Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du har flere hunder...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har flere enn én hund, har dere trent på at de skal være helt alene hjemme eller er de vant til å alltid ha den/de andre hundene hos seg når de er alene hjemme? I teorien sier det seg selv at det er en fordel at alle hundene kan være helt alene, men er det greit å trene på dette i praksis? Her er det sånn at Dina kan være helt alene, fordi hun er vant til det, jeg er mer skeptisk til om Maja takler det. Det kan jo være lurt å trene på det, men i de aller fleste situasjoner vil jeg jo ta de ut sammen og ta med begge to på ting...

Hva gjør dere?

Skrevet

Fibi har aldri hatt problemer med å være alene. Hun bare sover :getlost: Men så hadde vi jo henne en god stund før vi fikk Scilos.

Vi var mer usikre på hvordan Scilos ville takle det, siden han blandt annet hater å være bundet. Somregel er det ikke noe problem, da vi er to mennesker i hus, som ofte tar med seg hver sin hund på tur, om ikke begge.

Men det var en dag her da vi av en eller annen grunn måtte ta med oss bare Fibi. Vi var borte i omtrent 40 minutter, og Scilos så ut til å ha taklet det fint.

Men, vi vet jo ikke hvordan han oppførte seg alene. Så, vi burde nok trene litt på det.

Skrevet

Jeg har vært altfor slapp på å trene Norma på å være helt alene, men så har hun mild seperasjonsangst uansett. Hun klarer fint å være helt alene her hjemme, men på fremmede steder tar det tid før hun roer seg om Orry eller andre hunder hun kjenner godt ikke er der. Jeg vil tro dette hadde fungert bedre om vi faktisk hadde trent mer på det, men så smart var jeg ikke gitt :getlost:

Skrevet

Nei. Har aldri trent noen hund å være alene, egentlig.. Den første vi hadde hatet bilkjøring så intenst at han bare blånektet å være med på jobb en dag, og etter det var han alene hjemme. Neste ble hjemme sammen med han, osv, osv.

Vet at mine nå synes det er meeeget snodig å i det hele tatt være alenehunder (når noen passer en), litt snodig første dagen (å være alene), men dag 2-3-4 osv er det helt greit.

Vanligvis har jeg hundene delt inn i 2 og 2, slik at alle får selskap. Men i løpetider kan en utmerket godt bli stengt inn alene på ett rom, mens de andre står delt (eller sammen) utenfor rommet.

Så det går helt greit her, selv om de ikke er trent å være helt (og skikkelig) alene noen gang.

Susanne

Skrevet

Frem til Cane var rundt året bodde han med to hunder til. Passet på når han var liten at han skulle være alene hjemme innimellom. Stresset ikke så mye med det når jeg så at det gikk helt greit, men jeg vil nok gjøre det samme med neste hund fordi jeg synes det er viktig at de kan være alene også. Om de skulle mislike å være alene vil jeg jo vite det når de er minst mulig og det fortsatt er enkelt å trene det vekk.

Skrevet

Nei, jeg har ikke det, og jeg tror faktisk minsten aldri har vært helt alene hjemme(Har alltid enten vært folk her, eller King)..

Jeg burde nok sånn egentlig ha gjort det, men samtidig så vil det aldri være en nødvendighet for meg, jeg har sjeldent behov for å bare ta med en hund, og må jeg det så er det somregel noen andre hjemme uansett som kan være sammen med koda..

Hadde de derimot måtte vært mer alene uten hverken folk eller hverandre, så ville jeg nok trent mer på det fra minsten var liten..(Eldstemann var jo alenehund i flere år før minsten kom, så han er vandt med det)..

Eller om jeg etterhvert kunne risikere å kun ha en i hus(F.eks pga eldstemanns død), men nå kommer hund tre før eldstemann takker for seg, så slikt blir inget problem..

Skrevet

Jepp, det synes jeg er kjempeviktig at de kan. Pleier derfor ofte å la en være alene hjemme mens den andre er på trening/hos dyrlegen og lignende. Tar somregel ofte bare en og en hund med på ferie også, når jeg og mannen ikke reiser sammen. Jeg orker ikke stå i en situasjon hvor den ene ikke kan være alene, dersom den andre skulle bli borte.

Skrevet

Ja, men jeg gjør det ganske seint(kanskje ikke før de er et halvt år eller så). Minstemann skal synes det er naturlig å være hjemme alene, før hun er helt alene. Dog er hun i bur på kontoret når jeg er borte og Kokos ligger i stua eller gangen...

Skrevet

Ja, jeg trener på at de begge kan være hjemme alene. Den eldste er naturlig nok godt vant til å være hjemme så passer på å la den yngste være hjemme alene av og til også. Kjekt å kunne da det ikke alltid passer seg å ha med begge.

Skrevet

Ja, jeg synes det er viktig at de kan være alene hjemme hver for seg, stå bundet hver for seg alene og i bil alene. Samt passes av andre alene.

Skrevet

Nei, det har vi ikke gjort. Jeg har hørt så mye om gatehunder som får ekstrem seperasjonsangst når de blir "husdyr" at vi alltid har hatt Fibi hjemme med Scilos. Hun kan jo være alene hjemme og har kunnet det så lenge vi har hatt henne. Nå var det en dag Scilos var kjempesliten etter bytur og Frognerparken. Da tok vi Fibi med på tur og lot han være hjemme. Tror ikke han merket at vi var borte angang, jeg. Så mye for alle skrekkhistoriene, liksom. Vi har altså ikke trent på å være alene, men det er ikke noe problem når det trengs.

Skrevet

Jeg tror det er veldig viktig at alle hundene kan være alene. Det kan jo plutselig skje noe som gjør at den ene må reise bort og den andre må være igjen. Jeg skal trene på dette med Maja fordi jeg tror ikke hun er vant til å være helt alene uten andre hunder. Må vente til hun føler seg trygg hjemme hos oss da. Dessuten tror jeg det er viktig å trene på at Dina opprettholder alene-hjemme-flinkheten sin og, sånn at hun ikke blir så vant til å ha Maja at hun ikke klarer å være alene. Maja kommer jo til å være litt til og fra siden vi kun har henne på fór, og hun skal brukes til avl og utstilling.

Skrevet

Min eldste hund synes ikke det er veldig gøy å være helt alene, men det er ikke noe problem. Han ligger å venter og ser mot døren en liten stund før han legger seg til å sove. Men han har vi jo øvd mye med. Han minste har vi aldri øvd med, men han er en helt annen type...mye mer selvsikker og tøff. Også har han jo hatt han andre når de er alene. Men nå som han er blitt over et halvt år, og jeg ser at han ikke bryr seg noe så har han vært helt alene noen ganger og det har ikke vært noe problem, han har bare sovet eller tygd på en sko eller noe. Akkurat som han pleier :getlost:

Så det jeg mener med dette er at han eldste vil jeg passe på at er alene hjemme innimellom, så vi holder det ved like siden han har litt tendensene til å ikke like å være helt alene. Men han yngste som ikke bryr seg i det hele tatt, trenger vi ikke å trene på det for han bryr seg ikke. Jeg ville derfor sett ann hvordan type hund man har, og hvor mye den bryr seg om det rett og slett. :)

Skrevet

Svært sjelden det har vært nødvendig,men de er voksne nå og takler det fint.Når de var unghunder var de i bur når jeg måtte noe uten dem,eller ute i hundegård.Da jeg kuttet ut bur ble det ødelagt noe småtteri,men nå er det over også.Kommer nok til å trene mer gjennomført på det med ny hund når den tid kommer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...