans.

Jeg har ikke hørt om at slike skader har forekommet før du skrev dette, men har vært fryktelig redd for å få skader, derfor gjør jeg det samme som dere. (Og nå skjønner jeg at det jo er ramme alvor!)

Hadde jeg hatt en hund som ikke trakk, men som løp pent ved siden av, hadde jeg valgt springer, og noen steder kunne jeg med fordel brukt springer på Tulla. Der jeg pleier å sykle derimot, går det ikke an fordi hun trekker så mye. Jeg ville brukt mye tid på å lære hunden at sykkel og springer ikke er "farlig" for å prøve å unngå at hunden trakk skjeivt - antar det er forklaringen på hvorfor så mange hunder trekker ut mot siden; at de synes de kommer for tett på sykkelen.

Guest vivere
Skrevet

Jeg har brukt Springer i mange år og aldri opplevd skader på hundene, m a o er jeg svært fornøyd med produktet.

Skrevet

Jeg har også alltid brukt springer (jeg skjønner ikke at folk tør å sykle med båndet festa I sykkelen, eller holde det i hånda, jeg...), og har aldri sett at mine hunder har dratt skjevt. Poenget med springeren er jo nettopp at hunden skal komme litt ut fra sykkelen og dermed kan dra rett fram, i stedet for å dra litt sideveis dersom den er festa I sykkelen (hunden må nødvendigvis ut fra sykkelen). Problemet er vel - som Huldra nevner - at mange hunder nok er litt redd sykkelen, og derfor viker så godt unna som mulig. DA kan det jo fort bli skjevbelastninger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...