Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk setter reagerte aggressivt


Sfn

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min fikk for 2,5 mnd siden en nydelig irsk setter på omplassering. Han er nå 10 mnd, har hatt en ufattelig læringskurve angående dressur, virker glad og fornøyd, og vi har gjort alt vi enn kan for å unne ham godt. Da vi fikk han var han usikker, halen føk mellom beina var det andre hunder i nærheten, og han virket redd for mye. Nå har han lagt godt på seg, er ivrig etter i hilse, lukte og oppdage nye ting, og grunndressuren begynner å sitte. Han har alltid vært krevende, og ikke lagt fra seg valpebitingen. Den er irriterende, og samme hvor konsekvent og rolig vi er, så gir han seg ikke.

Samboeren min jobber mye vekke, og det er da jeg (dame) som er mye alene med hunden. De første dagene da samboeren min var vekke sluttet hunden vår å spise, og det varte i 5 dager. Forrige eier som hadde han var en dame, og jeg frykter at han har hatt noen negative opplevelser med henne, for det virker som han er mer trygg på min samboer enn meg. Selvom det er jeg som har gått dressurkurs og tatt hoveddressuren.

I går fikk han tak i noe mat oppå et bord i leiligheten vår, jeg sa nei, fikk tak i ham, fikk maten ut av munnen, og han knurret så aggressivt jeg aldri har hørt han før. Han viste tenner, glefset, knurret høyere, og ble helt febrilsk. Da jeg la han i gulvet for å få kontroll over ham bet han meg hardt i håndleddet, og hadde jeg ikke holdt ham nede vet jeg ikke hva han hadde gjort. Jeg fikk tak rundt snuten, og dro han inn i buret hans. hele veien knurret han voldsomt, og det var en ekkel opplevelse. Nå sitter vi igjen med en vond følelse i kroppen, og lurer på om det ligger noe i hunden vi ikke kan håndtere. Hva tror dere? Skal ha møte med en hundedressør i løpet av uken for å diskutere, for vi er såret og vet ikke helt hva vi skal gjøre. Angriper han meg, kan han like gjerne gjøre det på noen andre.

Setter veldig pris på kommentarer og tips. Vi er avventende, og tenker masse.

Skrevet

For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Skrevet
For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Takk! Etter litt ettertanke har jeg allerede lært utrolig mye, og vi skal fortsette med å øve. har bare brukt "slipp", så skal starte med å "bytte". Og må legge meg flat for mulig "aggressiv" hund, men vi fikk vite så lite fra forrige eier, og siden dette er tredje hjemmet hans, så føltes det som en forklaring. Han er en godgutt, så vi skal være positive og gode med ham.

Skrevet

Hvis du syns du får liten respons, er det ikke fordi vi ikke har synspunkter på dette. Men, for å snakke for meg selv, har 2ne sagt det meste, så da er det ingen grunn til å terpe på at det nok var du som gikk i baret og ikke hunden...

Skrevet

Enig med 2ne her! Skjønner godt at du følte at dette var skikkelig ekkelt (og det var det jo absolutt også), men jeg tror nok dette dreier seg om en skikkelig "misforståelse" mellom hund og menneske. Som 2ne sier er matforsvar "lov" mellom hunder, og at du da gikk inn og tok han såpass hardt for dette (la han i bakken bl.a) gjorde nok at hunden følte den måtte forsvare seg, og dermed gikk i forsvar. Kjempegod idè å trene masse på bytting, alle mine hunder som har vist tegn til matforsvar har gitt seg med denne treningen. Lykke til, hold oss oppdatert:)

Skrevet

Ja, fullstendig misforståelse. Har testet litt med et bein og noe godis i dag, og han var veldig villig til å bytte. Flere ganger på rad. Og jeg fikk ta på ham når han koste seg med beinet, gitt skryt, og han trakk seg ikke unna i frykt for at jeg skulle ta det fra ham. Så det tyder heldigvis på at han ikke ble for skremt i går. Nå må vi bare få ham til å ligge pent på plassen sin inne, så er vi kommet veldig mye lengre!

Skrevet

Som de fleste andre er det vel bare å signere på det som nevnes over...Det vil alltid komme tilfeller der hunden har fått tak i noe eller stjålet noe den ikke skal ha, og som du må ta fra hunden..I slike tilfeller er det lett å fremprovosere ressursforsvaret i hunden hvis den har dette i seg, og det ender ofte med konflikt.. Kan ofte være lurt å lære inn en alternativ atferd i denne situasjonen og etablere et sett faste rutiner rundt dette for å unngå uheldige situasjoner...Har selv god erfaring med å lære hunden å apportere ting den har stjålet eller hvis den har fått et bein e.l som må tas tilbake...Vi har hatt noen "diskusjoner" på dette området...Og etter litt prøving og feiling har jeg kommet frem til at å apportere gjennstanden og kreve avlevering hos meg funker svært mye bedre enn å gå inn selv for å ta gjennstanden fra hunden..Forutsetter selvsagt at apporten sitter og at den er godt generalisert...Men da unngår du hvertfall i mange tilfeller konflikt, og kan overføre forventingene den har til belønning etter ren apporteringstrening til også å omfatte andre gjenstander den må gi fra seg i andre situasjoner..

Skrevet

Jeg synes 2ne sier det meste her, og det er flott at du følger de tipsene du fikk der.

Eldstehunden her kan av og til reagere på samme måte som din gjorde, og det eneste som funker om han tipper over er å bytte. For vår del er det et mye bedre alternativ enn at vi skal krangle og misforstå hverandre :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...