Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk setter reagerte aggressivt


Sfn

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min fikk for 2,5 mnd siden en nydelig irsk setter på omplassering. Han er nå 10 mnd, har hatt en ufattelig læringskurve angående dressur, virker glad og fornøyd, og vi har gjort alt vi enn kan for å unne ham godt. Da vi fikk han var han usikker, halen føk mellom beina var det andre hunder i nærheten, og han virket redd for mye. Nå har han lagt godt på seg, er ivrig etter i hilse, lukte og oppdage nye ting, og grunndressuren begynner å sitte. Han har alltid vært krevende, og ikke lagt fra seg valpebitingen. Den er irriterende, og samme hvor konsekvent og rolig vi er, så gir han seg ikke.

Samboeren min jobber mye vekke, og det er da jeg (dame) som er mye alene med hunden. De første dagene da samboeren min var vekke sluttet hunden vår å spise, og det varte i 5 dager. Forrige eier som hadde han var en dame, og jeg frykter at han har hatt noen negative opplevelser med henne, for det virker som han er mer trygg på min samboer enn meg. Selvom det er jeg som har gått dressurkurs og tatt hoveddressuren.

I går fikk han tak i noe mat oppå et bord i leiligheten vår, jeg sa nei, fikk tak i ham, fikk maten ut av munnen, og han knurret så aggressivt jeg aldri har hørt han før. Han viste tenner, glefset, knurret høyere, og ble helt febrilsk. Da jeg la han i gulvet for å få kontroll over ham bet han meg hardt i håndleddet, og hadde jeg ikke holdt ham nede vet jeg ikke hva han hadde gjort. Jeg fikk tak rundt snuten, og dro han inn i buret hans. hele veien knurret han voldsomt, og det var en ekkel opplevelse. Nå sitter vi igjen med en vond følelse i kroppen, og lurer på om det ligger noe i hunden vi ikke kan håndtere. Hva tror dere? Skal ha møte med en hundedressør i løpet av uken for å diskutere, for vi er såret og vet ikke helt hva vi skal gjøre. Angriper han meg, kan han like gjerne gjøre det på noen andre.

Setter veldig pris på kommentarer og tips. Vi er avventende, og tenker masse.

Skrevet

For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Skrevet
For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Takk! Etter litt ettertanke har jeg allerede lært utrolig mye, og vi skal fortsette med å øve. har bare brukt "slipp", så skal starte med å "bytte". Og må legge meg flat for mulig "aggressiv" hund, men vi fikk vite så lite fra forrige eier, og siden dette er tredje hjemmet hans, så føltes det som en forklaring. Han er en godgutt, så vi skal være positive og gode med ham.

Skrevet

Hvis du syns du får liten respons, er det ikke fordi vi ikke har synspunkter på dette. Men, for å snakke for meg selv, har 2ne sagt det meste, så da er det ingen grunn til å terpe på at det nok var du som gikk i baret og ikke hunden...

Skrevet

Enig med 2ne her! Skjønner godt at du følte at dette var skikkelig ekkelt (og det var det jo absolutt også), men jeg tror nok dette dreier seg om en skikkelig "misforståelse" mellom hund og menneske. Som 2ne sier er matforsvar "lov" mellom hunder, og at du da gikk inn og tok han såpass hardt for dette (la han i bakken bl.a) gjorde nok at hunden følte den måtte forsvare seg, og dermed gikk i forsvar. Kjempegod idè å trene masse på bytting, alle mine hunder som har vist tegn til matforsvar har gitt seg med denne treningen. Lykke til, hold oss oppdatert:)

Skrevet

Ja, fullstendig misforståelse. Har testet litt med et bein og noe godis i dag, og han var veldig villig til å bytte. Flere ganger på rad. Og jeg fikk ta på ham når han koste seg med beinet, gitt skryt, og han trakk seg ikke unna i frykt for at jeg skulle ta det fra ham. Så det tyder heldigvis på at han ikke ble for skremt i går. Nå må vi bare få ham til å ligge pent på plassen sin inne, så er vi kommet veldig mye lengre!

Skrevet

Som de fleste andre er det vel bare å signere på det som nevnes over...Det vil alltid komme tilfeller der hunden har fått tak i noe eller stjålet noe den ikke skal ha, og som du må ta fra hunden..I slike tilfeller er det lett å fremprovosere ressursforsvaret i hunden hvis den har dette i seg, og det ender ofte med konflikt.. Kan ofte være lurt å lære inn en alternativ atferd i denne situasjonen og etablere et sett faste rutiner rundt dette for å unngå uheldige situasjoner...Har selv god erfaring med å lære hunden å apportere ting den har stjålet eller hvis den har fått et bein e.l som må tas tilbake...Vi har hatt noen "diskusjoner" på dette området...Og etter litt prøving og feiling har jeg kommet frem til at å apportere gjennstanden og kreve avlevering hos meg funker svært mye bedre enn å gå inn selv for å ta gjennstanden fra hunden..Forutsetter selvsagt at apporten sitter og at den er godt generalisert...Men da unngår du hvertfall i mange tilfeller konflikt, og kan overføre forventingene den har til belønning etter ren apporteringstrening til også å omfatte andre gjenstander den må gi fra seg i andre situasjoner..

Skrevet

Jeg synes 2ne sier det meste her, og det er flott at du følger de tipsene du fikk der.

Eldstehunden her kan av og til reagere på samme måte som din gjorde, og det eneste som funker om han tipper over er å bytte. For vår del er det et mye bedre alternativ enn at vi skal krangle og misforstå hverandre :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...