Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk setter reagerte aggressivt


Sfn

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min fikk for 2,5 mnd siden en nydelig irsk setter på omplassering. Han er nå 10 mnd, har hatt en ufattelig læringskurve angående dressur, virker glad og fornøyd, og vi har gjort alt vi enn kan for å unne ham godt. Da vi fikk han var han usikker, halen føk mellom beina var det andre hunder i nærheten, og han virket redd for mye. Nå har han lagt godt på seg, er ivrig etter i hilse, lukte og oppdage nye ting, og grunndressuren begynner å sitte. Han har alltid vært krevende, og ikke lagt fra seg valpebitingen. Den er irriterende, og samme hvor konsekvent og rolig vi er, så gir han seg ikke.

Samboeren min jobber mye vekke, og det er da jeg (dame) som er mye alene med hunden. De første dagene da samboeren min var vekke sluttet hunden vår å spise, og det varte i 5 dager. Forrige eier som hadde han var en dame, og jeg frykter at han har hatt noen negative opplevelser med henne, for det virker som han er mer trygg på min samboer enn meg. Selvom det er jeg som har gått dressurkurs og tatt hoveddressuren.

I går fikk han tak i noe mat oppå et bord i leiligheten vår, jeg sa nei, fikk tak i ham, fikk maten ut av munnen, og han knurret så aggressivt jeg aldri har hørt han før. Han viste tenner, glefset, knurret høyere, og ble helt febrilsk. Da jeg la han i gulvet for å få kontroll over ham bet han meg hardt i håndleddet, og hadde jeg ikke holdt ham nede vet jeg ikke hva han hadde gjort. Jeg fikk tak rundt snuten, og dro han inn i buret hans. hele veien knurret han voldsomt, og det var en ekkel opplevelse. Nå sitter vi igjen med en vond følelse i kroppen, og lurer på om det ligger noe i hunden vi ikke kan håndtere. Hva tror dere? Skal ha møte med en hundedressør i løpet av uken for å diskutere, for vi er såret og vet ikke helt hva vi skal gjøre. Angriper han meg, kan han like gjerne gjøre det på noen andre.

Setter veldig pris på kommentarer og tips. Vi er avventende, og tenker masse.

Skrevet

For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Skrevet
For det første, så er ikke matforsvar aggressjon - som i at ikke-aggresive hunder kan ha matforsvar. For det andre, han følte nok at du angrep han, og da gikk han i forsvar - han trenger ikke å være aggresiv av den grunn.

Mat/ressursforsvar er lovlig i hundeverden, og å få "juling" for å forsvare noe han anser som sitt, vil jeg tro at han syns var rimelig urettferdig. Det jeg ville gjort fremover, var å 1) ikke la han få en mulighet til å stjele mat igjen, og 2) trene på at han lar det du vil ha være. Sett frem noe han har lyst på, men som ikke er så fristende at han ikke klarer å la være å ta det - gjerne når han er mett. Når han ser på det du har, så sier du "nei" (på en normal måte :lol: ), og når han ser på deg istedetfor, så får han en godbit som er enda bedre enn det du har satt frem for å friste han. Tren masse på dette, og øk vanskelighetsgraden etterhvert, og pass på at det alltid lønner seg å høre på deg fremfor å stjele fristelsen.

Du kan også trene masse på å bytte. Har han noe, så bytter du med noe annet han vil ha. Har han f.eks en ball, så bytter du ballen i noe han liker bedre. Har han f.eks tørrfor, bytt i f.eks pølse. At du er nær han når han har noe han liker, bør være positivt - han skal ikke være redd for at du skal ta det han har.

OM han får stjålet noe som du må ta fra han og ikke har noe å bytte med, så gå inn og ta det med minst mulig bruk av tvang og holding. Jeg pleier å tre en finger inn i munnen på hunden og holde den opp mot ganen (og det er ikke nødvendig å klemme hardt), da åpner de stort sett munn og det er bare å plukke ut det de har med den andre hånda.

Om han ikke åpner munnen såpass at du får inn en finger, eller om han glefser, så ville jeg holdt et godt tak i kinnet rett under ved kjeven hans, da får han ikke bitt deg, og prøvd å ta det fra han sånn.

Om ingen av disse tipsene funker, så ville jeg bare latt han spise det opp - det å komme i så stor konflikt for så "lite", er som regel ikke verdt det, det vil både bryte ned tilliten dere mellom, og hans trygghetsfølelse. Å tvinge en hund til å underkaste seg er vanskelig, og så å si umulig om han føler seg urettferdig behandlet (om man skal se det fra hundens side - igjen, matforsvar er lov blant hunder.. Og stort sett så har hunder med matforsvar selv stor respekt for andres matforsvar).

Takk! Etter litt ettertanke har jeg allerede lært utrolig mye, og vi skal fortsette med å øve. har bare brukt "slipp", så skal starte med å "bytte". Og må legge meg flat for mulig "aggressiv" hund, men vi fikk vite så lite fra forrige eier, og siden dette er tredje hjemmet hans, så føltes det som en forklaring. Han er en godgutt, så vi skal være positive og gode med ham.

Skrevet

Hvis du syns du får liten respons, er det ikke fordi vi ikke har synspunkter på dette. Men, for å snakke for meg selv, har 2ne sagt det meste, så da er det ingen grunn til å terpe på at det nok var du som gikk i baret og ikke hunden...

Skrevet

Enig med 2ne her! Skjønner godt at du følte at dette var skikkelig ekkelt (og det var det jo absolutt også), men jeg tror nok dette dreier seg om en skikkelig "misforståelse" mellom hund og menneske. Som 2ne sier er matforsvar "lov" mellom hunder, og at du da gikk inn og tok han såpass hardt for dette (la han i bakken bl.a) gjorde nok at hunden følte den måtte forsvare seg, og dermed gikk i forsvar. Kjempegod idè å trene masse på bytting, alle mine hunder som har vist tegn til matforsvar har gitt seg med denne treningen. Lykke til, hold oss oppdatert:)

Skrevet

Ja, fullstendig misforståelse. Har testet litt med et bein og noe godis i dag, og han var veldig villig til å bytte. Flere ganger på rad. Og jeg fikk ta på ham når han koste seg med beinet, gitt skryt, og han trakk seg ikke unna i frykt for at jeg skulle ta det fra ham. Så det tyder heldigvis på at han ikke ble for skremt i går. Nå må vi bare få ham til å ligge pent på plassen sin inne, så er vi kommet veldig mye lengre!

Skrevet

Som de fleste andre er det vel bare å signere på det som nevnes over...Det vil alltid komme tilfeller der hunden har fått tak i noe eller stjålet noe den ikke skal ha, og som du må ta fra hunden..I slike tilfeller er det lett å fremprovosere ressursforsvaret i hunden hvis den har dette i seg, og det ender ofte med konflikt.. Kan ofte være lurt å lære inn en alternativ atferd i denne situasjonen og etablere et sett faste rutiner rundt dette for å unngå uheldige situasjoner...Har selv god erfaring med å lære hunden å apportere ting den har stjålet eller hvis den har fått et bein e.l som må tas tilbake...Vi har hatt noen "diskusjoner" på dette området...Og etter litt prøving og feiling har jeg kommet frem til at å apportere gjennstanden og kreve avlevering hos meg funker svært mye bedre enn å gå inn selv for å ta gjennstanden fra hunden..Forutsetter selvsagt at apporten sitter og at den er godt generalisert...Men da unngår du hvertfall i mange tilfeller konflikt, og kan overføre forventingene den har til belønning etter ren apporteringstrening til også å omfatte andre gjenstander den må gi fra seg i andre situasjoner..

Skrevet

Jeg synes 2ne sier det meste her, og det er flott at du følger de tipsene du fikk der.

Eldstehunden her kan av og til reagere på samme måte som din gjorde, og det eneste som funker om han tipper over er å bytte. For vår del er det et mye bedre alternativ enn at vi skal krangle og misforstå hverandre :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...