Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min elsker orm, og jeg hater det.


Polaris

Recommended Posts

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine. Gudskjelov var ormen like livredd og forvirra som meg, men jeg husker egentlig ikke hvordan jeg kom meg vekk derfra. Jeg vet bare at det gikk rimelig kjapt. Hun toppet sommeren med å bli bitt i munnen så hun nesten mistet livet. Jeg hadde et naivt lite håp hele denne vinteren om at det ville kurere dillaen hennes.

I går skulle jeg ordne i hagen, så jeg satte hunden i bånd foran huset. Hun snuste og gravde seg fine hull i plenen som vanlig, og prøvde å dra opp prydbuskene mine med rot. Alle planter med knupper ble behørlig beskjært så vi slipper blomster i år også. Altså, helt dagligdagse gjøremål for en husky som er glad i hagearbeid.

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten. Dette var jo stålorm, men jeg tror ikke hun ville gitt huggorm så annerledes behandling.

Men hva gjør man med sånne udyr? Altså hunden? Det går så lynkjapt når hun ser en orm, og hun er alltid i bånd, og hun har fått tak i orm i veldig kort bånd også. Selv når jeg følger hennes minste bevegelser. Jeg er ærlig talt redd orm blir hennes bane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde seriøst dødd på meg om jeg plutselig hadde fått en hoggorm hevet i ansiktet! :)

Har dessverre lite gode råd, men om du finner en kur mot ormeinteresse så vil jeg gjerne høre om det! Er heldigvis ikke så mye orm her jeg bor lengre (var masse da jeg var lita), men en og annen finnes...

Ellers beklager jeg, men jeg lo høyt av det du skreiv! Veldig underholdende og godt beskrevet, til tross for uuuuuuh-faktor! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler virkelig med deg og syns rett og slett synd på deg, hadde det der vært meg og Sara hadde jeg ikke turt å latt henne gå ut. Jeg er selv LIVREDD for ormer, så det der er liksom det verste marerittet mitt.

Jeg grøsser bare ved å lese historien din :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine.

:) Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten.

Denne posten er verdiløs uten bilder!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) ÅÅ syyykt! Hunder altså! Og jeg som "pisser meg ut" bare Selma leker med veps. Jeg hadde nok dødd litt av det der ja :D Jeg har aldri sett en orm engang jeg da...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :)

Fortell det til bikkja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:banana: Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Denne posten er verdiløs uten bilder! :rolleyes2:

Jeg har faktisk tenkt tanken. En munnkurv som ikke hindrer henne i få å pese ordentlig osv. Ala de løpshundene bruker. Når alt kommer til alt, så er det tross alt bedre enn å bli bitt i munnen igjen. Og det hadde jo vært koselig å kunne gå tur uten verneutstyr og total angst for at hun skal ta livet av sin mor ved bruk av griseekle giftsnoker. She's my precious :)

Strømming går det i alle fall an å undersøke litt rundt, så takk for det tipset. Det er bare spørsmål om tid før hun blir bitt igjen hvis hun fortsetter sånn, så det er som du sier. Hun må faktisk reddes fra seg selv, den idioten.

For å være ærlig så vurderte jeg et øyeblikk der, mens jeg fortsatt trodde jeg skulle dø, å bare ta av henne alt av bånd og seler og sende hunden og de fordømrade innstinktene hennes ut i skogen med "be free!" som en siste hilsen. Men jeg var redd hun hadde funnet veien hjem igjen.

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

Fyttikatta...jeg hadde dødd om jeg hadde fått en huggorm kastet på meg, jeg har virkelig fobi for ormer :)

Dessverre er dette bare ønsketenkning, er jeg redd. Jeg ville trodd det samme, men jeg var overraskende nok skremmende levende gjennom hele opplevelsen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet masse festlige ting*

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

*ler seg fillete* Må innrømme at jeg ikke misunner deg den hunden der et sekund! Tror jeg hadde gjort i buksen eller noe jeg dersom jeg hadde fått en orm (giftig eller ei- i det sekundet tenker man vel lite rasjonellt :rolleyes2:) slengt i ansiktet.

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Ser for meg ormen hugger og skal bite, men blir sittende fast i hullene munnkurva og biter febrilsk for å komme seg løs :lol: Nå er vel akkurat det veldig lite sansynlig kanskje, men huff for et bilde jeg fikk på netthinna :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...