Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du har flere hunder...


Midas

Recommended Posts

Dere som har flere enn én hund, har dere trent på at de skal være helt alene hjemme eller er de vant til å alltid ha den/de andre hundene hos seg når de er alene hjemme? I teorien sier det seg selv at det er en fordel at alle hundene kan være helt alene, men er det greit å trene på dette i praksis? Her er det sånn at Dina kan være helt alene, fordi hun er vant til det, jeg er mer skeptisk til om Maja takler det. Det kan jo være lurt å trene på det, men i de aller fleste situasjoner vil jeg jo ta de ut sammen og ta med begge to på ting...

Hva gjør dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har aldri hatt problemer med å være alene. Hun bare sover :getlost: Men så hadde vi jo henne en god stund før vi fikk Scilos.

Vi var mer usikre på hvordan Scilos ville takle det, siden han blandt annet hater å være bundet. Somregel er det ikke noe problem, da vi er to mennesker i hus, som ofte tar med seg hver sin hund på tur, om ikke begge.

Men det var en dag her da vi av en eller annen grunn måtte ta med oss bare Fibi. Vi var borte i omtrent 40 minutter, og Scilos så ut til å ha taklet det fint.

Men, vi vet jo ikke hvordan han oppførte seg alene. Så, vi burde nok trene litt på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært altfor slapp på å trene Norma på å være helt alene, men så har hun mild seperasjonsangst uansett. Hun klarer fint å være helt alene her hjemme, men på fremmede steder tar det tid før hun roer seg om Orry eller andre hunder hun kjenner godt ikke er der. Jeg vil tro dette hadde fungert bedre om vi faktisk hadde trent mer på det, men så smart var jeg ikke gitt :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Har aldri trent noen hund å være alene, egentlig.. Den første vi hadde hatet bilkjøring så intenst at han bare blånektet å være med på jobb en dag, og etter det var han alene hjemme. Neste ble hjemme sammen med han, osv, osv.

Vet at mine nå synes det er meeeget snodig å i det hele tatt være alenehunder (når noen passer en), litt snodig første dagen (å være alene), men dag 2-3-4 osv er det helt greit.

Vanligvis har jeg hundene delt inn i 2 og 2, slik at alle får selskap. Men i løpetider kan en utmerket godt bli stengt inn alene på ett rom, mens de andre står delt (eller sammen) utenfor rommet.

Så det går helt greit her, selv om de ikke er trent å være helt (og skikkelig) alene noen gang.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frem til Cane var rundt året bodde han med to hunder til. Passet på når han var liten at han skulle være alene hjemme innimellom. Stresset ikke så mye med det når jeg så at det gikk helt greit, men jeg vil nok gjøre det samme med neste hund fordi jeg synes det er viktig at de kan være alene også. Om de skulle mislike å være alene vil jeg jo vite det når de er minst mulig og det fortsatt er enkelt å trene det vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke det, og jeg tror faktisk minsten aldri har vært helt alene hjemme(Har alltid enten vært folk her, eller King)..

Jeg burde nok sånn egentlig ha gjort det, men samtidig så vil det aldri være en nødvendighet for meg, jeg har sjeldent behov for å bare ta med en hund, og må jeg det så er det somregel noen andre hjemme uansett som kan være sammen med koda..

Hadde de derimot måtte vært mer alene uten hverken folk eller hverandre, så ville jeg nok trent mer på det fra minsten var liten..(Eldstemann var jo alenehund i flere år før minsten kom, så han er vandt med det)..

Eller om jeg etterhvert kunne risikere å kun ha en i hus(F.eks pga eldstemanns død), men nå kommer hund tre før eldstemann takker for seg, så slikt blir inget problem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det synes jeg er kjempeviktig at de kan. Pleier derfor ofte å la en være alene hjemme mens den andre er på trening/hos dyrlegen og lignende. Tar somregel ofte bare en og en hund med på ferie også, når jeg og mannen ikke reiser sammen. Jeg orker ikke stå i en situasjon hvor den ene ikke kan være alene, dersom den andre skulle bli borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg gjør det ganske seint(kanskje ikke før de er et halvt år eller så). Minstemann skal synes det er naturlig å være hjemme alene, før hun er helt alene. Dog er hun i bur på kontoret når jeg er borte og Kokos ligger i stua eller gangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg trener på at de begge kan være hjemme alene. Den eldste er naturlig nok godt vant til å være hjemme så passer på å la den yngste være hjemme alene av og til også. Kjekt å kunne da det ikke alltid passer seg å ha med begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har vi ikke gjort. Jeg har hørt så mye om gatehunder som får ekstrem seperasjonsangst når de blir "husdyr" at vi alltid har hatt Fibi hjemme med Scilos. Hun kan jo være alene hjemme og har kunnet det så lenge vi har hatt henne. Nå var det en dag Scilos var kjempesliten etter bytur og Frognerparken. Da tok vi Fibi med på tur og lot han være hjemme. Tror ikke han merket at vi var borte angang, jeg. Så mye for alle skrekkhistoriene, liksom. Vi har altså ikke trent på å være alene, men det er ikke noe problem når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig viktig at alle hundene kan være alene. Det kan jo plutselig skje noe som gjør at den ene må reise bort og den andre må være igjen. Jeg skal trene på dette med Maja fordi jeg tror ikke hun er vant til å være helt alene uten andre hunder. Må vente til hun føler seg trygg hjemme hos oss da. Dessuten tror jeg det er viktig å trene på at Dina opprettholder alene-hjemme-flinkheten sin og, sånn at hun ikke blir så vant til å ha Maja at hun ikke klarer å være alene. Maja kommer jo til å være litt til og fra siden vi kun har henne på fór, og hun skal brukes til avl og utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste hund synes ikke det er veldig gøy å være helt alene, men det er ikke noe problem. Han ligger å venter og ser mot døren en liten stund før han legger seg til å sove. Men han har vi jo øvd mye med. Han minste har vi aldri øvd med, men han er en helt annen type...mye mer selvsikker og tøff. Også har han jo hatt han andre når de er alene. Men nå som han er blitt over et halvt år, og jeg ser at han ikke bryr seg noe så har han vært helt alene noen ganger og det har ikke vært noe problem, han har bare sovet eller tygd på en sko eller noe. Akkurat som han pleier :getlost:

Så det jeg mener med dette er at han eldste vil jeg passe på at er alene hjemme innimellom, så vi holder det ved like siden han har litt tendensene til å ikke like å være helt alene. Men han yngste som ikke bryr seg i det hele tatt, trenger vi ikke å trene på det for han bryr seg ikke. Jeg ville derfor sett ann hvordan type hund man har, og hvor mye den bryr seg om det rett og slett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært sjelden det har vært nødvendig,men de er voksne nå og takler det fint.Når de var unghunder var de i bur når jeg måtte noe uten dem,eller ute i hundegård.Da jeg kuttet ut bur ble det ødelagt noe småtteri,men nå er det over også.Kommer nok til å trene mer gjennomført på det med ny hund når den tid kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...