Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk setter reagerte aggressivt


Sfn

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min fikk for 2,5 mnd siden en nydelig irsk setter på omplassering. Han er nå 10 mnd, har hatt en ufattelig læringskurve angående dressur, virker glad og fornøyd, og vi har gjort alt vi enn kan for å unne ham godt. Da vi fikk han var han usikker, halen føk mellom beina var det andre hunder i nærheten, og han virket redd for mye. Nå har han lagt godt på seg, er ivrig etter i hilse, lukte og oppdage nye ting, og grunndressuren begynner å sitte. Han har alltid vært krevende, og ikke lagt fra seg valpebitingen. Den er irriterende, og samme hvor konsekvent og rolig vi er, så gir han seg ikke.

Samboeren min jobber mye vekke, og det er da jeg (dame) som er mye alene med hunden. De første dagene da samboeren min var vekke sluttet hunden vår å spise, og det varte i 5 dager. Forrige eier som hadde han var en dame, og jeg frykter at han har hatt noen negative opplevelser med henne, for det virker som han er mer trygg på min samboer enn meg. Selvom det er jeg som har gått dressurkurs og tatt hoveddressuren.

I går fikk han tak i noe mat oppå et bord i leiligheten vår, jeg sa nei, fikk tak i ham, fikk maten ut av munnen, og han knurret så aggressivt jeg aldri har hørt han før. Han viste tenner, glefset, knurret høyere, og ble helt febrilsk. Da jeg la han i gulvet for å få kontroll over ham bet han meg hardt i håndleddet, og hadde jeg ikke holdt ham nede vet jeg ikke hva han hadde gjort. Jeg fikk tak rundt snuten, og dro han inn i buret hans. hele veien knurret han voldsomt, og det var en ekkel opplevelse. Nå sitter vi igjen med en vond følelse i kroppen, og lurer på om det ligger noe i hunden vi ikke kan håndtere. Hva tror dere? Skal ha møte med en hundedressør i løpet av uken for å diskutere, for vi er såret og vet ikke helt hva vi skal gjøre. Angriper han meg, kan han like gjerne gjøre det på noen andre.

Setter veldig pris på kommentarer og tips. Vi er avventende, og tenker masse.

Skrevet

For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Skrevet
For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Takk! Etter litt ettertanke har jeg allerede lært utrolig mye, og vi skal fortsette med å øve. har bare brukt "slipp", så skal starte med å "bytte". Og må legge meg flat for mulig "aggressiv" hund, men vi fikk vite så lite fra forrige eier, og siden dette er tredje hjemmet hans, så føltes det som en forklaring. Han er en godgutt, så vi skal være positive og gode med ham.

Skrevet

Hvis du syns du får liten respons, er det ikke fordi vi ikke har synspunkter på dette. Men, for å snakke for meg selv, har 2ne sagt det meste, så da er det ingen grunn til å terpe på at det nok var du som gikk i baret og ikke hunden...

Skrevet

Enig med 2ne her! Skjønner godt at du følte at dette var skikkelig ekkelt (og det var det jo absolutt også), men jeg tror nok dette dreier seg om en skikkelig "misforståelse" mellom hund og menneske. Som 2ne sier er matforsvar "lov" mellom hunder, og at du da gikk inn og tok han såpass hardt for dette (la han i bakken bl.a) gjorde nok at hunden følte den måtte forsvare seg, og dermed gikk i forsvar. Kjempegod idè å trene masse på bytting, alle mine hunder som har vist tegn til matforsvar har gitt seg med denne treningen. Lykke til, hold oss oppdatert:)

Skrevet

Ja, fullstendig misforståelse. Har testet litt med et bein og noe godis i dag, og han var veldig villig til å bytte. Flere ganger på rad. Og jeg fikk ta på ham når han koste seg med beinet, gitt skryt, og han trakk seg ikke unna i frykt for at jeg skulle ta det fra ham. Så det tyder heldigvis på at han ikke ble for skremt i går. Nå må vi bare få ham til å ligge pent på plassen sin inne, så er vi kommet veldig mye lengre!

Skrevet

Som de fleste andre er det vel bare å signere på det som nevnes over...Det vil alltid komme tilfeller der hunden har fått tak i noe eller stjålet noe den ikke skal ha, og som du må ta fra hunden..I slike tilfeller er det lett å fremprovosere ressursforsvaret i hunden hvis den har dette i seg, og det ender ofte med konflikt.. Kan ofte være lurt å lære inn en alternativ atferd i denne situasjonen og etablere et sett faste rutiner rundt dette for å unngå uheldige situasjoner...Har selv god erfaring med å lære hunden å apportere ting den har stjålet eller hvis den har fått et bein e.l som må tas tilbake...Vi har hatt noen "diskusjoner" på dette området...Og etter litt prøving og feiling har jeg kommet frem til at å apportere gjennstanden og kreve avlevering hos meg funker svært mye bedre enn å gå inn selv for å ta gjennstanden fra hunden..Forutsetter selvsagt at apporten sitter og at den er godt generalisert...Men da unngår du hvertfall i mange tilfeller konflikt, og kan overføre forventingene den har til belønning etter ren apporteringstrening til også å omfatte andre gjenstander den må gi fra seg i andre situasjoner..

Skrevet

Jeg synes 2ne sier det meste her, og det er flott at du følger de tipsene du fikk der.

Eldstehunden her kan av og til reagere på samme måte som din gjorde, og det eneste som funker om han tipper over er å bytte. For vår del er det et mye bedre alternativ enn at vi skal krangle og misforstå hverandre :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...