Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk setter reagerte aggressivt


Sfn

Recommended Posts

Jeg og samboeren min fikk for 2,5 mnd siden en nydelig irsk setter på omplassering. Han er nå 10 mnd, har hatt en ufattelig læringskurve angående dressur, virker glad og fornøyd, og vi har gjort alt vi enn kan for å unne ham godt. Da vi fikk han var han usikker, halen føk mellom beina var det andre hunder i nærheten, og han virket redd for mye. Nå har han lagt godt på seg, er ivrig etter i hilse, lukte og oppdage nye ting, og grunndressuren begynner å sitte. Han har alltid vært krevende, og ikke lagt fra seg valpebitingen. Den er irriterende, og samme hvor konsekvent og rolig vi er, så gir han seg ikke.

Samboeren min jobber mye vekke, og det er da jeg (dame) som er mye alene med hunden. De første dagene da samboeren min var vekke sluttet hunden vår å spise, og det varte i 5 dager. Forrige eier som hadde han var en dame, og jeg frykter at han har hatt noen negative opplevelser med henne, for det virker som han er mer trygg på min samboer enn meg. Selvom det er jeg som har gått dressurkurs og tatt hoveddressuren.

I går fikk han tak i noe mat oppå et bord i leiligheten vår, jeg sa nei, fikk tak i ham, fikk maten ut av munnen, og han knurret så aggressivt jeg aldri har hørt han før. Han viste tenner, glefset, knurret høyere, og ble helt febrilsk. Da jeg la han i gulvet for å få kontroll over ham bet han meg hardt i håndleddet, og hadde jeg ikke holdt ham nede vet jeg ikke hva han hadde gjort. Jeg fikk tak rundt snuten, og dro han inn i buret hans. hele veien knurret han voldsomt, og det var en ekkel opplevelse. Nå sitter vi igjen med en vond følelse i kroppen, og lurer på om det ligger noe i hunden vi ikke kan håndtere. Hva tror dere? Skal ha møte med en hundedressør i løpet av uken for å diskutere, for vi er såret og vet ikke helt hva vi skal gjøre. Angriper han meg, kan han like gjerne gjøre det på noen andre.

Setter veldig pris på kommentarer og tips. Vi er avventende, og tenker masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Takk! Etter litt ettertanke har jeg allerede lært utrolig mye, og vi skal fortsette med å øve. har bare brukt "slipp", så skal starte med å "bytte". Og må legge meg flat for mulig "aggressiv" hund, men vi fikk vite så lite fra forrige eier, og siden dette er tredje hjemmet hans, så føltes det som en forklaring. Han er en godgutt, så vi skal være positive og gode med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du syns du får liten respons, er det ikke fordi vi ikke har synspunkter på dette. Men, for å snakke for meg selv, har 2ne sagt det meste, så da er det ingen grunn til å terpe på at det nok var du som gikk i baret og ikke hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med 2ne her! Skjønner godt at du følte at dette var skikkelig ekkelt (og det var det jo absolutt også), men jeg tror nok dette dreier seg om en skikkelig "misforståelse" mellom hund og menneske. Som 2ne sier er matforsvar "lov" mellom hunder, og at du da gikk inn og tok han såpass hardt for dette (la han i bakken bl.a) gjorde nok at hunden følte den måtte forsvare seg, og dermed gikk i forsvar. Kjempegod idè å trene masse på bytting, alle mine hunder som har vist tegn til matforsvar har gitt seg med denne treningen. Lykke til, hold oss oppdatert:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fullstendig misforståelse. Har testet litt med et bein og noe godis i dag, og han var veldig villig til å bytte. Flere ganger på rad. Og jeg fikk ta på ham når han koste seg med beinet, gitt skryt, og han trakk seg ikke unna i frykt for at jeg skulle ta det fra ham. Så det tyder heldigvis på at han ikke ble for skremt i går. Nå må vi bare få ham til å ligge pent på plassen sin inne, så er vi kommet veldig mye lengre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre er det vel bare å signere på det som nevnes over...Det vil alltid komme tilfeller der hunden har fått tak i noe eller stjålet noe den ikke skal ha, og som du må ta fra hunden..I slike tilfeller er det lett å fremprovosere ressursforsvaret i hunden hvis den har dette i seg, og det ender ofte med konflikt.. Kan ofte være lurt å lære inn en alternativ atferd i denne situasjonen og etablere et sett faste rutiner rundt dette for å unngå uheldige situasjoner...Har selv god erfaring med å lære hunden å apportere ting den har stjålet eller hvis den har fått et bein e.l som må tas tilbake...Vi har hatt noen "diskusjoner" på dette området...Og etter litt prøving og feiling har jeg kommet frem til at å apportere gjennstanden og kreve avlevering hos meg funker svært mye bedre enn å gå inn selv for å ta gjennstanden fra hunden..Forutsetter selvsagt at apporten sitter og at den er godt generalisert...Men da unngår du hvertfall i mange tilfeller konflikt, og kan overføre forventingene den har til belønning etter ren apporteringstrening til også å omfatte andre gjenstander den må gi fra seg i andre situasjoner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 2ne sier det meste her, og det er flott at du følger de tipsene du fikk der.

Eldstehunden her kan av og til reagere på samme måte som din gjorde, og det eneste som funker om han tipper over er å bytte. For vår del er det et mye bedre alternativ enn at vi skal krangle og misforstå hverandre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...