Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

post-5458-1242604669_thumb.jpg

Tassen: 22.04.1995 - 18.11.2008

Du var planlagt. Vi hentet deg da du var 6mnd, fordi vi måtte reise langt og ikke hadde anledningen før. Jeg ser på andre valper nå og tenker at jeg aldri fikk se deg som bitteliten.. Men du var jo liten, du var rolig. Du var håndplukket til oss fordi vi var førstegangseiende. Du var min hund, det er sant, selv om hele familien støttet deg, men først og fremst var du min hund.

Jeg visste så lite om hunder da, og du skjønte nok lite. du var min dukke, beste venn og mini-ponni. Du gikk med dukkeklær, lå i barnevogn og måtte opptre foran hele familien til jul og påske. Du hadde bursdager, ja med hele nabolaget invitert! og var med på lekeplassen hele dagen. Du var så tålmodig, aldri strittet du imot, aldri sa du klart ifra at nå var du dritt lei. Selv ikke når du fikk din egen slede, eller når du ble brukt som spranghest i gangen hjemme, men Woody teipet til ryggen. Du godtok alt..og vi var sammen hele tiden.

Du likte jo aldri å leke, og jeg prøvde alt - det var ikke den pipeleke du ikke hadde i kassen din. Men du likte godis, så vi trente spor, og det syntes du var morro. Jeg prøvde å aktivisere deg, men jeg begynte for sent, du ble gammel og skjønte ikke poenget.

Jeg ble eldre og måtte reise fra deg. Du bodde hos mor og far. Jeg angrer hver dag. Du var så bitter når jeg kom hjem. På to uker spiste du ikke, og du ville ikke komme i nærheten av meg. Men vi ble venner igjen, og det er jeg glad for. Jeg var mye borte i perioder, det gjør meg så vondt nå.. Jeg flyttet, og du kunne ikke bli med. Det drepte meg, og jeg kom hjem så ofte jeg kunne. Men du var så skuffet hver gang jeg dro, og øynene dine var så triste.

Men vi hadde våre fine stunder. Vi gikk tur, jeg badet deg (det var det ingen andre som gjorde), jeg bar deg i seng om natten. Da du ble syk stod jeg opp midt på natten hver natt for at du skulle få gå ut, det var aldri noe som plaget meg. Jeg ville bare det beste for deg. Men da det ble for ille klarte jeg ikke reise hjem.. Jeg ville ikke være den som tok deg dit du minst ville - veterinæren, og la det være det siste minnet du hadde av meg. Du var så syk, og jeg har grått hver dag siden du gikk fra meg. Du fikk akkutte nyreproblemer.. burde jeg ha sett det komme? Jeg ville bare at du skulle være lykkelig.

Jeg drømte om deg. Jeg satt med en valp i fanget, da du dukket opp i bakgrunnen. Du var så skitten og fæl og så ulykkelig ut. Dyrelegen sa du ikke døde av sprøyten, men gikk rundt der for alltid. Jeg strakte meg ut etter deg. Jeg skrek navnet ditt, kjempet mot en tyngde som holdt meg igjen, men du forvsant i tåken. Jeg bråvåknet i svette og tårer..

Jeg vet du har det bedre nå. Du har det ikke vondt mer. Men jeg savner deg. Hver dag. Jeg elsker deg.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...