Gå til innhold
Hundesonen.no

Tassen 1995-2008


Acimi
 Share

Recommended Posts

post-5458-1242604669_thumb.jpg

Tassen: 22.04.1995 - 18.11.2008

Du var planlagt. Vi hentet deg da du var 6mnd, fordi vi måtte reise langt og ikke hadde anledningen før. Jeg ser på andre valper nå og tenker at jeg aldri fikk se deg som bitteliten.. Men du var jo liten, du var rolig. Du var håndplukket til oss fordi vi var førstegangseiende. Du var min hund, det er sant, selv om hele familien støttet deg, men først og fremst var du min hund.

Jeg visste så lite om hunder da, og du skjønte nok lite. du var min dukke, beste venn og mini-ponni. Du gikk med dukkeklær, lå i barnevogn og måtte opptre foran hele familien til jul og påske. Du hadde bursdager, ja med hele nabolaget invitert! og var med på lekeplassen hele dagen. Du var så tålmodig, aldri strittet du imot, aldri sa du klart ifra at nå var du dritt lei. Selv ikke når du fikk din egen slede, eller når du ble brukt som spranghest i gangen hjemme, men Woody teipet til ryggen. Du godtok alt..og vi var sammen hele tiden.

Du likte jo aldri å leke, og jeg prøvde alt - det var ikke den pipeleke du ikke hadde i kassen din. Men du likte godis, så vi trente spor, og det syntes du var morro. Jeg prøvde å aktivisere deg, men jeg begynte for sent, du ble gammel og skjønte ikke poenget.

Jeg ble eldre og måtte reise fra deg. Du bodde hos mor og far. Jeg angrer hver dag. Du var så bitter når jeg kom hjem. På to uker spiste du ikke, og du ville ikke komme i nærheten av meg. Men vi ble venner igjen, og det er jeg glad for. Jeg var mye borte i perioder, det gjør meg så vondt nå.. Jeg flyttet, og du kunne ikke bli med. Det drepte meg, og jeg kom hjem så ofte jeg kunne. Men du var så skuffet hver gang jeg dro, og øynene dine var så triste.

Men vi hadde våre fine stunder. Vi gikk tur, jeg badet deg (det var det ingen andre som gjorde), jeg bar deg i seng om natten. Da du ble syk stod jeg opp midt på natten hver natt for at du skulle få gå ut, det var aldri noe som plaget meg. Jeg ville bare det beste for deg. Men da det ble for ille klarte jeg ikke reise hjem.. Jeg ville ikke være den som tok deg dit du minst ville - veterinæren, og la det være det siste minnet du hadde av meg. Du var så syk, og jeg har grått hver dag siden du gikk fra meg. Du fikk akkutte nyreproblemer.. burde jeg ha sett det komme? Jeg ville bare at du skulle være lykkelig.

Jeg drømte om deg. Jeg satt med en valp i fanget, da du dukket opp i bakgrunnen. Du var så skitten og fæl og så ulykkelig ut. Dyrelegen sa du ikke døde av sprøyten, men gikk rundt der for alltid. Jeg strakte meg ut etter deg. Jeg skrek navnet ditt, kjempet mot en tyngde som holdt meg igjen, men du forvsant i tåken. Jeg bråvåknet i svette og tårer..

Jeg vet du har det bedre nå. Du har det ikke vondt mer. Men jeg savner deg. Hver dag. Jeg elsker deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...