Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du har flere hunder...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har flere enn én hund, har dere trent på at de skal være helt alene hjemme eller er de vant til å alltid ha den/de andre hundene hos seg når de er alene hjemme? I teorien sier det seg selv at det er en fordel at alle hundene kan være helt alene, men er det greit å trene på dette i praksis? Her er det sånn at Dina kan være helt alene, fordi hun er vant til det, jeg er mer skeptisk til om Maja takler det. Det kan jo være lurt å trene på det, men i de aller fleste situasjoner vil jeg jo ta de ut sammen og ta med begge to på ting...

Hva gjør dere?

Skrevet

Fibi har aldri hatt problemer med å være alene. Hun bare sover :getlost: Men så hadde vi jo henne en god stund før vi fikk Scilos.

Vi var mer usikre på hvordan Scilos ville takle det, siden han blandt annet hater å være bundet. Somregel er det ikke noe problem, da vi er to mennesker i hus, som ofte tar med seg hver sin hund på tur, om ikke begge.

Men det var en dag her da vi av en eller annen grunn måtte ta med oss bare Fibi. Vi var borte i omtrent 40 minutter, og Scilos så ut til å ha taklet det fint.

Men, vi vet jo ikke hvordan han oppførte seg alene. Så, vi burde nok trene litt på det.

Skrevet

Jeg har vært altfor slapp på å trene Norma på å være helt alene, men så har hun mild seperasjonsangst uansett. Hun klarer fint å være helt alene her hjemme, men på fremmede steder tar det tid før hun roer seg om Orry eller andre hunder hun kjenner godt ikke er der. Jeg vil tro dette hadde fungert bedre om vi faktisk hadde trent mer på det, men så smart var jeg ikke gitt :getlost:

Skrevet

Nei. Har aldri trent noen hund å være alene, egentlig.. Den første vi hadde hatet bilkjøring så intenst at han bare blånektet å være med på jobb en dag, og etter det var han alene hjemme. Neste ble hjemme sammen med han, osv, osv.

Vet at mine nå synes det er meeeget snodig å i det hele tatt være alenehunder (når noen passer en), litt snodig første dagen (å være alene), men dag 2-3-4 osv er det helt greit.

Vanligvis har jeg hundene delt inn i 2 og 2, slik at alle får selskap. Men i løpetider kan en utmerket godt bli stengt inn alene på ett rom, mens de andre står delt (eller sammen) utenfor rommet.

Så det går helt greit her, selv om de ikke er trent å være helt (og skikkelig) alene noen gang.

Susanne

Skrevet

Frem til Cane var rundt året bodde han med to hunder til. Passet på når han var liten at han skulle være alene hjemme innimellom. Stresset ikke så mye med det når jeg så at det gikk helt greit, men jeg vil nok gjøre det samme med neste hund fordi jeg synes det er viktig at de kan være alene også. Om de skulle mislike å være alene vil jeg jo vite det når de er minst mulig og det fortsatt er enkelt å trene det vekk.

Skrevet

Nei, jeg har ikke det, og jeg tror faktisk minsten aldri har vært helt alene hjemme(Har alltid enten vært folk her, eller King)..

Jeg burde nok sånn egentlig ha gjort det, men samtidig så vil det aldri være en nødvendighet for meg, jeg har sjeldent behov for å bare ta med en hund, og må jeg det så er det somregel noen andre hjemme uansett som kan være sammen med koda..

Hadde de derimot måtte vært mer alene uten hverken folk eller hverandre, så ville jeg nok trent mer på det fra minsten var liten..(Eldstemann var jo alenehund i flere år før minsten kom, så han er vandt med det)..

Eller om jeg etterhvert kunne risikere å kun ha en i hus(F.eks pga eldstemanns død), men nå kommer hund tre før eldstemann takker for seg, så slikt blir inget problem..

Skrevet

Jepp, det synes jeg er kjempeviktig at de kan. Pleier derfor ofte å la en være alene hjemme mens den andre er på trening/hos dyrlegen og lignende. Tar somregel ofte bare en og en hund med på ferie også, når jeg og mannen ikke reiser sammen. Jeg orker ikke stå i en situasjon hvor den ene ikke kan være alene, dersom den andre skulle bli borte.

Skrevet

Ja, men jeg gjør det ganske seint(kanskje ikke før de er et halvt år eller så). Minstemann skal synes det er naturlig å være hjemme alene, før hun er helt alene. Dog er hun i bur på kontoret når jeg er borte og Kokos ligger i stua eller gangen...

Skrevet

Ja, jeg trener på at de begge kan være hjemme alene. Den eldste er naturlig nok godt vant til å være hjemme så passer på å la den yngste være hjemme alene av og til også. Kjekt å kunne da det ikke alltid passer seg å ha med begge.

Skrevet

Ja, jeg synes det er viktig at de kan være alene hjemme hver for seg, stå bundet hver for seg alene og i bil alene. Samt passes av andre alene.

Skrevet

Nei, det har vi ikke gjort. Jeg har hørt så mye om gatehunder som får ekstrem seperasjonsangst når de blir "husdyr" at vi alltid har hatt Fibi hjemme med Scilos. Hun kan jo være alene hjemme og har kunnet det så lenge vi har hatt henne. Nå var det en dag Scilos var kjempesliten etter bytur og Frognerparken. Da tok vi Fibi med på tur og lot han være hjemme. Tror ikke han merket at vi var borte angang, jeg. Så mye for alle skrekkhistoriene, liksom. Vi har altså ikke trent på å være alene, men det er ikke noe problem når det trengs.

Skrevet

Jeg tror det er veldig viktig at alle hundene kan være alene. Det kan jo plutselig skje noe som gjør at den ene må reise bort og den andre må være igjen. Jeg skal trene på dette med Maja fordi jeg tror ikke hun er vant til å være helt alene uten andre hunder. Må vente til hun føler seg trygg hjemme hos oss da. Dessuten tror jeg det er viktig å trene på at Dina opprettholder alene-hjemme-flinkheten sin og, sånn at hun ikke blir så vant til å ha Maja at hun ikke klarer å være alene. Maja kommer jo til å være litt til og fra siden vi kun har henne på fór, og hun skal brukes til avl og utstilling.

Skrevet

Min eldste hund synes ikke det er veldig gøy å være helt alene, men det er ikke noe problem. Han ligger å venter og ser mot døren en liten stund før han legger seg til å sove. Men han har vi jo øvd mye med. Han minste har vi aldri øvd med, men han er en helt annen type...mye mer selvsikker og tøff. Også har han jo hatt han andre når de er alene. Men nå som han er blitt over et halvt år, og jeg ser at han ikke bryr seg noe så har han vært helt alene noen ganger og det har ikke vært noe problem, han har bare sovet eller tygd på en sko eller noe. Akkurat som han pleier :getlost:

Så det jeg mener med dette er at han eldste vil jeg passe på at er alene hjemme innimellom, så vi holder det ved like siden han har litt tendensene til å ikke like å være helt alene. Men han yngste som ikke bryr seg i det hele tatt, trenger vi ikke å trene på det for han bryr seg ikke. Jeg ville derfor sett ann hvordan type hund man har, og hvor mye den bryr seg om det rett og slett. :)

Skrevet

Svært sjelden det har vært nødvendig,men de er voksne nå og takler det fint.Når de var unghunder var de i bur når jeg måtte noe uten dem,eller ute i hundegård.Da jeg kuttet ut bur ble det ødelagt noe småtteri,men nå er det over også.Kommer nok til å trene mer gjennomført på det med ny hund når den tid kommer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...