Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min elsker orm, og jeg hater det.


Polaris

Recommended Posts

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine. Gudskjelov var ormen like livredd og forvirra som meg, men jeg husker egentlig ikke hvordan jeg kom meg vekk derfra. Jeg vet bare at det gikk rimelig kjapt. Hun toppet sommeren med å bli bitt i munnen så hun nesten mistet livet. Jeg hadde et naivt lite håp hele denne vinteren om at det ville kurere dillaen hennes.

I går skulle jeg ordne i hagen, så jeg satte hunden i bånd foran huset. Hun snuste og gravde seg fine hull i plenen som vanlig, og prøvde å dra opp prydbuskene mine med rot. Alle planter med knupper ble behørlig beskjært så vi slipper blomster i år også. Altså, helt dagligdagse gjøremål for en husky som er glad i hagearbeid.

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten. Dette var jo stålorm, men jeg tror ikke hun ville gitt huggorm så annerledes behandling.

Men hva gjør man med sånne udyr? Altså hunden? Det går så lynkjapt når hun ser en orm, og hun er alltid i bånd, og hun har fått tak i orm i veldig kort bånd også. Selv når jeg følger hennes minste bevegelser. Jeg er ærlig talt redd orm blir hennes bane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde seriøst dødd på meg om jeg plutselig hadde fått en hoggorm hevet i ansiktet! :)

Har dessverre lite gode råd, men om du finner en kur mot ormeinteresse så vil jeg gjerne høre om det! Er heldigvis ikke så mye orm her jeg bor lengre (var masse da jeg var lita), men en og annen finnes...

Ellers beklager jeg, men jeg lo høyt av det du skreiv! Veldig underholdende og godt beskrevet, til tross for uuuuuuh-faktor! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler virkelig med deg og syns rett og slett synd på deg, hadde det der vært meg og Sara hadde jeg ikke turt å latt henne gå ut. Jeg er selv LIVREDD for ormer, så det der er liksom det verste marerittet mitt.

Jeg grøsser bare ved å lese historien din :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine.

:) Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten.

Denne posten er verdiløs uten bilder!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) ÅÅ syyykt! Hunder altså! Og jeg som "pisser meg ut" bare Selma leker med veps. Jeg hadde nok dødd litt av det der ja :D Jeg har aldri sett en orm engang jeg da...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :)

Fortell det til bikkja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:banana: Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Denne posten er verdiløs uten bilder! :rolleyes2:

Jeg har faktisk tenkt tanken. En munnkurv som ikke hindrer henne i få å pese ordentlig osv. Ala de løpshundene bruker. Når alt kommer til alt, så er det tross alt bedre enn å bli bitt i munnen igjen. Og det hadde jo vært koselig å kunne gå tur uten verneutstyr og total angst for at hun skal ta livet av sin mor ved bruk av griseekle giftsnoker. She's my precious :)

Strømming går det i alle fall an å undersøke litt rundt, så takk for det tipset. Det er bare spørsmål om tid før hun blir bitt igjen hvis hun fortsetter sånn, så det er som du sier. Hun må faktisk reddes fra seg selv, den idioten.

For å være ærlig så vurderte jeg et øyeblikk der, mens jeg fortsatt trodde jeg skulle dø, å bare ta av henne alt av bånd og seler og sende hunden og de fordømrade innstinktene hennes ut i skogen med "be free!" som en siste hilsen. Men jeg var redd hun hadde funnet veien hjem igjen.

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

Fyttikatta...jeg hadde dødd om jeg hadde fått en huggorm kastet på meg, jeg har virkelig fobi for ormer :)

Dessverre er dette bare ønsketenkning, er jeg redd. Jeg ville trodd det samme, men jeg var overraskende nok skremmende levende gjennom hele opplevelsen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet masse festlige ting*

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

*ler seg fillete* Må innrømme at jeg ikke misunner deg den hunden der et sekund! Tror jeg hadde gjort i buksen eller noe jeg dersom jeg hadde fått en orm (giftig eller ei- i det sekundet tenker man vel lite rasjonellt :rolleyes2:) slengt i ansiktet.

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Ser for meg ormen hugger og skal bite, men blir sittende fast i hullene munnkurva og biter febrilsk for å komme seg løs :lol: Nå er vel akkurat det veldig lite sansynlig kanskje, men huff for et bilde jeg fikk på netthinna :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...